-
Caching i går, bursdag i dag
Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.
Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:
Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.
Nairo tok seg et 5 sekunders bad:
Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.
Mer vakker natur:
Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.
Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!
I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:
Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.
Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮
Del dette på:
-
Litt fremgang på taket
Det er nå over en måned siden forrige gang jeg skrev om det som skjer på taket vårt. Det var et par uker det ikke skjedde stort, men nå har det vært litt fremgang der i det siste.
Dette første bildet er fra slutten av september:
Egentlig ikke så mye endring siden forrige innlegg.
Så kommer noen bilder fra for 14 dager siden, først forsiden av huset:
Så siden som vender mot veien:
Heldigvis lå den store presenningen ganske stramt nedtil.
Så siden mot veien dagen etter:
Kan jo ikke påstå det ser pent ut, men det er vel heller ikke meningen.
Og så er vi på hagesiden:
Presenningen der ligger ikke stramt, og det gjør den fortsatt ikke, så den blafrer og slår på utsiden av kontoret så fort det kommer et vindpust. Og det har blåst en del i det siste.
Legg også merke til at plankene/”listene” på utbygget er i ferd med å fjernes.
De siste bildene er fra i går, det første fra veien:
Alt løv og skitt er fjernet og flere lekter har kommet opp.
Så fra hagen:
Begge listene på utbygget er borte, den gamle antenna er borte, og presenningen blafrer.
Men som dere ser har det blitt ryddet mye, og vi har for øyeblikket en traktor i hagen:
Jeg begynner å bli rimelig lei nå, jeg må innrømme det, så jeg håper all denne ryddingen betyr at det snart er tid for takstein og ferdigstilling. Og så gleder jeg meg til å se det ferdige resultatet!
Del dette på:
-
I hjemmets lune favn
Med det regnværet som var meldt i går, var det ikke vits å legge noen planer for å oppholde seg utendørs, og godt var jaggu det. Det striregnet absolutt hele dagen, tror ikke det var opphold i så mye som et minutt! Men det betyr ikke at jeg hadde en total sløvedag, for det er forbeholdt søndager 😉
Jeg startet med å rydde i en av skuffene på badet, hadde ikke oversikt i det hele tatt, det har jeg nå. Så har jeg i lengre tid hatt lyst til å ta en gjennomgang av klærne mine og kvitte meg med det jeg ikke bruker. Så da gjorde jeg det, og her er resultatet:
Denne massive haugen består av ødelagte klær og av klær jeg aldri kommer til å bruke igjen. Egentlig hadde jeg lyst til å selge det som er brukbart, men jeg gidder rett og slett ikke å ta jobben med å ta bilder og alt det der, så da leverer jeg alt til Fretex, som har et samarbeid med Halden kommune om å ta imot alt av tekstiler. Så kan de selge det som er brukbart, og pengene går til noe godt. Det ble totalt 3 vanlige bæreposer og 3 store bæreposer som nå ligger klart i bilen:
Alt er selvfølgelig rent.
Samtidig med denne ryddesjauen satt jeg igang med klesvask. Det var en genistrek, for jeg pleier å vaske klær på søndager, dermed føltes det som søndag i går og jeg fikk plutselig liksom en ekstra dag i helgen 😉
Nairo måtte jo ut på en liten tur, selv om det regnet. Ikke årets mest koselige gåtur, og jeg fant samtidig ut at min nå 10 år gamle regndress ikke lenger er vanntett, så da skal den få tatt seg en tur til gjenvinning også. Jeg vet at den nye turjakka mi ikke er like vanntett som en skikkelig regnjakke, men jeg vurderer å bare bruke den og ikke kjøpe ny jakke og bukse. Det er tross alt ikke så ofte jeg beveger meg lenge ute i øs pøs regnvær.
Jeg prøver å kutte litt ned på godterispisingen, og har funnet ut at epler er et godt alternativ når jeg blir altfor sugen på noe godt. Så nå prøver jeg å spise ett eple hver dag:
Og i går kveld fikk jeg for en gangs skyld æren av å ha Nairo i senga igjen:
Han hoppet ned så fort han var ferdig med vasken 😉
I dag har det vært et betraktelig bedre vær, så i dag burde jeg jo kommet meg ut. Men jeg trives best i hjemmets lune favn på søndager, derfor har jeg stort sett holdt meg innendørs og puslet med småting. Eileif og Nairo koste seg på en liten tur i dette været:
En normal søndagssyssel for meg nå i høst er å se reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og da må strikketøyet være med. Det begynner å ligne et skjørt nå:
Som vanlig er fargegjengivelsen helt koko, på min skjerm ser det grått eller til nød støvgrønt ut. Men det er petrol, altså. Nå er jeg ferdig med økningene i sidene, så det eneste jeg trenger å tenke på nå er å få sikksakken på rett sted. Egentlig litt kjedelig, men samtidig helt greit. Skal ihvertfall passe på å strikke dette lengre enn det andre skjørtet jeg har strikket til meg selv, siden jeg vet det kryper når jeg får det på meg.
Fortsatt god søndagskveld til dere alle!
Del dette på:
-
Fra en favorittfarge til en annen
5 uker siden forrige negletime, da var det bare å sette seg i stolen igjen i dag. Neglene har holdt seg enda bedre enn normalt denne gangen, var kun et bittelite hjørne som knakk for et par uker siden, men det fikk jeg filt til sånn at det var umulig å se:
I likhet med når jeg fikk disse neglene, så ser de også på dette bildet blå ut, men de var blågrønne. Tror det må være noe med mobilkameraet som gjør at bare blåfargen plukkes opp.
I dag hadde jeg bestemt meg for lilla negler, og jeg fant fort fargen jeg ville ha. Men Maria fikk frie tøyler til å gjøre noggo attåt, og dermed ble de slik:
Knallfine! Og jeg som i begynnelsen sa at jeg ikke ville ha noe glitter, har jo tatt helt av i det siste, for jeg synes jo det er fint! Har faktisk blitt sånn at jeg ikke har lyst på helt enkle negler i tradisjonelle farger lenger 😉 Men neste gang jeg skal dit blir det negler som skal vare nesten hele desember, så da lurer jeg på om jeg skal gå for noe rødt eller burgunder. Med noggo attåt 😉
Del dette på:
-
En innholdsrik lørdag
Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.
Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.
Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.
I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!
Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.
Så kom vi til Kongegrava:
Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.
Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:
En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.
Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.
Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!
Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!
Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.
Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.
Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.
Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!
Del dette på:
-
Hverdagssmil episode 3
Jeg har vært ekstremt dårlig til å legge merke til de små, fine hverdagslige øyeblikkene de siste månedene, så her kommer et lite knippe bilder som strekker seg over en lengre tidsperiode.
Når det kommer en god låt på radioen:
Et blomstrende rapsjorde:
Blåbær i skogen:
Rådyr på skolebesøk:
Roser i oktober:
Jeg må ta meg sammen, livet består av så mange hverdagssmil som er verdt å legge seg på minnet.
Del dette på:
-
Vekterveien i Eidskog
I går sto jeg opp tidligere enn planlagt, og et par timer senere sto jeg på en liten parkeringsplass med denne utsikten:
Det var nemlig avtalt møtested, for Vatvedt og jeg skulle ut på cachetur! Målet for dagen var så mange funn som mulig på den tiden vi hadde til rådighet, og jeg hadde planlagt turen som gikk til Vekterveien i Eidskog, helt sør i Hedmark. Et par timers kjøring opp, men selvsagt ikke uten noen stopp på veien, blant annet ved Folket på skogen:
Jeg var sjåfør i går, Vatvedt hoppet ut og logget cacher på løpende bånd:
Selvfølgelig var det steder jeg hoppet ut også, så han slapp å gjøre all jobben alene. Veldig uvant for meg å være i den posisjonen, for jeg er vant med at det er jeg som hopper ut uansett om jeg er på tur med Eileif, Lisa eller Raymond.
I tillegg til å være min dag og dyrenes dag, så er også bursdagen min kanelbullens dag. Derfor hadde jeg med kanelboller i går, namnam:
Da vi skulle i gang med selve Vekterveien, viste det seg at jeg ikke hadde planlagt så godt som jeg burde ha gjort. For en god del av de cachene ligger langs gang- og sykkelveier, og er dermed ikke mulig å kjøre til. Og når målet er så mange funn som mulig, tar man seg ikke tid til å gå noe særlig. Så etter å ha sjekket kartet og rekalkulert litt, var det en del vi hoppet over for å konsentrere oss om de vi kunne kjøre til. En av de lå inne i en tunnel. Jeg er ikke spesielt glad i sånne mørke steder, men jeg kvinnet meg opp, og det var til og med jeg som fant cachen:
Et annet sted vi kjørte til, var denne kjempefine badeplassen:
Det går også en godt tilrettelagt sti med trapper og rekkverk omtrent midt på bildet.
Hintet på cachen ved denne badeplassen var “Høyt”, og vi tittet både høyt og lavt, i tilfelle cachen hadde ramlet ned. Men nei, vi fant ingenting. Så tenkte jeg at jeg fikk trå til og klatre litt like ved der jeg fikk nullpunkt, og der var den jaggu! Vatvedt skulle replassere, og trengte ikke engang å stå på tærne :p
Det var ikke så mye tid til å titte på naturen imens vi kjørte, men jeg fikk tittet litt på de vi måtte gå noen meter til. Veldig idyllisk ved dette tjernet:
Så var det på tide å kjøre hjemover igjen. Noen få stopp til ble det på veien, for vi skjønte at jeg kunne sette ny personlig rekord i antall funn på én dag. Siste stopp ble derfor Silly walk på Ørje:
Statens vegvesen vil ha ned skiltet da det ikke er et offentlig veiskilt, kommunen nekter. Heia kommunen! Og etter å ha signert loggen, måtte jeg jo finne på en silly walk:
:p
Jeg var hjemme 11 timer etter at jeg dro hjemmefra. Da hadde jeg økt min personlige rekord med 5 til 67 funn på én dag. Jeg vet at det ikke egentlig er mye, men det er rekord for meg. Jeg har dermed også satt ny rekord med antall funn på en helg til 67, og antall funn på en uke til 96. Vi er altså 6 dager inn i måneden, og jeg har allerede tatt 96 cacher (9 om onsdag, 20 om fredag, 67 i går). Det er helt sykt!
Det betyr også at jeg er rimelig sikker på å klare det målet jeg har satt meg, som har en god del med nedtellingsruta til høyre her å gjøre. Det vil i så fall bli avslørt rundt årsskiftet, vil jeg tro 🙂
Jeg trodde forresten også at jeg hadde fått fylt et hull i D/T-matrisen, men enten har jeg lest feil på ratingen på cachesiden eller så har jeg lest feil i matrisen min, for det viste seg at jeg hadde den kombinasjonen fra før. Men en litt udda kombinasjon er jo alltid bra å ha flere av.
Selv om det ble en litt trå start på dagen grunnet dårlig planlegging fra min side, så hadde vi en super dag. Nydelig vær, masse funn, konstant skravling og mye latter, kan ikke bli bedre!
Del dette på:
-
46 år i dag
Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.
Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:
Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:
Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:
Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.
Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:
Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:
Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.
Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:
Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.
20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!
På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀
Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.
Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:
Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.
Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂
Del dette på:
-
To versjoner av velvære
Jeg har tatt meg 3 feriedager denne høstferien, og første dag er i dag. Planene for alle dagene har vært klare en stund, og i dag startet jeg med å sette meg i bilen ved halv ni-tiden og kjøre til Fredrikstad, jeg hadde time for ansiktsbehandling hos De-Luxe Spa klokka ti:
Jeg hadde samme behandler og samme behandling som forrige gang i juni, og jeg var like fornøyd i dag som sist. I tillegg må jeg også si at etter å ha brukt Dermalogica-produkter i 4 måneder, ser jeg mer forskjell i huden min enn jeg gjorde etter 3 år med Ole Henriksen-produkter. Så hvis du har lyst og ønsker å bruke noen kroner på hudpleieprodukter, anbefaler jeg en FaceMapping på det sterkeste, det har gjort underverker for meg!
Neste variant av velvære var selvsagt å komme meg ut på cachetur i skogen. Eileif, Nairo og jeg tok jo runden på Sprinkelet i Fredrikstad tidligere i år, men da lot vi det stå igjen 7 cacher på Skåratoppen. Dit dro jeg i dag, og gikk den korte runden alene:
Det var meldt oppholdsvær, men det småregnet nesten hele tiden. Nok til at denne fluesoppen hadde gjort seg om til et fuglebad:
Jeg gikk forbi det perfekte klatretreet, uten en cache i:
Og mot slutten av runden fikk jeg, som sist vi gikk her, utsikt til Fredrikstadbrua, dere kan skimte den akkurat til venstre for høyspentmasta:
Jeg gikk også forbi det som må være den største rasteplassbenken jeg har sett:
Så var de 8 cachene unnagjort, og jeg hadde egentlig en runde på 11 cacher på planen også, men det ga seg ikke med å regne, så jeg droppet det. Men jeg tok en siste stopp ved Kjølberg bro for å finne cachen der. Spennende historie:
På vei hjem stoppet jeg for å sende to plagg i retur, det ene (en bukse) var bomkjøp på grunn av lengden på beina, det andre vil jeg bytte i en størrelse større. Passer den, blir det en favoritt, tror jeg. Lover å vise frem hvis jeg beholder den!
Del dette på:
-
September sier sayonara
Månedens høydepunkt:
Først må jeg trekke frem den store kirken jeg stoppet ved på en kjøretur:
Ikke bare festet kirken seg i hodet mitt fordi det var en veldig stor kirke på et veldig lite sted, men også fordi det generelt sett var en veldig stor kirke!
Og så var det selvsagt et høydepunkt med Lisas event på Björnerödpiggen:
Månedens nedtur:
Å være nettløs og få nok en lekkasje:
Parabolen vår har ikke fungert på lang tid, så nå ser vi tv via appen og chromecast til tv’en. Så når nettet er borte får vi heller ikke sett på tv. Drit kjedelig.
Månedens bøker:
Den første var Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar:
Tante Ulrikkes vei er naboborettslaget til der jeg bodde mine første 14 1/2 år, så å lese denne boka var som å gå på mine barndoms trakter. Omtalen finner du her.
Den andre boka var Timer av fløyel av Alyson Richman:
Her finner du den omtalen.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Det er for jæv… at lekkasjer skal bli hverdagslig…
Det var et skikkelig skybrudd her om fredag, og da piplet det vann inn gjennom øvre del av vinduet/lista på kontoret. Hurra… Nå håper jeg de blir ferdige oppe på der snart, selv om det har vært stille en stund.
Månedens Nairo:
De siste månedene har Nairo spist ekstremt bra. Spist opp maten sin til hvert eneste måltid, og det er veldig uvant med tanke på at han aldri har vært matglad. Så det ser jeg på som positivt! Men siden han har beveget mindre på seg i samme periode, har han faktisk begynt å legge på seg. Det er også veldig uvant, siden vi kjempet i årevis for å få han opp på normalvekt og ikke være undervektig. Så nå jobber for å få han litt ned i vekt, utrolig nok.Månedens shopping:
Jeg har kjøpt meg nye turstøvler! Vent litt, tenker du sikker nå, kjøpte ikke Kjersti seg nye turstøvler for ikke veldig lenge siden? Joda, du har helt rett. Men etter å ha brukt de noen ganger, fant jeg ut at de ble litt for store for meg. Så jeg har kjøpt akkurat de samme i en størrelse mindre, og nå sitter de perfekt! De som er for store skal jeg selge, har en potensiell kjøper allerede som bare må prøve de først.Månedens strikketøy:
Jeg er endelig ferdig med det jeg har holdt på med i noen måneder, nå ligger det til vask og så er det klart til å gis bort.
Egentlig hadde jeg lovet meg selv at jeg skulle fortsette på genseren jeg strikker til meg selv, men siden jeg er i ferd med å bli koko av å strikke ermer med 5 pinner, har jeg begynt på et skjørt til meg selv:
Sikksakkskjørtet til Klompelompe i fargen petrol. Har strikket dette skjørtet før, og det går helt av seg selv.
Og ja, jeg skal fullføre genseren. Først skal en kollega vise meg et triks, og hvis jeg ikke får til det, kommer jeg til å strikke ermene frem og tilbake, og så sy de sammen til slutt.Månedens naturbilde:
Det må bli dette fra eventet:
For en deilig dag!
Nå går vi inn i min favorittmåned, og min favorittuke startet i dag. Og ikke nok med det, jeg har tatt ferie fra onsdag og ut uka, og planene er klare for de 5 dagene jeg ikke skal på jobb 😀
Del dette på:
