-
Caching, grensetreff og årets nye nisse
I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.
En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:
Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:
Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.
Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!
Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:
Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉
I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:
Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:
Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉
Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:
Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!
Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:
Den jenta er så flink!
Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?
Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀
Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.
Del dette på:
-
Rampenisser og snille nisser
Selv om vi ikke har noe organisert rampenisse på jobb i år, så er det ikke til å komme unna at det skjer litt allikevel. Det er to arbeidsdager igjen på jobb for lærerne, så jeg føler meg ikke trygg ennå, men her er litt av det som har skjedd så langt i desember.
På nabokontoret var det ei som fikk dekorert plassen sin imens hun hadde en ukes hjemmeeksamen:
Hun synes det var fint helt til hun måtte vikle løs lysene 😉
Jeg jobber jo to steder og må dermed forlate kontoret mitt for å dra til den andre jobben tre ettermiddager i uka. Da jeg kom på jobb i går morges, hadde noen hatt det moro med å henge opp denne lappen på døra mi imens jeg var på den andre jobben tirsdag ettermiddag:
Er jeg ikke heldig som kan dra på date med mannen min i arbeidstiden? 😉
I dag tidlig fikk jeg en snap fra en kollega før jeg kom på jobb. Hun hadde holdt på å få hjerteinfarkt da hun kom på jobb og låste seg inn på sitt kontor:
Alarmklokkene mine burde ringt med en gang, men det gjorde de altså ikke, og jeg holdt på å få hjerteinfarkt da jeg låste opp mitt kontor etter å vært borte fra det i 10 minutter på formiddagen i dag:
Fy fader, som jeg skvatt! Men man kan jo ikke annet enn å le 🙂
Det finnes jo også noen snille nisser. Vi har fått gave av kommunen, jeg fikk en fin blomst av ledelsen på den ene jobben, jeg fikk konfekt, og det er fremdeles noen som husker at banantwist er min favoritt:
I det siste har det ligget sjokolade eller frukt på plassen min når jeg har kommet til den andre jobben min. Jeg vet liksom ikke hvem som har vært snill, men jeg vet det jo 😉 Og i dag sto det en stor pakke til meg der!
Det viste seg at gaven som har ligget under juletreet i gangen, som jeg trodde var en tom eske som var pakket inn for at det skulle se koselig ut, var en reell pakke som skulle deles ut via loddtrekning i går, og den vant jeg! Masse godsaker oppi, så nå skal vi kose oss her i huset!
Som sagt, jeg stoler ikke på at hverken rampestreker eller snillestreker er slutt, selv om det bare er to ordinære arbeidsdager igjen (tre for meg, men det burde jeg kanskje ikke si?). Godt det bare er 4 andre enn jeg som har nøkkel til mitt kontor, for da vet jeg at de må være medskyldige hvis det skjer noe hos meg 😉
Del dette på:
-
Gammel hund glemmer ikke kunster
Nairo viser fremdeles ingen tegn på at han blir plaget av forkalkningene. Ingen stivhet etter hverken soving eller turer, og vi tar de forholdsreglene vi kan. Når det gjelder kunster, bestemmer han selv hva han vil gjøre, og i går ville han veldig gjerne opp på ryggen min (ja, alle bildene er dårlige):
Jeg har prøvd å lære han at han skal snu seg riktig vei, og det klarte han:
Og så vil jeg ha han til å legge seg, og det gjør han også uoppfordret:
Jeg har på meg hetta for å slippe å få klørne hans i nakken, men når jeg drar vekk hetta pleier jeg å få en nuss når han ligger sånn. Skjønne godgutten min <3
Del dette på:
-
Ikke akkurat ferdigpyntet til jul
Jeg har jo vist dere hva vi har pyntet til jul så langt. Adventsstakene, julegardinene og glassbjellene, den nye lyskransen i gangvinduet. Jeg pleier å pynte litt hver søndag, men det har jeg ikke gidda i år. Så det ser ut som det ikke skjer før tidligst neste uke. Men jeg har ihvertfall funnet frem all julepynten som skal opp, og alt står på det ene stuebordet:
Det er mer der enn det ser ut som, for det ligger en del oppe på hverandre, pluss at det er mye smått. Men det er mer enn nok til toppen av to lave bokhyller, til stuevindu og kjøkkenvindu, og til litt smått her og der. Det at jeg har tre store kasser som fremdeles er fylt til randen av julepynt, skal vi ikke snakke så mye om, annet enn at jeg kunne pyntet hele 1. etasje som en aldri så liten julepyntbutikk. Men det er så mye oppi de eskene som jeg ikke liker så godt lenger, og dermed ikke gidder å sette opp.
Det jeg derimot har funnet ut i år at jeg liker, er utebelysning. Jeg kjøpte solcellelys i sommer som henger på verandaen, men siden det er lite sol for tiden, lyser ikke de. Og så har vi lyslenka med skiftende farger på garasjen, som vi tente 1. advent. Jeg skulle gjerne hatt mer på verandaen og noe ved inngangsdøra, men vi har bare stikkontakter inne i garasjen, og jeg vil ikke ha skjøteledninger tvers over gårdsplassen. Så hvis noen har lyst til å gi meg elektrikertjenester i julegave, tar jeg imot med tusen takk!
Del dette på:
-
Midlertidig oppsving
Dette har aldri vært og kommer aldri til å bli en stor blogg. Ikke har jeg lyst til det, og i tillegg er nedslagsfeltet mitt for snevert. Hadde jeg bare skrevet om hund, bare om strikking, bare om geocaching, så hadde det kanskje vært annerledes, men det er som sagt ikke noe mål å få mange besøkende pr dag.
Normalt sett får jeg mellom 50 og 100 besøk de dagene jeg legger ut et innlegg, noe mer hvis innlegget er noe spesielt, som f.eks. sykdom hos oss eller Nairo. Derfor begynte jeg å stusse litt mot slutten av november, da jeg fikk like mange besøk selv når jeg ikke la ut innlegg, og ihvertfall ikke noen spesielle innlegg. Og så sa det bare pang på statistikken:
Og jeg skjønte ingenting…helt til jeg tok en nærmere titt på hva som skjulte seg bak søylene. Joda, det var de to rampenisseinnleggene mine, dette og dette. Googler jeg kun ordet rampenisse, finner jeg ikke meg selv på de tre første resultatsidene. Men googler jeg rampenisse på jobb, får jeg opp meg selv som første resultat. Kanskje det er derfor jeg har fått så mye besøk i det siste?
Vi har ikke noen rampenisse/hemmelig nissevenn på jobb i år, logisk nok pga korona. Men det virker som om andre har det rundt omkring i landet, siden det søkes etter det 🙂
Del dette på:
-
Ny lyskrans er på plass
Som jeg skrev i dette innlegget, så hadde lyskula vi pleier å ha i det lille vinduet i innergangen tatt kvelden, og jeg bestilte meg en ny variant med en gang hos Jernia. Jeg brukte litt tid på nettet for å finne en jeg likte, fant to og spurte Eileif hvem han likte best, og det var den jeg bestilte. I dag fikk jeg hentet den, og selvfølgelig måtte jeg henge den opp med en gang. Jeg vasket til og med vinduet på begge sider først!
Den ble nesten litt for stor, men jeg er veldig fornøyd! Og den lyser jaggu mer enn taklampa i gangen gjør, så det kommer til å bli veldig mørkt når kransen tas ned i januar.
Jeg har ikke det minste lyst til å pynte til jul i år, men jeg får vel gjøre som jeg alltid gjør, ta litt hver søndag frem til jul, så kommer jeg sikkert i mål i år igjen 🙂
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2020
Jeg vet det har snødd i Halden tidligere i høst, men ikke som jeg har sett. Og det er knapt så jeg så det nå når jeg var ute med Nairo for 20 minutter siden, for det var fnugg på størrelse med knappenålshoder. Men, det som kom ned fra himmelen var for lett til å være regn og ikke hardt nok til å være hagl, så da var det snø:
Statistikken min ser sånn ut:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.Relativt sent i år, men andre ord.
Del dette på:
-
Nairo 10 år!
I dag fyller den vakreste av de alle 10 år. 10 år! Fatter ikke hvor tiden har blitt av…
Som seg hør og bør, fikk han den tradisjonelle bursdagsmiddagen i dag:
Han har blitt veldig matglad på sine eldre dager, så han bare satt og peip imens jeg gjorde klar maten, og så kastet han seg over det:
Han fikk ikke full porsjon middag, for det ventet såklart dessert:
Vet ikke om dere klarer å se det, men på bildet over er han fremdeles våt rundt munnen etter middagen 😉
Bursdagsbarnet pakket opp presangen selv:
Og det var et sånt tyggebein som han er så glad i, tørket hud med fyll av noe slag:
Jeg passet på å få tatt en selfie med han:
Før han forsvant inn på stua med beinet, og der har han ligget siden. Rydde etter seg gidder han jo ikke:
Men bursdagsbarn skal vel ikke rydde, vel? 😉
Del dette på:
-
November 2020
Månedens høydepunkt:
November har vært en tung måned, og har dermed ikke hatt så mange høydepunkter. Men at jeg 1. november hadde vært huseier i 15 år, er jo en aldri så liten prestasjon i seg selv:
Månedens bøker:
Den første boka var Kongen forteller av Harald Stanghelle:
Jeg pleier ikke å lese biografier og lignende, men noe sa meg at denne boka måtte jeg ha, og jeg angrer ikke. Omtalen finner du her.
Den andre boka var Historien om vakre jente av Rachel Simon:
Her kan du lese hva jeg synes om den.
Månedens Nairo:
Når han sitter så pent og venter på at jeg skal bli ferdig med å logge en cache:
Lille, tålmodige gutten min <3
Månedens geocaching:
Det har blitt ekstremt lite caching i november, faktisk bare 18 funn. Færre antall funn enn det på en måned har jeg ikke hatt siden mars 2017. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å cache, det er (som jeg har skrevet litt om før) at jeg synes det har blitt dørgende kjedelig å cache alene; jeg gir opp altfor fort. Det er begrenset hvor mange lørdager Eileif kan være med meg på grunn av jobb, og å dra på kjørecachetur sammen med noen i disse korona-tider er jo uansvarlig. Og siden mine bein ikke helt vil slutte å gjøre vondt, er det også begrenset hvor lange turer jeg kan gå. Og når det er gåturer man må gjøre sammen med andre for å holde nødvendig avstand, stopper det seg liksom selv.
Men Nairo og jeg hadde en fin tur på Prestebakke tidlig i måneden, der vi tok lab-cachene:
Jeg hadde helt i det stille satt meg et par mål for resten av året, jeg er rimelig sikker på at jeg ikke når de. Jaja, det kommer vel bedre tider, får vi håpe.
Månedens strikketøy:
Noen få pinner har kommet til siden sist jeg viste dere:
Dette blir altså ingen julepresang, det rekker jeg ikke.
Månedens naturbilde:
Ingen tvil:
Herlighet, så vakker naturen er!
Del dette på:
-
Glimt fra helgen og 1. advent
Om fredag møtte jeg en veldig kosete pus, som også var på jakt. Og idet han(?) forsto at kosestunden var over, var det bare å hive seg over byttet:
Jeg spurte om han fanget musa, men han tittet ikke engang i min retning, så jeg vil tro han om ikke annet var veldig nært 🙂
Hver kveld går en av oss tur med Nairo til postkassa og tilbake. Er det jeg som går, er jeg alltid utstyrt med hodelykt (og mobiltelefonen i lomma, i tilfelle hodelykta går tom for strøm). Om fredag hadde jeg ikke trengt å ta med meg noen av delene, for det var bokstavelig talt månelyst:
Det lyset dere ser på trærne helt i høyre bildekant kommer fra naboens traktor, men se ned på veien nederst i bildet, så ser dere hvor mye månen lyste opp! Og ikke glem den fine stjerna oppe i høyre hjørne, det er sikkert noen av mine kjære <3
Jeg går ut ifra at det fremdeles pågår jakt i store deler av distriktet, derfor går jeg ikke på skogstur for tiden. Derfor ble det en liten gåtur langs Prestebakke-/Aspedammenveien i går, da fikk Nairo lese noen aviser han sjelden leser, og jeg fikk funnet en cache. Og det var så vakkert i går, med frost på bakken og på trærne, noe som gjør at Nairo også får frost på seg:
På vei tilbake til bilen fikk vi også et glimt av sol idet vi nærmet oss Bøkevangen:
Og det var så vakkert utover Ørsjøen:
I dag tidlig sov jeg skrekkelig lenge til meg å være, så det var begynt å bli lyst da jeg gikk ut med Nairo. Imens han gjør sitt fornødne på siden av gårdsplassen, ble jeg oppmerksom på noe ute på jordet. Og joda, der sto det elg igjen. Først så jeg “bare” 3 (trøtt i trynet og ikke briller på meg), men da jeg gikk inn og tok frem kikkerten, oppdaget jeg en fjerde elg også. Frem med zoom på mobilkameraet, ekstremt dårlige bilder, men lett å tyde 4 elg:
Det er jo 1. advent i dag, og tradisjon tro har vi satt igang med pyntingen. Lysene på garasjen er tent, kransen hengt opp på ytterdøra. Kula med lys i som alltid har hengt i det lille vinduet i innergangen er dessverre ødelagt, men jeg har allerede bestilt en ny variant som jeg får hentet til uka. Adventsstaken er satt opp i stua:
Det kommer mer pynt her frem til jul.
Og adventsstaken er satt opp på kjøkkenet:
Nye julegardiner er hengt opp for første gang, og jeg ble veldig fornøyd. Det hører kappe til, men den er det ikke plass til på grunn av alle glassbjellene. I tillegg har jeg kjøpt 4 spisebrikker med små røde hjerter på, der er bunnfargen bittelitt gråere enn gardinene er, men jeg tror det blir bra uansett.
Håper dere alle får en god adventstid, og at dere holder dere friske. Mitt mål er å ikke bli syk, sånn at vi får feiret julaften sammen med mamma i år også.
Del dette på:
