-
Gratiskonsert på torvet
I flere år har Det norske blåseensemble hatt gratiskonsert på torvet mot slutten av sommeren. Jeg har aldri vært på noen av disse konsertene, før i går. Jeg dro rett til mamma etter jobb og spiste middag der sammen med Eileif, mammas kjæreste og to fra mammas danske “familie”, før jeg fant en parkeringsplass så nært torvet jeg kom. Imens jeg ventet på å møte Solveig og Cecilie, måtte jeg ta bilde av en av de veldig mange solsikkene som smykker byen vår i år:
Det tok ikke lang tid før jeg fikk beskjed om hvor jentene satt, og da var vi for andre helg på rad samlet for konsert:
Vi satt helt bakerst, så det var laaangt frem til scenen, men vi klarte såvidt å se artistene mellom støtta og lydteltet:
Her har jeg zoomet inn på Jannike Kruse og Odd René Andersen:
I tillegg var Hans Marius Hoff Mittet og den lokale unggutten Eilev Elnes Hovengen vokalister, og temaet for kvelden var “A night at the movies”, altså alt fra gamle til nyere låter fra filmens verden. Mye bra, en del jeg aldri hadde hørt før. Og Odd René er jo stort sett alltid bra, uansett hva han synger (noen som vil gjette på hvem som er min favoritt i årets Stjernekamp? 😂)
Konserten startet kl. 2030, men det tok ikke lang tid før mørket senket seg og skapte en helt egen stemning på torvet:
Litt før kl. 23 tuslet jeg gjennom sentrum mot parkeringsplassen, og fikk sånn kjapt knipset dette bildet av festningen og Kongegården:
Kongegården har fasadebelysning som gjør bygningen helt magisk, men jeg tror de bare slår den på til spesielle anledninger.
Jeg var helt kaputt da jeg kom hjem 17 timer etter at jeg dro hjemmefra, men fredagen var koselig på alle måter!
Del dette på:
-
17. mai 2020
17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.
Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:
Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:
Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):
Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉
Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:
Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?
Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.
Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:
Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.
Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:
På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!
Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:
Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:
Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Så var det det sedvanlige:
Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.
Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:
Namnamnamnam!
På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.
Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.
Del dette på:
-
Soool!
Det er helt greit å stå opp til -3 grader når man ser at det blir en skyfri og solfylt dag! Og når man i tillegg starter dagen med å fylle en dato i matrisen ved å logge en cache i slike omgivelser, da er det enda mer greit:
Kom meg på jobb og skulle i et møte på formiddagen. Var litt tidlig ute, så jeg sto og tittet på biblioteksbygningen i soloppgangen så lenge:
Det er snakk om at biblioteket skal flyttes inn i det straks nedlagte Halden storsenter (den siste butikken der stenger om halvannen uke), og jeg lurer veldig på hva som skjer med bygningen da. For det er jo en fin, gammel bygning som til å begynne med var Halden gutteskole. Men, i likhet med mange av de andre gamle bygningene i Halden, vil jeg tro at denne krever massiv renovasjon for å fungere optimalt, uansett hva som skjer med den.
Disse turtelduene så ut som de hadde en liten krangel på morgenkvisten:
“Vikke snakke med deg såh!”
Møtet ble gjennomført, og jeg fortsatte jobben min på begge skolene før jeg dro hjem og ble møtt av disse vakre på utsiden av døra:
Ja, jeg vet, det kan fortsatt komme snø. Og selv om sola har vært fremme i hele dag, har det blåst kaldt. Men det er så fantastisk deilig å se tydelige vårtegn! Og kjenne at sola varmer! Lurer på om jeg er litt værsyk i år igjen? Er det noe som kommer med alderen?
Del dette på:
-
Bryggelangs
Den siste delen av arbeidsdagen var jeg på et kurs/foredrag i Offentleglova. I utgangspunktet ekstremt tørt og kanskje også litt kjedelig, men på alle måter både viktig og nødvendig. Kurset ble holdt av advokat Kurt O. Bjørnnes, og han løftet innholdet til et både interessant og morsomt nivå, så får du mulighet til å gå på et kurs hos han, anbefales det virkelig!
Etter kurset hadde jeg et kvarters tid til overs før jeg hadde en privat avtale. Kurset og den private avtalen befant seg 200 meter fra hverandre og i tilknytning til indre havn, så det ble veldig naturlig å ta seg en tur bryggelangs. Ikke det beste været, men det var opphold, og det er jaggu det viktigste nå på høsten.
Festningen har ikke flyttet seg en meter siden sist:
Jeg tror jeg har kommet sjøveien til Halden én gang, og med min sjøsyke er det helt greit at det ikke har skjedd oftere. Men jeg vil tro det er et magisk syn å komme inn herfra:
og se festningen troner over byen.
For 2 år siden fylte Halden by 350 år, og da ble denne benken satt opp:
Antar den er laget i Iddefjordsgranitt, og kan ikke tenke meg den er det minste god å sitte på. Men den er vakker, og jeg digger toppen på ryggen, som er konturen av toppen på festningen. Og ja, det står “Gud med oss” i byvåpenet vårt.
Til uka er det høstferie for oss her nede. Jeg har selvsagt ikke noe som heter høstferie, men jeg har planer om å ta to eller tre dager ferie. Ingen planlagte aktiviteter, men håper på godt nok vær til å komme meg ut på tur. Har dere noen planer, eller er det jobbing hele “ferien”?
Del dette på:
-
Bycaching
Ett av mine mål med cachingen i år er å få fylt i noen hull i datomatrisen. Jeg er ikke manisk i dette målet, men har jeg mulighet til å logge et funn på en dato jeg ikke har funn fra før, så gjør jeg gjerne det. Passer det ikke, så passer det ikke, og det er også helt greit. Jeg angrer på at jeg ikke skrev ned hvor mange datoer jeg manglet når året startet, men jeg vet jeg har en god del færre 0’er nå enn jeg hadde 1. januar, og jeg vet også at jeg kommer til å ha en god del 0’er igjen når året er over. Kanskje datomatrisen blir fylt om et par år?
Jeg er ikke noe glad i å cache i folkerike områder. Jeg føler meg dum, jeg føler at jeg ser mistenkelig ut, og finner jeg ikke cachen i løpet av et par minutter, dropper jeg hele greia. Siden jeg har tatt de aller fleste lette cachene i nærhet til huset hjemme, så blir det nødvendigvis noen på vei til eller fra jobb som må til pers hvis jeg skal fylle matrisen. Så i forrige uke tok jeg en jeg ikke har hatt lyst til å stoppe ved, da den ligger ved en bussholdeplass. Men nå går det ikke busser på akkurat denne strekningen siden det er skoleferie, derfor var den grei.
Jeg tok også en i forrige uke som er en del av en trail, men akkurat denne ene lå lett tilgjengelig ved en liten avkjørsel, og jeg tok også en annen enslig som lå veldig hendig til.
I går tok jeg en som ligger på bykjernens nest høyeste tak, nemlig på Rødsfjellet. Den gamle cachen som lå på samme sted tok vi for mange år siden, men den ble borte og noen har lagt ut en ny. Lett å finne parkering, 5 minutters gange og sjeldent folk oppå der. Vakkert er det der også, og på den av veien opp som jeg valgte, så passerer man minnelunden etter 22. juli. Jeg blir fylt av en blanding av sorg og kjærlighet hver gang jeg er der.
Vakkert er det ihvertfall!
Jeg måtte se litt på utsikten når jeg først var der oppe:
Man ser like mye herfra som man gjør fra festningen:
Så ble cachen funnet, og turen gikk kjapt ned til bilen igjen.
I dag ble det en skikkelig bycache, heldigvis var det såpass lite folk og cachen såpass lett at hele seansen ikke tok mer enn et par-tre minutter.
Nå er det et par uker til neste datohull, men det blir nok helt sikkert litt caching før den tid. Det blir til og med et event innen den tid, og det eventet holder jeg 🙂
Del dette på:
-
Mat- og havnefestivalen 2017
Tradisjon tro er det mat- og havnefestival i Halden den siste helgen i juni hvert år, og i år var ikke noe unntak. Nå var jo jeg i Danmark under festivalen i fjor, så jeg aner ikke hvordan det var da, men jeg husker at jeg synes det var en bra festival for to år siden.
Vi pleier alltid å dra ned for å spise middag lørdag ettermiddag, men festivalen starter allerede fredag ettermiddag og fortsetter til søndag ettermiddag. Jeg må prøve å huske til neste år at vi skal dra ned litt senere, så kanskje vi møter noen kjentfolk også, for det var det ikke mange av i år.
Det blåste noe veldig i går, men sola var fremme og lagde diamanter i Tista:
Tidligere het festivalen mat- og trebåtfestivalen. Med tanke på hva slags type båter som tar turen til indre havn, så er det nok greit at de har byttet navn. Men det var mange båter som duvet i vannet under festningen i går:
De kan godt beholde ordet mat i festivalnavnet, men konseptet med matboder inne på et avsperret område på torvet kan de bare droppe, synes jeg. Når vi var der rundt halv fem-tiden i går, var det 4 boder åpne, hvorav 3 solgte retter av diverse viltkjøtt og den fjerde solgte fisk. I festivalens tidligste år var det, om jeg ikke husker feil, ihvertfall rundt 10 boder med et variert utvalg av mat. Nå virket det som de fleste søkte inn på det avsperrede området for å drikke, da det er en festivalpub der.
Bodene rundt på torvet og ned mot indre havn er av variert kvalitet og variert utvalg. Som vanlig, alt-mulig-bodene med alt fra leker til smykker og klær og pynt. Så en rekke matboder, med spise-der-og-da-mat. Tror jeg så to eller tre boder med spekepølser, og det var en bod med ost og oliven og sånt. Og en bod med sko. Og en bod med kokosboller og makroner. Vi endte opp med hver vår rett fra samme bod, Eileif spiste Mustard Chicken og jeg spiste Paella med kylling:
God mat, lite for pengene og ikke nok til å bli mett.
På festningen har det vært Tons of Rock i helgen, så vi hørte til tider det dundret der oppe fra, selv såpass tidlig på ettermiddagen. Det er normalt den norske vimpelen og en vimpel med Haldens byvåpen som pryder flaggstengene på gangbrua, men nå var noen av de byttet ut med logoen til festivalen på toppen av byen:
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker makroner eller ikke. Jeg har smakt en del forskjellige, og klarte ikke la være å kjøpe med meg noen hjem:
De mørke bak er sjokolade, de var ikke noe å skryte av. De lyse bak er karamell, og de er helt fantastiske! De rosa foran er jordbær, og de var gode, og den gule foran er appelsin, den har jeg ikke smakt på ennå. Det jeg ikke likte med disse makronene var at de var litt for harde gjennom hele, de hadde ikke det litt seige i midten av topp og bunn.
Jeg er spent på å se hva slags grep som tas før neste års festival, og hvordan resultatet blir da.
Del dette på:
-
Feilgått runde på Høiås
Jeg hadde en feriedag til overs, og den har jeg tatt i dag. Og hva gjør man når man har en feriedag, været er helt greit, og Nairo trenger å bevege på seg? Jo, man drar ut og cacher litt.
Siden jeg er så godt i gang med å lage smilefjes på Høiås, dro jeg dit igjen i dag. Jeg hadde sett meg ut en passende runde som ville gi meg litt flere funn, og samtidig ha noen cacher igjen i trailen til en annen gang.
Nairo og jeg tok utgangspunkt i hytta på Venås og la i vei. 14 cacher var overført til GPS’en, men et par av de var klatrecacher som jeg regnet med at jeg kom til å droppe, noe jeg også gjorde. Men det som skapte mest problemer, var at ett eller annet skjedde med GPS’en slik at jeg mistet de gode kartene mine. Alle stier, bekker, tjern og vann var helt borte, jeg så bare hovedveier hvis jeg zoomet nok ut. Så jeg måtte bare gå i retning neste cache, og også prøve å huske hvor jeg skulle ta av for å korte ned runden, utifra hvordan kartet så ut på pc’en før jeg dro.
De første cachene bød ikke på større problemer. Så kom det en klatrecache jeg hoppet over, hvorpå de to neste cachene rett og slett var borte. Tidligere loggere har skrevet at de har fått lov til å logge fordi de har funnet hyssingene cachene har hengt i, så jeg venter på svar fra CO på om jeg får lov til å logge de også, for hyssingene fant jeg.
Den neste gikk greit, og så kom det nok en klatrecache jeg bare gikk rett forbi. Deretter kom det 2 DNF’er på rad, ikke snakk om at jeg skulle klare å finne de uansett hvor godt jeg tittet.
Så kom jeg til der jeg skulle ta av fra resten av runden, krysse tvers over, og så komme inn på runden igjen mot slutten. Uten ordentlig kart på GPS’en måtte jeg bare sikte meg inn mot neste cache (jeg hadde bare overført de jeg skulle se etter, ikke hele PT’en), og gå i den retningen. Merk at dette er et område med veldig mange både store og små stier, så det er nok å velge mellom.Etter en stund oppdager jeg at jeg har gått feil, men trodde da jeg hadde gått såpass langt at det ikke var noen vits å snu. Jeg var overbevist utifra skilting at stien skulle snu og jeg skulle komme i nærheten av dit jeg skulle ganske snart.
Men nei, jeg kom bare lengre og lengre vekk fra neste cache, og da tenkte jeg at jeg like godt kunne droppe de siste 4 cachene og heller komme meg raskest mulig til et kjent sted, så jeg så kunne finne bilen. Og da måtte jeg jo følge skiltene ute i skogen.
En pause måtte jeg ha, og her sto det en ørliten krakk med denne utsikten:
Skiltene lurte meg litt, men jeg kom tilslutt frem til den cachen jeg hadde notert meg som den neste. Det var en luring som jeg ikke orket å bruke tid på, så jeg gikk rett til den neste. Så kom det en som flere hadde logget DNF på, så den droppet jeg å lete etter, og så kunne jeg til slutt logge den siste for dagen og komme meg tilbake til bilen, som da ikke var mer enn 1-1,5 km unna.Av 14 cacher på planen ble det 8 funn (hvis jeg får lov til å logge de to hyssingene som funn), 4 jeg hoppet over og 2 DNF. I kilometer ble det 9,5. Og ironisk nok, når jeg kom hjem og sammenlignet hvor jeg hadde gått med hvor hele PT’en går, så har jeg altså gått hele PT’en fordi jeg valgte feil sti når jeg skulle krysse tvers over. Det vil altså si at jeg har gått forbi 12 cacher jeg ikke har fått logget, og jeg må ut og gå den runden en gang til. Nå var jo det uansett planen i utgangspunktet, men det føles så meningsløst å bare ha gått forbi så mange cacher. Og jo, jeg kunne tatt opp mobilen og cachet med den, men jeg er så lite glad i å cache med mobilen at det var aldri et alternativ.
Når det gjelder GPS’en, så viser det seg at minnekortet har dårlig kontakt, så jeg har fått satt på litt teip, og så får vi se om det holder på sikt, eller om jeg må spare til en ny GPS.
Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya
Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:
Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.
En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:
Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:
Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.
Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂
Del dette på:
-
Indisk curry med strimlet svinekjøtt
Nå kommer jeg med et nytt middagstips, men aller først må jeg bare fortelle kort om i går.
Denne helgen feirer altså Halden by 350 år, og det ble blant annet markert med et geocachingevent i går. Og for et vellykket event! Stappfullt med folk (61 nick som har logget attended så langt), event-style FTF på de 14 cachene som ble publisert i forbindelse med eventet (noe som vil si at alle eventdeltakerne som logget de nye cachene i går deler FTF på de), og trivelig på alle mulige måter. Jeg stoppet kun ved to cacher på vei hjem, men mange hadde tatt alle. Men det jeg kommer til å huske aller best fra eventet, er en av kakene:
Ikke bare var den fantastisk å se på, den smakte også nydelig, og så var den i tillegg sporbar! Jupp, nede på den ene siden sto det et TB-nummer, tror det må være første og siste gang i historien at jeg får logget en kake! 😀Så, over til middagstipset.
Jeg veier meg jo hver 14. dag, da jeg veier Nairo. Og den siste tiden har tallene på vekta bare blitt høyere og høyere, noe jeg ikke er spesielt fornøyd med. Jeg kommer aldri til å være hverken slank eller tynn, men jeg har en komfortsone jeg gjerne vil holde meg innenfor, og det har jeg ikke gjort på en stund. Så nå har jeg bestemt meg for å gjøre noen endringer. Trene aktivt for å trene er ikke noe som frister, så jeg må kutte ned på hva jeg spiser og mengden jeg spiser. I tillegg ønsker jeg å finne sunne alternativer til en del av middagene vi normalt spiser. Jeg kommer aldri til å kutte ut noe helt (jeg måtte jo selvsagt smake på den nydelige kaka i går 😉 ), men det er bare snakk om å som sagt kutte ned og bytte på litt. Og i dag skulle vi altså prøve noe nytt, og for en suksess!
Indisk curry med strimlet svinekjøtt
Jeg har registrert meg på Matprat (PilarisKjersti), og har så smått begynt å titte rundt der inne. Og en av de første rettene jeg fant var altså denne. Her er oppskriften:4 porsjoner
600 gr renskåret og strimlet svinekjøtt
2 ss margarin til steking
2 stk løk i båter
60 gr finhakket fersk ingefær
4 ss indisk karripasta
2 bokser (á 400 ml) lett kokosmelk
4 stk revet gulrøtter
400 gr kinakål i strimler
20 stk sukkererter i strimler
4 ss asiatisk fiskesaus
1 ts salt
1/2 ts pepperVarm margarinen i en kjele. Når margarinen har sluttet å bruse, fres løk og ingefær til det er mykt og blankt. Ha i karripasta og fres i et minutt til. Tilsett kokosmelk og revet gulrøtter, kok opp.
Tørk kjøttet med litt kjøkkenpapir og ha det i gryten. Kok opp og senk varmen, og la gryten koke på svak varme i 2-3 minutter, eller til kjøttet er gjennomkokt.
Ha i kinakål og sukkererter og la alt bli gjennomvarmt.
Smak til med fiskesaus, salt og pepper.
Serveres i dype skåler.Superdupergodt, og anbefales på det sterkeste! Den er litt hot, så egentlig er vel dette noe man bør nyte på kalde høst- og vinterkvelder, men jeg skal love dere at vi ikke skal vente til høsten med å lage denne igjen, for den var altså så god (og vi skal ha restene i morgen 😉 ).
Husk å fortelle meg hva dere synes hvis dere prøver å lage!
Del dette på:
-
Sol, blomster og jubileum
Jeg prøver å gå en liten tur med Nairo hver kveld, og om onsdag var det en vakker himmel og en like vakker kveldssol som holdt oss med selskap:
Så og si hvert år klager jeg over at påskeliljene ikke springer ut til påske. I år hadde jeg et lite håp da jeg så knupper tidlig i påskeuka, men nei, de bommet i år også. 3 dager på etterskudd blomstret de to første, og fremdeles er det mange knupper som venter på nok varme til å springe ut:
Halden by fyller 350 år i år, og jubileumshelgen er nå denne helgen. Feiringen startet i går kveld med reavduking av et monument, i dag skulle det være barnetog gjennom byen, besøk av Dronning Sonja, og reavduking av det som på folkemunne bare heter “støtta på torvet”. Det var stor stas for meg å få være med og gå i tog, for en stemning det er med 4000 barn samlet på ett sted!
Selv om det var gråvær (heldigvis opphold), så hadde mange tatt turen til sentrum for å se på toget, og barna var flinke og sang underveis i tillegg til at det gikk et korps rett bak ryggen min. Magisk!I morgen avholdes det geocachingevent i forbindelse med byjubileet, og dit skal jeg. Jeg hører det snakkes om publisering av en rekke cacher i morgen også, så da blir det nok noen funn i tillegg, event-style (FTF deles på eventdeltakerne som logger cachene).
God helg!
Del dette på:
