• Ikke fredag 13.

    Nå er det noen timer igjen av fredag 13., men jeg satser på at jeg ikke jinxer det og sier allerede nå at dette har på ingen måte vært fredag 13. Eller, ved to anledninger kunne det blitt det. La meg starte på begynnelsen 🙂

    På vei til jobb i morges, ikke langt hjemmefra, har jeg en bil bak meg. Det er bekmørkt og jeg vet det er mye dyr ute, så jeg kjører noe under fartsgrensa. Plutselig kommer et rådyr ut på veien, fra min høyre side, så jeg tråkker inn bremsen. Hva gjør bilen bak meg da? Jo, den kjører forbi meg. Fy f, så sint jeg var! Heldigvis gikk det bra, men hva tror h*n som kjørte at jeg bremset så hardt for? Og da jeg nesten var kommet til byen kom det nok et rådyr ut i veien som jeg måtte bremse hardt for. Ingen bak meg da, og det gikk nok en gang bra.

    På vei til jobb fikk jeg en sms om at jeg hadde fått noe fra Morgenlevering. Det sto hvem det var fra, og etter litt sms hit og dit fikk jeg greie på at det var levert til en kollega som bor ikke langt fra den ene jobben min. Så koselig!!!

    Eileif får kaffen hvis han vil ha, resten skal jeg kose meg med gjennom helgen <3

    Planleggingsdag i dag, så veldig stille på jobb. Men noen koselige timer ble det, hvor blant annet en kollega brukte et par sekunder på å lete gjennom veska si for å finne nøklene til kjøleskapet før det gikk opp for henne at hun ikke trenger nøkkel til kjøleskapet. Fikk meg en god latter der :p

    Avtalte med sjefen at jeg skulle gjøre ferdig oppgavene, så kunne jeg dra tidlig. Så jeg tok med meg post fra begge jobbene og fikk levert det på rådhuset og tatt med inngående post hjem. Før jeg så dro videre til Tistasenteret for å gjøre mitt beste for å komme et godt stykke videre i julegaveshoppingen. Og, hold dere fast, jeg ble ferdig med gaver til ikke mindre enn 6 hunder og 4 mennesker! I tillegg fikk jeg kjøpt en gave til Eileif, og jeg fikk hentet gaver til 2 som kom med posten. Nå venter jeg på gaver til 2 til som også kommer med posten, og da har jeg 2 igjen å kjøpe til, pluss noe ekstra til Eileif. Herlighet, så deilig! I tillegg har julekortene kommet, så jeg kan i prinsippet begynne å sende ut rimelig kjapt. For i år har jeg ikke noe ønske om å være på hverken post i butikk eller på senteret når det nærmer seg jul.

    Eileif jobber ettermiddag, så Nairo og jeg tilbringer kvelden hjemme i tosomhet. Skal snart flytte meg til sofaen for å se Hver gang vi møtes og strikke litt. God helg, folkens!

  • Labcacher både i går og i dag

    I går tok jeg turen til Begby-området i Fredrikstad. Jeg hadde overført cacher i to områder der, hvor den ene var en gåtur på noe over 6 km, den andre var et par kortere gåturer, en lab-runde og noen park&grab. Egentlig hadde jeg lyst på mange funn, men samtidig måtte jeg noen ærender på vei hjem og ville ikke bruke for lang tid på caching. Derfor gikk jeg for lab-runden og noen til, men som vanlig blir det jo ikke helt som planlagt. Og jeg tror årsaken til at det ikke går helt som planlagt når jeg drar ut alene, er nettopp det at jeg er alene. Jeg kaster inn håndkleet altfor fort, fordi jeg ikke har noen som pusher meg videre, og som jeg ikke vil ødelegge dagen for. Herlighet, som jeg savner å cache med noen! Det merkelige er at fra jeg startet med dette for 10 1/2 år siden og frem til for ca 3 år siden, så visste jeg ikke noe annet enn å cache sammen Eileif. Der ser man hvor lite som skal til for å endre en vane (Lisa!!!!! <3 ).

    Jeg startet med 3 relativt raske funn, før jeg parkerte ved Gullskår helleristningsfelt:

    Der hadde jeg først og fremst fullt fokus på en utrolig fin lab-runde, som tok meg gjennom størsteparten av feltet, med masse interessant å se! Et par små ristninger helt inntil informasjonstavler:

    Ei jettegryte:

    Og ett av de store feltene:

    Det blåste surt, men sola var fremme og det var en riktig så deilig dag å være ute på, spesielt i fin og spennende natur:

    Jeg prøvde også å finne en av de tradisjonelle cachene der, men måtte gi opp etter 20-25 minutters leting 🙁

    Så hadde en jeg en kjapp stopp noen hundre meter unna:

    Før jeg prøvde meg på bonusen til lab-cachene. Men det var litt for mange hus der til at jeg turte å lete skikkelig, så den får være i fred til jeg ikke er alene.

    9 funn ble det i går, slettes ikke de mange funnene jeg ønsket meg, men absolutt bedre enn ingenting. Og så fikk jeg unna de ærendene jeg ville, inklusive å kjøpe farsdagsblomster som jeg dro rett på kirkegården med. Der fikk jeg meg også en hyggelig prat med et par som var ute og luftet datteren sin Finske Lapphund.

    I dag ville jeg gå litt med Nairo, og fant ut at vi skulle ta lab-cachene på Prestebakke. Da jeg fikk mulighet til å legge ut mitt andre sett med lab-cacher, vurderte jeg en stund å legge de på Prestebakke. Innen jeg fikk ræva i gir rakk cachevenner å legge ut der, og det er jo helt strålende!

    Jeg parkerte ca midt mellom lab 2 og 3 og gikk til startpunktet. Nairo fikk massevis å lukte på, godt for han å komme til nye aviser 🙂 Vi passerte Bøkevangen, der Eileif og jeg holdt bryllupsfesten for 9 1/2 år siden:

    Vi passerte Prestebakke kirke:

    Og vi passerte Gamle Prestebakke, der jeg var i konfirmasjon for en måneds tid siden:

    Vi gikk tilbake til bilen og kjørte så til bonus-cachen, som er plassert i samme område jeg hadde tenkt å ha bonusen i hvis jeg hadde lagt ut lab-cachene her. Artig!

    6 funn i dag, så 15 totalt for helgen. Siden jeg normalt ikke cacher på søndager, er det ikke så galt antall funn totalt, så jeg skal ikke klage 🙂

  • Himmel og besøk

    Siden “alle” i Halden har lagt ut bilder av den fantastiske solnedgangen i dag på diverse sosiale medier, kan jo ikke jeg være noe dårligere. Men jeg velger å legge de ut her istedenfor 😉

    Imens jeg sto på verandaen og knipset bilder, ble jeg oppmerksom på noe som beveget på seg på jordet, rett på utsiden av tomta vår. Og det var jaggu et rådyr:

    Ikke så lett å se det, men det er en prikk sånn ca midt i bildet. Antagelig er det samme rådyr som Nairo skremte her om kvelden da vi var ute siste gang for dagen, da var rådyret helt inne ved epletreet dere ser til høyre i bildet.

    Jeg fikk Eileif ut på verandaen, og jaggu fikk han øye på noe jeg ikke så:

    4 elg 400 meter ute på jordet. Bildet er jo elendig fordi jeg måtte zoome sånn, men det er ihvertfall lett å se at det er 4 dyr der! Lenge siden jeg har sett flere elg ute på jordet her, men de siste to ukene har jeg sett både elg og rådyr da jeg har kjørt på jobb om morgenen. Moro!

  • 15 år som huseier

    I dag er det 15 år siden jeg tok over huset vi bor i. Det var noen år før Eileif kom inn i bildet, så jeg kjøpte huset alene, og det var både skummelt og spennende og utrolig stas! Her er et par bilder av prospektet:

    De største forandringene ute er taket og at huset er litt mer slitent nå, men det kommer av at vi ikke har hatt økonomi til å gjøre mer enn taket. Og så var hagen veldig mye mer velstelt da enn nå 😉
    Inne er det bare møbleringen som er annerledes (logisk, siden bildene er tatt da forrige eier bodde her), ellers er det jaggu helt likt på disse 4 bildene.

    Og det at jeg nå har bodd her i 15 år betyr at dette er det stedet jeg har bodd lengst. 14 år i Oslo, 6 år i Tistedal, 4 år i Aremark, 3 år i Halden sentrum, 4 år på hytta og nå 15 år i Enningdalen (okay, det blir 46, så det mangler 1 år i regnestykket, men jeg bodde litt mer enn nøyaktig hele år på hvert sted, så jeg har ikke glemt noe).

    Nå gjelder det å få betalt ned et godt stykke på huslånet igjen, så vi nok en gang kan ta opp nytt lån og få gjort mer utvendig her. Men selv om det er mye å gjøre og det koster masse penger, så er jeg barnslig stolt over å ha eid hus i 15 år!

  • Oktober 2020

    Månedens høydepunkt:
    I oktober er det ingen tvil, da er det bursdagen min som er høydepunktet. Og her representert ved et bilde fra den lille turen Nairo og jeg hadde dagen før dagen min:

    Månedens bøker:
    Den første jeg ble ferdig med het Alene sammen, skrevet av Abraham Verghese:

    En tykk bok som jeg brukte veldig lang tid på, omtalen leser du her.

    Den andre boka var Venneforespørsel av Laura Marshall:

    Lettlest og kjapp, omtalen ligger her.

    Månedens Nairo:
    Når jeg ser bilder av andre Finske lapphunder, ser jeg de ofte i en opp-ned liggestilling. Nairo har aldri vært noen stor fan av den stillingen, men av og til slår han til:

    Lille snålingen <3

    Månedens geocaching:
    Det blir turen jeg hadde til Gamlebyen i Fredrikstad for en uke siden:

    Jeg er dritt lei av å cache alene, og jeg er dritt lei av å ikke klare å gå lange turer, men akkurat den turen om lørdag var stille og rolig i mitt eget tempo, ikke noe stress og bare kos.

    Månedens strikketøy:
    Jeg skal ikke påstå at det går fremover i full fart, men det går fremover med temperaturskjerfet:

    Og jeg synes det blir så fint! Den mørkeste fargen ser rustrød ut på min skjerm, den er egentlig dus gammelrosa. Skal prøve å huske å ta et bilde ute i dagslys, ihvertfall når det er ferdig.

    Månedens naturbilde:
    En nydelig solnedgang, tatt fra innkjørselen vår:

  • Metallic eller chrome

    Åh, nå var det deilig med nye negler! De forrige har ikke holdt seg godt, jeg har vært litt hardhendt med de. Langefingerneglen på høyre hånd knakk helt av om lørdag, og lakken har delvis skallet av på venstre tommel, det kan dere såvidt skimte på dette bildet:

    Jeg ga Maria frie tøyler i dag, og da ble det dette:

    Og jeg beklager den elendige bildekvaliteten, men det var det beste lyset jeg klarte å oppdrive i farta. Metallic eller chrome tror jeg det heter, og den eneste grunnen for at det ser burgunder/brunt/lilla ut på bildet, er på grunn av lyset på kjøkkenet. De er faktisk egentlig blå. Og kjempetøffe!

    Husk å ta kontakt med Neglrommet/Slow Down hvis du ønsker deg nye negler eller noe annet!

  • Tilbake i Gamlebyen

    Jeg tok turen tilbake til Gamlebyen i Fredrikstad i går. Da jeg var der for 2 uker siden, tok jeg jo bare lab-runden og bonusen, nå var det på høy tid å ta noen av de andre cachene der, som er en fin blanding av virtuelle, mysteryer, tradisjonelle og annet smått og godt. Jeg visste at jeg ikke kom til å ta alt, men sånn cirka en halvpart ville vært fint. Og sånn ble det 🙂

    Men da jeg gjorde meg klar til å dra, prøvde Nairo å være hjelpsom igjen. Han har en tendens til å sette seg på føttene våre imens vi knyter skolisser, noe han gjorde på meg i går. Fryktelig hjelpsomt! 😉 Da Eileifen hans kom gående forbi, ble han mer interessant enn meg, og de ble stående sånn en god stund:

    Av alle mulige måter man kan kose på :p

    Så kom jeg meg til Gamlebyen, betalte for parkering, gikk inn mot andedammen og fikk øye på dette skiltet:

    No pun intended 😉

    Ett av bildene jeg måtte ta til en virtuell, var å velge mellom noen steder ramset opp i cachebeskrivelsen. Jeg valgte gapestokken med litt av markedet i bakgrunnen:

    Det var en tradisjonell jeg regnet meg at jeg ikke kom til å ta, men jeg ville ta en titt. Nei, det ble for mye klatring for meg, men et fint bilde av kjetting fikk jeg tatt:

    Legg merke til taket i denne porten:

    Er jo så fint!

    Noen av cachene lå på utsiden av selve festningsbyen, og jeg hadde tenkt å ta bilen, men fant ut at jeg kunne gå en liten runde. Og på Kongsten fort gikk jeg gjennom denne fine porten:

    Jeg hadde egentlig altfor få funn da jeg ga meg i Fredrikstad, og kom på at jeg for noen dager siden tilfeldigvis fikk meg meg at det hadde kommet en lab-runde på Rød Herregård i Halden. Derfor stoppet jeg og tok de på vei hjem, det er sjeldent feil med en liten tur på Rød. De 5 stedene var på de stedene jeg virkelig liker å se på når jeg er der, så det var en veldig fin runde! Og tunnelen er fortsatt et fint skue, selv såpass sent på høsten:

    Et helikopter sveipet over såpass lavt at jeg klarte å se at det var et politihelikopter:

    Men jeg aner ikke hvorfor det fløy over byen i går.

    Det ble 13 funn i går, det er jeg storfornøyd med! 5 lab’er, 5 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. 8 i Gamlebyen, og jeg har mer igjen å ta av der inne, kanskje det blir en tur til før jul?

    I dag har vært en regnfull dag hvor jeg har vært hjemme hele dagen bortsett fra en snartur til byen for å levere en bursdagsgave. Nå på ettermiddagen ga høstværet seg, og vi fikk en spektakulær avslutning på dagen. Først et panoramabilde:

    Og så et vanlig bilde:

    Fargemessig er det panoramabildet som er mest likt virkeligheten, men det nederste ser jo unektelig mer dramatisk ut.

  • Glimt fra helgen

    Jeg er ikke helt i 100 for tiden, og bestemte meg allerede tidlig i uka at jeg skulle holde meg hjemme denne helgen. Hadde ingen spesifikke planer, bare noe småtterier jeg ville ha gjort. Men jeg bestemte meg også for at hvis jeg ikke gadd å gjøre de tingene, så var det også helt greit. Men noe småtterier ble det 🙂

    Fredag kveld, og Nairo henger bokstavelig talt over pleddet i sofaen:

    Han ligger gjerne der når jeg ikke sitter i sofaen, så når jeg går forbi og ser det trøtte trynet der, må jeg bare bortom og nusse han på snuta eller imellom øynene <3

    I går gikk jeg ut for å fjerne en del mose, løv og kvister fra garasjetaket, og jeg tok Nairo med meg ut. Og hjelpsom som han (tror han) er, ville han undersøke de tingene jeg dro ned fra taket. Flytte seg var han ikke interessert i, og dermed så han slik ut:

    Jeg ba han flytte seg flere ganger, men han kom tilbake hver eneste gang. Og han som synes veldig mye er skummelt, synes ikke det var noe ekkelt hver gang det landet noe på han. Lille raringen <3

    Når jeg først holdt på ute, bestemte jeg meg for å fjerne løv fra takrenna til høyre for inngangsdøra. Og da ble jeg oppmerksom på at vi har blomster, midt i oktober:

    De er jo så vakre at det er nesten ikke til å tro. Med fare for å gjenta meg selv: midten av oktober!

    Eileif og jeg er ikke spesielt romantiske av oss, så jeg tok en tur i solnedgangen med Nairo istedenfor:

    Og i dag har vært en helt normal søndag, uten egentlig noe som helst å blogge om.

  • Starten på første temperaturskjerf

    Genseren min er klar for montering, og derfor måtte jeg ha noe annet å strikke på imens jeg venter på å strikke halskanten på genseren. Jeg kunne ha fortsatt på sommersjalet, jeg kunne fortsatt på håndkleet, jeg kunne begynt på pulsvarmerne, men jeg begynte på mitt første temperaturskjerf. For det kommer helt sikkert til å bli flere 😉

    Dette første skal bli en gave, så jeg vil ikke si hvilket år jeg har hentet temperaturer fra, men jeg kan fortelle at jeg kjører intervaller på 4 grader bortsett fra rundt 0, der går det fra minus 1 til pluss 1. Garnet jeg bruker er Drops Karisma, og dere har jo sett fargene tidligere.

    Jeg er nesten ferdig med den første måneden, og sånn ser det ut:

    Som vanlig blir det litt dårlig fargegjengivelse, men det er naturhvit, sølvrosa og støvrosa.

    Siden jeg strikker skjerf, ville jeg ha noe annet enn bare riller frem og tilbake, så jeg valgte sikksakk. Ikke strikket sikksakk før, men det er utrolig enkelt og jeg er veldig fornøyd! 60 masker går unna som bare dét når jeg først setter meg ned. Gleder meg til å se når det blir flere farger!

    Jeg tror jeg kommer til å holde meg til samme garn, samme farger og samme intervaller på de kommende skjerfene også. Og ingen skjerf blir jo like, med tanke på at årene er forskjellige og stedene jeg henter temperaturer fra kan være forskjellige. Synes dette er spennende, jeg!

  • Vondt i en labb

    Da Nairo og jeg gikk tur om søndag, var det bittelitt regn i lufta. Og da skjer det samme hver eneste gang: når vi kommer inn, får Nairo et raptusanfall. Total spinnvill løping rundt seg selv og hopp og sprett og bein i alle retninger 😀 Jeg tittet ikke på han, jeg sto i gangen og tok av meg skoene. Plutselig hører jeg at han skriker, så jeg går de to skrittene til innergangen og ser at han står med den ene forlabben i lufta, helt tydelig vondt.

    Jeg begynte å kjenne og klemme og finner ingenting galt, hverken i beinet, i poten eller i klørne, og han ga ikke uttrykk for at det gjorde vondt noe sted når jeg kjente. Okay, han får slappe av en stund, så får vi se.

    Han begynner jo å bli en godt voksen gutt, så han sover/hviler en god del, og akkurat nå er jo det bra. For han er fremdeles veldig leken, og nå ville jeg ikke at han skulle begynne å herje.

    Han haltet litt resten av søndagen, men tro mer og mer ned på beinet, så da regnet jeg ikke med at det var noe alvorlig. Og jeg kjente på han med jevne mellomrom, fant ikke noe forskjell på de to forbeina, og han ga fremdeles ikke uttrykk for at det gjorde vondt noe sted. Ble allikevel enig med Eileif om at min bil skulle være hjemme i går (Eileif har friuke), i tilfelle Nairo ble dårligere over natta og de trengte å dra til veterinæren.

    Hønemor som jeg er, så måtte jeg sende en sms hjem i går for å høre hvordan det gikk, og da var han mye bedre enn på søndag, men fremdeles litt halting. Og jeg la merke til da vi gikk kveldsturen at han haltet litt når han gikk fort, men ikke når han hadde et lavere tempo. Jaja, bare å fortsette å holde han i ro.

    I dag hadde Eileif og Nairo gått en liten tur igjen, og de hadde avbrutt den da Nairo hadde haltet igjen. Men ikke noe tegn til halting etter at jeg kom hjem, og jeg kjenner fremdeles ikke noe galt. Så vi fortsetter å holde han i ro, og jeg er ganske sikker på at han bare har vrikket beinet. Vi vet jo alle hvor vondt det kan være.

    Begge bildene er forøvrig fra i dag, legg merke til tidenes sløveste tryne på det nederste bildet 😀