-
Oant sjen oktober
Ifølge Google translate er Oant sjen frisisk for adjø/good bye. Så derfor: Oant sjen oktober!
Månedens høydepunkt:
Selvsagt er det bursdagen min! En kjempefin feiring i år, kunne ikke vært mer fornøyd!
Tur med gutta mine, caching, god middag, massevis med gratulasjoner, fine gaver. Perfekt!
Månedens nedtur:
Må være sesongens første og andre snøfall:
Altfor tidlig, spør du meg.
Månedens bøker:
Det ble ikke mindre enn tre bøker i oktober. Den første var Truls til fjells av Truls Svendsen:
Omtalen min på bokelskere finner du her.
Den andre var Ting jeg vil du skal vite av Martina Reilly:
Her er linken til den omtalen.
Og den siste boka var Farlig nær av Linwood Barclay:
Klikk her for omtalen.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jakten på å fylle datomatrisen fortsetter, og med funnet mitt i dag kan jeg strekke armene i været og si at jeg har fylt oktober. Hurra!
Nå er det vel egentlig ikke hverdagslig å cache, det er jo noe jeg stort sett bare gjør på helger og fridager. Men det begynner å bli litt rutine å dra hjemmefra tidligere på morgenen enkelte dager, så da blir det litt hverdagspreg på det.
Månedens Nairo:
Lapphunder har veldig ofte litt snodige sovestillinger. De slekter litt på katter på det området. Nairo har i voksen alder gått litt bort fra akrobatiske stillinger, men her om dagen rakk jeg å knipse dette bildet før han snudde seg:
Skjønner ikke hvordan det kan være behagelig på noen som helst måte 😀
Månedens shopping:
Det har ikke blitt mye shopping i oktober, men jeg fikk jo handlet alt jeg trengte til ugly Christmas sweater party’et vi i Grillkløveret skal ha en eller annen gang i forbindelse med jul. Og det har jeg ikke planer om å vise frem her, for da blir det null overraskelse :pMånedens strikketøy:
Så er det disse hersens 5 pinnene da…
Joda, jeg har kommet litt lengre. Men ikke langt nok til å kunne bytte til den korteste rundpinnen jeg har. Derfor går det himla tregt, og jeg vet med hundre prosent sikkerhet at hvis jeg skal strikke noe igjen som krever 5 pinner, så skal jeg kjøpe meg andre typer pinner før jeg i det hele tatt setter igang. Æsj og fysj!
Månedens naturbilde:
Må bli dette fra turen Lisa, Raymond og jeg hadde til Tanum sommarland:
For en fantastisk vakker høstdag! <3
Okay, november, nå kan du bare komme. Med mange fine og minneverdige dager, tusen takk værsåsnill!
Del dette på:
-
Sesongens andre snø
Bare for å ha gjort det helt klart: jeg har ikke tenkt å blogge for hver eneste gang vi får snø altså! 😉 Men siden jeg ikke fikk tatt bilde av lørdagens første snø, og siden det har snødd i dag også, måtte jeg bare få det ut i et innlegg 🙂
I formiddag kom det ørsmå snøfnugg som lignet mer på konfetti i hvitt og sølv. Jeg klarte å fange ett av de på jakkeermet mitt:
Litt senere skulle jeg på kurs, og det snødde fremdeles. Samme type lette, nesten usynlige snø, men hvis du ser mot den gule bygningen til venstre, kan du såvidt skimte noen fnugg:
Da jeg kjørte hjemover så jeg at det plutselig lå litt snø her og der, så det var tydelig at det hadde snødd mer hjemme enn det gjorde i by’n. Fra gårdsplassen hadde jeg denne utsikten:
Og det lå faktisk litt i selve gårdsplassen også:
Så da har jeg ihvertfall fått dokumentert sesongens andre snø skikkelig 😉
Del dette på:
-
Sesongens første snø
I dag startet jeg dagen med å finne en cache, og dermed fylle nok en dato i matrisen. En dato til i oktober, så er den måneden full.
Så var det litt shopping. Det er meningen at jeg skal på et ugly christmas sweater party en eller annen gang før jul, og nå tror jeg at jeg har alt i boks. Om genseren er så himla stygg skal være usagt, men jeg tror helheten blir mindre pen 😉 Og i tillegg kan jeg absolutt bruke ganske mye av det ved flere anledninger, så da er jeg fornøyd. Ble litt mer handling også, før jeg dro videre i bursdagsselskap til en herlig 8-åring. Og der fikk jeg høre at det hadde snødd flere steder i byen i dag, noe jeg ikke hadde fått med meg.
Jeg liker jo å få tatt bilde av sesongens første snø, så jeg var spent på å høre om det hadde snødd her hjemme da jeg kom hjem. Det hadde det og jeg fikk dermed ikke tatt bilde i år heller, akkurat som i fjor. Derfor får vi nøye oss med et bilde utover jordet, uten snø:
Når vi føyer på årets dato, blir statistikken seende slik ut:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.Ganske tidlig i år altså, men ikke det tidligste jeg har notert.
Del dette på:
-
Glimt fra de siste dagene
Dagene går så i ett at jeg synes jeg knapt gjør noe annet enn å sove, jobbe, spise middag og sove igjen. Men jeg tar en og annen snap, og de kan jeg jo dele med de av dere jeg ikke har på snap 🙂 (snap’en min er forøvrig enten Pilaris Kjersti eller pilariskjersti, jeg skjønner ikke helt hva som er hva, men det er bare å legge meg til)
Jeg har kommet så langt på strikkeprosjektet mitt at jeg er i gang med det jeg hater aller mest, nemlig 5 pinner:
Joda, jeg var klar over at det finnes andre løsninger enn 5 pinner før jeg kjøpte disse, og etter at jeg snappet dette bildet har jeg fått masser med tips om andre pinner, så hvis jeg mot formodning skal strikke noe mer med 5 pinner, skal jeg seriøst vurdere å kjøpe de andre typene pinner. For dette er så kålete at jeg holder på å klikke i vinkel.
Om tirsdag var jeg på kurs/forelesning på jobb, og det ble holdt i Brygga kultursal. Det var et så fantastisk vær, så i pausen bare måtte jeg forevige festningen fra omtrent den samme vinkelen jeg gjorde sist jeg var på kurs/forelesning, men bare se her da folkens, er det ikke vakkert???
Blir ikke lei av Haldens stolthet, festningen, altså! <3
Om onsdag åpnet Haldens nyeste skole, barneskolen Kongeveien:
Den ligger rett ved siden av den andre jobben min, så vi har fulgt byggeprosjektet hele tiden. Skolen ligger tett ved Kongeveien, og dere skimter litt av baksiden av festningen helt til høyre i bildet. Kongeveien skole erstatter Folkvang skole og Idd skole, og Idd skole ble jo i sin tid skapt av en sammenslåing av Øberg skole og Iddevang skole.
I dag hadde jeg et hull i datomatrisen min, så det var på tide å finne en cache på morgenen igjen. Jeg hadde ikke lyst til å kjøre langt ut av byen, så jeg så meg ut et par rimelig sentrumsnære cacher, og gikk for den ene i morges. Ikke noe problem å finne den, og ikke var det altfor mye trafikk heller, så det gikk greit å logge. Mørkt som bare det var det også, men litt stemningslys fikk jeg der jeg parkerte:
Og i dag på jobb fikk jeg en søt snap:
Gutta mine jo <3
Del dette på:
-
Et blikk inn i historien
Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.
Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:
Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:
Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av 😉
Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:
Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!
Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:
Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:
Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:
Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:
Men fyttegrisen så fint det var her!
Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.
Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:
Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher 😉 Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!
Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:
Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:
16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Halvpanisk morgen
Jobben med å fylle datomatrisen går sin gang. Og la meg først påpeke: det er ingen som tvinger meg til dette, det er helt og holdent frivillig, og jeg kan selvsagt kutte ut akkurat når jeg vil. Samtidig er dette noe jeg har veldig lyst til å klare, og når det går litt på tverke, må det vel være lov til å bli litt stressa og kanskje sutre litt også?
Denne uka var det tre dager på rad jeg trengte minst et funn; tirsdag, onsdag og i dag. Det er en del cacher i Berg (på andre siden av byen fra hvor jeg bor) jeg aldri har tittet etter, og selv om det blir en god omvei før jobb, er det logisk å ta turen ut dit for enkle og kjappe funn. Så jeg har gitt meg selv litt ekstra god tid på morgenen og kjørt ut dit før jobb. Om tirsdag gikk det så å si smertefritt, et par minutters leting i mørket før jeg kunne signere loggen:
Bildet er tatt rett opp i himmelen fra parkeringsplassen på jobb, det var vesentlig mørkere under den eineren boksen lå 😉
I går gikk det enda lettere, stoppet på rett sted og hintet var veldig entydig, så jeg kunne nesten strekke hånda ut gjennom bilvinduet. Hurra!
I morges dro jeg tilbake til samme område. Hintet var egentlig ganske tydelig i dag også, men jeg har jo ikke all verdens tid til rådighet for å lete, og det ble ikke noe funn. Visste at jeg kom til å kjøre forbi et par andre på vei tilbake til sentrum, stoppet ved en av de og tror kanskje jeg fant cachen, men den var for høyt oppe for meg. Derfor ble dette bildet tatt fra parkeringen på jobb:
Og det stresset meg. Jeg hadde jo egentlig hele dagen å ta av bortsett fra timene på jobb, så jeg gikk ikke helt i shut down-modus, men jeg ble litt halvpanisk allikevel. Skulle jeg gå for en av reservecachene i sentrum? Eller skulle jeg kjøre ut igjen på kvelden og f.eks ta en av de som ble publisert i nærområdet om lørdag? Det hadde tross alt tatt meg en times tid.
Nei, jeg gikk for en av reservene mine i sentrum rett etter jobb. Slet litt med å finne rett vinkel å angripe cachen fra, men fant en parkeringsplass et sted jeg antagelig ikke burde parkert og gikk de siste 50-60 meterne mot GZ. Heldigvis så jeg cachen på god avstand, så jeg pustet lettet ut da den var signert også:
Så da er jeg fremdeles i rute, neste tomme dag er på lørdag og da har jeg en avtale sammen med Lisa og Raymond, så den datoen skal gå lett å få fylt opp. Og jeg må si at selv om dette prosjektet er litt stressende, så er det himla tilfredsstillende å se dag etter dag og uke etter uke bli fylt opp med minst et ett-tall 😀
Del dette på:
-
En by kledd i oransje
Jeg skulle på et kurs i morges, og tuslet gjennom sentrum av Halden. Det vil si, jeg kom ikke særlig langt før noe fargerikt og varmende fikk oppmerksomheten min, jeg kom ikke på utsiden av skolegården engang:
Statuene i parken hadde også fått kledd på seg:
Dette er selvsagt i forbindelse med Kirkens bymisjons TV-aksjon “Mindre alene sammen”, et utrolig fint tiltak som gjentas hvert eneste år, men med forskjellige formål.
Jeg har selv strikket et sånt skjerf, ikke i år, og man gjør akkurat det man vil ut av det. Kan man bare strikke rette masker, så gjør man det, og er man mer dreven kan man strikke mønster. Helt opp til deg selv, så lenge man bruker riktig garn. Kanskje en idé for mange neste år?
Det var ordentlig koselig å gå gjennom sentrum og gågata, og jeg så mange andre som også stoppet opp og tok bilder.
Del dette på:
-
Planlagt og uplanlagt
Jeg jobber jo med å fylle datoer i datomatrisen, og så langt har det gått bra. Med funnet om fredag kom jeg opp i 300 fylte datoer, og dermed nok en gemstone badge i project-gc:
Jeg vet at det kommer til å bli vanskelig å fylle de resterende 66 dagene, men jeg fortsetter på planen min, og derfor tok jeg en avgjørelse i går som jeg tror kan gagne meg. Mer om det om litt.
Denne helgen er jo earthcache-helg, og planen min var å ta den siste earthcachen jeg ikke har tatt her i Halden, og også gå en tur med Nairo i går. Men jeg klarte ikke finne noen tur å gå, selv uten å ta med cacher i betraktning, uten å måtte gå midt i byen, for det er tross alt elgjakt for tiden. Jeg finnes ikke redd for egen del, jeg må jo stole på at disse jegerne ser forskjell på meg og en elg. Men jeg er mer redd for løse jakthunder og Nairo, derfor droppet jeg planen og gikk heller en tur her hjemme, langs veien. Selvsagt er det en stor mulighet for å møte løse jakthunder her også, det er jo mye skog her og dermed også jakt. Men det var det tryggeste stedet jeg fant. Og dermed droppet jeg hele earth-suveniren, jeg makter ikke ta sånne turer på søndager.
Da vi gikk turen i går, la jeg merke til at brøytestikkene var kommer opp. Og dette må vel være den mest geniale plasseringen av en brøytestikke ever…NOT!
Parkeringslomme/snuplass/slippe folk forbi-plass, og midt på den står det en stikke. Hurra! You had one job! :/
Det ble litt uplanlagt caching i går, det ble plutselig publisert en liten skogstrail på 11 cacher ikke veldig langt hjemmefra. Egentlig burde jeg latt alle være og spare de til tomme datoer, men det er så sjelden jeg har mulighet på en FTF eller to, så jeg kjørte ned og fikk FTF på de første 3 i trailen. Så gadd jeg ikke gå videre innover, så jeg gikk tilbake til bilen og kjørte til den neste som lå nært bilveien. Der møtte jeg to cachevenner, og selv om jeg hadde alle muligheter til å bli med og gå runden, så takket jeg nei og lot de ta resten av FTF’ene. Jeg er strålende fornøyd med 3 FTF’er som ikke er event-FTF’er, og jeg er også strålende fornøyd med å ha 8 cacher til gode, selv om de ikke nødvendigvis er park&grabs.
I dag har jeg gjort det jeg har kunnet for å bare roe ned. Sløving med tanketom underholdning på pc’en, og reprisen av gårsdagens Skal vi danse på TV. I tillegg var Eileif, Nairo og jeg ute i hagen en liten stund, jeg tok over 100 bilder av Nairo, så jeg skal kose meg med de bildene til uka, kanskje jeg har fått et blinkskudd eller tre? 🙂
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!
Mandag startet med et ordentlig drittvær:
Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.
Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:
I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:
En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da 🙂
Del dette på:
-
Minihøstferien er historie
I morgen er det tilbake til jobb, men for en miniferie jeg har hatt! Jeg jobbet mandag og tirsdag, og mandagen kunne ikke ha startet bedre, for da fikk jeg hjelp til å ordne opp i en feil, og den hjelpen betydde at rettingen bare tok et par timer, mens den hadde kunnet tatt et par dager hvis den hadde måtte vært ordnet på den tungvinte måten. Hurra!
Onsdagen var det langtur med Lisa og Nairo, helt uten cachefunn. Vel, jeg fant jo en cache på vei til Lisa, men selve turen vi gikk var uten cacher. Nydelig høstvær, nydelig natur og nydelig selskap!
Noen severdigheter her og der:
Og en Nairo som koste seg fra ende til annen:
Bursdagen min var en helt perfekt dag! Først skjønne gaver fra mannen min. Så en herlig tur i Sarpsborg med vakre høstfarger:
Fine cacher, og fint terreng med bittelitt utsikt nå og da:
Dagen fortsatte med litt shopping, og en av mine favorittretter til middag. Helt strålende!
I går hadde jeg jo “bursdags”-event på Elgåfossen, og ble overveldet over hvor mange som kom, og også over gavene jeg fikk. I tillegg var vi heldige med været, opphold hele tiden og så å si vindstille. Og vann i fossen 🙂
Og så koste jeg meg med Stjernekamp på kvelden.
I dag har jeg gjort ytterst lite fornuftig. En liten tur med Nairo, reprise av gårsdagens Skal vi danse, vasket litt klær, og ellers bare tatt livet helt med ro. Værmessig burde jeg vært ute hele dagen, det har vært fantastisk vakkert i dag igjen, men jeg er litt dårlig på turer på søndager.
Og i morgen er det altså jobb igjen. På den ene siden vil jeg si at jeg så absolutt har fått ladet batteriene, på den andre siden vil jeg si at jeg vil ha mer ferie. Vil man ikke alltid det da? Det har jo ikke noe med at man ikke liker seg på jobb å gjøre, det er bare det at det alltid er mer moro å gjøre VIL-ting enn MÅ-ting. Men det tar et par dager, så er man inne i den hverdagslige rutinen igjen, og rutiner er jeg glad i 🙂
Del dette på:
