-
Min påske
Denne påsken har vært utrolig fin, og her er et lite sammendrag:
Skjærtorsdag:
Gikk kløvtur med Nairo på formiddagen:
Var på besøk hos et vennepar tidlig på ettermiddagen, og feiret mammas bursdag på kvelden.Langfredag:
Gikk tur langs Store Erte og logget samtidig 6 cacher. Og jeg klatret helt alene opp ca 5 meter i et tre bare for å logge en cache 😀
Påskeaften:
Gikk 8,5 km, hovedsaklig langs Bohusleden, øst for Strömstad. Logget 13 cacher, fikk 2 DNF’er, så 1 cache som vi ikke fikk tak i, og hoppet over 3 vi hadde planlagt å ta. Denne dagen var det Eileifs tur til å klatre:
Første påskedag:
Hadde vakkert besøk ute på jordet tidlig på morgenen:
Lagde smoothie for andre gang i historien:
Denne var frisk og god, og er nok super på varme sommerdager. Blåbær, jordbær, banan, vaniljeyoghurt, eplejuice og isbiter.Startet grillsesongen:
Andre påskedag:
Gikk samme runden som på skjærtorsdag, og så det som for meg er årets første hestehov:
Leverte selvangivelsen.Nå er det bare kvelden igjen, og så er jeg klar for jobb i morgen. Hvordan har deres påske vært?
Del dette på:
-
Cachetur langs Store Erte
I går feiret jeg bursdagen til verdens beste mamma. Selvsagt skulle Eileif vært med, men han var dårlig og hadde best av å holde seg hjemme.
I dag måtte jeg bare ut og gå i det fantastiske vårværet vi har, og selv om Eileif er bedre i dag, var det nok greit at han ble hjemme i dag også. En hviledag er ikke feil når man har hatt en veldig dårlig dag.
Så Nairo og jeg tok turen til Store Erte for å finne en rekke med 6 cacher der. 5 av de tilhører en serie om skogens plageånder, den 6. ligger liksom bare på enden av rekka og var fin å ta samtidig.
Det var flere enn meg som hadde funnet ut at langfredag var en fin turdag, og jeg vil tro at 95 % av alle jeg så og møtte på var mugglere (ikke-cachere). Så jeg måtte hoppe over de to første, og gå rett til nummer 3. Både den og de påfølgende 3 var greie funn, bortsett fra at nummer 5 innebar treklatring (og jeg fikk dermed utfordret både høydeskrekk og edderkoppfobi), og at jeg hadde superflaks med nummer 6 da den egentlig kunne vært veldig vanskelig å se. Vil ikke vise noen spoilerbilder, men viser dere heller den fantastiske naturen vi gikk i:
Etter å ha tatt den innerste cachen, satt vi oss ned helt nede ved vannet og bare koste oss. Det vil si, jeg satt og koste meg imens Nairo prøvde å finne på noe å gjøre 😉
I et forsøk på å sysselsette Nairo, prøvde jeg å ta en selfie av oss. Det er ikke lett når Nairo ikke helt ser verdien i å se rett på en mobil, og han gidder heller ikke lyde navnet sitt når han skjønner at det ikke er til nytte for han 😉 Etter omtrent 8 forsøk endte jeg med dette:
På vei tilbake ser jeg at det er noen ved den første cachen jeg logget i dag. Jeg tenkte at jeg bare skulle gå forbi, men damen sier hei, og sier at hun kjenner meg igjen. Det viste seg at hun hadde lest om caching her på min blogg, startet med det for knappe 2 måneder siden, og allerede var oppe i over 120 funn! Hadde en lang og kjempekoselig prat med henne før jeg gikk videre mot bilen og hun gikk videre innover for å finne resten av cachene. Jeg fikk nå logget de to cachen jeg ikke fikk logget på vei inn, men det tok litt tid denne gangen også da jeg måtte vente ut mugglere.Turen var ikke spesielt lang, kun 2,7 km fra bilen og tilbake, men det var en kjempefin tur i nydelig natur og fantastisk vær. Og hvis det ikke skjer noe uforutsett, blir det en lengre tur sammen med Eileif i morgen. Må jo utnytte både fridager og finvær!
Del dette på:
-
Tidlig start og forskjøvet dag
Dagen startet tidlig som vanlig, jeg våkner stort sett alltid mellom 0530 og 0600 uansett om jeg skal på jobb eller ikke. Og i morges ble jeg faktisk liggende og se på klokka i et par minutter imens hjernen jobbet på høygir og lurte på om det var arbeidsdag eller helg.
Jeg fikk satt igang med klesvask ganske tidlig, men dagens planer ble forskjøvet blant annet på grunn av nevnte klesvask, og andre ting som jeg kommer tilbake til.
Først når klokka var 1145 fikk vi satt oss i bilen og kjørt til Gårdsbutiken, Nairo trengte mer mat. Innehaver Eva var ikke på jobb i dag, men ei utrolig trivelig jente sto der som vikar, og vi fikk en kjempehyggelig prat med henne, før vi satt oss i bilen igjen og kjørte tilbake til Norge. Parkerte på Berby og la i vei for å finne de relativt nye cachene langs Kyststien.
Husker dere turen Nairo og jeg gikk i fjor, Kyststien fra Bakke og hjem? I dag parkerte vi altså ved Berby og gikk i motsatt retning i ca 5 km. Været og føret var ikke det samme som sist, nå er det tæleløsning med våt snø oppå enkelte steder, noe som resulterte i en særdeles gjørmete opplevelse. Og gjørme og snø er som kjent tungt å gå i, så det jeg trodde skulle bli en grei liten tur for å finne 8 cacher, ble nesten 1 mil med til dels slit. Eileif og Nairo forlot meg ved den 6. cachen, de to siste tok jeg alene før jeg snudde og gikk samme vei tilbake.
Nå skal det sies at naturen i dette området er veldig spennende, og selv om den var fin nå også:
så må jeg si at den er finere når det er tørt og varmere vær.Men, sånne fine “skulpturer” ser man ikke når det er løv på trærne:
På vei tilbake kom jeg over det som er årets første hvitveis for meg:
Og når jeg var 100 meter fra bilen, møtte jeg et par som sto like under en cache og tittet ned i GPS’en sin. Jeg måtte jo bare si at de hadde funnet rett, og ble så stående og prate med de en liten stund. Det viste seg at de har holdt på med geocaching lenge, og Eileif og jeg fant et par av cachene deres for 4 1/2 år siden.Alt dette gjorde at hele dagen ble forskjøvet. Ja, jeg er et skikkelig rutinemenneske, så det skal egentlig ikke så mye til for at en dag blir “gal” i forhold til hva jeg er vant med. Og jeg har ingen problemer med at vi spiste middag et par timer for sent og at dagens siste kopp med te er en time for sent, men å skulle tømme vaskemaskinen for den siste runden med vask etter klokka 21, nei det synes jeg er helt spik spenna gærent altså :p (<- ja, legg merke til geipefjeset og le litt istedenfor å tenke at jeg er gal 😉 ).
Husk Earth Hour om 25 minutter, og husk å stille klokka én time frem (mot kalenderårets sommer) i natt 🙂
Del dette på:
-
Denne uka
Denne uka har:
- Lucky hjulpet til med klesvask:
- jeg rundet 50 følgere på Instagram:
- Lucky blitt funnet i hårhåndkleet mitt etter er par dagers fravær:
- jeg sett på solformørkelsen sammen med et trevdetalls geocachere på event i lunsjpausa:
- jeg rundet 800 cachefunn, og jeg kjenner at jeg er litt nyforelska i hobbien min.
- endt med at både Eileif og jeg har hatt en litt rar måte å gå på da vi er støle etter 13,8 km tur i går.
- endt med at jeg holdt på å kaste pc’en min langt ut av vinduet da usb-portene på den bestemte seg for å være selektive i hva de ville godta at jeg plugget i de, men takket være supre FB-venner fikk jeg de til å virke igjen.
- endt med at Nairo har sovet absolutt hele søndagen bare avbrutt av et par små lufteturer og et halvhjertet forsøk på å leke med favorittleka. Tror jaggu han er sliten etter gårsdagen også 🙂
- endt med snøvær.
Ny uke, nye muligheter og snart påske!
Del dette på:
-
Holvann rundt
I går gikk den årlige lapphundspesialen i Kongsberg av stabelen, der jeg har vært de siste tre årene. Årets koseligste spesial i mine øyne, og jeg hadde alle intensjoner om å dra i år også. Men på fredagskvelden klarte jeg ikke motivere meg selv til å stå opp klokka 5 for å sitte i bilen i ca 3 1/2 time, være sosial i 4 timer, og så kjøre like langt hjem igjen. Så jeg droppet det, og jeg angrer bare bittelitt.
Siden det var meldt fint vær, ville jeg bruke dagen til noe annet enn å sitte hjemme. Og en gåtur kombinert med å finne cacher er jo aldri feil. Dermed ble det til at vi tok sikte på PT’en rundt Holvann på Erte, en runde ingen av oss har gått før. Og for en tur det ble! Her er kartutsnitt fra Endomondo:
13,8 km, effektiv gåtid 3 timer og 15 minutter, totalt tidsforbruk inklusive pauser og leting var 5 timer og 30 minutter. En herlig tur i variert terreng som startet og sluttet på grusvei, og med nydelige skogsstier underveis. Noen ganger helt nede ved vannet, andre ganger inne i åpen skog og en gang ganske høyt over vannet.
Sola var på plass hele dagen, og selv om det blåste en kald vind, så varmet sola veldig bra når vi fant litt le.Det var totalt 24 cacher på trailen, og alle ble funnet ved hjelp av gode hint. Og nå har jeg totalt rundet 800 funn! 😀
Stien rundt vannet var dårlig blåmerket, men selve stien var såpass godt opptråkket at den og cachene gjorde at det var lett å finne frem:
Vi fant et fint lite sted nede ved vannet hvor vi tok matpausa vår, sånn ca halvveis. Nairo ville ha både sin mat og vår mat, han vill helst grave opp alle røttene som var i nærheten (og helst de han akkurat ikke rakk også), og han vasset uti vannet og fikk slukket tørsten. I tillegg klarte han å sitte stille av og til også 😉
Har du mer mat til meg eller???
Utsikt i likhet med denne hadde vi store deler av turen:
Kart er alltid kjekt å ha når man er på tur. Enda kjekkere er det hvis man vet hvor man er i kartet. Det forteller ikke dette kartet, men vi fant det ut da vi sammenlignet med GPS’en:
Vannet vi gikk rundt er det dere ser omtrent midt på kartet.Kartet sto ved siden av denne demningen, som er bygget mellom Holvann og Søletjern. Og demningen måtte vi over:
Og like på bortsiden av demningen kom vi til en ny, litt mer provisorisk demning/bru som vi også måtte over:
Nairo fant seg en stein han gjerne ville opp på for å få litt bedre oversikt:
Her var vi oppe i høyden over vannet, og det ga en fantastisk utsikt. Jeg ble mest fascinert av at sola glitret så fint på vannet midt mellom to trær:
Og her er det like før vi forlot vannet og kom inn på den siste biten med grusvei som tok oss tilbake til bilen:
Vi var rimelig slitne da vi kom hjem, og vi kjenner det godt i kroppen i dag også, men det var en fantastisk fin tur, og jeg anbefaler den til alle som har tid og mulighet. Ta med dere niste og nyt stillheten hele veien rundt!Del dette på:
-
En liten geocachingtur
Vi har vært på Dragonkullen på svensk side av Svinesund før, både for å logge den ene cachen på toppen og for “bare” å gå tur. For ikke så lenge siden kom det en liten trail der på 12 cacher, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la den være til en gang både Eileif og jeg skulle til Svinesund. Men nå skjer det stort sett aldri lenger, Eileif drar gjerne dit alene mens jeg er på jobb. Nå har jeg vært stort sett stillesittende ganske lenge på grunn av forkjølelse, og selv om pusten ikke er helt på plass enda, var jeg i dag så rastløs at vi bare måtte ut. Når det i tillegg er et fantastisk nydelig vårvær, var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen, og valget falt altså på trailen ved Dragonkullen.
Cachene var lette å finne, gode koordinater og hint gjorde turen opp til toppen til en lek. Og selv om vi ikke hadde trengt å gå helt opp, så måtte vi selvsagt det, utsikten er jo så fantastisk!
På bildet over står vi altså på svensk side av Iddefjorden, nærmest er den gamle Svinesundbrua, og like bak den er den nye Svinesundbrua. Like bak den bakerste brua kan dere såvidt skimte Sponvika på norsk side, og på utsiden der er det store havet.Eileif og Nairo har en tradisjon om å løse verdensproblemer når de er ute på tur, og i dag var intet unntak:
Vakreste Nairoen min:
Dragonkullen ligger på ca 168 meter over havet, og det er rimelig bratt fra utkikkspunktet og ned til fjorden. Nairo står på trygg grunn her, men jeg så på kroppen hans at han strakk litt på seg istedenfor å gå lengre utpå:
Selfier er ikke noe som blir oftet tatt her i huset, men i dag klarte jeg ikke å dy meg 😉
Resten av cachene fra toppen og tilbake til parkeringsplassen lå langs en sti vi ikke visste om, så det var veldig fint å få gått en rundtur istedenfor frem og tilbake. Totalt ble det ikke mer enn ca 3 km, men jeg kjente at det var nok, jeg trenger å få tilbake litt mer pust før jeg beveger meg ut på lengre turer. Satser på at påska blir bra på alle måter i år, med fint vær og mange turmuligheter.12 cacher ble det i dag, 17 totalt i år. Ikke akkurat noe å skryte av, men på alle måter bedre enn ingenting. Og det kan egentlig bare gå oppover 🙂
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2014
Godt nytt år, alle sammen!
2014 var så langt mitt dårligste cacheår. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor det ble sånn, men jeg tror det kom av en kombinasjon av dårlig råd, jobbing og mangel på motivasjon. Lysten til å cache er alltid der, men statistikken sier at det ble totalt 77 funn, det dårligste resultatet i hele min cachekarriere.
Allikevel er det selvsagt noen cacher som skiller seg ut, noen man husker bedre enn andre, og 5 av de vil jeg nå dele med dere. Rekkefølgen er kronologisk og har ikke noe med favorisering å gjøre.
Juli 2014 var ekstremt varm, så det å dra på cachetur da var egentlig galskap. Men det er nettopp derfor jeg husker den delen av Bakveien PT som vi tok den dagen. Eileif kjørte med airconditionen på full guffe, jeg hoppet inn og ut av bilen for å finne PET-rør, og vekslet mellom å være glovarm på utsiden av bilen og iskald på innsiden av bilen. Vi tok bare halve PT’en den dagen, og har enda ikke somlet oss til å ta resten.
En dag i august hadde Eileif og jeg lyst til å gå en skikkelig tur, og valget falt da på å gå fra Håvedalen og inn til Sandvatten (ligger rett over grensa i Sverige). Vi hadde en fantastisk fin tur og vannet og gapahuken var et veldig fint mål:
Om tirsdag var jeg jo hos Tove, og derfra kommer de tre siste som får plass på denne oversikten.Den første av disse er Duck River International Bug Hotel. Cachen ligger fint til ved en rasteplass ved Andelva, men det er selve boksen som gjør at den får være med på topp 5-lista. Dra dit og se!
Så vil jeg fremheve to cacher under ett fordi de har samme type løsning. Jeg har aldri sett slike cacher før, og den første jeg fant, En Cache til, fikk meg til å få latterkrampe, mens den andre, Raumerjul¤24 Juleaften i skogen, fikk meg til å si “Ååååå!”. Begge to anbefales!
Den siste som får plass på oversikten for 2014 er Toves julecache Raumerjul #18/2014 – Nissestreker?. Dra dit så fort som overhode mulig for å få med deg den utrolig forseggjorte cachen og den herlige julestemningen den gir!Da ønsker jeg dere alle et godt cacheår, og håper for min egen del at jeg kommer meg over 100 funn i år.
Del dette på:
-
Årets siste cachetur på nye trakter
I går tok Nairo og jeg turen til for oss nye trakter. Tove og jeg hadde avtalt en dag med skravling og caching, og selv om jeg har vært på Gardermoen før, så har jeg aldri cachet i hennes område, som jo er i traktene rundt Gardermoen.
Det var glatt å kjøre, så jeg tok det med ro og parkerte på Toves tun 3 timer etter avreise. Gradene krøp nedover jo lengre nord jeg kom, så det var et idyllisk vinterlandskap som møtte meg med ca -10 grader, sol fra nesten skyfri himmel, et fint lag med snø og tykk rimfrost på trærne. Barfi og Nairo måtte jo få hilse, og Tove knipset dette blinkskuddet hvor Barfi gjør det hun kan for å invitere til lek mens Nairo ser lettere vettaskremt ut og lurer på hva i alle dager som skjer. Digger uttrykkene til de begge! 🙂
Deler av tomta til Tove er inngjerdet, så vi slapp hundene der så de kunne løpe fritt. Jeg er alltid skeptisk til hvor amorøs og testosteronpåvirket Nairo blir, men akkurat her ser det ut som de begge er opptatt med andre ting:
Jaggu ble det litt nussing også!
Nairo ble med på leken til slutt, og Barfi var så flink og sa ifra før han utifra det jeg kunne se rakk å prøve seg på ufine ting, så jeg synes denne korte lekestunden gikk utrolig bra, og det gjør et mammahjerte stolt å se hvor godt gutten min kan oppføre seg når han får klare og tydelige beskjeder fra den andre hunden! Dette er jo også en av grunnene til at jeg ikke blir med på store lapphundtreff/-turer, Nairo har best av å være sammen med få hunder om gangen.Vakre er de ihvertfall i den lave vintersola (og ellers også altså!):
Og skjønneste Barfi da:
Nok hundebilder for denne gang!Jeg ga Tove frie tøyler på hvilke cacher vi skulle besøke, og ba henne bare fortelle meg hvor jeg skulle kjøre. Etter en liten stopp var vi ved Eidsvollbygningen, og det var stor stas for meg å få se den for første gang! Utrolig vakkert rundt der også:
Mellom Andelva og Eidsvollbygningen står en minnestøtte etter Utøya:
I nærheten av Eidsvollbygningen fikk jeg logget min første cache i serien Norgesboksen, da mangler jeg bare 49 :p Cachen som ligger ved Eidsvollbygningen fant vi dessverre ikke, vi får skylde på snøen.
Jeg tok ikke så mange bilder i går, jeg har gått litt lei av å dra med meg den tunge speilrefleksen. Men vi fartet videre på cachetur, og jeg fikk totalt 1 DNF og 13 funn, noe jeg er strålende fornøyd med. Fikk tatt noen i Raumerjul-serien, og makan til oppfinnsomhet og kreativitet skal man lete lenge etter! Fikk totalt latterkrampe på en av de, og Toves bidrag i serien var altså så forseggjort og nydelig at det var en fryd for øyet! Nå har ikke jeg tatt noen av julecachene i Østfold, men hvis de er halvparten så bra som de jeg tok i Raumerjul-serien, så er de også jaggu bra!Tove serverte nydelig middag, og så avsluttet vi cacheturen med deler av en trail like under innflygninga til Gardermoen. Nairo var med og ble overraskende lite stresset av flystøyen, selv om han helt klart har hatt mer rolige turer i skogen.
På vei hjemover fikk jeg et par skurer med isregn i kuldegrader, så det gikk ikke fort hverken på E6 eller på riksveien. Og vel hjemme tok det ikke lang tid før både Nairo og jeg sov godt.
Tusen takk igjen for en herlig dag, Tove! Nå har vi definitivt bestemt oss for at dette skal gjentas både hos deg og hos meg, og jeg gleder meg allerede!Så vil jeg takke for det gamle året til dere alle. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom her og leser, selv om det til tider går veldig langt mellom hvert innlegg! Jeg lover ingenting, men jeg har lyst til å bli en flinkere blogger i 2015.
Del dette på:
-
Late dager
Julaften forløp som en helt normal julaften her i huset. Mamma og Eileif kokkelerte på kjøkkenet og ga oss en nydelig kalkunmiddag, og utpå kveldinga la jeg pakkene under treet. Her i huset bor nemlig en ekstremt pakkeglad 4-åring, så pakkene må ligge bortgjemt frem til like før de skal deles ut, ellers er de pakket opp og spist opp lenge før den tid. Se bare hvor nøye han sjekker alt jeg legger under treet:
Selvsagt fikk han pakke opp noen pakker selv også, men ikke alle. Da hadde vi hatt en magesyk hund, for han fikk masse godt! Her pakker han opp en leke fra oss, den var morsom i 47 sekunder…
Både mamma, Eileif og jeg var storfornøyde med gavene vi fikk. Noen gaver fikk oss i “Åååååå”-stemning, noen i “Så praktisk”-stemning, noen i “Så godt”-stemning og noen ga oss en god latter.1. juledag er jo en naturlig sløvedag, og vi er ikke noe unntak. Nairo var sliten etter å ha passet på pakker på julaften, og Eileif og jeg var fortsatt mette etter julemiddagen. Men utpå dagen tikket det inn en ny cache bare 7 km hjemmefra, og siden det ikke er ofte vi har sjansen på en FTF, var vi ikke seine med å få på oss turklærne og sette oss i bilen. Været var nydelig med noen minusgrader og en rød sol på vei ned, og etter en liten gåtur på i underkant av 1 km fra parkeringsplassen kunne vi logge FTF. Cacheeieren hadde lagt et Griseflax-lodd som FTF-premie, og jaggu vant vi kr. 20,-! 🙂
Været var ikke noe dårligere i dag. -10 grader og skyfri himmel, og selv om vi var rimelig sløve i morges, bestemte vi oss for å prøve å finne et utkikkspunkt over Røssvannet ved Berby. Jeg fikk for et par uker siden forklart veien dit av en mann jeg ofte møter på tur ved Berbytraktene, men vi var uansett spente på om vi kom til å finne frem til rett sted. Etter å ha gått turen er jeg fortsatt usikker på om vi var på rett sted, men vi fant både utsikt og bålplassen jeg visste skulle være der. Men, det kan jo være flere bålplasser høyere opp i lia, jeg får høre med mannen neste gang jeg møter han.
Utsikten var formidabel, her er overgangen mellom Røssvannet og Berbyelva. Berby gård ligger akkurat bak toppen av stammen på furua til høyre:
Vi har fortsatt ikke noe snø, men frosten som har lagt seg på løvtrærne og på bakken skaper en magisk vinterstemning sammen med sola:
Flyttet jeg meg litt lenger ut på kanten fikk jeg også se store deler av Røssvannet. Umulig å få med hele vannet på bildet:
Det er ikke så lett å få Nairo til å sitte i ro lenge nok til å ta et fint bilde av han sammen med Eileif eller meg. Men her hadde jeg flaks, og gutta mine er så fine der de sitter (selv om Nairo må holdes litt fast):
Han satt litt fint hos meg også, men dessverre ble bildet uklart:
Og ja, jeg har “mordvåpen” på beina, broddene er aldri langt unna nå for tiden. Bedre å være på den sikre siden!Nå skal snart siste rest av kalkunmiddagen settes til livs, og så blir det nok videre sløvings resten av kvelden. Det går visstnok en Harry Potter-film kl. 2000 i kveld, og da kan A-mennesket Kjersti (som sovner tidlig og våkner tilsvarende tidlig) kanskje klare å se hele filmen før gjespinga tar overhånd og øyelokkene blir tunge.
Fortsatt god jul alle sammen, håper dere koser dere en hel masse!
Del dette på:
-
Min lørdag
Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett 🙂
Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:
Totalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:
Jeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt 😉Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:
Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?
PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! 😀
Del dette på:
