-
Tur-retur Oslo for barnebarntid
I går tok vi turen til Oslo for å tilbringe litt tid med mellomste barnebarn. Det virker som om det alltid skal skje noe på kjøreturene våre dit, for i romjula sluttet vindusheisen i førerdøra å virke, og vi måtte kjøre halve veien til Oslo og hele veien hjem med vinduet helt åpent i -20 grader. I går kom det et par regnskurer som var så kraftige at jeg rett og slett ikke så veien foran meg, og vi måtte ned i lav hastighet på E6. Heldigvis gikk det fort over, og vi kom oss trygt frem og hjem 🙂
Lillemor fylte 2 år for en måneds tid siden, så etter at hun hadde tatt seg en høneblund var det tid for gaver:
Hun hadde da allerede pakket opp klærne hun fikk, noe som ikke var det minste interessant 😂 Og det er sånn det skal være, en toåring skal ikke synes klær er noe spennende! Men settet hun fikk for å “drikke te/kaffe og spise kake” var veldig populært, og hun serverte pappaen sin sånn ca 40 kopper 😍
Tok litt tid før hun ble trygg på meg, det var greit å se på meg på avstand en stund:
Gave nummer 2 var et hammerstativ hvor ballene landet ned på en xylofon:
Også veldig populært, og vi fikk øvd mye på fargene rød, blå og grønn 😄
Da vi skulle dra, var hun så trygg på meg at hun ville vise meg lekeplassen:
Men etter en stund mistet hun pappaen sin av syne, og da skulle jeg ikke få se lekeplassen allikevel 🤣 Er jo forståelig, jeg synes bare det var stas at hun ville gå et stykke med meg alene 🥰 Og da vi satt oss i bilen for å kjøre, så hadde hun ropt bestemor etter meg ❤️
Del dette på:
-
Dåpen til yngste lillemor
I går var vi bedt i dåp til yngste lillemor, og siden det var et stykke å reise, var det bare å komme seg opp tidlig. Vi hentet eldste lillemor og hennes foreldre på veien, og takket være memorisering av kart og google maps, var vi fremme ved kirken i god tid. Og for en nydelig utsikt det var fra kirken!
Det var tre dåpsbarn, og ingen gråt. Lillemor ville til og med håndhilse på presten da han velsignet henne, det ble det mye latter av 😍
Selskapslokalet var like bak kirken, og det var nydelig pyntet og massevis med god mat:
Tapas i bøtter og spann, jeg maktet ikke smake på alt, men det jeg spiste var kjempegodt!
Det eneste bildet av meg selv ble tatt da dagens BeReal tilfeldigvis skulle tas da jeg var ferdig med maten:
Heldigvis eksisterer det finere bilder av meg når jeg har på meg festdrakten 🤪
Eldste lillemor var i storform og underholdt oss alle, både i bilen innover og i selskapet:
Logisk nok sovnet hun litt i bilen på vei hjemover, men synging og skravling fortsatte når hun våknet. Og så fikk jeg en melding fra mammaen hennes på kvelden, hvor hun fortalte at lillemor hadde sagt at hun hadde hatt det superfint sammen med farfar og mimmi, og da smelter jeg jo totalt ❤️
Og så var det dåpsbarnet, da. Lille, vakre lillemor, som var blid fra start til slutt (så klart med en innlagt sovepause), og som fikk grise med et kakestykke:
Så nysgjerrig på både kake og alle menneskene, og hun hang seg helt opp i søljene mine en av gangene jeg snakket med henne ❤️
Vi fikk også spist noen kakestykker før vi måtte sette kursen hjemover igjen, måtte dra tidlig siden Nairo var alene hjemme. Rimelig sliten da vi kom hjem, men takknemlig for en fin dag sammen med lillemorene mine <3
Del dette på:
-
Morfar og barnebarn
I går var det nyeste barnebarnet 2 uker og 4 dager gammel, og vi tok turen til litt utenfor Oslo for å hilse på. Åh, som vi gledet oss! Det gikk stort sett radig innover, bortsett fra en omkjøring i nærheten av Rygge. En stopp innom et senter for å handle litt, og så fant vi frem til den nybakte mammaen og det lille vidunderet. Og hun er helt klart verdens vakreste baby akkurat nå! ❤
Morfar fikk æren av å holde henne først, mest fordi jeg visste at jeg ikke kom til å slippe henne når det ble min tur:
Se på de to, da! ❤
Hun var veldig våken den første tiden vi var der, og så sovnet hun i armene mine etterpå, imens hun holdt rundt fingeren min. Sukk! ❤ Har noen bilder fra det også, men da var hun i bare bleia, og jeg legger ikke ut bilder av det.
Vi storkoste oss i nesten 3 timer før vi måtte dra hjemover til Nairo igjen, men det var SÅ godt å få hilst på!
Del dette på:
-
Merkedager og turer
I går var det 30 år siden pappa døde. En merkedag jeg helst ville vært foruten, og selv om jeg husker den dagen som om den skulle vært i går, så har jeg jo levd størstedelen av livet mitt uten pappa, og vet liksom ikke om noe annet. Det ble uansett en tur på kirkegården med en bukett røde roser.
Nairo og jeg gikk så en tur i lysløypa på Høyås. Målet var å finne en cache, og selv om den lå ganske langt borte fra oppgitte koordinater, så fant vi den ettersom noen hadde vært greie og skrevet mer riktige koordinater i sin logg. Denne cachen ble vårt funn nummer 600 og runden var på 7,16 km, så jeg var alt i alt storfornøyd med turen.
I går fylte den yngste datteren til et vennepar 5 år og i tillegg fyller mannen i huset der år i morgen, så vi startet dagen i dag med å dra på besøk til de. Og Busterine sier sjeldent nei til kos når man kommer dit:
De satt opp trampolina i dag, og det synes jentene var toppers! De hoppet og hoppet, og til slutt lo de så mye at de knapt klarte å stå på beina:
Kalvingen er i full gang hos de, og her har to av kalvene brutt seg løs, og ligger i låvedøra og nyter sola:
De har også høns på gården, og ikke lenge etter at jeg tok bildet over av kalvene, så kom den ene kalven rundt hjørnet på låven og “jaget” hønene mens den danset litt, slik bare kalver kan. Veldig synd at jeg ikke fikk knipset bilde akkurat da!Da jeg gikk langtur sammen med E om tirsdag, nevnte hun at det skulle gå en merket sti fra Aspedammen til Skårefjell. Jeg har jo vært en del ganger på Skårefjell, men da har jeg gått fra Klepper, noe som innebærer 30 minutters kjøring hjemmefra. Til Aspedammen tar det bare 15-20 minutter, så Eileif og jeg bestemte oss for å se om vi fant denne stien i dag, og det gjorde vi:
Veldig enkelt å finne frem til utgangspunktet, vi parkerte rett over jernbanesporet i krysset mellom Aspedammenveien og Ørveien, fulgte så veien bort til venstre og opp den bratte bakken, det er faktisk blåmerket helt fra jernbanen.Dette var en kjempefin tur! Blåmerkingen var tidvis veldig bra og tidvis litt dårlig, men stien er så godt oppgått at det var lett å følge den hele veien. Noen bløte partier, men stort sett greit å gå rundt.
Vi var ikke kommet så langt inn i skogen før vi kom over dette treet:
Hvem har laget disse hullene? Som dere ser på kartet, er det langt til nærmeste vann, så bever er det vel ikke? Holder hakkespetten på så nært bakken?Hele turen går gjennom stort sett åpne partier, med litt skog her og der. Veldig deilig å slippe å krangle med trærne om plassen!
Stien vi fulgte er en del av Olavsleden:
Jeg har jo gått deler av Olavsleden fler ganger og på forskjellige steder, jeg bare tenker ikke over at jeg faktisk følger den.Vel fremme på Skårefjell måtte jeg som vanlig opp i tårnet for å ta et utsiktsbilde:
Nesten helt i venstre bildekant, kan dere skimte Nexanstårnet (en liten gråhvit prikk), som utifra ryktene er Norges høyeste bygning, med sine 123,5 meter.Utkikkstårnet på Skårefjell har 3 avsatser med bratte tretrapper hele veien opp. Jeg er stolt over at jeg kommer meg til den midterste avsatsen, i dag ble jeg enda mer stolt over at Nairo kom seg opp til den nederste avsatsen og også at han kom seg like hel ned igjen:
Dette tårnet er relativt nytt. Det gamle tårnet sto på en fjelltopp i nærheten av det nye tårnet, men det er bare morken ved og noen gamle fester i fjellet igjen av det gamle:
Jeg synes selv at jeg har blitt mer og mer dårlig på å ta interessante bilder på tur. Det blir for det meste bilder av Nairo og av utsikt. Dette tenkte jeg på da vi gikk hjemover, noe som resulterte i at jeg ble litt mer oppmerksom på de mindre tingene vi gikk forbi. Sånn som dette “skjegget”:
Og disse snodige “blomstene” jeg antar er rester fra i fjor:
Turen i dag ble på 8,3 km. Og jeg må bare avslutte dagen med å skryte litt av meg selv, for jeg er superstolt over å kunne si at jeg denne uken har gått 34,6 km! Så langt har jeg ikke gått på én uke siden jeg startet å bruke Endomondo i mai i fjor! Og i tillegg har jeg gått 72,87 km så langt i april, noe som innebærer at denne måneden blir min beste måned noensinne! Nå går jeg ikke tur for å gå lengst mulig, og jeg bruker heller ikke Endomondo for å passe på at jeg får gått lengst mulig, men når jeg først har tilgang til den type informasjon via Endomondo, så må jeg si at jeg blir supermotivert og superstolt over å se sånne resultater 🙂 Nå har jeg bil igjen i noen dager, så da kan det kanskje bli noen fine turer til uka også 🙂
Del dette på:
-
Utstilling i Dingle
Jeg tror ikke det er så mange som gidder å dra på hundeutstillinger når man ikke stiller ut hunden sin selv, men jeg gidder 🙂 Og i dag ble også Eileif med meg, selv om han ikke synes det er kjempefestlig. Og ihvertfall ikke når det er mange blå grader, og utstillingen foregår i et ikke-oppvarmet ridehus. Men det var koselig å ha selskap!
Dingle er et lite svensk tettsted ca en times kjøring sør for oss. Jeg var ikke sikker på hvor utstillingen skulle være, men siden Dingle stort sett bare består av en rundkjøring og noen få butikker, burde det ikke være så vanskelig å finne frem. Og det var det heller ikke 🙂
Hovedgrunnen til at jeg ville dit, var at det skulle komme to Finske Lapphunder. Jeg har snakket litt med eierne deres i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og da er det jo alltid moro å møte de i virkeligheten også. Dessverre startet ikke bilen til den ene av de, men K og hennes Muffy (Lappizaros Malou) fikk jeg snakket mye med. Kjempekoselig!
Muffy er ei søt jente som både utseendemessig og oppførselmessig er ganske så lik Nairo, men hun var trygg og rolig (i motsetning til Nairo).
Jeg var en tur på Gårdsbutiken i går, og fikk der greie på at K (en annen K enn eieren til Muffy) skulle til Dingle med sin Grand Danois-valp Klepto, så jeg var forberedt på å titte etter de. Og det tok ikke lang tid før jeg fant de:
K stiller ikke selv, så det ble Kleptos oppdretter sin jobb. Og han oppførte seg relativt bra i ringen, ihvertfall med tanke på hvor mye energi denne “lille” valpen har 🙂
Det var bitende kaldt, så vi dro rett etter at rasene var ferdige i ringen. Aner derfor ikke hvordan det gikk videre med hverken Muffy eller Klepto.
Gutta mine måtte en tur til søpledunken da vi kom hjem. Det snødde her hele onsdag, og selv om det ikke ligger mye snø, er Nairo overlykkelig over det lille som er:
Nå blir det snart middag her i huset, og så skal jeg være barnevakt for snuppene til C i kveld. Har lagt frem juletreteppebroderiet mitt, kanskje jeg kan komme noen sting nærmere ferdig på den i kveld? 😉
Del dette på:
-
De siste dagene
Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂
Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en
fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂
Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.
Rødt, irritert og hissig.Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.
Men så kom det store marerittet: kragen!
Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.
Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.
I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.
Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.
Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.
I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.
Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Knurring og smiling
Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.
Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.
Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.
Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.
Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!
Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.
Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Gratulerer med dagen!
Gratulerer med dagen til dere alle!
17. mai, Norges nasjonaldag. Minner dukker frem fra glemselen, tilbake til barneskolens 6 år med tog og korps og leker og forventninger. Med flere år i tog rundt i borettslaget jeg vokste opp i. Skolekorpset som gikk først, og de tøffe trommene som fremdeles gir meg en tåre i øyekroken. Ett år var det vår skoles tur til å delta i det store toget i Oslo sentrum, og jeg husker at alt var litt skummelt fordi det var så mange mennesker over alt, og at jeg ble litt skuffet over at jeg så så lite til kongefamilien oppe på balkongen, men jeg synes allikevel det var helt vanvittig stas å få lov til å gå i tog på slottsplassen. Ett år fikk jeg også lov til å være flaggbærer i toget!
Siden jeg ikke har barn, kan jeg, hvis jeg vil, slippe unna alt kjas og mas på denne dagen. Jeg må ikke stå opp grytidlig for å kle på meg det jeg har brukt dagesvis på å vaske og stryke. Men jeg står opp tidlig uansett. Jeg må ikke slite for å finne en parkeringsplass i sentrum, for så å gå gjennom halve byen for å komme til det stedet jeg helst vil stå. Jeg må ikke fryse meg halvt ihjel mens jeg venter på toget og korpsene (for det er jo alltid dårlig vær på 17. mai). Jeg må ikke stå og synes synd på slitne unger som har ropt hurra for trehundrede gang og som fremdeles ikke helt kan teksten på hverken Ja, vi elsker eller Vi ere en nasjon, vi med.
Men selv om jeg da velger å holde meg hjemme. Om jeg velger å gjøre noe jeg ville gjort på en helt vanlig dag, eller velger å benytte fridagen til å få unna noen gjøremål. Jo, så merker jeg at det er noe som mangler. Det er mer stas å få lyden av en trompet rett inn i øret istedenfor via tv’n. Det gjør noe med hjertet mitt å se venners og families barn stivpyntede i toget. Det er faktisk koselig å gå og stå i kø og plutselig oppdage at personen du står ved siden av er en gammel venn du ikke har snakket med på gudene vet hvor lenge, eller ihvertfall siden forrige 17. mai.
Til dere av mine nære og kjære som har barn i toget i dag: Jeg vil be om unnskyldning for at jeg ikke kommer til by’n for å se deres håpefulle vifte med nystrøkne flagg.
Til dere alle: Jeg håper dere allikevel får en fin feiring, at dere ikke fryser, at dere koser dere, og at dere ikke er totalt utslitt når kvelden kommer.Bildet er lånt herfra.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme
I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:
Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂
Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂
Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂
En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:
I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:
Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:
Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂
Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:
Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!
Bildene kan også sees i denne mappen.
Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 5
Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!
Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!
I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:
Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.
Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!
Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:
Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!
Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
