• 2. adventsevent 2019

    I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.

    I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.

    Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:

    Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p

    Som sagt, fyr i grillpanna:

    Ivrige eventdeltakere:

    Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.

    På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:

    Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.

    Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?

  • Mega Sweden FAD Lidköping 2019

    Fredag 1. november:
    Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.

    Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.

    På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.

    Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:

    Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:

    Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:

    Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:

    Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:

    Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:

    Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:

    Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:

    Oppsummering av fredagen:
    Vær: kaldt men opphold.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
    DNF: 0

    Lørdag 2. november:
    Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:

    Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:

    Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂

    Loggboka ble signert:

    Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?

    Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:

    Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:

    I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.

    Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:

    Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.

    En av de jeg fikk sett, var denne:

    Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!

    Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.

    Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.

    Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!

    Oppsummering av lørdagen:
    Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
    Distanse til fots: ca 20 km.
    Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
    DNF: 0.

    Søndag 3. november:
    Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:

    Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!

    En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:

    Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:

    Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:

    Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…

    Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:

    Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:

    Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!

    Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.

    Oppsummering av søndagen:
    Vær: kaldt, vind og småregn.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
    DNF: 0.

    Oppsummering av helgen totalt:
    Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
    Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
    Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
    DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂

    Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.

    Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂

  • Formiddagsevent og kveldscaching

    Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂

    I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.

    Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:

    Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:

    Lisa var klar for event:

    Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:

    Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!

    Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:

    Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!

    Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3

    Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:

    Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:

    Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:

    Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂

  • Jeg feiret med et event

    45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.

    Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:

    Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 🙂

    Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:

    Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!

    I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake 🙂 Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige 😉

    Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke 😉

    En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3

  • En mega-helg i Arendal

    For en helg! Jeg er bare nødt til å ta det fra begynnelsen. Lurt, ikke sant? 😉

    Fredag:
    Klokka halv ni på morgenen var vi underveis, men vi kom ikke engang til byen før vi måtte stoppe og kvitte oss med en blindpassasjer:

    Har du noen gang sett en så gulgrønn edderkopp??? Fysj, han fikk ikke lov til å være med videre!

    Overlevde Moss-Horten, og satt kursen sørover. Dagens første mål var å logge en cache i Vest-Agder, og på vei dit ble det et par beinstrekk, blant annet på denne fine rasteplassen:

    Eileif og jeg sa omtrent i kor at vi jo hadde vært her før, og når de små grå fikk jobbet ferdig, husket jeg historien. Da Eileif og jeg var på bryllupsreise i Kragerø, ville jeg logge en cache i Aust-Agder. Valget falt på cachen her, men såvidt jeg husker, fant vi den ikke og tok en annen istedenfor. Denne gangen fant vi den uten problemer 🙂

    Så var det Vest-Agder. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en av cachene ved Dyreparken, men et par dager før avreise ble jeg tipset om den virtuelle litt nærmere Kristiansand sentrum. Tittet på kartet og så at omveien ikke ble altfor ille, så da ville jeg helt klart prioritere en virtuell fremfor en tradisjonell. Og den virtuelle vekket helt klart gamle minner:

    Dagens andre mål var rett og slett å komme oss til Hove og rekke Meet&Greet-eventet. Og etter en burger på veien, kom vi frem i god tid og fikk tatt en cache på vei ned til eventstedet:

    Det var altså så vakkert at det nesten gjorde litt vondt i hjerterota!

    Stappfullt av folk på eventet, og kjentfolk fant vi også rimelig fort. Moro!

    Tok en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte vi oss en runde for å se om vi kunne finne en sidevei for å parkere og sette opp teltet. Men nei, ingen hell der. Tilbake til Hove, snakke med noen kjente, få et telefonnummer og snakke med en av arrangørene, så ordnet det seg, og på beste mulige måte! Fikk plass helt for oss selv, ingen gjennomgangstrafikk inntil teltet, og helt flatt og fint å ligge. Perfekt!

    Tok en liten kveldstur med Nairo og fant en cache til i det vakre lyset solnedgangen ga oss:

    Lørdag:
    En elendig natt for både Eileif og meg, vi er dårlige på å sove i telt den første natta.

    Målet for dagen var hårete, og jeg fortalte det til ytterst få før avreise. Ville slippe masse stress med forventninger fra andre enn meg selv. Jeg ville prøve å finne 11 forskjellige cachetyper på én dag, og for meg som stort sett bare går etter tradisjonelle, kunne dette bli vanskelig. Jeg planla godt på forhånd, gikk for de enkleste løsningene på alle typene, og håpet at mitt stressnivå ville holde seg på laveste nivå.

    Det ble derfor en tidlig start med morgenevent fra klokka halv syv:

    Få meter fra eventplassen var det en tradisjonell som jeg sjekket ut kvelden før, så den andre cachetypen var derfor fort i boks:

    Fra 7 til 8 var det CITO på samme plass, og dermed var cachetype nummer 3 ferdig:

    Så satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte avgårde for å få unna et par cachetyper til. Første stopp var en Reverse Wherigo. Første gang jeg prøver meg på en sånn alene, og det gikk helt strålende! I tillegg møtte vi to andre cachere ute i samme ærend, og da ble jeg enda tryggere på at jeg hadde gjort alt riktig. Hurra!

    Vakre liljekonvallen hadde sprunget ut i skogen:

    Tok et par tradisjonelle når vi først gikk forbi de, og så dro vi til en multi som heldigvis var like enkel i virkeligheten som det virket som i beskrivelsen. Cachetype nummer 5!

    Jeg skjønte at vi lå foran tidsskjemaet, så da ville jeg nedom Arendal sentrum og ta Norgesboksen. Jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å finne alle 50 Norgesboksene, men når jeg først er i nærheten av en, er det jo greit å få logget. Der møtte vi en tysker ute i samme ærend, så vi fikk oss en koselig prat, før vi gikk hvert til vårt.

    Veldig fin utsikt i området!

    Vi dro så tilbake til Hove og gikk for den av de to Earthcachene der som virket som den enkleste. Nå synes jeg aldri Earthcacher er enkle, men vi har gjort vårt beste og også fått litt hjelp av en god cachekompis, så jeg håper loggen er godkjent. Og det var cachetype nummer 6:

    Klokka nærmet seg 12 og helgens store happening, nemlig mega-eventet. Loggboka var upåklagelig oppfinnsom, og veldig i stil med temaet:

    Mitt første mega-event!!!

    Og ved hjelp av andre gode cachekompiser fikk jeg også logget mine 10 første lab-cacher, jippi! Dermed var det bare 3 cachetyper igjen, men det skjedde flere ting før vi kom oss avgårde. Først fikk vi logget event-FTF på en tradisjonell midt på eventplassen, og så dukket Signal the Frog opp! Jeg bare måtte benytte anledningen, og jeg tror jeg snek i fotograferingskøen, men jeg fikk tatt bilde sammen med Signal! Starstruck! 😉

    Så kom vi oss i bilen og kjørte nordover. Første stopp var en veldig enkel og fin Letterbox. Da vi kom frem til den var det allerede andre cachere på plass. Jeg sa at de ikke trengte å lukke igjen boksen, hvorpå de humoristisk spurte om jeg kunne koden. Selvsagt kunne jeg den, og dermed var cachetype 9 bokstavelig talt i boks.

    Nest siste cachetype var en virtuell, og den var også av det lette slaget. Nydelig utsikt her også:

    Og vi måtte stå litt i kø for å få tatt bildene vi trengte, det var cachere over alt i dag 😉

    Så skulle vi sørover, men det var en Letterbox til like i nærheten som jeg hadde lyst til å ta en titt på. Idet jeg går mot den, kommer det en gjeng med franskmenn, som jeg da tok følge med. Ingen av oss hadde lest beskrivelse eller hint skikkelig, så vi gyver løs på oppgaven, og instruksjonene sto bare på norsk, så jeg oversatte til engelsk, og en av gutta oversatte videre til fransk. Imens en av de andre gutta prøver å løse oppgaven utifra instruksjonene, kommer to nordmenn som faktisk hadde lest oppgave og hint. Det viste seg at den opprinnelige løsningsmetoden dessverre var ødelagt, og det krever en massiv jobb for å fikse det, så CO har laget en nødløsning som sto beskrevet i hintet. Men, selv om det ble en billig Letterbox, var installasjonen og den opprinnelige oppgaven veldig imponerende:

    Den siste cachetypen jeg trengte var en Mystery. Jeg misliker Mysteryer sterkt, så gleden var stor da jeg i planleggingsfasen oppdaget en trail med Challenge-Mysteryer. Der kvalifiserte jeg for flere, og gleden var uhorvelig stor da vi fant den første av disse, og jeg dermed hadde nådd dagens mål!

    Vi gikk videre innover for å ta en til, og på vei tilbake møter vi en cachekompis. Han hadde gått foran sin høygravide samboer, så vi gikk henne i møte mens han fortsatte innover. Da vi møtte henne, snudde hun og gikk sammen oss mot bilene, hvorpå hun peker på en av challengecachene og lurer på om jeg hadde tatt den. Det hadde jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg kvalifiserte til den, og dermed hadde jeg ikke planer om å “note” den. Men jeg gjorde det, og glad er jeg for det, for etter 20 minutters jobb da vi kom hjem i går, fant jeg ut at jeg kvalifiserte. Hurra!

    Vi dro så tilbake mot Hove, stoppet og fikk i oss burger-middag igjen. Og så tok jeg to tradisjonelle til på vei ned til avslutningen av mega-eventet. Der ble det annonsert at neste års Vikingevent blir i Harstad i pinsen:

    Både Eileif, Nairo og jeg var ekstremt trøtte, jeg tvang meg faktisk til å holde meg våken frem til klokka 21, da hadde Nairo kjempet mot søvnen foran teltinngangen i en halvtimes tid 😉

    Søndag:
    Denne natta sov vi som steiner, alle tre, det var deilig!

    Tidlig opp denne dagen også, for å få med meg god-morgen-event:

    Så tok jeg med meg Nairo på en liten morgentur langs stranda. Hadde tenkt å se etter to tradisjonelle, men den første var helt tydelig en stein på en steinstrand, og det gadd jeg ikke ta meg tid til:

    Så vi gikk for den enkle, og var veldig fornøyd med både den og utsikten:

    Målet denne helgen var aldri å finne så mange cacher som mulig, uansett.

    Fikk også med meg dagens CITO, hvor jeg tror at plastposen jeg fikk for å legge søppel i besto av mer plast enn jeg klarte å finne på bakken. Og det er jo bra, det betyr jo at folk rydder opp etter seg!

    Ved 11-tiden forlot vi Hove. Hadde noen få cacher på planen oppover mot Horten, endte opp med 6 kjappe funn, inkludert Bamble kirke:

    Her stoppet Eileif og jeg også på vei hjem fra bryllupsreisen for nesten 7 år siden, da gikk vi for cachen ved ruinene like ved kirken.

    Burger til middag på Storebaug, og hjemme klokka 1630. 793 kilometer kjøring pluss ferge over fjorden. 44 cachefunn. Ny personlig rekord med 11 forskjellige cachetyper på én dag. Første mega-event. Første lab-cacher. Herlighet, for en helg! Og ikke ble lørdagen det stresset jeg fryktet, forhåpentligvis litt takket være god planlegging. Nydelig vær hele helgen, koselige cachere, både kjente og ukjente. Strålende gjennomført eventhelg av arrangørene. Snille folk som lot oss få en teltplass for oss selv. Finner ikke en eneste ting å klage på selv om jeg prøver! 😉

  • Godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Siden fjorårets Godt nytt cacheår-event var så vellykket, måtte jeg jo selvsagt holde et event 1. nyttårsdag i år også. Jeg følte litt på at fallhøyden var stor, men i mine øyne var dagens event like vellykket som fjorårets. Kanskje enda litt bedre på grunn av det nydelige været vi fikk i dag:

    Selv om vi var på plass et kvarters tid før oppsatt eventstart, hadde det faktisk kommet 3 deltakere når vi var på plass. Tror de var glade for at vi fikk igang bålet, for selv om det var strålende sol, så har temperaturen gått litt nedover det siste døgnet.

    Det strømmet på med folk, i all hovedsak kjentfolk fra både nær og fjern. Utrolig koselig!

    Jeg har 17 nick i loggboka, og selv om det er litt færre enn i fjor, så er jeg allikevel imponert over hvor mange som tar turen til skogen langt ute på landet midt på dagen 1. nyttårsdag.

    Latteren satt løst (jeg har en tendens til å legge hodet mitt på hoggestabben, så da får jeg bare ta imot ertinga som kommer min vei 😉 ), skravla gikk i ett, og det ble grillet både pølser og minimarshmellows:

    Tusen takk til alle som kom, jeg setter umåtelig pris på å få være en del av dette herlige miljøet!

    Nesten en time etter at eventet egentlig skulle være slutt, satt vi kursen mot to cacher jeg ikke har tatt. Det trengs hjelpemiddel for å få tak i de, og siden vi ikke har sånt tilgjengelig, hadde jeg egentlig avskrevet å noensinne få logget disse to. Men nå var det noen som heller ikke hadde fått tatt de som hadde hjelpemiddel, og vi kunne få slenge oss med de.

    Nå viste det seg at en av disse cachene lå ødelagt og lett tilgjengelig på bakken, så den kunne vi fått logget uten hjelp. Men nå fikk vi logget begge to, og å allerede ha 3 funn på årets første dag er jeg veldig fornøyd med.

    Oppsummering av mitt cacheår 2016 kommer i løpet av en ukes tid, følg med!

  • Adventsevent i Sponvika

    Det siste adventseventet ble holdt i Sponvika i dag, og siden det ble holdt på dagen, dro Eileif, Nairo og jeg utover. Eileif slapp Nairo og meg av da vi tok av inn på grusveien, så Nairo og jeg fikk gått inn til eventstedet. Selv om klokka hadde passert 11 med god margin, var det nesten soloppgang:

    Turen ble ikke på mer enn såvidt over 1 km, men det var utrolig deilig:

    Eventet skulle ikke begynne før klokka 12, så da tok vi med oss Nairo de få meterne fra bilen og til eventstedet i håp om at det skulle bli god trening for han blant få folk. Og det gjorde det! Litt skummelt var det jo, men han fikk lukta på flere, og han hadde til og med halen oppe ved flere anledninger. Sånt varmer i mammahjertet!

    Det er forøvrig første gang Nairo er med på event, normalt er han hjemme eller i bilen. Og vi satt han tilbake i bilen før det ble altfor folksomt, sånn at det bare skulle være positivt for han.

    Jeg trodde ikke jeg hadde vært på denne plassen før, men da jeg kom opp, kjente jeg meg igjen med en gang. Arkas og jeg gikk masse turer i dette området, men da gikk vi fra en helt annen side, og ikke var jeg klar over den gang at Kyststien passerer her.

    På den ene siden hadde vi utsikt mot Gamle Svinesundsbru:

    Og på motsatt side kunne vi skimte havet.

    Det kom godt med folk i dag, koselig for CO.

    Det ble sluppet 9 cacher med event-FTF, og de lå selvsagt langs veien jeg gikk på vei inn til eventet. Så da gikk jeg samme vei tilbake 🙂 To biler med eventdeltakere tok meg fort igjen, og resten av veien ut klarte jeg nesten å ta de igjen ved hver eneste cache.

    I tillegg oppdaget jeg i dag at jeg har nådd mitt ytterst private cachemål i år! Mer om det når oppsummeringsinnlegget kommer en eller annen gang på slutten av året eller helt i begynnelsen av januar.

  • Klar – svisj – ferdig

    For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!

    Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.

    Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.

    Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.

    Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.

    Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:

    Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂

    På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.

    Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.

    I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:

    To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.

    Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉

    Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.

    Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:

    4-131116-pappaDet er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
    Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3