-
Halden by day and night
Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.
Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:
To av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:
Utsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:
Det går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!
Brusboksen kunne vi jo ha fjernet…
De tre søstrene samlet på én kanon:
Vi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.
Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:
Vi hadde så flaks med været i går!
I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!
Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:
Rundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang!
-
En dårlig blogger
Jeg synes selv at jeg er en dårlig blogger, og at jeg har vært det en stund. Det eneste jeg legger ut er et månedlig innlegg med bokomtaler og ett til to turinnlegg, stort sett bare i helgene. Men så er det det med at hverdagen sjeldent inneholder annet enn soving, jobbing, husarbeid, små lufteturer med Nairo, TV-titting og PC-sløvings, og det er begrenset både hvor interessant det er å lese om og hvor interessant det er å skrive.
I dag har jeg allikevel tatt begrepet dårlig blogger til et nytt nivå, da jeg faktisk har gjort noe, tja, ikke akkurat interessant, men noe nyttig og absolutt omtaleverdig, uten å ta et eneste bilde. Og etter mangfoldige år i bloggverdnen, har jeg jo lært at man skal ha med seg kamera over alt.
Mobilen var selvsagt med i dag, men det slo meg ikke en eneste gang å ta noen bilder. Så da får dere få noen 6 1/2 år gamle bilder i reprise samtidig som jeg forteller hva vi har gjort.
Som jeg helt sikkert har fortalt til det kjedsommelige, så hadde vi jo en vannlekkasje på hytta for 6 1/2 år siden. Vann i absolutt hele hytta, her et bilde på kjøkkenet, tatt med badet bak meg og utgangsdøra rett frem:
Alt av gulv måtte brytes opp, og selv om hytta ikke er mer enn 50 kvadratmeter, blir det uhorvelig mye avfall. Her et bilde tatt i samme retning som bildet over:
Alt av det gamle gulvet som ble tatt bort ble bare kastet på utsiden av hytta, i to hauger. Og siden vi ikke har hverken tilhenger eller bil med tilhengerfeste, har det bare blitt liggende. Ikke spesielt pent, og selv om vi ikke har naboer som har hatt utsikt direkte til haugene, så har det jo ikke vært koselig uansett.
Her er forresten et bilde fra badet, ikke akkurat i brukbar stand:
Men, og her kommer vi endelig til poenget, i dag stilte ei venninne opp med bil og henger, og de to store haugene jeg jo egentlig skulle tatt bilde av har blitt redusert til en liten haug, resten er kjørt bort! Herlig!
Hva som gjenstår der ute, spør du? Vel, hovedsaklig listing. Og jeg har hørt at man egentlig aldri skal bli ferdig med listing, så det bryr meg fint lite at det ikke er ferdig. Litt mer rydding må også til, er noen esker som vi må gå gjennom og se om innholdet skal beholdes eller kastes. Og så må hagen oppdateres, den har blitt helt forsømt i disse årene, bortsett fra litt plenklipping. Og egentlig kan jeg fortsette med masse flere småting, men det er jo sånne normale ting som man alltid må gjøre på en hytte.
Det som er fint, er at det ikke er noe i veien for å være der ute, og mamma benytter seg til stadighet av den muligheten.
Men, tilbake til overskriften: jeg lover å prøve å skjerpe meg. Få dratt litt mer av hverdagen inn i denne bloggen, og ikke la den ende opp som en tur-, geocaching-, hund- og bokblogg med ca 6 innlegg i måneden. Og så håper jeg dere blir med på den ferden også.
-
En kald og innholdsrik dag
Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.
Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:
I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:
Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:
Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.
Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!
Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:
Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:
Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:
Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:
Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.
God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!
-
Feriedager
Jeg har den siste ferieuka mi nå, kjenner jeg trengte litt ferie etter to ukers ekstremt intensiv jobbing for å komme i mål med noe jeg ønsket å komme i mål med. Men, det er for meg som jeg regner med det er for de fleste, ferier blir brukt til både MÅ-ting og VIL-ting.
Lørdag morgen var et vakkert skue:
Sola var på vei opp, men tåka hang tung og skjulte faktisk en hel ås.
Lørdag gikk bort til klesvask. Jeg kommer tydeligvis aldri i bunnen av skittentøyskurven, men det er ikke på grunn av høyt forbruk av klær, det kommer av for lite tørkeplass. For det er alltid to sett sengetøy til vask, og kombinert med vanlig klesvask så har jeg bare tørkeplass til ett sett sengetøy. Og sengetøy tar stor plass i skittentøyskurven altså!
Søndag feiret jeg 12-årsdagen til ei vakker jente i et alltid like hyggelig selskap. Og utpå ettermiddagen banket det på døra her hjemme, da var det et geocachingvennepar som hadde tatt noen cacher i “mitt” område som stoppet innom for å skravle litt. Utrolig koselig, det også.
I dag tok jeg turen ut på hytta for å prøve å få gjort litt der ute. Nairo var selvsagt med, og han koser seg ute i gresset:
Ser dere han? 😉
Jeg fikk montert den andre senga, satt på plass noen kommoder og litt annet småplukk. Det er såpass mye å rydde der ute at jeg blir stående litt rådvill og lure på hvor jeg skal starte. Og hvis jeg finner noe jeg vet hvor skal stå, så må det gjerne ryddes på den plassen før tingen kan settes dit. Og de tingene jeg rydder for å få plass til den første tingen må jo også settes ett eller annet sted, og sånn går nu dagan… Dere ser tegninga, eller? 😉
Etter en stund sa jeg meg ferdig og slo på GPS’en istedenfor. Nairo måtte jo få en tur, og det har kommet en del cacher i hyttetraktene. Målet i dag var 3 cacher, men det ble såpass varmt at vi stoppet etter to. Her ved den siste:
En kjapp tur på Svinesundparken på vei hjem. Jeg får vondt under føttene når jeg går i de nye turskoene, så jeg ville ha noen såler. Endte opp med Sidas 3Feet Med, til den prisen håper jeg de er så bra som de kjentes ut som.
Nå i ettermiddag går det i vasking av hundetepper, og hvis ikke regnværet som er meldt i morgen kveld forskyver seg og kommer i morgen formiddag istedenfor, så blir det en liten cachetur på andre siden av grensen i morgen. Nok et sted jeg har gått mye før, men som har fått PT siden sist jeg var der. Det er forresten samme sted som jeg tok D5/T5’en for litt siden, men stien i morgen går opp fra motsatt side.
God mandag!
-
Siste feriehelg for denne gang
Nå har jo jeg ferie hver eneste helg egentlig, siden jeg aldri jobber helger. Men allikevel er dette siste helgen i min første ferie. Nå venter litt jobbing før jeg skal ha en uke ferie til. Skal bli godt å få litt rutiner igjen, selv om jeg vet jeg kommer til å savne sene morgener (haha, jeg står opp tidlig uansett), late varme sommerdager (haha, jeg er ikke noe glad i varmen, og ikke har det vært noe varme så langt denne sommeren heller) og bading (haha, har ikke engang stukket stortåa ut i noe vann i år).
Mamma har vært en god stund på hytta nå. Hun rydder og vasker og står i, og selv om det ikke går så fort, så går det fremover. Noe kjøleskap har hun ikke hatt, da vårt noenogseksti år gamle kjøleskap ikke helt har villet etter vannlekkasjen. Og jeg har vært veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre med det, da jeg er fryktelig glad i det. Da det viste seg at fryseskapet heller ikke fungerte, bestemte jeg meg for å kjøpe nytt kjøleskap og ny fryser. Men innen jeg kom så langt sluttet også stekeovnen å fungere, så da ble det full utbytting av hvitevarer. Kjøleskapet og komfyren kom om torsdag, og i går dro Eileif, Nairo og jeg ut for å få vatret de. Det blåste noe forferdelig der ute i går, men det er vakkert uansett:
Jeg fikk samtidig tatt litt gress der ute, det har vel ikke blitt klippet siden i fjor :/
Årets geocachingchallenge er delt opp i 5 perioder, hvor man skal ta en viss type cache innenfor hver periode. I den første perioden gjelder det å finne en cache med minst 10 favorittpoeng, den fikk vi tatt på Vehuskjerringa. I den andre perioden gjelder det å delta på et event (vanlig, mega eller giga), og det gjorde jeg i Strömstad om fredag. Den tredje perioden går ut på å finne en cache med enten D5 eller T5. Den skulle vi bryne oss på i dag, og vi dro derfor i retning Björnerödspiggen, rett over grensa fra oss.
Etter å ha hoppet over den første cachen i den lille PT’en der, fant vi først en helt vanlig cache. Så kom det en som var litt vanskelig, men som gikk greit. Og så kom utfordringen, den har 5 på både D og T! Var forberedt på å lete både lenge og vel og enda litt til, men jeg ga GPS’en tid til å roe seg ned, og 5-10 minutter senere sto jeg med cachen i hånda. Yippie! Ikke bare var den suveniren i boks, men jeg har fått fylt ut det vanskelige hjørnet i D/T-matrisen også 😀
Vi fortsatte videre for å ta de siste 3 cachene i rekka, helt vanlige PT-cacher. Underveis kom vi over noe som ikke er så vanlig her nede, nemlig multer:
Vi tok oss en liten 5-minutters pause etter å ha logget dagens siste cache. En liten familie-selfie var på sin plass, men vi tobeinte fikk fort følelsen av at det luktet dårlig av oss, siden yngstemann ikke ville sitte sammen med oss:
Litt etterpå satt Nairo seg ved siden av meg, men han var mer opptatt av å følge med nedover og utover utsikten:
De siste to geocachingchallengeperiodene er først å delta på et CITO eller logge en Earth-cache, og sist er det å logge en Mystery. Jeg har begge deler under kontroll, og gleder meg til å få fullført challengen nok et år. Den siste perioden starter 14. august og alle periodene varer til 2. september, så du kan logge alle 5 oppgaver i løpet av den siste perioden. Hvem av mine lesere går for å klare årets challenge?
Jeg synes jeg har fått til en grei blanding av MÅ-ting og VIL-ting denne ferien, og jeg håper jeg klarer det samme i neste ferie også, selv om den bare er halvparten så lang. Er du flink til å nyte feriedagene dine med avslapping og VIL-ting, eller tar MÅ-tingene overhånd?
-
Langhelg og litt til
Vi har nå lagt en fin langhelg bak oss. Uansett hvor glad man er i jobben(e) sin(e), så er det alltid godt med en ekstra dag fri, uansett hva man velger å bruke den dagen på.
Men jeg vil starte litt før langhelgen, med å vise den nydelige gullbusken som står bak den ene jobben min:
En av mine absolutte favoritter om våren! Jeg kjøpte en busk og plantet i hagen her hjemme for noen år siden, men den ville ikke etablere seg. Bedre lykke neste gang.
Dagen etter var det slutt på sola. Det henger en rosa paraply på kontoret mitt på den andre jobben, og selv om jeg har hette på så og si alle jakkene mine, så er det noen ganger det er mer hensiktsmessig med en paraply, og dette var en sånn dag:
Så kom fredag og fridag. Været var bra, og vi bestemte oss for å dra på hytta for å få gjort litt der. Byggemessig gjenstår det en del lister (man skal vel aldri bli helt ferdig med lister, skal man?), ellers er det rydding og vasking igjen. M.Y.E. rydding og vasking. Men vi fikk satt på plass litt, og det er bedre enn ingenting. Og så kunne jeg konstantere at det blir moreller i år også:
Da vi kom hjem fra hytta, hadde jeg 70 mail i innboksen min. 70! Det viste seg at en av de mer driftige geocacherne her i Halden bokstavelig talt hadde satt Halden på kartet med 67 nye mysteryer (den 67. cachen ligger litt utenfor kartutsnittet):
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er det minste glad i mysteryer, men jeg måtte jo ta en nærmere titt på disse. Og overraskelsen var stor da jeg fant ut at hver enkelt cache hadde fått navn etter andre aktive geocachere bosatt i Halden, og en av cachene hadde fått mitt nick! Utrolig koselig og veldig rørende!
Oppgaven på “min” cache skjønte jeg ikke stort av. Men det var 10 andre jeg satt igang med, som jeg trodde var greie å løse. Det viste seg at jeg hadde bommet totalt på én av de, så den har jeg skrinlagt. De 9 andre har jeg ikke stresset med å dra ut og ta, FTF-sjansene forsvant ganske fort.
På lørdag prioriterte jeg derfor andre ting. Først å dra på salg på Gårdsbutiken, og så rekognoserte jeg i et område for å se om det er mulig å legge ut en eller flere cacher der. For interessant historie er det i så absolutt i dette området:
På lørdagskvelden hadde jeg fått noen forsiktige dytt i riktig retning av CO for å finne løsningen på “min” cache. Ingen hadde logget enda, men jeg gadd ikke dra ut sent på kvelden for å kjøre en time for å få FTF’en, så jeg lot det ligge.
På søndag skulle jeg først en liten tur til ei venninne, og så skulle jeg videre på geocachingevent for å feire at det er 15 år siden den aller første cachen ble publisert. Fremdeles var ikke “min” cache logget, og CO synes det hadde vært veldig moro om jeg fikk FTF på den, så jeg kastet meg i bilen. Hadde i bakhodet i hvilket område den skulle ligge, dobbeltsjekket på GPS’en, og så at jeg husket feil. Kjøreturen ble derfor ganske mye lengre, men jeg fant frem til riktig grusvei, kjørte til en bom og gikk den lille kilometeren inn til der cachen skulle være. Stusset litt over at T-ratingen ikke helt stemte, men holdt på i 15-20 minutter for å finne cachen før det går opp for meg…kanskje jeg har tastet feil koordinater på GPS’en??? Dobbeltsjekket, og joda, jeg var helt på feil sted. Riktignok ikke mer enn ca 4 km feil i luftlinje, men en kjøretur på 20 minutter for å komme til rett område. Og når jeg først kom dit, var det helt klart hvorfor T-ratingen var så høy som den var. Stresset avgårde, kom frem til GZ, og finner ingen cache. Holdt på å gi opp, men ringte CO for å få et hint, noe som var umulig for henne av helt logiske årsaker. Legger på, snur meg rundt, går til nærmeste sted som passet hintet, ingen cache, går til neste sted som passet hintet, og der lå den jaggu, med en helt tom loggbok! Jippi!
Jeg var nå en time etter skjema, men fikk dratt innom venninna mi i et lite kvarter før jeg hastet videre til eventet. Stappfullt med folk, 55 loggede nick så langt. Fint vær, god stemning, koselige folk, og publisering av en ny cache med FTF event-style. Kan ikke tenke meg så mange bedre måter å tilbringe en søndags tidlig ettermiddag på!
Og etter en avslappende kveld hjemme var langhelgen så over. Til helgen er det konfirmasjon, og helgen etter er delvis langhelg igjen med en inneklemt dag og så 17. mai.
Avslutter med en annen vårfavoritt; Marianøkleblom:
Ha en riktig fin uke!
-
Garderoberom in the making
Da jeg kjøpte huset for 9 år siden bestemte jeg umiddelbart at et av soverommene skulle bli garderoberom. Oppussingen startet så smått med maling og innsetting av en sammenleggbar loftstrapp pluss litt andre småtterier. Da vannlekkasjen på hytta var et faktum, måtte vi lagre mye av hyttetingene inne på garderoberommet, så de siste 5 årene har det ikke blitt gjort noe mer oppussing der.
Selv om det er litt igjen å gjøre på hytta, har vi i år fått flyttet alt fra garderoberommet ut på hytta, og i dag har vi fått tatt et overblikk der inne og startet planleggingen av det siste som må gjøres. Noe trenger vi hjelp til, noe vet vi at vi klarer selv, og noe skal vi prøve oss på for første gang. Som å legge gulv, det har vi aldri gjort før.
Jeg fikk i sin tid 3 pakker skipsgulv, men det er ikke nok. Samtidig fikk jeg 3 pakker vanlig gulv i samme farge som skipsgulvet. I dag har vi “prøve-lagt-ut” 2 av pakkene med skipsgulv for å se hvordan vi skal løse dette, og vi tror vi har planen klar:
Det blir to bredder med vanlig gulv helt til venstre, så skipsgulvet i midten, og så vanlig gulv til høyre igjen. Tror det kan bli veldig fint! Og ja, vi skal ha sånn matte under når vi faktisk legger gulvet 🙂
Så må det listes, det skal fuges ganske mange steder, det skal males litt mer, og det skal en lampe opp i taket. Og når alt det er ferdig, blir det opprydding i eksisterende klesskap og -kott, og SÅ kan vi endelig flytte inn dit. Lurer på om vi klarer det før jeg har eid huset i 10 år? 😉
Og hvis det er noen som har gulvleggingstips til oss, så hyl ut! Vi tar imot med glede 🙂
-
Det tok 4 1/2 år
Okay, jeg innser at å si til dere at det skulle komme noen gode nyheter en av dagene kanskje var å være litt slem, men for oss er nyhetene jeg kommer med nå virkelig gode! Så jeg håper jeg ikke skuffer dere nå 🙂
Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg har et ganske anstrengt forhold til vann. Hovedårsaken til det er den massive vannlekkasjen vi hadde på hytta i mars 2010. Siden jeg ikke fikk dekket skadene 100 % fra forsikringsselskapet måtte vi ta jobben med restaurering selv, og selv om både Eileif og jeg er flinke til å jobbe, så har vi ikke kunnskapen som skal til for å gjøre en sånn jobb alene. Derfor har vi hele veien vært avhengige av hjelp, og derfor har også alt der ute tatt tid.
I juli i fjor fikk vi gjort oss ferdige med siste rest av dekking av gulv, da var det kjøkkenet som fikk linoleum. Etter det har det ikke skjedd stort bortsett fra litt rydding, Eileif var jo borte noen måneder og i sommer har han jo jobbet. Det som sto igjen av store ting nå var å få bygget en kjøkkenbenk. Jeg kunne selvsagt valgt den lettvinte løsningen og kjøpt kjøkkenskapmoduler, men for å få utnyttet den lille plassen som er ville jeg ha plassbygget kjøkkenbenk igjen, slik som vi hadde før. For å få til det var vi helt avhengige av hjelp, og om helgen var en kompis og hans kompis igjen ute på hytta og bygget benken helt ferdig! I dag var jeg der ute og tittet, og SE SÅ FINT DET BLE!
Jeg har ikke ord for hvor fornøyd jeg er! Selve skapet ser likt ut som det gjorde før, og dørene er de samme som var der før. Den gamle benkeplata ble ødelagt da vi måtte rive, så den nye er splitter ny. I tillegg er hele skapet hevet noen cm da det gamle ble laget lavt med vilje siden jeg ikke er så høy, men det ble litt for lavt. Nå har høyden blitt bra, og vi har også dermed fått noen cm mer lagringsplass inne i skapet.
I dag har det vært en elektriker der ute som har fikset de ledningene der ser der pluss noen mangler vi fikk på forrige kontroll. Neste steg nå er å få en rørlegger ut dit for å koble på springen og rørene inne i benkeskapet, og når det er gjort kan vi faktisk være der ute! Det kommer til å ta tid å få vasket alt og få alt på plass i skuffer og skap, men det er jo bare småplukk i forhold til det som har blitt gjort. Og så gjenstår det selvsagt litt listing og få på plass noen terskler og slikt, men det blir jo nesten bare kosejobber 🙂
Jeg håper jeg ikke har skuffet dere altfor mye med å holde dere på pinebenken med denne nyheten, men for oss, og spesielt for meg, så er dette så store og så gode nyheter at jeg nesten ikke har ord, og jeg tror at de som kjenner meg skjønner hvor mye denne kjøkkenbenken betyr. Jeg er happy! 😀
-
Ikke helt min sommer
Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!
Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.
For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.
Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:
I juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:
I 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:
Det ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:
Etter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:
Sommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:
Den samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:
Så kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:
Sommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:
I juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:
I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!
Siste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:
Det har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.
-
Siden sist
Siden sist føles det som om det eneste jeg har gjort er å jobbe, spise, bære ved, sysselsette Nairo og sove. Det er nettopp derfor det blir så lite blogging, for hvem gidder å lese om det, liksom? Det er egentlig et under om noen fremdeles stikker innom her, så nå kommer jeg til å juble for hvert besøk her og hver kommentar. Yay! \o/
Siden sist har jeg:
– tatt en selfie av Nairo og meg. Nairo ser vettaskremt ut, men han ble liggende på fanget mitt for å kose ganske lenge etterpå, så jeg tror ikke han hadde det så ille:
– måkt snø i innkjørselen:
– måkt snø av hyttetaket:
-og måkt snø på gårdsplassen:
Nå er all snøen borte, det er plussgrader og regn, og selv om noen påstår det ser ut som vårvær, mener jeg at det er mer høstvær. Hvor ble det av vinteren???
– hengt opp familiebilder på veggen. Bildene av mamma og meg hang der fra før, resten er nyopphengte:
Øverst: pappa, pappa og hans bror, og min farfars mor.
I midten: meg, mamma, bryllupsbildet til farmor og farfar, og min farmors mor.
Nederst: pappa.
Fun fact: jeg har farfars giftering på meg, så bryllupsbildet er tatt 4. september 1926.– gått tur for å legge ut nye cacher:
Men jeg fikk ikke lagt ut en eneste cache, for jeg hadde ikke med meg noe å henge opp cachene med, og de må opp i høyden i disse traktene.
– ved hjelp av en snill nabo reddet en katt som virkelig satt fast i treet ved verandaen:
Var ute og luftet Nairo i går kveld, og så at det satt en katt i treet og tittet på oss. Gikk ut på verandaen en halvtime senere og så da at bakbeina bare hang og dinglet nedover stammen, slik dere ser på bildet, ca 3 meter over bakken. Fikk satt opp stigen og klatret opp til en illsint og rimelig stor hannkatt som gjorde det han kunne for å skremme meg bort, både ved hjelp av klør, tenner og stemme. Jeg prøvde å dytte stumpen hans oppover, men han satt dønn fast, og jeg skjønte fort at jeg ikke klarte dette alene, jeg var nok nesten like redd som det han var. Fikk heldigvis hjelp fra en god nabo, og etter en halvtimes tid med lirking, forsøk på å pakke inn den sinte delen av katten i et håndkle for å få bedre tak og vurderinger om å sage ned den minste greina ville være et godt alternativ, så klarte vi i fellesskap å få dyttet katten såpass høyt opp at han kom seg løs. Gudene vet hvordan han hadde klart å sette seg fast der, men han måtte opp ca 30 cm før spriket mellom greinene ble stort nok. Takk og pris for at jeg gikk ut igjen og tittet etter han!
God helg til dere alle, jeg lover å blogge igjen så snart jeg har noe jeg synes er verdt å dele. Savner å kommunisere med dere! 🙂