-
Escape Room og 3 kjappe
Siden C og jeg ikke klarte å fullføre Escape rommet vi var på i forbindelse med hennes bursdag, ble vi da kjapt enige om at jeg skulle få en tur tilbake dit til min bursdag. Så i går var dagen for det:
Ett av festningens mange rådyr ønsket oss velkommen:
Vi kom oss inn i rommet og gikk løs på oppgavene vi klarte forrige gang. Var en oppgave vi brukte bittelitt tid på da vi helt hadde glemt løsningen, men så kom vi oss videre og inn i den siste delen. Der gikk tiden fryktelig fort, og nok en gang måtte vi innrømme nederlag, for vi ble ikke ferdige denne gangen heller. Som C så fint sa det da resepsjonisten spurte oss hvordan det gikk: “We’ll be back!” :p Så da blir det vel en tur dit til jul eller noe sånt. Litt frustrerende, men mest moro!
I dag var planen at Eileif, Nairo og jeg skulle ta en aldri så liten skogstur og finne 3 cacher. Jeg visste det var meldt regn og var klar for tur i dårlig vær, men tidlig i formiddag gikk lufta helt ut av meg når jeg så ut av vinduet. I tillegg fikk Eileif en reaksjon på medisinene sine i dag som gjorde at han absolutt ikke skulle ut på noen tur i det hele tatt hvis jeg fikk bestemme, og sånn ble det. Men jeg ville gjerne ha 3 funn allikevel, og takk og pris for at jeg har latt være å ta noen i nærområdet, for da ble det 3 veldig enkle og kjappe funn i serien Go Go Go. Den første ved en skogsvei:
Den andre ved en tømmerstabel:
Og den tredje ganske nært en hovedvei:
Nairo hater å gå tur i regnværet nå på sine godt voksne dager, så det var kanskje like greit at det ikke ble noen skogstur i dag.
Og dere? Det å vite at det er søndag i dag og at jeg ikke skal på jobb før til onsdag er bare helt nydelig! 😀
Del dette på:
-
Hav i går, svaner i dag
Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂
Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!
Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:
Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!
Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.
Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:
Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.
Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!
Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.
Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:
Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!
Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:
Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.
Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:
Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀
Del dette på:
-
Skogstur nord for Isesjøen
Ut på tur med Raymond igjen i går, og turen gikk til en mystery-runde nord for Isesjøen i Sarpsborg. Raymond hadde løst mysteryene, ikke det minste lei meg for det 😉
Et vakkert tre hilste oss velkommen da vi satt igang:
Etter noen meter på grusvei/skogsvei, tok vi inn på en fin sti:
Og hele den første halvdelen av turen fortsatte stort sett på fin sti, det er jo det beste som finnes å gå på. I tillegg var det veldig mye spennende å se på her, da vi gikk mye nede i dalsøkk med fjellvegger på hver side. Sånn som her:
Se så liten Raymond ser ut i forhold til veggene!
Som vanlig gikk det ikke fort med meg i går, pustepauser må jeg bare ha:
Noen ganger skulle jeg nesten ønske at cachene var litt mer vanskelig å finne, for da får jeg litt ekstra pause. Men i går var stort sett alle enkle, det var vel bare én vi brukte noen minutter på.
Det var en del blåbær igjen i skogen, og så kom vi over bittelitt sopp:
I år har jeg faktisk ikke plukket sopp i det hele tatt. Ikke at det er så farlig for meg, jeg spiser ikke sopp (bortsett fra sjampinjong), men mamma skulle helt sikkert hatt litt.
Mer spennende å se på, denne steinen har delt seg i to:
Glad jeg ikke måtte stikke hånda inn der for lete etter en cache, se så mye spindelvev!
Den obligatoriske selfien:
Den andre halvdelen av turen gikk på gjengrodd sti, og litt ved siden av en liten elv:
De aller siste meterne måtte vi bushe ved siden av et jorde, for så å komme ut på tunet til en gård, hvor hunden i hundegården sa tydelig ifra at han/hun visste at vi var der, lenge før vi kom opp på selve tunet. Litt ubehagelig å gå sånn over privat område, men det var vi forberedt på utifra cachebeskrivelsen.
Det var ca 7,5 km å gå, 19 cacher, og vi brukte omtrent 3 1/2 time siden min form ikke er best. Men hvis vi ser bort ifra overgrodd sti, var det et spennende område å gå i, og vi hadde absolutt en koselig tur!
Del dette på:
-
Bycaching, lunsj og Escape Room
Om torsdag hadde C bursdag, og da jeg på forhånd spurte hva hun ønsket seg, ville hun ha en dagstur sammen med meg. Så koselig! <3 Vi har lenge snakket om at jeg skulle vise henne hva lab-cacher er (hun cacher ikke selv, men hun henger gladelig med meg), og derfor har jeg spart 2 runder i Sarpsborg til vi fant en dag som passet for oss begge. I går passet det, og da bestilte jeg også en tur på Escape Room på Fredriksten festning som avslutning på dagen, men det visste hun ikke noe om :p
Jeg hentet henne kl. 10, og det bar rett inn til Sarpsborg. Fant en perfekt parkeringsplass og startet med å gå den ene lab-runden, hvor vi først kom over en av disse stolene som står over alt:
Denne første lab-runden var lett, og tok oss innom denne badende bjørnen:
Jaja, det er ikke all kunst man skal forstå…
Og vi kom oss ned til St. Marie plass:
Forstår ikke dette heller, men imponerende var den!
På vei tilbake mot torget ble det en stopp ved nok en stol:
Og selvfølgelig også en stopp ved denne virtuelle cachen:
Pluss noen andre cacher her og der.
Så gikk vi til kirkeparken og tok lab-runden der:
Skravla gikk konstant, og C synes det var artig med lab-cacher, sikkert fordi man slipper å se så mistenksom ut 😉
Så var det på tide med litt lunsj, og det har egentlig blitt en tradisjon at C og jeg går på Egon når vi er i nærheten av en Egon, men jeg tror dette var første gang vi spiste lunsj der:
Det ble en Chicken Bowl på meg:
Veldig godt, men som alltid er det alt for mye av den billigste råvaren, nemlig risen som ligger rett under det dere ser på bildet. Men mett ble jeg!
Så tok vi tre cacher til, blant annet bonusen på en lab-runde jeg gikk i Kulåsparken for halvannet år siden:
Det ble 18 funn i går: 10 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 2 mystery, 1 virtuell og 1 multi, veldig fornøyd!
Vi dro så tilbake til Halden og rakk en tur innom Tistasenteret. C visste fremdeles ikke hva vi skulle, og hun kom med flere gjettinger da vi kjørte fra Tistasenteret mot Fredriksten hotell. Selv ikke da vi parkerte ved hotellet skjønte hun hva vi skulle, før hun utbrøt: “Escape Room!”. Jeg bekreftet ingenting, før vi ble hentet av en av de ansatte. Jeg har hatt lyst til å prøve ett av de to rommene der i lengre tid, men har ikke fått noen med meg av de jeg har spurt. Og så har jeg vært litt redd for at det skulle være skummelt, men det var det ikke på noen som helst måte. Ihvertfall ikke så langt som vi kom 😉
Vi prøvde oss på Karl XII’s rom, og vi startet ganske bra. Så møtte vi på noen utfordringer som det tok tid før vi klarte å løse, men da først etter å ha bedt om et hint (da mister du 2 minutter av den timen du har der inne). Da løsnet det litt igjen, men nok en gang ble vi stående bom fast i lang tid, og jeg skal love deg at tiden går fort der! 5 minutter før tiden vår gikk ut løsnet det, og vi kom oss videre inn i neste rom. Da ble det bom stopp, og vi har lovet hverandre at vi må inn og prøve å komme videre, så jeg ønsket meg en tur dit i bursdagspresang av henne.
Om jeg anbefaler dette rommet på festningen? Så absolutt! Utrolig moro, skikkelig frustrerende og mestringsfølelse når du kommer et steg videre. Jeg som ikke liker mystery-oppgaver i cacheverden burde vel egentlig ikke synes at et sånt escape room er noe moro, men det var det virkelig. Og Eileif har allerede sagt ja til å være med og prøve Den hvite dame-rommet 😉
Men fytte rakkern for en koselig dag vi hadde! Passe vær (bortsett fra regnet som kom mot slutten av turen i Sarpsborg), fine og greie cacher (bortsett fra én som vi brukte 10 minutter på), herlig selskap, god mat, masse skravling og artig problemløsing. Takk! <3
Del dette på:
-
En gjøre nesten ingenting-helg
Jeg fortsetter jobben med å fylle hver dato jeg kan med minst 10 cachefunn, og i går trengte jeg 9 funn for å fylle den datoen. Så jeg tok en tur til Fredrikstad for å ta noen cacher her og der, og det gikk rimelig greit. Litt mer bushing enn jeg hadde sett for meg, noen helt vanlige parkeringsproblemer, og den siste cachen ble en nødløsning for å få nettopp 9 funn. Men jeg klarte det, og jeg tok ikke et eneste bilde, så ingenting å vise dere. Det vil si, jeg tok ett bilde, men det var løsningen på en multi jeg tok og da er det ikke spesielt hyggelig av meg å legge ut det bildet, så det gjør jeg ikke 🙂
Resten av gårsdagen besto i å kun være hjemme, glane på Stjernekamp og strikke. Og det er SÅ deilig å strikke på noe jeg ikke trenger å følge med på (bortsett fra å telle 2-1-2-1-2-1 osv), for det går unna!
I dag tok jeg med Nairo ned til Elgåfossen for at han skulle få litt nytt å snuse på. Begynte med å prøve å ta et bilde av han foran fossen, men det ble heller han foran buskas:
Den plassen Nairo sitter på på bildet over er mer eller mindre nøyaktig der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår, det har grodd mye igjen på 10 år:
Ser du ikke fossen, sier du? Nå da:
Nei, det er ikke mye foss å snakke om for tiden, etter den tørre sommeren vi har hatt. Så akkurat nå heter den ikke Elgåfossen, men Elgådryppet 😉
Det sto noen biler på parkeringen da vi kom, så vi begynte med å gå en liten tur langs veien før vi gikk inn på stien mot fossen. Nairo fikk snust og gravd litt og koste seg veldig, og det er jaggu hovedsaken!
Da vi kom inn til den nedre brua, så jeg at det sto folk og hund der, så da snudde vi rett og slett. Jeg tar heller en kort tur enn å risikere bråk.
Dette er utsikten min hver eneste gang Nairo og jeg går tur. Nå skal jeg si at jeg synes det er mer trivelig å se ansiktet hans enn rumpa hans, men rumpa er jaggu fin, den også <3
Og så benyttet jeg sjansen til et bilde til imens han sto og lyttet mot elva og sivet:
Bildet gir han helt feil proporsjoner, men fytte grisen så vakker han er! Tror ikke det er mange som gjetter riktig på alderen hans heller, for han ser fremdeles ung ut <3
Del dette på:
-
Randemskogen i Vestby
Eileif hadde, ifølge han selv, en helt perfekt dag om fredag, med middag ute og så ta livet helt med ro hjemme. Og enda bedre ble det da han slapp å være med meg ut på caching i går 😉
For i går dro Raymond og jeg til Randemskogen i Vestby. Der ligger det en runde pluss deler av en annen runde, og vi endte opp med å ta 21 cacher av de to rundene, pluss en vi kjørte til etterpå, pluss at jeg tok en på vei hjem. 23 funn, det er jaggu ikke ofte lenger!
Jeg var sånn halvveis klar over at det var en lettgått runde, og derfor ville jeg pushe leggen litt ekstra i går, for å se hva den tåler og ikke minst hva jeg tåler. Tok også med meg gåstavene, sånn i tilfelle de faktisk kunne hjelpe litt. Og vi la i vei i variert skog, alt fra løvskog og busker til åpen barskog:
Vi gikk forbi en liten gamme/grillstue:
Ja, det var pipe på hytta, men ikke noe ildsted inne. Kun rester fra en engangsgrill. Men hytta var veldig søt!
Raymond lurte veldig på om jeg klarte å komme meg over her:
Og joda, jeg kom meg over, men jeg rakk ikke ned når jeg kom meg oppå 😉
Det gikk overraskende bra med leggen, selv om vi holdt et høyere tempo enn jeg har gjort de siste månedene, og jeg tok også færre pauser. Men da vi kom til denne lille rasteplassen, ble det en femminutters altså 😉
Det var egentlig bare da vi bushet 100 meter og helt mot slutten av den nesten 7 km lange turen at jeg slet med leggen, og det er helt innafor! Det nydelige været gjorde helt sikkert sitt til at jeg holdt ut også, såvidt over 20 grader og litt lufting innimellom. Perfekt!
Pappa tok meg ofte med ut på skiturer da jeg var lita, og jeg husker fargene og utformingen på skiltene i skogene vi var, de så akkurat ut som dette:
Raymond logger, jeg tar selfie:
Litt dyreliv fikk vi også på turen. Vi så en firfisle og hørte veldig mange av de, Raymond så skyggen av et rådyr, det var frosk og fugler og denne søte skapningen:
Som sagt, en veldig fin tur i godt selskap. Og 23 funn var veldig deilig! I tillegg var jeg hjemme i skapelig tid, og det er heller aldri feil 🙂
Del dette på:
-
Fire cacher på Ør
Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.
Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:
Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:
Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:
Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:
Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:
Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:
Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.
Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?
På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:
Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂
Del dette på:
-
5000 funn!
Det er ikke så veldig lenge siden jeg bestemte meg for hvilken cache som skulle bli mitt funn nummer 5000, men jeg hadde ingen plan for når jubileet skulle skje. Da det åpnet for eventer igjen i Norge, spurte jeg på Facebook om det var noen som hadde planer om å arrangere et CITO før sesong 1 2021 var over, og den som tok ansvar publiserte CITO med påfølgende event på datoen i går. Antageligvis den verste søndagen i august for meg, siden jeg i 9 måneder har visst at jeg skulle på konsert om lørdag. Så helt til i går morges var jeg i tenkeboksen på om jeg skulle dra til Moss på eventer eller ikke, men jeg hadde ikke hjerte til å ikke dra, siden det var jeg som hadde spurt etter CITO. Så etter bare 5 timers søvn dro jeg innover, og da var jeg bare 5 funn unna 5000.
Jeg startet med å finne en tradisjonell i Nesparken, der eventene skulle være. Ikke langt fra den var disse skulpturene, den i forgrunnen forstår jeg, den sølvglinsende tingen i bakgrunnen forstår jeg ikke:
Så var det selve CITO’et, da havnet jeg tilfeldigvis sammen en cachekompis, så vi tuslet sammen, skravla, plukket søppel, og jeg fikk tatt en tradisjonell til, som var like ved Moss kajakklubb sitt klubbhus:
Så var det en Wherigo, og det som gjerne skjer på eventer er at det samler seg folk ved hver eneste cache som er i nærheten. I går var ikke noe unntak, og ved Wherigoen dukket Lisa og Raymond opp. De hadde satt seg som mål å ta 11 forskjellige cachetyper i går (noe de klarte), og så passet det så bra at de dukket opp akkurat der, for da kunne Lisa ta jubileumsbilde av meg:
5000! Den som ble jubileumscachen var den “stedsløse” CITO-cachen som HQ har lagt ut. Jeg har jo i noen år hatt fokus på å få forskjellige cachetyper på milepælene mine, og selv om jeg vet at jeg oppfyller kravet til en challenge her i Norge med 5 forskjellige cachetyper på milepæler, så er det jo ingen grunn til å stoppe så lenge jeg klarer å få det til. Kan jo være det finnes flere challenger der ute med et høyere krav 😉 Det var rimelig surrealistisk å se dette tallet da jeg logget cachene i går kveld:
Og så måtte jeg jo ta en selfie sammen med Lisa og Raymond, de er jo sterkt delaktige i at jeg kommer meg ut og finner flere cacher:
Neste stopp var eventet, da ble jeg sittende i gresset, kose med to hunder, og skravle med Raymond, Lisa og et par andre cachevenner. Vil jo alltid bli sittende og skravle, men måtte komme meg hjem i skapelig tid, så jeg tok følge med noen andre cachevenner mot parkeringen. På den måten fikk jeg også logget en Multi og en Mystery. Slettes ikke dårlig å ha 7 forskjellige cachetyper på 8 funn totalt, helt uten å gå inn for det! Men det var ikke det viktigste i går, det var jubileet.
5000! Det tok 2044 dager fra 1 til 1000 funn, 856 dager fra 1000 til 2000 funn, 337 dager fra 2000 til 3000 funn (det var det året Lisa og jeg cachet mest sammen 😉 ), 412 dager fra 3000 til 4000 funn, og 568 dager fra 4000 til 5000 funn. Fra 1. til 5000. funn tok det litt over 11 år og 6 måneder. Og jeg husker de 5 cachene jeg har tatt på de runde tallene uten problemer: 1000 var en tradisjonell i Rakkestadfjella hvor jeg mot slutten av den lange turen fikk vondt i et kne for første gang. 2000 var en virtuell på den gamle Svinesundbrua, 3000 var Lisas multi i Flöghult, og 4000 var mitt eget jubileumsevent i januar 2020, hvor jeg feiret 10 år med caching, at jeg hadde fylt hele datomatrisen med minst ett funn på alle datoer og funn nummer 4000. Og så ble altså nummer 5000 en locationless CITO.
Det er mange som synes at dette er en kjempetåpelig hobby, men jeg storkoser meg med hvert eneste funn, og jeg er pokker så stolt over å ha funnet 5000! Nå er det bare å jobbe mot 6000 😉
Del dette på:
-
Restaurantmiddag og event på en hverdag
I dag skulle det være et Community Celebration event i Halden på ettermiddagen. Nå har jeg vært på 4 sånne tidligere, men det er alltid greit å få med seg flere, så jeg hadde veldig lyst til å dra. Men da måtte jeg enten dra hjem etter jobb, hive i meg middag og så dra til byen igjen, eller så måtte jeg bli igjen i byen. Eileif var ikke vond å be når han kunne slippe å lage middag, så han kjørte til byen og møtte meg på Kokkekollektivet, så vi tok dagens middag der. Tirsdagsbiffen:
I dag var det lam, svin og storfe med fløtegratinerte poteter, squash, aspargesbønner og peppersaus, helt nydelig!
Og vi tok jaggu med oss dessert også:
Sjokoladepannacotta med vaniljesaus. Tror ikke jeg har smakt bedre pannacotta noen gang!
Eileif dro hjem, jeg dro og tok en cache før jeg var på eventplassen en halvtime før eventstart. Det ramlet inn folk, og jeg fikk skravlet frem til jeg dro en halvtime etter starten. Glemte helt å ta bilder, men det var på samme sted som jeg hadde mitt Community Celebration event i fjor. Veldig koselig var det ihvertfall, og jeg gleder meg allerede til neste event, som jeg forhåpentligvis orker å dra på til søndag 🙂
Del dette på:
-
Ekholt i Rygge
Jeg trengte noen funn i dag, og Raymond var ikke vond å be så lenge vi holdt oss innenfor vaktavstand for jobben hans. Han fant en runde i Ekholtskogen i Rygge, og jeg var tidlig ute og fikk tatt et par cacher før avtalt oppmøtetid. Den ene var Ekholt kirke:
Dette er en arbeiderkirke, og jeg liker de ikke i det hele tatt. Da jeg skulle døpes var en tilsvarende arbeiderkirke under oppføring, så jeg ble døpt i den lokale skolens gymsal. Konfirmasjonen sto i arbeiderkirken. Men jeg foretrekker tradisjonelle kirker.
Så møtte jeg Raymond, og vi tuslet avgårde. Tett skog, men mye løvtrær og buskas gjorde det til en litt annerledes opplevelse, man blir jo så vant til å gå i gran- og furuskog.
Vi kom over en liten aktivitetsplass med blant annet en dumphuske:
Søtere enn denne får du de ikke, altså!
Like ved var det en lavvo/gapahuk med bålplass:
Jeg tror nok ikke det er meningen at det skal være et kors på presenningen, men det er jaggu ikke godt å vite.
Cachene ble funnet som perler som en snor, sånn nesten. Var et par vi brukte litt tid på, men de ble funnet til slutt. Raymond irriterer seg nok litt når det er jeg som finner de før han, spesielt når han går rett forbi uten å se de 😉
En inntørket dam gikk vi også forbi:
Du ser godt at det er leire i bunnen nederst til høyre på bildet, og det må jo fremdeles være bra med vann i bakken siden det var så frodig her.
Ut på tur og aldri sur:
Alle cachene ble funnet, inklusive en letterbox med en field puzzle-oppgave hvor instinktet mitt for hvordan den skulle løses stemte. Jeg er ikke så glad i field puzzles, men liker de ekstra godt når jeg forstår hvordan de skal løses 😉
Tok en cache til på vei hjem, så det ble 13 funn på meg i dag. Nå mangler jeg bare 8 for å komme opp i et veldig rundt tall!
Del dette på:
