• Kursavslutning og så geocaching med selskap

    I morgen er det siste dagen for kurset/tiltaket jeg har gått på siden slutten av februar. I dag var derfor en del av oss kursdeltakere tilbake i lokalene for å oppsummere og for å få kursbevisene våre. De som har kommet seg ut i jobb var ikke tilstede, vi andre krysser fingrene for at det dukker opp noe aktuelt snart.

    Jeg sendte en mail til A på kurset om tirsdag og spurte om hun og hennes vakre firbeinte venn Intira ville være med og gå en tur etter kurs i dag, og det ville de. Så jeg fant en liten geocachingtrail litt sør på Kråkerøy, og dit dro vi. A har ikke prøvd geocaching før, men jeg håper hun ble litt bitt av basillen, selv om det bare var microer vi fant i dag.

    Intira og Nairo hilste på hverandre da vi var og tittet på agility på Torsnes i august, og da viste Intira at hun er ei stødig dame som absolutt sier ifra når Nairo blir for pågående. Like stødig var hun i dag, men man kan lett se panikken hennes når han blir masete:

    Cachene ble funnet greit nok, alle 5. Satelittforholdene var nok ikke av de beste i dag, så det var vel ingen av de som lå på nullpunktet, men A fikk ihvertfall et innblikk i hvordan det er å være på cacheleting.

    Ved den siste cachen var det et lite utkikkspunkt med en liten benk. Skulle gjerne se at noen trær ble fjernet, så man hadde hatt enda bedre utsikt utover havet og mot Hvaler:

    Men vi satt oss uansett ned, hundene fikk hver sin Dentastix og vi koste oss med boller og KvikkLunsj. Intira tittet veldig på bollene våre:

    Men hun var ikke kjempeinteressert når hun først fikk en bit 😉

    Det var meldt sol fra skyfri himmel i dag, men sola så vi ikke mye til. Surt var det også der oppe i “høyden” (31 meter over havet, hvis ikke jeg så feil på kartet), så det var ikke så lenge vi ble sittende.

    Men det var utrolig koselig å ha med seg A og Intira på tur, og jeg håper de ikke synes det ble altfor kjedelig med cacheletingen 🙂 Og jeg må si at jeg er utrolig glad for å ha en hund som går så godt sammen andre hunder, selv om han er ekstremt innpåsliten og amorøs. I en drømmeverden, hadde jeg hatt mulighet til å gå turer sammen andre hunder mye oftere, da hadde antagelig Nairo roet seg betraktelig også.

  • En innholdsrik helg

    I går satt jeg meg i bilen litt etter kl. 8 på morgenen og satt kursen mot Lillestrøm og Norges Varemesse. Der avholdes Dogs4All i helgen, og jeg ville dit for første gang. Kom meg ut på E6 og holdt fartsgrensen helt inn til rundt Moss, da jeg ble oppmerksom på kø noen hundre meter foran meg. Kø på E6 er liksom ikke hverdagskost, så jeg bremset pent ned og holdt plassen min. Jeg så både redningsbiler og politi foran der, og når de slapp køen fremover, skjønte jeg hva som hadde skjedd. For da jeg pent begynte å slippe ut clutchen og trykke inn gassen, bare skle bilen. Såpeglatt! Tok det v e l d i g pent videre, og like før bompengestasjonen nord for Moss, lå det 3 biler strødd.

    Jeg kom meg helskinnet frem 2 timer og 15 minutter etter starttid, og kom meg inn i et organisert kaos. Store og små mennesker blant store og små hunder. Over alt. Og jeg skal love dere som ikke har vært der at Norges Varemesse er stort! Heldigvis hadde jeg skrevet opp hvilken hall og ring de Finske Lapphundene skulle stilles i, så jeg hastet dit for å se om jeg rakk de. Det gjorde jeg heldigvis, og jeg fikk meg en koselig prat med lapphund-mennesker jeg har møtt før.

    Når lappene var ferdig i ringen, tok jeg turen til de andre hallene. Det var en hall for aktiviteter man kunne prøve ut med hunden sin. Nå lot jo jeg Nairo være i bilen, han ville aldri taklet å bli med inn, men det var morsomt å se folk prøve på agility, hjernetrimleker og andre ting.

    Stakk hodet innom oppvisningshallen, men fant ut at det var mer viktig å få med seg salgsbodene og rase-stand’ene, så jeg gikk dit. Snirklet meg rundt folk og passet på å ikke tråkke på hverken labber eller haler, og fikk konstatert at det er uhorvelig mye man kan kjøpe til hundene sine. Lommeboka mi sa at jeg skulle holde meg unna, så da gjorde jeg faktisk det!

    Fant stand’en til Norsk Lapphundklubb, og pratet lenge med ei med to Svenske Lapphunder, hvorav den ene pelsdotten var så kosete at jeg antagelig kunne ha sittet der til i dag 😉 Kjente uheldigvis ikke igjen eieren, men etter en oppklaring på Facebook, fant jeg ut at det var ei jeg snakket med på Biri tidligere i år. Føler meg ordentlig dum i dag, flaut å ikke kjenne igjen folk! Fikk også snakket med ei som eier en Finsk Lapphund. Hun driver også med geocaching, og jeg visste at hun hadde festet en TB (Travel Bug) på selen til hunden sin, så jeg fikk skrevet ned koden og logget hunden 🙂

    Jeg hadde betalt parkering frem til kl. 13, og siden formen var elendig, dro jeg da hjemover. Luftet Nairo før vi dro, og da fikk han hilst på ei stor og vakker Irsk Ulvehund-jente. Nairo måtte stå på bakbeina for å rekke opp til henne! 😉

    Dessverre ingen bilder fra i går, men jeg er sikker på at det blir lagt ut massevis flere steder på nett.

    I dag var det julemarked på festningen. Det hadde nok vært mer stemningsfullt å dra dit etter mørkets frembrudd, men vi dro dit i formiddag. Her et bilde fra rett innenfor hovedinngangen til festningen:

    I festningen er det fler museer, og siden det koster penger å komme inn i de på sommerstid, har jeg ikke vært i noen av museene på mange år. Nå hadde de åpnet opp en del av de og sluppet inn utstillere og salgsboder, og da benyttet vi muligheten til å titte litt på de faste utstillingene også:

    Hverken lommeboka eller kontoen hadde fått noe påfyll siden i går, så det ble ikke mye shopping. Men jeg skal love dere at pengene hadde flydd fort hvis jeg hadde hatt mulighet! Massevis med hjemmelaget godis og mat, alt mellom himmel og jord laget i tre, strikkede og heklede produkter og pyntegjenstander i alle varianter.

    Vi tuslet rundt i litt over en times tid, hilste på og snakket med kjentfolk (hvorav fler av de er folk jeg ikke har snakket med eller sett på årevis), og selv om det var kaldt og snøfritt, så koste vi oss. Endene i dammen ved parkeringsplassen brydde seg mindre om alle menneskene, og holdt på med det ender holder på med, nemlig å spise og å vaske seg:

    En liten ting ble med hjem, ironisk nok ble den kjøpt i butikken til Halden turist. Men han var så liten og søt, at jeg ikke klarte å dy meg 😉 For at dere skal se hvor liten han er, fikk han posere sammen med et vanlig te-lys:

    Resten av søndagen skal gå med til tv-titting og snufsing. Forkjølelse er noe ordentlig herk, og jeg gleder meg til å bli frisk, så jeg kan komme meg ut på tur med Nairo igjen.

    God søndagskveld!

  • Dogs4All til helgen

    Førstkommende lørdag og søndag er det tid for årets største hundefest, nemlig Dogs4All på Norges Varemesse i Lillestrøm.

    (bildet er lånt fra messesiden)

    Jeg har tenkt meg dit til lørdag for å titte og kose meg, og Nairo blir med i bilen. Blir bra med miljøtrening for han det 🙂

    Har spurt ei kursvenninne om hun vil være med, men jeg drar uansett om jeg får selskap eller om jeg blir alene. Er det noen av mine kjære lesere som skal dit til lørdag? Hadde vært moro å vite om det, så kan jeg se etter dere eller dere se etter meg 🙂 Eller kanskje vi kan avtale å møtes der inne?

    Du finner mer om Dogs4All på NKKs sider og på Facebook-siden.

  • Jeg har gått i lås

    Siden bloggen min har overtatt kontrollen og utnevnt seg selv til en tur- og hundeblogg, blir det ikke mange innlegg når det ikke skjer noe på de to frontene. Jeg har gått totalt i lås og klarer ikke finne inspirasjon til å skrive om andre ting. I tillegg klarer jeg ikke helt å se for meg at det er interessant for dere å lese ofte om middag, tv-titting, skiftende vær eller støvtørking, derfor blir det til tider lange opphold mellom innleggene.

    Så hva har skjedd siden forrige innlegg? Jo:
    – Vi ser så ofte vi kan på MasterChef Australia som går på TLC Norge. De ligger vel én sesong bak, men moro er det allikevel.
    – Jeg har funnet ut at jeg ikke får sett finalen av Skal vi danse, for da befinner jeg meg i Oslo på den årlige jenteturen (får se reprisen dagen etterpå).
    – Eileif er i gang med en ny runde forkjølelse, bare 3 uker etter at han ble frisk fra forrige runde.
    – Nairo har på 4 uker gått opp 1,1 kg! Takk og lov for at det vi nå fôrer med og måten vi fôrer på viser resultater! Nå gjelder det å stabilisere vekta hans.
    – Jeg har fått ny inspirasjon til å trene Nairo på (unyttige) triks, han lærer jo så fort at det nesten er skummelt.
    – Naboen har fått kyr, og to av de hoppet rett over gjerdet og sprang over jordet da de ble sluppet ut av lastebilen. Jeg vet de fant den ene kua senere samme dag, men jeg vet ikke om den andre er funnet.
    – Jeg har vært på jentekveld på Gårdsbutiken, en utrolig vellykket kveld!

    Det har vært ekstremt mye regn i det siste, men i dag var det meldt opphold, så Nairo og jeg la ut på tur. Drøftetrauet var målet, vi har vært der før og det er en fin liten tur. Valgte i dag å parkere litt lengre vekk fra skogsveien innover, så vi fikk en litt lengre tur.

    Det var skikkelig tungt å gå i dag. Masse gammelt gress å bane seg vei gjennom, og fryktelig vått stort sett over alt. Men vakkert var det så absolutt, og så stille, så stille.

    Nairo storkoste seg med å grave i myra helt inntil vannkanten, han dukket snuta under vann for å få tak i vannliljeblader og han hadde opptil flere raptusanfall i lyngen.

    5,38 km var turen på, og nå har jeg en sliten gutt liggende under skrivebordet 🙂

    Hvis noen av dere har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, eller om det er noe dere lurer på, så hyl ut (eller mer praktisk: skriv en kommentar 🙂 ).

    God søndag!

  • Gårdsbutiken har konkurranse

    Som dere alle vet, er jeg fryktelig glad i Gårdsbutiken (link til nettbutikken). Jeg har vel for det meste skrevet om utvalget de har til hund, siden det er det som ligger mitt hjerte nærmest. Men de har så absolutt en utrolig fin interiøravdeling, og “skafferiet” som nylig ble åpnet, har bokstavelig talt noe for enhver smak.

    Nå har Gårdsbutiken (link til Facebook-siden) en ny konkurranse! Når de når 1000 likes på Facebook-siden, vil de trekke 5 vinnere som hver får en pakke til en verdi av ca kr. SEK 350,-, og den vil bestå av duftlys, såpe, godis og mer. Og denne konkurransen vil jeg være med på!

    Jeg skal love dere at uansett hva som vil befinne seg i de pakkene, så vil dere ikke bli skuffet! Så nå krysser jeg fingrene og håper flest mulig trykker “like” på Facebook-siden til Gårdsbutiken, og at færrest mulig blir med på konkurransen (som du finner her), slik at jeg blir en av de 5 vinnerne 😉

    Tror jaggu jeg må snoke litt om hva som skal være i pakkene når jeg drar dit til lørdag 😉

    Og dere: husk at selv om Gårdsbutiken ligger i Sverige, så sender de også til Norge via nettbutikken sin 🙂

    Comments Off on Gårdsbutiken har konkurranse
  • Agilitystevne på Torsnes

    Nok en gang lurer jeg på om det har tippet over for meg, for i dag dro jeg frivillig for å se på et agilitystevne i øs pøs regnvær. Jeg satt i bilen og snakket litt med meg selv mens jeg dro på meg regndressen, og bare det beviser vel at noe er riv ruskende galt. Hadde jeg skullet konkurrere selv, hadde det vært noe helt annet, men jeg skulle jo bare se på. Men, når det er sagt, så vil jeg også si at regnet ga seg til slutt, og jeg har hatt noen kjempetrivelige timer blant koselige mennesker og hunder! 🙂

    Hovedgrunnen for at jeg dro dit, var jo at Tove skulle konkurrere. Og det er klart jeg vil stå på sidelinjen og heie på lapper på agilitybanen! I dag skulle de debutere i ag2M (som betyr agility klasse 2 Medium), og det gjorde det jo ekstra spennende! Jeg fikk en sms med beskjed om hvor de satt, og der fant jeg både Tove og Barfi.

    Som sagt, så ga regnet seg etter en liten stund. Og da kom E fra kurset jeg går på, sammen med sin kjære K og hans hund. Veldig koselig å møte de “på privaten”!

    Like etter at de gikk, dukket A fra kurset opp, sammen med sin nydelige jente:

    A og jeg tok en tur bort i bilen for å titte til Nairo, og da fikk han jo hilse på denne damen. Som vanlig ble han litt vel ivrig, men hun visste å sette han på plass opptil flere ganger 🙂

    Tove fortalte at hun hadde møtt på Barfis pappa og hans eier, og når jeg oppdaget denne skjønne gutten, måtte jeg jo hilse på han også:

    Så kraftig og fin, og mye mer kompakt enn Nairo.

    Tove og Barfi hadde gått hopp før jeg kom, og tidlig på ettermiddagen ble det tid for deres agilityløp. Som sagt var dette deres debut i 2. klasse. Første “felle” var lagt i hopphindrene helt i begynnelsen av banen, men det klarte de helt strålende! Vippa har aldri vært Barfi sitt favoritthinder, men det gikk rimelig bra i dag:

    De hadde også fin fart gjennom slalomen:

    Resten av banen gikk også veldig bra, og de gikk feilfritt gjennom hele løpet! Hva Barfi mener om det? Nja, det ser ikke ut som hun brydde seg så mye 😉

    (og da henviser jeg til den herlige grimasen hennes 😉 )

    Tove var ikke kjempefornøyd selv, men se hvor hun og Barfi står under premieseremonien!

    I hennes klasse var det 11 startende, og bare 4 gikk gjennom løpet uten diskvalifisering, så jeg synes hun skal være strålende fornøyd! Tidsfeil var det eneste som skilte de fra en høyere plassering.

    Det var meningen at Eileif skulle være med i dag, men han meldte pass da han så det heller våte været. Jeg dro derfor på geocaching alene for aller første gang, og selv om jeg er fornøyd med de fire boksene jeg fant, så må jeg si det var trist å cache alene. Ingen å lete sammen med, ingen å si “jeg fant” til, og ingen å dele opplevelsen med. Men men, funn er funn 🙂

    {minsignatur}

  • Turen hjem

    Fredagen startet veldig avslappende, vi satt på brygga stort sett hele dagen og bare slappet av. Pia og Nairo holdt på som vanlig; Nairo gjorde det han kunne for å sjarmere, Pia lekte litt og glefset litt 🙂 Hun fant seg en pinne hun synes var veldig god å tygge på, men det er ikke greit å være syk jente, så hun ble sliten og sovnet:

    Vakre jenta! Var ikke moro å dra fra henne, skulle gjerne tatt henne med hjem!

    Her er også en videosnutt av Pia og Nairo:

    Fredag ettermiddag dro jeg en tur på Oasen kjøpesenter og møtte ei jeg har blitt kjent med på Twitter. Hun er opprinnelig haldenser, men har flyttet til Karmøy, og det var kjempekoselig å treffe henne! Fler felles kjente har vi, og det var en rar følelse å sitte på vestlandet og snakke med noen som kjente til alle plassene jeg nevnte i Halden og Aremark 🙂

    SV har jo blitt småhekta på geocaching, og mens jeg var ute og fartet, la han ut sin første cache ikke langt fra naustet sitt. Siden jeg ikke visste hvor boksen var, måtte jeg jo prøve meg på FTF på den, og det fikk jeg jaggu! Moro med FTF så langt hjemmefra 🙂

    Så fikk vi besøk av et vennepar av SV, vi hadde noen koselige timer med grillmat og skravling. Fint vær ble det utover kvelden også, det regnet stort sett hele fredagen bortsett fra mens vi grillet.

    I går var det tid for hjemreise. Vi hadde jo masseoverført cacher langs veien før vi dro, men noe gikk galt, så vi fant ikke en eneste cache på turen bortover. Førte over noen til GPS’en mens vi var i Haugesund, så vi ihvertfall skulle finne noen på vei hjem.

    Fler av de vi stoppet ved måtte vi bare droppe å lete etter pga mye folk. Midt oppe på Haukeli, på grensa mellom Hordaland og Telemark, sto vi og så på en cache, men 50 cm fra den sto en mann på utsiden av bilen sin, så det var bare å dra videre. Men vi stoppet noen hundre meter senere, slik at Nairo skulle få kose seg litt i snøen i dag også:

    Men før vi fant den første cachen på turen, kjørte vi gjennom “verdens lengste tunnel”:

    Hele 30 meter lang, og jeg ler like godt hver gang vi kjører gjennom den 😉

    Langfoss har selvsagt et par cacher. Den første ligger helt inntil fossen, den andre ligger litt lengre inn i fjorden. Og her fikk man et helt annet inntrykk av fossen og hvor stor den faktisk er:

    Over 600 meter fall, den 5. høyeste i Norge og den 16. høyeste i Europa. Mektig!

    Vi stoppet også i Morgedal – skisportens vugge. Her var det også to cacher, men vi så av loggene på den første at de siste 5-6 som hadde vært her ikke hadde funnet den, så den gadd vi ikke å bruke mye tid på. Den andre ligger helt inntil museet, og rett ved siden av lå noe som gjorde at Eileif fant frem barnet i seg:

    Dårlig skiføre, gitt 😉

    Ute i en liten innsjø foran museet står en evigbrennende OL-fakkel. Tok selvsagt noen bilder av den, men i vannet mellom fakkelen og meg, fant jeg denne vakre blomsten:

    Siste cachestopp var ved Heddal stavkirke. Denne kirken ser man godt fra veien, men vi har aldri tatt oss tid til å stoppe der. Det gjorde vi denne gangen, og jeg angrer ikke et sekund:

    Kirken er Norges største stavkirke, og er et mesterverk i byggkunst!

    Vi tok oss ikke tid til å gå inn, men pga cachens plassering, fikk vi sett kirken fra alle vinkler utvendig. En finurlig cache som vi holdt på å gi opp, men vi fant til slutt 🙂

    Siste stopp var i Kongsbergtraktene for å få i oss litt mat, og så hadde vi en liten strekke-på-beina-pause på Storebaug. Normalt bruker vi 8-9 timer på kjøringen, i går brukte vi 11 timer pga alle stoppene. Men det var det verdt!

    Rakk fint å få pakket ut alt i går kveld, og vi sluknet som lys når vi la oss og sov lenge i dag 🙂

    Tusen takk til SV for nok en gang å ha huset oss og tatt godt vare på oss mens vi har vært på besøk, som vanlig kommer vi garantert tilbake en eller annen gang!

    Nå har jeg noen dager på meg på å pakke, og så legger jeg ut på tur igjen 🙂

    {minsignatur}

  • Et artig møte med lapphundjenter

    Tidlig i ettermiddag var jeg en tur på Vassbotten for å møte mamma og A som kom fra Danmark. Mens jeg står og prater med de, får jeg se et par som kom gående med noe som ikke kunne være noe annet enn to Finske Lapphunder. Jeg måtte jo selvsagt spørre, og da de ikke reagerte på “Unnskyld?”, gikk jeg over til “Excuse me?”. Og så var det gjort. Fikk sagt hadet til mamma, men ble stående og prate med disse i tre kvarter. Hundene kom fra oppdretter i Danmark, men de hadde selv bodd i og er fra Holland. For noen år siden flyttet de til Danmark, og var nå på ferie i Sverige og Norge.

    Jeg fikk med meg navnet på oppdretter, og satt igang med noen nettsøk med en gang jeg kom hjem. Og til min store glede, fant jeg ut at begge jentene hadde noe av de samme anene som Nairo!

    Her er Joy:

    (bildet er lånt herfra)

    Her er stamtavlen hennes, og hennes farfar Kello Alvi er Nairos tippoldefar på morssiden, Alvi er pappaen til Fjällfarmens Alaska:

    (bildet er lånt herfra)

    Alaska er Nairos mors morfar, og han var en utrolig vakker gutt!

    Joy og Nairo har også fler av de samme hundene bakover.

    Her er Xinda:

    (bildet er lånt herfra, fant dessverre ikke noe voksent bilde av henne)

    Xinda er ganske så lik Nairo i tegninger og farger, og hun er den første lapphunden jeg har hørt ule som en ulv 🙂

    Her er stamtavlen hennes, og den nærmeste slekta der er hennes farfar Taapanterin Jumbo, som Nairo har som sin tipp-tipp-tipp-oldefar på morssiden (ikke på samme side som Alaska og Alvi). Men også her er det fler av de samme hundene bakover.

    Etter å ha sjekket dette nå i ettermiddag, kom lysten på å dra til campingen og finne dette paret og hundene deres igjen, siden jeg ikke kunne finne de på Facebook. Og etter noen oppmuntrende kommentarer på Facebook fra venner og eieren av Nairos bror, dro jeg til campingen. Heldigvis var mannen ute og luftet hundene, så jeg slapp å tråle campingen etter de, og da jeg sa jeg hadde med stamtavlene og at hundene har fler felles aner, lot vi jentene og Nairo hilse på hverandre. Nairo synes det var stas og litt mye med to jenter på én gang, men det gikk nogenlunde bra allikevel. Så ble jeg bedt inn i vogna, hvor vi fortsatte lapphundpraten en liten stund. Utrolig koselig! Og om de nå sitter og tenker at jeg er spik spenna gal, så får de heller gjøre det 🙂 De fikk ihvertfall mailadressen og bloggadressen min 🙂

    To Franca and Piet: Thank you so much for the nice talks today, it was so lovely to meet you and your beautiful girls! Hope you’ll have a wonderful vacation in Norway, drive safely 🙂

    {minsignatur}

  • Pakke i posten, konsert og shopping

    Ja, nå kommer ett av disse samleinnleggene igjen. Jeg er ikke noe glad i å skrive de, men sånn blir det når det skjer så mye i løpet av et døgn og jeg ikke har tid nok til å dele det opp i tre innlegg. Håper dere overlever 😉

    I går var jeg hjemom i et par timer før vi skulle ut på farten. Rakk å hente posten, og der fant jeg en stor pakke adressert til meg. En titt på baksiden avslørte at den kom fra Tove, og jeg skjønte ingenting. Hvorfor sender hun noe til meg? Tårene sto i øynene mine da jeg pakket opp og så dette:

    Mat- og vannskålunderlag til Nairo! Åh, som jeg har ønsket meg en slik etter at jeg så de hos Kifani! Og det broderiet er jo så vakkert med en tekst jeg så absolutt er enig i!

    (vennligst overse det faktum at jeg ikke tørket av gulvlista før jeg tok bilde…)

    Grønnfargen var nydelig og passer så godt til mine sorte skåler. Tusen hjertelig takk, kjære Tove! For meg har det vært en glede å hjelpe deg, og den eneste takken jeg ville ha, var at du synes geocaching var ihvertfall bittelitt moro! Vær sikker på at jeg kommer til å tenke på deg hver eneste gang jeg bytter Nairos vann eller gir han mat 🙂

    I går var det endelig tid for Metallicakonsert! Har gledet oss helt siden dagen da billettene ble lagt ut og vi fikk kjempet til oss to stk. En kompis hadde også fått seg billett gjennom en annen av våre kompiser, og skulle vært med oss, men dessverre ble han syk og holdt seg hjemme.

    Konserten var på Valle Hovin, et sted hverken Eileif og jeg har vært før. For første gang kjørte jeg etter bil-GPS, og det var et par ganger jeg hadde lyst til å kaste den ut av vinduet. “Hun”, for hun heter visstnok Stine, kom med pipelyder og var ikke enig i hvor jeg kjørte i Halden sentrum, og er det noe sted jeg er kjent, er det nettopp i Halden. Men, hun skal ha takk for å ha loset oss riktig helt frem til Valle Hovin!

    Parkeringsplass var et stort problem, så vi endte opp med å parkere ved en T-banestasjon et stykke fra. Utfordringen var at det var maks 3 timers parkering, så vi måtte ha det i bakhodet hele tiden. Folkemassene var også en utfordring. Valle Hovin har plass til 40.000 mennesker, og iflg avisene i dag, var det fullt der. Jeg tror ikke helt på det, men at det var mange mennsker, skal jeg være helt enig i. Vi fikk banet oss vei et stykke mot scenen, på høyre side, og hadde det ikke vært for at vi er lave og 90 % av Norges befolkning er høyere enn oss, hadde vi hatt god utsikt.

    Gutta satt igang kl. 21 til stormende jubel:

    Nå er ikke jeg så imponert over at folk tar med seg små barn på konserter (det var til og med en liten gutt i bleie ikke langt fra oss), men det var moro å se på gutten og jenta på bildet over, som virkelig var med den tiden vi sto der 🙂

    Et hav av fulle folk, øl som befant seg mer i luften enn i plastglassene og mennesker som kontinuerlig gikk forbi oss gjorde at ingen av oss likte Valle Hovin som konsertarena spesielt godt. Vi fikk rett og slett ikke kost oss med musikken. Og med parkeringstiden hele tiden i bakhodet, gikk vi ganske så tidlig, dvs etter ca halvannen time. Vi hadde da fått med oss de fleste av låtene jeg helst ville høre, men vi gikk glipp av fyrverkeriet (vi så og hørte det fra utsiden). Så min inderlige bønn må være at neste Metallicakonsert blir avholdt i Spektrum, og at de da også vil spille en del av de gode gamle låtene.

    I dag stakk jeg innom Tistasenteret på vei hjem. Mine favorittsandaler trenger sårt en tur til skomakeren, så jeg var på jakt etter noen nye lette sommersko. Må bare innse at joggesko ikke fungerer når det er tett oppunder 30 grader… Så jeg endte opp med disse:

    Føttene mine er litt brede rett bak tærne, men jeg håper disse skal gå bra allikevel.

    Så hadde jeg et gavekort jeg gjerne ville få brukt opp. Har vært på jakt etter sommerlige skjørt, men det eneste jeg finner i denne butikken, er sånne overromantiske hvite eller lyse skjørt med blonder og blomster og jeg vet ikke hva. Og det er ikke min stil. Så da tok jeg med meg noen topper hjem, har en følelse av at jeg aldri får nok av de. To like, bare i forskjellige farger:

    Og en sort med litt blonder:

    (fordi sorte blonder ikke er like sukkersøtt og romantisk som hvite eller lyse blonder 😉 ).

    Siste stopp var en kjøkken- og interiørbutikk. Vi fikk gavekort i denne butikken til bryllupet, og har jobbet litt med å finne fornuftige og fine ting vi har trengt og/eller ønsket oss. Noe av gavekortet har vi brukt tidligere, og litt er det igjen på det etter i dag, men i dag klarte jeg ikke å motstå denne:

    Skal vel alltids klare å sørge for at det er noe godt i denne til enhver tid 😉

    Det siste som ble med hjem fra denne butikken, er noe vi skal virkelig kose oss med. Eileif vil jo helst ha fontene-varianten, men det får da være grenser 😉

    Bildet ble litt mørkt, så jeg antar det er vanskelig å se at det er sjokoladefondue-sett. Namnam! 🙂

    Sånn, da er dere oppdatert på det siste døgnet i mitt liv. Hvis jeg i tillegg, bare sånn i en bisetning, nevner at jeg er kjempestolt av meg selv i dag, så har jeg fått med alt. En del av kurset jeg går, dreier seg jo om Datakortet. I dag tok vi testene i Word og Excel, og jeg besto begge. I Excel-testen hadde jeg alle svar riktig, og jeg fikk nok en gang bekreftet for meg selv hvor glad jeg er i Excel 😉

    Håper dere ikke smelter i varmen, og for de av dere som ikke har det like varmt som oss i sør: for min del kan dere gjerne få ihvertfall 7-8 av gradene vi har her nede, for jeg er faktisk i ferd med å smelte!

    {minsignatur}

  • Inn i innhegningen

    Siden jeg snakker så mye om Gårdsbutiken, tenkte jeg det var på tide å ta dere med inn i innhegningen Nairo og jeg tilbringer en time i nesten hver lørdag.

    Innhegningen er på 7 mål, og det er et skogsområde som er inngjerdet, så det føles som om man er i skogen helt til man kommer til ytterkantene av innhegningen. De som driver butikken har selvsagt sine hunder der, men når vi kunder kommer dit og leier innhegningen, er det kun din hund som er der. Eller om man er fler som har hunder som går sammen, kan man selvsagt slippe alle der inne samtidig. Det velger man selv. Men siden det jevnlig er hunder der, blir det selvsagt mye å lukte på. Nairo har ingen språkproblemer, og leser like godt svenske aviser (han er jo født i Sverige 🙂 ) som norske aviser:

    Man går faktisk litt på oppdagelsesferd der også, for her og der kommer man over troll!

    Trollene på Gårdsbutiken er søte og ufarlige altså 😉

    Innkallingstreningen gikk ikke spesielt bra i dag. Nairo var altfor opptatt med avislesing, og jeg la kanskje ikke nok energi og glede i ropene mine, så av 6-7 forsøk var det vel bare ett jeg kan si meg strålende fornøyd med. Som dere ser, kommer han jo mot meg, men han MÅ BARE… først 😉

    Gårdsbutiken har selvsagt en gårdskatt. En vakker rød gutt som helst vil kose og kose og kose 🙂

    Det som er ekstra moro med han, er at når han maler, så høres det ut som en blanding mellom maling og grynting. Ja, han grynter til tider som en gris 😉

    Nå skal jeg sette meg til med selvangivelsen, åh som jeg gleder meg! Not…

    {minsignatur}