NB! Overskriften må ikke forveksles med Roadtrip’en Groundspeak sto bak i sommer, men jeg fant ikke på noen annen passende overskrift i farta 🙂

Det var meningen at Eileif, Nairo og jeg skulle ta en natt i telt i løpet av høstferien. Sånn ble det ikke på grunn av litt dårlig planlegging (ja, faktisk så hadde jeg ikke helt kontroll. Skjer ikke ofte, skylder på alderen). Men jeg hadde allikevel lyst til å komme meg bort littegrann, se noe annet, oppleve noe. Dermed falt valget på en roadtrip, og de siste dagene har jeg studert kart og cacher til øyet ble både stort og vått.

Jeg hadde lyst til å gjøre litt mer ut av det enn bare å kjøre en runde og ta cacher. Selv om jeg er opptatt av statistikk, så er jeg stort sett alltid bare ute etter å sette personlige rekorder. Jeg bryr meg ikke så mye om de forskjellige challengecachene, men tar det som en bonus hvis jeg kvalifiserer for noen.

Målet for turen ble derfor å sette nye personlige rekorder i funn i flest antall fylker på én dag og flest antall kommuner på én dag. Fra før var rekordene 3 fylker og 6 kommuner, begge rekordene ble satt 17. august 2010.

Det var stort sett greit å holde styr på kommunene nordover fra Halden, langs svenskegrensa. Men å holde styr på de nedover i Sverige og tilbake til Halden var litt verre, da jeg slet med å finne gode nok kart som viste meg kommunegrensene OG veiene. Så om vi har klart ny rekord har jeg ingen anelse om før project-gc oppdaterer seg, kanskje i morgen. Men antall fylker er jeg 99 % sikker på at vi har klart.

I går var dagen, og vi startet ihvertfall nordover mot Aremark, og rasteplassen på Fjell bru er vel en av de fineste jeg vet:

Rasteplassen har ikke stor og flott parkeringplass, ikke fasiliteter i bøtter og spann og ingen kiosk eller gatekjøkken. Men den har vakker natur!

Nordover bar det. Innimellom var det få kilometer mellom cachene, andre ganger var det flere mil mellom de. Og noen la vi ikke mye energi ned i å finne, sånn som den ved Rømskog kirke. Nullpunktet vi fikk stemte ikke overens med hintet, så derfor var det bedre å dra videre enn å bruke lang tid på å lete. Men vakkert var det der også:

Vi fulgte Rv21 helt opp til Skotterud, og så gikk det sørover og inn i Sverige. Ingen av oss hadde vært på senteret på Charlottenberg før, så selvsagt stoppet vi der. Stakk innom sportsbutikkene, men ingenting fristet. Så var det innom Outlet’en til Sportshopen rett over gata for det store senteret, og der kom jeg ut fra med en rosa fleecejakke. Rosa! Joda, jeg vil være synlig i skogen fremover. Elgjakta er utvidet med en måned her nede, så i hele oktober og november vil jeg at folk skal se at jeg er et menneske og ikke en elg. Derfor rosa. Lys rosa uten å være babyrosa. Er det noen som vet hvem jeg er og hva jeg har gjort med Kjersti? :p

Nedover i Sverige fulgte vi noen store veier og noen mindre veier. I noen kilometer var vi til og med innom grusvei. Heldigvis hadde jeg overført såpass mange cacher til GPS’en at det var lett å følge de, og etter å ha vært innom både større byer og mindre tettsteder, havnet vi i nærheten av kjente trakter. Men først stoppet vi innom Värmlands vikingacenter for å finne cachen her. Selve senteret var stengt for sesongen, men det var mulig å gå rundt på området, og det var ordentlig interessant. Kunne faktisk vært moro å tatt turen tilbake dit for å se når det er liv og røre der.

På en av husveggene hang det visdomsord fra det vi antar er Håvamål:

Og ikke langt unna var det en steinlabyrint som jeg klarte å finne midten av uten å jukse 🙂

Når vi nærmet oss Ed, stoppet vi for å ta første cache i en liten trail. På andre siden av veien lå et gatekjøkken, så Eileif gikk dit og kjøpte mat mens jeg logget cache. Mens jeg ventet på maten, ble jeg nærmere kjent med en liten flokk ender som holdt til i vannet ved rasteplassen. Snill som jeg er tok jeg frem ett av de usmurte rundstykkene våre så disse fuglene kunne få i seg litt mat. De så ikke spesielt utsultet ut, men det er rart med det, man vil liksom bidra litt. Og imens jeg var opptatt med å gi et par ender på min høyre side noen smuler, så kom det ender på min venstre side for å smake på fingeren min. Ikke det minste vondt, bare moro 🙂

Siste stopp ble i Ed. Først en tur innom en alt-mulig-butikk, hvor Eileif kom ut med vinterstøvler (mer i gata base-i-snøen-med-Nairo-støvler enn tur-støvler) og sjokolade, og jeg kom ut med et tynt skjerf og en stor klype for huskelapper. I tillegg kjøpte vi den billigste lommelykta de hadde, for vi hadde én cache igjen og det begynte å bli mørkt.

Heldigvis slapp vi å bruke lommelykta, og 45 minutters kjøring etter den siste cachen kunne vi parkere hjemme, 12 timer og 21 funn etter at vi dro.

Så nå venter jeg bare spent på at statistikken oppdaterer seg og jeg ser om vi klarte det eller ikke 🙂