-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!
Del dette på:
-
Desember 2020, og takk for det gamle
Så er vi straks ferdig med det som forhåpentligvis er det mest merkelige året noen av oss får oppleve. Jeg vet at vi ikke er ferdig med pandemien ennå, men jeg håper det nå bare går oppover, mot en lysere og mer normal tilværelse.
Månedens høydepunkt:
Å få lov til å feire en rimelig normal jul:
Jeg var livredd for at noen av oss skulle bli syke, sånn at vi måtte feire på hver vår kant, men sånn gikk det heldigvis ikke.
Månedens bøker:
Det har virkelig gått unna i desember, selv om jeg ikke har lest mer enn normalt. Hele 3 bøker ble jeg ferdig med, den første var Når vi møtes igjen av Kristin Harmel:
Min omtale:
Den første boka jeg leste av denne forfatteren, “Så lenge det er stjerner på himmelen”, ga jeg terningkast 5. Derfor gledet jeg meg veldig til denne boka. Dessverre når den ikke opp til samme nivå. Historien i seg selv er god, men de siste 100 sidene bærer preg av hastverk og usannsynlige vendinger. Grunnhistorien kan jeg tro på, men ikke “sidehistoriene” om løsningene på hovedpersonens forhold til ekskjæreste og bortadopterte datter.
Terningkast 4.Den andre boka var Bak lukkede dører av B. A. Paris:
Min omtale:
Jeg er ikke overbegeistret for psykologiske thrillere, og det er ingenting på omslaget som røper at dette er noe annet enn krim. Men jeg har lest en god del av Stephen Kings psykologiske thrillere, og jeg må si at denne boka kommer opp på hans nivå. Jeg har vært fysisk kvalm, jeg har hatt mareritt og slitt med søvnen, og jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg hadde 20 sider igjen og jeg egentlig skulle lagt meg, jeg bare måtte lese ferdig. Utrolig spennende og snedig skrevet, og jeg fant ingen løse tråder eller “hull” i historien.
Litt dårlig og enkelt språk til tider (som like gjerne kan skyldes oversettelsen som forfatteren), men allikevel terningkast 6. Markerer den ikke som favorittbok, da jeg ikke vil tåle å lese den igjen 😉Og den siste var Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris:
Min omtale:
Det er vel like usannsynlig at man kan si at en bok som omhandler Auschwitz er fin, som det er usannsynlig å finne kjærligheten på Auschwitz. Men til tross for alle grusomhetene som disse stakkars menneskene måtte tåle (og da snakker jeg ikke bare om boka), så er det så utrolig viktig at disse historiene kommer frem, sånn at vi aldri glemmer.
Det gjorde det ekstra sterkt at dette er basert på en virkelig historie, og jeg setter leseopplevelsen på lik linje som seeropplevelsen hver eneste gang jeg ser Band of Brothers. Det er sterkt, det er rørende, det forteller om håp, vennskap, kjærlighet og vilje. Og alt der imellom.
Favorittbok og terningkast 6.Månedens Nairo:
At lillegutt fylte 10 år!
For halvannet år siden trodde jeg ikke engang at han skulle bli 9 år, så jeg er så takknemlig for at vi har han hos oss og at han er i rimelig god form. Men han begynner jo å bli godt voksen, det merkes på både fysikk og psyke (gretten gammel gubbe og sånt) 😉
Månedens geocaching:
Det har ikke blitt veldig mye caching denne måneden, allikevel har jeg kommet opp i over 50 funn, og dermed også over 700 funn totalt i år. Det er alltid koselig å ha med Eileif og Nairo på tur, derfor er det cachingen 2. juledag som jeg vil nevne her:
Månedens strikketøy:
Har strikka mindre enn jeg har hatt lyst til, men noen pinner har det blitt:
Det begynner å bli langt, dette skjerfet, så jeg har brettet den nederste delen og satt fast med en sikkerhetsnål.
Månedens naturbilde:
Fra besøket på Høytorp fort 2. juledag:
Så vil jeg takke dere alle sammen som stikker innom her og leser, legger igjen en kommentar og/eller trykker liker på Facebook. Blogging er nok en utdøende “profesjon”, men jeg liker det bedre enn kjappe delinger på Facebook, Instagram og/eller Snapchat. Og så hater jeg å skrive lange tekster med mobilen 😉
Håper dere blir med inn i det nye året, takk for det gamle! <3
(Og husk konkurransen i det forrige innlegget!)Del dette på:
-
Tilbake hos Personal Shopper + konkurranse!
Nå er det nesten 3 år siden sist jeg var hos Personal Shopper på Ski storsenter, og selv om jeg fortsatt bruker veldig mye av det jeg har kjøpt der tidligere, så var det på tide med litt nye ting. Jeg har en sparebøsse som jeg bruker til sånne ting, det vil si ting jeg har lyst på, men som jeg ikke egentlig trenger. Så i dag sto jeg opp grytidlig og satt meg i bilen kl. 0730. Var litt usikker på kjøreforholdene fra E6 og inn til Ski, da det var meldt ned mot null grader og nedbør, men det gikk veldig fint, og jeg var tidlig ute til timen som begynte kl. 10. Så jeg rakk å ta en titt på denne fine dekorasjonen først:
Så snakket jeg litt med Siv og fortalte hva jeg var på jakt etter. Og imens hun plukket klær, tok jeg en liten runde på senteret. Det var heldigvis veldig lite folk der, og de fleste (inklusive meg) brukte munnbind, men jeg var bare innom et par-tre butikker. En av de var The Body Shop, og her er det jeg kom hjem med:
Har helt dilla på mango-serien deres, så det ble med et såpestykke, håndkrem og leppepomade. I tillegg hadde de medlemstilbud på bodylotion i spa-serien deres, så den ble også med. Nå har jeg så mange forskjellige bodylotioner å prøve at jeg må bli flinkere til å smøre meg oftere 😉
Siden jeg var der inne alene, ble det ikke tatt noen bilder imens jeg prøvde klær. Men her er det som ble med hjem, bilder tatt i halvdårlig lys.
Kjole fra Zavanna:
Definitivt det plagget som tok meg lengst utenfor komfortsonen i dag. Bunnfargen er mørkblå, og den sitter utrolig fint på, men den er veldig lite meg. Allikevel vil jeg prøve å kvinne meg opp til å bruke den.
Topp med trekvart erme fra Zavanna:
Bunnfargen er sort. Her er det vel mønsteret som gjør at den er litt utenfor komfortsonen min, men veldig fin!
Genser fra Zavanna:
Tynn og enkel i en fin grønntone.
Genser fra Zavanna:
Trekvart erme som også kan brettes opp. Dus rosa/nude farge i et mykt stoff som er lett og ledig.
Topp fra Zavanna:
To grønntoner, lett og ledig stoff. Strikk nederst er glimrende!
Jeg klarer ikke å finne så mange plagg når jeg går inn på Zavanna alene, derfor trenger jeg Siv 😉
Kardigan fra Vero Moda:
Koksgrå i ullblanding. Kjempedeilig å ha over nesten hvasomhelst.
Kjole fra Vic:
Sitter nydelig på, er i en dus mosegrønn farge. Prøvde også en rød kjole som var veldig lik i snittet og også satt veldig fint på, men den ble litt for mye jul.
Genser fra b.young:
Enkel og grei sort genser som blir bra over de skjørtene jeg har som ikke er sorte.
Kardigan fra b.young:
Også enkel og grei sort kardigan, den jeg har begynner å bli litt sliten. Men ikke moden for søpla riktig ennå 🙂
Bluse fra b.young:
Denne var jeg veldig usikker på, men jeg så jo at den var fin på. Enkel v-hals, knapping på mansjettene. Sort i bunnfargen.
Genser fra b.young:
Enkel og grei, sort i bunnfargen. Jeg har en annen som er ganske lik denne, men litt annerledes i mønsteret og fargene.
Genser fra b.young:
Blå-grønn-petrol med sorte striper, trekvart lange ermer og knyting nederst. Også ganske langt utenfor komfortsonen min, men jeg falt totalt!
Det gikk mye penger ut, men gjennomsnittsprisen pr plagg ble slettes ikke galt, det var mye på salg. Og jeg er, for femte gang, strålende fornøyd med å ha tatt turen inn til Personal shopper Siv på Ski storsenter!
Og så har jeg den store gleden av å kunne dele en konkurranse sånn på tampen av året! En heldig vinner vil få en gratis konsultasjon hos Siv til en verdi av kr. 600,- (kr. 300,- hvis du har vært hos henne før)! Herlighet, så glad jeg hadde blitt for en sånn premie! Jeg gikk inn i min første konsultasjon hos henne med et åpent sinn, og hun har hjulpet meg fra å være “plain Jane” i litt baggy olabukser og t-skjorte til litt mer stil og litt mer farger. I tillegg er det helt gull å slippe å gå rundt i butikker og lete selv. Du bestemmer hva du vil kjøpe (ingen kjøpstvang!), og du bestemmer også hva du vil at hun skal se etter. Om det er hverdagsplagg eller festplagg, og hvilken prisklasse du vil at klærne skal være i. Du må selv komme deg til Ski storsenter, og jeg vil gjerne være der sammen med deg for å ta noen bilder til et oppfølgingsinnlegg her i bloggen. Sammen med Siv finner vi en dag som passer for oss alle tre 🙂 Les gjerne mer på Ski storsenter sin hjemmeside og Ski storsenter sin Facebookside.
For å være med i trekningen må du legge igjen en kommentar her i blogginnlegget (kommentarer på Facebook er ikke gyldige). Husk å legge inn en fungerende e-postadresse så jeg kan kontakte deg, adressen er ikke synlig for andre enn meg. Vil du ha et ekstra lodd i trekningen, deler du dette innlegget på Facebook (er en deleknapp nederst i innlegget) og skriver i kommentaren at du har delt. Konkurransen avsluttes ved midnatt mellom torsdag 7. og fredag 8. januar, vinneren blir annonsert på bloggen og kontaktet pr e-post den fredagen. Lykke til!
For ordens skyld: jeg er ikke sponset av hverken Ski storsenter eller Personal shopper Siv, jeg har betalt selv for både konsultasjonen og alle klærne i dag.
Del dette på:
-
Kjøretur med caching
Gårsdagen startet helt fantastisk med et par minusgrader og store snøflak som dalte sakte ned mot bakken. Ikke nok til at det ble noe å snakke om, men hvitt ble det ihvertfall:
Jeg har en veldig snill mann som sa ja til å bli med på kjøretur i går, og da selvsagt med caching. Hele kjøreturen var jo lagt opp rundt caching, og vi endte med å kjøre Halden-Ørje-Mysen-Rakkestad-Halden. Håpet mitt var minst 20 funn, og med flere lab-runder planlagt, skulle det vise seg å gå bra, spesielt siden vi tok den spontane stoppen i Rakkestad, som ikke sto på den opprinnelige planen.
Ett av stedene vi stoppet var Ørje sluser. Her har vi vært en gang for mange år siden, nå var det en lab-runde med bonus som skulle utforskes. Og fremdeles hadde vi den nydelige snøen som dalte ned, imens Eileif blant annet tok en nærmere tidd på en gammel brannvogn:
Det var mye vann i går:
Veldig mye vann!
Men ved selve slusene var det stille og rolig:
Et annet stopp var Høytorp fort i Mysen. Ingen av oss hadde vært der før, og det ble en positiv overraskelse, selv om været nå hadde skiftet til vind og regn. Men selve fortet var mye større enn forventet, og hadde det ikke vært for været, hadde vi nok brukt mye lengre tid der enn det vi gjorde.
Det var mye å se på, og mye å se gjennom:
Selve utsikten fikk vi ikke sett så mye av på grunn av det lave skydekket:
Den opprinnelige planen var å dra videre til Askim, men vi var kalde og våte, og bestemte heller å dra hjemover. Jeg hadde ikke ført opp noen cacher mellom Mysen og Halden, men en titt på mobilen fortalte at det var en lab-runde med tilhørende bonus i Rakkestad, og det ville sørge for at jeg kom meg over 20 funn. Så det ble en kald og kjapp tur rundt i Rakkestad sentrum:
Og så en stopp på en bensinstasjon på vei hjem, hvor vi fikk kjøpt dagens middag.
Selv om været ble så dårlig, så var dette en veldig fin tur, og det ble mye latter underveis. Nairo var med og fikk luftet seg litt her og der, men jeg glemte helt å ta bilder av han. Og etter å ha logget i går kveld, ser jeg at jeg med turen jeg skal ut på i morgen vil komme meg over 50 funn i desember OG over 700 funn i år. To mål oppnådd i et år hvor veldig få mål har blitt oppnådd på cachefronten. Blant annet ble det jo ikke noe av de tradisjonelle adventseventene våre, og det blir ikke noe av mitt tradisjonelle event 1. januar. Trist, men det er uansett veldig små offer.
Del dette på:
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
Del dette på:
-
Nå er vi nesten klare
Tradisjon tro, har Eileif og jeg brukt hele dagen i dag på å gjøre oss klare til i morgen. Vi har tørket støv, støvsugd, vasket gulv og alt det der som hører til. Men vaske inne i skapene gjør vi ikke, altså!
Innimellom slagene har jeg unnet meg krumkaker, bakt av Lisa:
Siden jeg er så glad i krumkaker, burde jeg lage selv. Jeg har jo krumkakejern og greier. Men jeg gidder liksom aldri å ta meg tid til det. Kanskje neste år?
Tradisjon tro, satt vi også igang med pynting av juletreet samtidig som Kvelden før kvelden satt igang på Nrk. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha postet et bilde av fjorårets juletre og ikke se forskjell på det og årets. Men her er ihvertfall årets, sammen med han som ofte stiller seg opp når det skal tas bilder:
Pynten er den samme hvert år, og måten vi pynter på er den samme hvert år. Kanskje ikke så rart at treet ser likt ut?
Noe pynt er jeg ekstra glad i, sånn som denne:
Og ingen julaften uten Grevinnen og hovmesteren:
Både Eileif og jeg har tatt testen på Nrk om hvem du er i Grevinnen og hovmesteren, Eileif ble hovmesteren, jeg ble Mr. Pomeroy. Moro!
Nå håper jeg inderlig at dere alle får en fin og gledesfylt jul, til tross for den pandemien vi fortsatt står midt oppe i. Blir det annerledes for deg, så håper jeg at du allikevel klarer å finne litt glede og ro midt oppe i det.
En riktig god jul til dere alle <3
Del dette på:
-
Caching, grensetreff og årets nye nisse
I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.
En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:
Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:
Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.
Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!
Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:
Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉
I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:
Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:
Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉
Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:
Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!
Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:
Den jenta er så flink!
Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?
Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀
Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.
Del dette på:
-
Rampenisser og snille nisser
Selv om vi ikke har noe organisert rampenisse på jobb i år, så er det ikke til å komme unna at det skjer litt allikevel. Det er to arbeidsdager igjen på jobb for lærerne, så jeg føler meg ikke trygg ennå, men her er litt av det som har skjedd så langt i desember.
På nabokontoret var det ei som fikk dekorert plassen sin imens hun hadde en ukes hjemmeeksamen:
Hun synes det var fint helt til hun måtte vikle løs lysene 😉
Jeg jobber jo to steder og må dermed forlate kontoret mitt for å dra til den andre jobben tre ettermiddager i uka. Da jeg kom på jobb i går morges, hadde noen hatt det moro med å henge opp denne lappen på døra mi imens jeg var på den andre jobben tirsdag ettermiddag:
Er jeg ikke heldig som kan dra på date med mannen min i arbeidstiden? 😉
I dag tidlig fikk jeg en snap fra en kollega før jeg kom på jobb. Hun hadde holdt på å få hjerteinfarkt da hun kom på jobb og låste seg inn på sitt kontor:
Alarmklokkene mine burde ringt med en gang, men det gjorde de altså ikke, og jeg holdt på å få hjerteinfarkt da jeg låste opp mitt kontor etter å vært borte fra det i 10 minutter på formiddagen i dag:
Fy fader, som jeg skvatt! Men man kan jo ikke annet enn å le 🙂
Det finnes jo også noen snille nisser. Vi har fått gave av kommunen, jeg fikk en fin blomst av ledelsen på den ene jobben, jeg fikk konfekt, og det er fremdeles noen som husker at banantwist er min favoritt:
I det siste har det ligget sjokolade eller frukt på plassen min når jeg har kommet til den andre jobben min. Jeg vet liksom ikke hvem som har vært snill, men jeg vet det jo 😉 Og i dag sto det en stor pakke til meg der!
Det viste seg at gaven som har ligget under juletreet i gangen, som jeg trodde var en tom eske som var pakket inn for at det skulle se koselig ut, var en reell pakke som skulle deles ut via loddtrekning i går, og den vant jeg! Masse godsaker oppi, så nå skal vi kose oss her i huset!
Som sagt, jeg stoler ikke på at hverken rampestreker eller snillestreker er slutt, selv om det bare er to ordinære arbeidsdager igjen (tre for meg, men det burde jeg kanskje ikke si?). Godt det bare er 4 andre enn jeg som har nøkkel til mitt kontor, for da vet jeg at de må være medskyldige hvis det skjer noe hos meg 😉
Del dette på:
-
Gammel hund glemmer ikke kunster
Nairo viser fremdeles ingen tegn på at han blir plaget av forkalkningene. Ingen stivhet etter hverken soving eller turer, og vi tar de forholdsreglene vi kan. Når det gjelder kunster, bestemmer han selv hva han vil gjøre, og i går ville han veldig gjerne opp på ryggen min (ja, alle bildene er dårlige):
Jeg har prøvd å lære han at han skal snu seg riktig vei, og det klarte han:
Og så vil jeg ha han til å legge seg, og det gjør han også uoppfordret:
Jeg har på meg hetta for å slippe å få klørne hans i nakken, men når jeg drar vekk hetta pleier jeg å få en nuss når han ligger sånn. Skjønne godgutten min <3
Del dette på:
-
Ikke akkurat ferdigpyntet til jul
Jeg har jo vist dere hva vi har pyntet til jul så langt. Adventsstakene, julegardinene og glassbjellene, den nye lyskransen i gangvinduet. Jeg pleier å pynte litt hver søndag, men det har jeg ikke gidda i år. Så det ser ut som det ikke skjer før tidligst neste uke. Men jeg har ihvertfall funnet frem all julepynten som skal opp, og alt står på det ene stuebordet:
Det er mer der enn det ser ut som, for det ligger en del oppe på hverandre, pluss at det er mye smått. Men det er mer enn nok til toppen av to lave bokhyller, til stuevindu og kjøkkenvindu, og til litt smått her og der. Det at jeg har tre store kasser som fremdeles er fylt til randen av julepynt, skal vi ikke snakke så mye om, annet enn at jeg kunne pyntet hele 1. etasje som en aldri så liten julepyntbutikk. Men det er så mye oppi de eskene som jeg ikke liker så godt lenger, og dermed ikke gidder å sette opp.
Det jeg derimot har funnet ut i år at jeg liker, er utebelysning. Jeg kjøpte solcellelys i sommer som henger på verandaen, men siden det er lite sol for tiden, lyser ikke de. Og så har vi lyslenka med skiftende farger på garasjen, som vi tente 1. advent. Jeg skulle gjerne hatt mer på verandaen og noe ved inngangsdøra, men vi har bare stikkontakter inne i garasjen, og jeg vil ikke ha skjøteledninger tvers over gårdsplassen. Så hvis noen har lyst til å gi meg elektrikertjenester i julegave, tar jeg imot med tusen takk!
Del dette på:
