• Rampenisse (og litt snill nisse) på jobb

    I år som i fjor har vi hatt hemmelig nissevenn på den ene jobben min. I år som i fjor har jeg ikke vært med, men jeg blir dratt med allikevel. Og det startet tidlig i desember. Allerede 5. desember ble jeg distrahert av en kollega da jeg skulle sette meg ned, og når jeg først fikk satt meg ned, satt jeg ikke veldig lenge:

    Det verste er at jeg hver morgen, når jeg kommer på jobb, sjekker under stolen min, da denne også ble gjort (på noen andre) i fjor. Men jeg har ikke sjekket de gangene jeg har vært ute av kontoret en liten tur. Det var kollegaene mine klar over, og dermed monterte de den ved en sånn anledning. Etter det har jeg sjekket. Hver. Eneste. Gang.

    Noen dager senere møtte dette meg på morgenen:

    Og da kan jeg ikke si at jeg ble veldig glad. Glitter er umulig å få bort, og jeg brukte 10 minutter bare på å få bort det dere ser på bildet. I tillegg har jeg glitter nedi en skuff, det kommer jeg aldri til å få bort.

    Dagen etter måtte jeg vikle løs dørhåndtaket mitt:

    Dette tror jeg mer ble gjort for å villede den av mine kollegaer som virkelig fikk klasserommet sitt surret inn i plastfolie. Siden jeg har hjulpet noen kollegaer med å utføre ting og tang på andre, skjønte jeg fort hvem dette var 😉

    Nå skal det sies at noen er snille også:

    Den samme personen ga meg Smil i fjor også <3

    Den samme dagen fikk jeg øye på dette inne i personalgarderoben:

    Og jaggu fikk jeg noen “urinprøver” på døra også:

    Tre glass den dagen, tre glass til noen dager senere. Jeg skrev noen prøveresultater, men vil ikke legge de ut her da jeg navngir personene som har “levert” urinprøvene. La meg bemerke at jeg ikke har foretatt noen testing, jeg er da hverken sykepleier eller lege. Men bittelitt fantasi har jeg, så “resultatene” besto blant annet av at en mannlig kollega hadde overvekt av østrogen, en annen kollega hadde fått lisebergitis og måtte ta et opphold på Liseberg for å bli kurert, en kollega som tidligere ofte hadde blålilla hår hadde for mye av det fargestoffet i prøven sin og må spise appelsiner for å utjevne fargen, og en kollega har fått viruset IHTBAN og må finne ut hvilken julesang viruset har fått navnet sitt i fra og synge den sangen i en halv skoletime. Vet dere hvilken sang det er?

    Og en dag fant jeg dette på kontoret:

    Det viste seg at den skyldige for glittersølet hadde fått litt dårlig samvittighet og ville gjøre det godt igjen. Og det gjorde hun <3

    Jeg er imponert over kreativiteten mine kollegaer har vist, både mot meg og mot andre. Og både når det gjelder rampestreker, men også med snille ting. Jeg får litt kjeft for at jeg ikke er med på ordentlig, men jeg er ikke det minste kreativ. Samtidig er det flere som krever at alle må være med neste år, så får vi se hva det blir til da.

  • 4. adventsevent 2019

    Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.

    Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p

    Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:

    Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉

    På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂

  • Farfar og barnebarn

    I dag skulle vi endelig inn til Kalnes for å hilse på lillemor og de stolte foreldrene. Lillemor er 8 dager gammel i dag, og de må bli litt ekstra på Kalnes siden hun er født litt tidlig og er litt lita ennå. Dessverre har jeg hatt feber siden onsdag, og da måtte jeg bli hjemme. Jeg har vært ordentlig lei meg i hele dag… Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor jeg ikke kan besøke de når jeg ikke er 100 % frisk, men jeg hadde gledet meg så veldig til å se henne og ikke minst å se Eileif sammen med sitt første barnebarn for første gang. Så selv om jeg ikke hadde feber i formiddag, må jeg være symptomfri i minst 48 timer, og dermed måtte jeg holde meg hjemme. Eileif dro, med klare instruksjoner om å ta mange bilder, få tatt noen bilder av han og henne, og gi henne masse kos fra meg. Heldigvis gjorde han alt, og jeg har fått ok på å legge ut et par bilder. Så da gjør jeg det!

    Stolt farfar med vakreste lillemor:

    Jeg klarer ikke se meg mett på henne! <3

    På armen til mammaen sin:

    Og nå gleder jeg meg enda mer til å få se henne. Jeg har litt feber igjen i kveld, men jeg føler meg ikke dårlig på noen som helst måte, så jeg håper feberen gir seg og jeg kan få sett henne snart.

  • Taket er ferdig

    Denne uka har de som har holdt på med taket stort sett ikke gjort noe annet enn å rigge ned stillaset og rydde, og det har vært helt fantastisk! Siste ryddingen ble gjort i går, og nå er de ferdige!

    Fra gårdsplassen:

    Det er uvant med sort takstein, men jeg synes det ble fint. Og siden huset er veldig høyt, synes jeg sort gjorde at det ser litt lavere ut, og det er ikke feil.

    Fra veien:

    Feietrapp og repos er på plass. Egentlig burde vel kanten rundt pipa også vært sort, men ærlig talt, hvem er det som legger merke til det. Jeg er aldri der oppe, så jeg bryr meg ikke det minste om det.

    Fra hagen:

    Da de satt opp stillaset på denne siden, måtte de fjerne noen planker øverst på trappa dere ser på bildet over. De plankene har ikke blitt satt på plass, dere ser de står lent inntil muren nesten rett under trappa. Jeg gidder ikke spørre om det nå, nå skal de få ha juleferie, og kommer de ikke på eget initiativ etter nyttår, ber jeg de stikke innom.

    Jeg har ikke det minste peiling på taklegging, men det ser ihvertfall pent ut, og jeg tar det for gitt at det er tett, og da er jeg fornøyd. Vi har nytt tak! 😀

  • Fra jul til party

    Selv om det ikke er julaften riktig ennå, var det i dag på tide å kvitte seg med juleneglene. De har holdt seg veldig bra på venstre hånd, som vanlig:

    Høyre hånd derimot, så ikke ut i måneskinn. De neglene har virkelig fått gjennomgå de siste 4 ukene, men det er ene og alene min skyld.

    Hadde jeg skullet på nyttårsfest eller noe sånt, ville jeg nå hatt de perfekte party-neglene:

    Dette kalles (hvis jeg ikke husker feil) Chrome, og de skifter farge i lyset. På bildet ser de rødbrune ut med grønt på sidene, Eileif synes de var helt røde med en gang han så de, jeg har også sett både rosa og lilla i de. Digg! 😀

  • Et kommende jubileumsevent

    Da jeg høsten 2018 startet jobben med å fylle datomatrisen, hadde jeg flere tanker i hodet på én gang. Joda, jeg ville fylle datomatrisen, men det dukket stadig flere ideer opp i hodet mitt. Den første var at jeg 23. januar 2020 vil ha 10 års jubileum som geocacher:

    Nå kunne jeg jo ikke feire det jubileet ved å fylle matrisen den dagen, for logisk nok har jeg allerede (minst) ett funn den datoen. Derfor måtte jeg se til lørdagen før og lørdagen etter den datoen, og jaggu manglet jeg et funn på begge de to datoene. Jeg bestemte meg fort for å la lørdagen før 23. januar 2020 stå åpen i datomatrisen.

    På den måten kunne jeg slå sammen to jubileer: 10 og 366.

    Jeg visste også at jeg kom til å cache mindre i 2019 enn jeg gjorde i 2018 (som var et rekordår på mange måter). I tillegg vet jeg at jeg har lettere for å trappe ned på cachinga ved behov enn å måtte stresse for å få mange funn. Derfor slang jeg på et mål til: å ta funn nummer 4000 på det eventet jeg skal ha på jubileumsdatoen. Og så langt ligger jeg godt an:

    Det har allikevel vært perioder med lettere panikk gjennom høsten, redd for å ikke klare å komme opp mot 4000. Jeg roet meg litt etter turen Vatvedt og jeg hadde i oktober. Så håpet jeg på en god helg i Lidköping under FAD, og det ble det. Jeg klarte å forholde meg rolig gjennom nesten hele november, men så var jeg glad for at Raymond ble med på tur mot slutten av måneden. Etter det har det ikke blitt cachet så mye, og selv om jeg “bare” må ta 76 cacher til før 18. januar, så begynner jeg å kjenne litt på det igjen. Jeg vet jeg klarer det, men jeg håper jeg holder meg frisk i jula så jeg kommer meg ut mest mulig. Jeg vil heller nå 3999 1. januar og ikke cache mer før på eventet enn å stå igjen med å mangle 40 funn helgen før eventet. Og hvorfor jeg vil at eventet skal bli funn nummer 4000? Jo, det finnes en challenge hvor man må ha tatt 5 forskjellige cachetyper på milepælene, og i skrivende stund har jeg 4. Dermed kvalifiserer jeg for den hvis jeg får tatt event som nummer 4000. Det skal sies at challengen ligger langt hjemmefra, så det tar nok tid før jeg får logget den, men jeg vil jo gå inn for å få forskjellige cachetyper allikevel.

    Men, nå vet dere hvorfor nedtellingen går i høyremenyen her, hvorfor jeg hoppet over datoen, og ikke minst hvorfor jeg gikk så hardt inn for å fylle datomatrisen. Eventet heter 10+366+4000, velkommen!

    (PS! Og først: velkommen til den femte utgaven av Godt nytt cacheår 1. nyttårsdag!)

  • 3. adventsevent 2019

    3. advent og nytt event. Jeg dro litt tidlig til byen for å få kjøpt den nest siste julegaven, og jaggu fant jeg meg noen klesplagg på tilbud samtidig :p Kjøpte en halv baguett på BigBite som ble spist i bilen på vei opp til Venås, der dagens event var.

    Det har regnet mer eller mindre i hele dag, så i dag droppet jeg nisselua på eventet. Men egentlig kunne jeg hatt den på meg, for det stoppet nesten å regne den timen eventet varte, og vi var såpass få at vi alle fikk plass under tak. Noen grillet også pølser i dag:

    Det er ingen tvil om at det er mer stemning med bål på kveldstid enn det er på dagtid, da jeg gjerne holder mine eventer. Samtidig betyr det at det er omtrent klin umulig å få tatt gode bilder av deltakerne:

    Men det går ihvertfall an å se at det er noen der 🙂

    Det ble en koselig time før jeg satt kursen hjemover igjen.

    Det siste eventet er på Tillikor om en uke. Jeg har bodd i Halden i 31 år og hadde aldri hørt det navnet før eventet ble publisert, og hvis du også lurer på hvor det er, så er det like ved siden av Stangeskovene i Tistedal. Sees vi?

    Comments Off on 3. adventsevent 2019
  • Nytt familiemedlem

    Eileifs sønn og hans forlovede fikk ei nydelig lita jente i dag! Det betyr at Eileif har blitt bestefar, og jeg har blitt ste-bestemor, eller noe sånt. Hva dette lille nurket skal kalle meg er helt opp til foreldrene hennes, jeg er bare superglad for å bli involvert <3

    Det ble et hastekeisersnitt i dag tidlig, ca 3 uker før termin, så det var ei veldig lita jente som kom ut, men alt står bra til med både barn, mor og far. Jeg vet ikke noe navn ennå, og jeg har ikke spurt om å få dele noen av bildene de har sendt meg og lagt ut på Facebook, så da gjør jeg naturligvis ikke det. Men jeg måtte liksom få skrevet et aldri så lite innlegg allikevel, for jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! Og så gleder jeg meg masse til de kommer hjem og orker besøk, jeg er så spent på å se henne! <3

    Edit:
    Jeg har fått lov til å dele bilde, så da gjør jeg det:

  • 2. adventsevent 2019

    I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.

    I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.

    Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:

    Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p

    Som sagt, fyr i grillpanna:

    Ivrige eventdeltakere:

    Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.

    På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:

    Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.

    Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?

  • Nye lys ute og inne

    De gamle adventsstakene våre har jeg vel hatt i omtrent 25 år nå, og de var helt klart modne for utskifting. Jeg fant noen litt utradisjonelle jeg virkelig likte, men de var litt vel stive i pris, så det ble like som vi hadde, men denne gangen i hvitt (hadde i lakkert treverk før):

    De finnes i rødt også og jeg vurderte det en liten stund, men selv om julerødt er julerødt så er ikke rødt rødt, og det er lettere å kombinere hvitt med de forskjellige rødfargene.

    Jeg tror det var i fjor jul at jeg spurte Eileif om hva han ville forandre på av juletrepynten vår, og han sa han ville ha fargede lys. Det klarer ikke helt hjernen min å takle, så jeg har grublet litt på hvordan jeg kunne la ønsket hans bli oppfylt, om enn på en litt annen måte. De første par årene jeg bodde her, før Eileif flyttet inn, hadde jeg girlander med lys på mønet på garasjen. Etter at den sluttet å fungere har jeg ikke hatt noe der, men i år slo det meg at Eileif kunne få fargede lys der! Dermed kjøpte jeg det, og lovet også at jeg skulle henge det opp for han. Da jeg skulle ordne det om lørdag, fant jeg fort ut at høydeskrekken min ble et problem, så jeg klarte det ikke helt alene, Eileif måtte holde stigen for meg. Men jeg slo inn hver eneste spiker helt alene, han var ikke oppe på stigen en eneste gang:

    Noe diskolys ville jeg ikke ha, og selv om det går an å stille denne inn i flere forskjellige mønstre, så har vi den konstant på en sakte overgang mellom blått, grønt, rødt, rosa og lilla. Og selv om jeg liker hvite lys aller best, jeg liker den varme, koselige stemningen det gir, så må jeg innrømme at dette også ble fint. Og jeg kan jo ikke gå forbi et vindu uten å titte ut for å se hvilken farge i rekka den er på :p Titter dere nøye på det første bildet, kan dere se den i overgangen mellom lilla og blått.