• Nummer 16 – favorittcachekalender

    Vi beveger oss sakte men sikkert oppover mot 1. plassen, og i dag har vi kommet til 16. plass. Da vil jeg ta dere med til nærmiljøet vårt, nemlig til cachen Border WaterFall (GCGMM2). Elgåfossen er både Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, med en fallhøyde på 46 meter. Man kan krysse grensen mellom Sverige og Norge både i bunnen av fossen og på toppen av fossen via bruer som er satt opp, og i hele området er det rester etter Saga husmannsplass, med tømmerdrift, sag og mølle.

    Jeg har vært ved Elgåfossen utallige ganger, og cachen her fant vi 24. januar 2010 (linken går til den gamle bloggen min, faktisk ganske moro å bla gjennom den for å finne det riktige innlegget 🙂 ). Vi hadde tydeligvis en snørik vinter for snart 3 år siden:

    Og fossen var frosset på sitt største:

    Cachen her er lett å finne, og den ligger bare såvidt utenfor en av stiene i området. Det er selve området som gjør at cachen havner på min favorittliste, og så skal det jo sies at jeg har et ganske så personlig forhold til Elgåfossen, siden vi tok bryllupsbildene der:

    Absolutt verdt besøket hvis du kjører den blå-grønne veien Fylkesvei 22, og det er ikke mer enn ca 400 meter inn til fossen fra parkeringplassen ved veien. Fossen er på sitt vakreste ved høy vannføring, men da er det en risiko for at elven du må over ved parkeringplassen har gått over sine bredder, og da kommer du ikke bort til fossen derfra. Alternativ rute er å ta inn på svensk side (Vassbotten), kjøre opp til toppen og gå den lille biten til toppen av fossen istedenfor. Cachen kommer du da til ved å gå ned trappa ved fossen.

  • Maleri i gave

    Da vi var i Haugesund, benyttet vi anledningen til å besøke mammaen til han vi bodde hos. Til bryllupet fikk vi et kort av henne, med beskjed om at vi skulle få velge oss ett av hennes malerier i bryllupspresang. Jeg har allerede et trykk av et av maleriene hennes hengende på veggen, pluss at jeg har kjøpt et par trykk og gitt bort i gave.

    Jeg slet veldig med å velge kun ett maleri. Hun er utrolig dyktig, og jeg hadde lenge 3-4 klare favoritter. Men til slutt valgte jeg dette:

    Disse naustene har man utsikt til fra naustet til SV, og det var nettopp derfor jeg endte opp med dette maleriet. Gjenkjennelsen, å vite at man har vært der (og skal tilbake en eller annen gang) og de vakre fargene.

    Jeg vet ikke ennå om jeg er fornøyd med plasseringen av maleriet, eller om det blir til at jeg flytter på det, det får tiden vise 🙂

    {minsignatur}

  • Værvarsel og pakkeutfordring

    De av dere som har fulgt meg en stund, husker sikkert hvor opptatt jeg var av værvarselet i dagene før bryllupet i fjor. Det var det eneste jeg ikke hadde kontroll på, og derfor var det en av de tingene jeg var mest bekymret for. Jeg er nesten like opptatt av været nå, siden Norge på tvers-turen nærmer seg med ikke bare stormskritt, men også med turbofart. Jeg drar nordover til torsdag!

    Selvsagt følger jeg med på alle værsidene på nett. Pent.no har ikke Hellemobotn i sin oversikt, men jeg har sjekket for Drag, som er stedet vi tar båt innover i fjorden fra:

    Fredag ser jo bra ut, men lørdag og søndag er ikke akkurat noe å skryte av…

    Storm.no er noe bedre:

    De melder ihvertfall ikke veldig mye regn!

    Og yr.no, som ble min favoritt etter bryllupet siden de var de eneste som meldte slik været ble, svikter meg totalt denne gangen:

    Her bøtter det ned hele helgen…

    Og legg også merke til temperaturene hos alle tre tjenestene. 7-15 grader. Men, vi får bare gjøre det beste ut av det, vi skal klare det uansett, og vi blir jo tørre og varme en eller annen gang etter at vi er ferdige! Ikke kan jeg krympe særlig mer heller tror jeg 😉

    Jeg har også begynt å pakke. Noe småtterier gjenstår, som noe klær (som henger til tørk etter gårsdagens vasking), noe toalettsaker og noen andre småting. Allikevel er jeg rimelig usikker på om jeg får med meg alt:

    Og jeg sliter med å finne ut hva jeg evt kan la være hjemme. Noe av det jeg har pakket skal ikke være med på selve gåturen til helgen, men størstedelen skal være med. I tillegg skal det kjøpes mat når jeg kommer nordover, og jeg skal også bære telt, som Siv Anita er så snill og låne meg. Kjenner jeg gruer meg litt til å sette sekken på vekta når den er ferdig pakket.

    MEN! Jeg gleder meg så masse til turen! Regn eller ikke, det blir jo helt fantastisk å se landskapet i nord, oppleve Saltstraumen, fjell, fjord og forhåpentligvis midnattssol (så sant skyene stikker av). Og ikke minst til å tilbringe 5 døgn sammen med verdens beste Siv Anita!

    Oppdatering på pakkingen kommer i morgen eller torsdag, og nå har jeg en app på mobilen som gjør at jeg forhåpentligvis kan få lagt ut et lite blogginnlegg eller to mens jeg er borte 🙂

    {minsignatur}

  • Bryllupsdag

    I dag er det ett år siden Eileif og jeg ga hverandre vårt ja. Året har gått vanvittig fort, og jeg husker fremdeles det meste av vår vakre bryllupsdag. Heldigvis har jeg også mesteparten av dagen på bilder og video, og jeg tar det frem av og til og titter. At jeg ennå ikke har fått satt noen bilder inn i album, skal vi ikke snakke så høyt om…

    Ganske kort tid etter bryllupsdagen, bestemte vi oss for at vi hvert år skal lage bryllupsmiddagen igjen. Siden årets bryllupsdag havnet på en mandag, var det enklest å gjøre det i går, og som tenkt, så gjort. Forberedelsene til middagen startet allerede på fredag, og vi har kjørt en litt forenklet versjon i forhold til det vi hadde for ett år siden.

    Forretten var scampi med kremet mangosaus. Jeg klarte ikke å få mangosausen like glatt som den vi fikk i bryllupet, men den ble absolutt spiselig!

    I bryllupet var det jo også en enkel salat og ristet pariserloff til, pluss at det ikke var like mye mangosaus.

    Til hovedrett var det kalvestek med poteter, sjysaus med halvveis hjemmelaget vri, stekt sopp og kokt brokkoli:

    I bryllupet var det også gulrøtter og blomkål til, men vi greide oss fint uten det i går.

    Og til dessert var det Créme Brûlée. Eileif laget en prøve på dette for et par uker siden, og det var jo lett som en plett! Nå prøver vi oss frem med hvor mye sukker det skal være på toppen, og hvor smeltet vi vil ha sukkeret:

    I bryllupet var det også et par lime-blader (tror jeg det var) og et bringebær på.

    Mette ble vi ihvertfall, og vi har spist rester i dag. Mer dessert står også i kjøleskapet 🙂

    Tenk at det er et år siden allerede!

    Nå skal jeg finne frem brudekjolen min (som ennå ikke er renset…) og ta på meg den for første gang på et år. Har en mistanke om at jeg må holde pusten… 😉

    Elsker deg, mannen min!

    {minsignatur}

  • Superkoselig overraskelse!

    Tidlig på kvelden i går sto jeg i dusjen og hørte Nairo sette i gang med et forferdelig spetakkel. Det var bjeffing på høyt plan, og jeg visste at Eileif var ute i hagen og klippet gress. Ikke lett å kjefte på en hund når man er i dusjen, så jeg fikk ikke gjort stort. Plutselig banket Eileif på, og sa at jeg hadde besøk. Hvem da? spurte jeg. Gjett én gang, fikk jeg beskjed om, og før jeg fikk gjettet, sa han: “Du har besøk nordfra”. Med tanke på dette innlegget Siv Anita skrev i forrige uke, var det ikke lett å gjette at det var meg hun skulle overraske, men det snodige er at jeg sa til Eileif når jeg leste innlegget at det ikke skulle forundre meg om gale jenta kom hit 😉

    Jeg fikk kjappet meg ferdig med dusjen, og kom meg ned i stua til en god klem fra jenta jeg har skrevet med på nett og sms i 2 1/2 år. Skravla gikk i ett på oss begge fra første stund, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg føler det som om vi har kjent hverandre i årevis, og at det ikke virket som om dette var første gangen vi så hverandre ansikt til ansikt. Utrolig moro å ha henne her, selv om det var for en kort stund.

    På kvelden i går tok vi oss en runde i nærområdet, slik at hun kunne få logget noen cacher og at hun kunne få se steder jeg har fortalt så mye om i bloggen. Vi besøkte Elgåfossen, der bryllupsbildene ble tatt, vi besøkte kirken vi giftet oss i, og vi besøkte Bøkevangen, der vi hadde bryllupsselskapet. I tillegg var det skravling på høyt nivå hele tiden, masse som skulle snakkes om og forklares.

    I dag våknet jeg som vanlig tidlig, og Siv Anita halvsov litt lenger. Så ble det ennå mer skravling, pluss at jeg jo selvsagt måtte vise frem noen bryllupsbilder jeg ikke har publisert, brudekjolen og litt annet rundt i huset. Så tok jeg med meg Nairo i min bil, mens Siv Anita kjørte sin bil inn mot Hafslund i Sarpsborg. Hun hadde funnet en cachetrail hun ville vi skulle gå, og heldigvis fikk vi et supert sommervær!

    Trailen er på 27 cacher, men vi fant underveis ut at vi skulle halvere antallet da vi skravlet så mye at tiden løp fra oss. Men det var uansett en kjempefin tur, vi storkoste oss veldig og Nairo var som vanlig lykkelig over å være på tur.

    Geocachere er ofte sett i slike stillinger:

    Er det noe cache inni her da tro? 😉

    Nairo er alltid redd når det kommer noen nye inn i vårt hus, men han bruker heldigvis ikke så lang tid på å bli trygg lenger. Ute på tur er han ihvertfall ikke redd den eller de vi går sammen med, og at han ikke er redd her, er veldig synlig på halen hans 🙂

    Logging på høyt nivå 😉

    Det var et skogsområde vi gikk gjennom i dag, så det var ikke så mye utsikt. Men et jorde inne i skogen har også sin sjarm:

    Som nevnt tidligere, har jeg jo såvidt begynt å bruke Endomondo. Satt igang app’en da vi startet å gå i dag, og her er ruta vi gikk:

    Det er ikke all statistikken jeg skjønner ennå, men oppe til høyre kan dere ihvertfall se dato, hva klokka var da vi startet, hvor langt vi gikk, hvor lang tid vi brukte (dette var en kosetur på alle måter 🙂 ), gjennomsnittsfart og litt til. Fremdeles synes jeg app’en fungerer bra, så får vi se om jeg er like fornøyd når mobilregninga kommer 🙂

    Nå har Siv Anita satt kursen nordover igjen, hun har en god del mil med kjøring foran seg. Trist å si hadet til henne, skulle så gjerne hatt mange fler dager sammen, men nå gleder jeg meg ennå mer til 19. juli, da legger vi ut på Norge på tvers-turen vår.

    Tusen takk for en superkoselig overraskelse, Siv Anita! Kjempeherlig å endelig få treffe deg, og jeg er så glad for at jeg fikk vist deg rundt litt her i mine trakter, og for at du sørget for at vi fikk et nydelig vær å skravle i. Vi sees snart! 🙂

    {minsignatur}

  • Lyspunkter i plagehagen

    Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.

    I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.

    Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!

    Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:

    En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:

    Epletrærne er snart ferdigblomstret:

    Og syrinene lyser lilla:

    Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:

    Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.

    Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂

    {minsignatur}

  • Pakke i posten, konsert og shopping

    Ja, nå kommer ett av disse samleinnleggene igjen. Jeg er ikke noe glad i å skrive de, men sånn blir det når det skjer så mye i løpet av et døgn og jeg ikke har tid nok til å dele det opp i tre innlegg. Håper dere overlever 😉

    I går var jeg hjemom i et par timer før vi skulle ut på farten. Rakk å hente posten, og der fant jeg en stor pakke adressert til meg. En titt på baksiden avslørte at den kom fra Tove, og jeg skjønte ingenting. Hvorfor sender hun noe til meg? Tårene sto i øynene mine da jeg pakket opp og så dette:

    Mat- og vannskålunderlag til Nairo! Åh, som jeg har ønsket meg en slik etter at jeg så de hos Kifani! Og det broderiet er jo så vakkert med en tekst jeg så absolutt er enig i!

    (vennligst overse det faktum at jeg ikke tørket av gulvlista før jeg tok bilde…)

    Grønnfargen var nydelig og passer så godt til mine sorte skåler. Tusen hjertelig takk, kjære Tove! For meg har det vært en glede å hjelpe deg, og den eneste takken jeg ville ha, var at du synes geocaching var ihvertfall bittelitt moro! Vær sikker på at jeg kommer til å tenke på deg hver eneste gang jeg bytter Nairos vann eller gir han mat 🙂

    I går var det endelig tid for Metallicakonsert! Har gledet oss helt siden dagen da billettene ble lagt ut og vi fikk kjempet til oss to stk. En kompis hadde også fått seg billett gjennom en annen av våre kompiser, og skulle vært med oss, men dessverre ble han syk og holdt seg hjemme.

    Konserten var på Valle Hovin, et sted hverken Eileif og jeg har vært før. For første gang kjørte jeg etter bil-GPS, og det var et par ganger jeg hadde lyst til å kaste den ut av vinduet. “Hun”, for hun heter visstnok Stine, kom med pipelyder og var ikke enig i hvor jeg kjørte i Halden sentrum, og er det noe sted jeg er kjent, er det nettopp i Halden. Men, hun skal ha takk for å ha loset oss riktig helt frem til Valle Hovin!

    Parkeringsplass var et stort problem, så vi endte opp med å parkere ved en T-banestasjon et stykke fra. Utfordringen var at det var maks 3 timers parkering, så vi måtte ha det i bakhodet hele tiden. Folkemassene var også en utfordring. Valle Hovin har plass til 40.000 mennesker, og iflg avisene i dag, var det fullt der. Jeg tror ikke helt på det, men at det var mange mennsker, skal jeg være helt enig i. Vi fikk banet oss vei et stykke mot scenen, på høyre side, og hadde det ikke vært for at vi er lave og 90 % av Norges befolkning er høyere enn oss, hadde vi hatt god utsikt.

    Gutta satt igang kl. 21 til stormende jubel:

    Nå er ikke jeg så imponert over at folk tar med seg små barn på konserter (det var til og med en liten gutt i bleie ikke langt fra oss), men det var moro å se på gutten og jenta på bildet over, som virkelig var med den tiden vi sto der 🙂

    Et hav av fulle folk, øl som befant seg mer i luften enn i plastglassene og mennesker som kontinuerlig gikk forbi oss gjorde at ingen av oss likte Valle Hovin som konsertarena spesielt godt. Vi fikk rett og slett ikke kost oss med musikken. Og med parkeringstiden hele tiden i bakhodet, gikk vi ganske så tidlig, dvs etter ca halvannen time. Vi hadde da fått med oss de fleste av låtene jeg helst ville høre, men vi gikk glipp av fyrverkeriet (vi så og hørte det fra utsiden). Så min inderlige bønn må være at neste Metallicakonsert blir avholdt i Spektrum, og at de da også vil spille en del av de gode gamle låtene.

    I dag stakk jeg innom Tistasenteret på vei hjem. Mine favorittsandaler trenger sårt en tur til skomakeren, så jeg var på jakt etter noen nye lette sommersko. Må bare innse at joggesko ikke fungerer når det er tett oppunder 30 grader… Så jeg endte opp med disse:

    Føttene mine er litt brede rett bak tærne, men jeg håper disse skal gå bra allikevel.

    Så hadde jeg et gavekort jeg gjerne ville få brukt opp. Har vært på jakt etter sommerlige skjørt, men det eneste jeg finner i denne butikken, er sånne overromantiske hvite eller lyse skjørt med blonder og blomster og jeg vet ikke hva. Og det er ikke min stil. Så da tok jeg med meg noen topper hjem, har en følelse av at jeg aldri får nok av de. To like, bare i forskjellige farger:

    Og en sort med litt blonder:

    (fordi sorte blonder ikke er like sukkersøtt og romantisk som hvite eller lyse blonder 😉 ).

    Siste stopp var en kjøkken- og interiørbutikk. Vi fikk gavekort i denne butikken til bryllupet, og har jobbet litt med å finne fornuftige og fine ting vi har trengt og/eller ønsket oss. Noe av gavekortet har vi brukt tidligere, og litt er det igjen på det etter i dag, men i dag klarte jeg ikke å motstå denne:

    Skal vel alltids klare å sørge for at det er noe godt i denne til enhver tid 😉

    Det siste som ble med hjem fra denne butikken, er noe vi skal virkelig kose oss med. Eileif vil jo helst ha fontene-varianten, men det får da være grenser 😉

    Bildet ble litt mørkt, så jeg antar det er vanskelig å se at det er sjokoladefondue-sett. Namnam! 🙂

    Sånn, da er dere oppdatert på det siste døgnet i mitt liv. Hvis jeg i tillegg, bare sånn i en bisetning, nevner at jeg er kjempestolt av meg selv i dag, så har jeg fått med alt. En del av kurset jeg går, dreier seg jo om Datakortet. I dag tok vi testene i Word og Excel, og jeg besto begge. I Excel-testen hadde jeg alle svar riktig, og jeg fikk nok en gang bekreftet for meg selv hvor glad jeg er i Excel 😉

    Håper dere ikke smelter i varmen, og for de av dere som ikke har det like varmt som oss i sør: for min del kan dere gjerne få ihvertfall 7-8 av gradene vi har her nede, for jeg er faktisk i ferd med å smelte!

    {minsignatur}

  • Kakebakeren slår til igjen!

    I bryllupet var vi så heldige at vi hadde fler mennesker som ville bake kake til og for oss. Hvis jeg ikke husker feil, var den eneste kjøpekaka en kransekake (som mamma kjøpte til oss), alt annet var hjemmebakt og smakte fantastisk godt!

    En av kakene var en snickerskake. Både Eileif og jeg fikk smakt på denne på bryllupsdagen, og vi fikk med oss så mye hjem at vi måtte legge mesteparten i fryseren. Men det tok ikke lang tid før det ikke var mer snickerskake igjen i fryseren, og ingen av oss har vel helt klart å glemme smaken på den.

    Eileif ble tydeligvis inspirert av oreokakebakingen her om dagen, så i dag satt han igang med å bake snickerskake også. Vi klarte ikke helt å vente med å smake til glasuren hadde stivnet, men det gjorde da ingenting! Fytterakkernsin så godt!

    Her er oppskriften, hvis noen har lyst til å prøve seg:

    250 gr peanøtter (pluss peanøtter til topping)
    1 pk Ritz kjeks (200 gr eller 68 stk)
    2 ts bakepulver
    2 ts vaniljesukker
    6 eggehviter
    5 dl sukker

    Glasur:
    2 pk kokesjokolade
    100 gr smør/margarin
    6 eggeplommer
    100 gr melis

    Kjeks og peanøtter kjøres i hurtigmikser, slik at den blir godt hakket. Bland i bakepulver og vaniljesukker. Stivpisk eggehviter og sukker. Bland i nøtte- og kjeksblandingen. Stekes i 20 min på 180 grader i langpanne 30×45 cm.

    Glasur:
    Smøret smeltes, la sjokoladen smelte i det varme smøret. La dette avkjøles. Ta i eggeplommer og melis, og pisk godt. Helles over kaken, mens kaken ennå er lun. Strø over med hakkede peanøtter.

    Enjoy!

    {minsignatur}

  • Risikabel tur

    Det blir ikke mye turgåing for tiden. Eileif jobber mye, og i det siste har været vært så dårlig at det ikke har fristet å bevege seg ute. Nettopp derfor burde jeg tenkt at selv om sola skinner, så er det ikke dermed sagt at det er en fornøyelse å gå tur i skog og mark for tiden, og sola er faktisk med på å gjøre føret verre. Men jeg tok allikevel med meg Nairo ned til Elgåfossen for å gå en tur der nå på formiddagen, og når parkeringsplassen var omgjort til skøytebane, så var det like ille på stiene innover mot fossen, noe dere forhåpentligvis ser på det første bildet her.

    Jeg tror ikke jeg har vært her siden vi tok bryllupsbildene her (herlighet så dårlig hukommelse man har noen ganger!), og det er nesten så man ikke kjenner seg igjen. Sist var det grønt og varmt og vakkert, nå var det grått og hvitt med innslag av grønt, ikke så veldig varmt (selv om sola faktisk har begynt å varme litt), men fremdeles vakkert. Fossen var stort sett bare is nå, men med et par åpne hull her og der.

    Men en av de tingene som var likt under bryllupsfotograferingen og nå, var mygg. Ja, du leste riktig, mygg! Jeg holdt på å få sjokk da jeg satt meg ned i sola og oppdaget at det svermet mygg rundt meg! Altså, vi er bare i februar, og jeg har ihvertfall ikke noe behov for å bli omsvermet allerede nå.

    Men uansett; Nairo og jeg krysset brua som går over elven i bunnen av fossen, og fortsatte bortover stien derfra. Kom så til en reell klatrebakke full av is, før vi kom opp på veien på den svenske siden. Veien var også full av is, og det var ikke spesielt lett å gå, men heldigvis lå det litt snø helt ute i veikanten, så jeg kom meg opp. Av og til er det også praktisk at Nairo drar litt vel mye når vi går tur, for da får jeg litt drahjelp på de verste stigningene 🙂

    Opp på toppen kom vi, og gikk så inn i skogen igjen for å komme frem til toppen av fossen. Is, is og atter is. Glatte broer over elva. Ikke en spesielt hyggelig gåtur, men vi fikk ihvertfall brukt kroppen, både Nairo og jeg.

    Til høyre her ser dere broen som går over toppen av fossen. Her kan man bokstavelig talt stå med et bein ihvert land, og grensekontroll er det ikke mye av 🙂

    Så var det på tide å komme seg ned igjen. Jeg kunne nå gå tilbake samme vei jeg gikk opp, men jeg liker som kjent ikke å gå den samme veien både frem og tilbake, så jeg dristet meg til å ta trappa ned fra fossen. Lurt? Nei. Trappetrinnene var glatte, og det er fremdeles mye bakke igjen der trappa slutter, og hva var det i stien i den bakken? Jo, is.

    Så jeg satt meg rett og slett ned i bunnen av trappa for å legge en plan. Nairo sto og tittet ut over det store området, vi har nå fossen på venstre hånd.

    Nairo er som nevnt en trekkhund, ikke spesielt positivt i alle situasjoner, så jeg skjønte at å gå ned stien var utelukket. Så da måtte vi heller bane oss vei gjennom busker og kratt, sånn at jeg hadde litt fotfeste. Heldigvis har jeg halvveis inne kommandoen “gå bak” på Nairo, og da ble det litt enklere å komme seg ned uten å brekke både armer og bein.

    Tilbake til bilen en times tid etter at vi forlot den, og konklusjonen etter dagens tur er at man holder seg langt unna skogsstier når været er som det har vært de siste dagene. Vil tro det er mye bedre de stedene snøen ikke er nedtråkket, men jeg vet ikke om noen steder som ikke blir ofte brukt på denne tiden av året, så det kan bli en utfordring. Men! Det var veldig deilig å tusle en tur i det som faktisk ikke kan betegnes som noe annet enn vårsol! 🙂

    {minsignatur}

     

  • Blogganbefaling

    I høst fikk jeg en forespørsel fra Siv Anita om jeg ville skrive om vårt bryllup i en ny blogg. Jeg sa selvsagt ikke nei til å ta et dykk ned i gode minner, og har brukt høsten og frem til romjula på å prøve å komprimere forberedelser, bryllupsdag og tanker i etterkant til et overkommelig langt innlegg. Jeg er selvsagt ikke alene om å bidra til denne bloggen!

    Våre flotte bryllup er navnet bloggen har fått, du kommer til den hvis du klikker på bildet over. Og så har jeg lagt en link til den like under bryllupsbildet vårt til høyre her.

    Så hvis du går i bryllupstanker og trenger inspirasjon, ideer eller tips, bør du ta turen inn og titte. Liker du å lese om bryllup, se bryllupsbilder og drømme litt, bør du ta turen inn og titte. Og hvis du er gift selv og har lyst til å bidra ved å fortelle om ditt bryllup, er det også fullt mulig. All informasjon finner du inne på bloggen.

    Og husk at det med ujevne mellomrom blir lagt ut nye innlegg fra forhenværende bruder, så bokmerk bloggen 🙂

    {minsignatur}