-
Årets Grillkløverkveld
I går var dagen her igjen, dagen for årets Grillkløverkveld! Savnet etter disse kveldene starter egentlig dagen etter at vi har hatt de, og forberedelsene starter gjerne noen måneder før avtalt kveld.
Jeg startet de siste forberedelsene i går formiddag. Nairo synes dette var totalt uinteressant, og la seg heller i stolen sammen med Eileif:
Rimelig avslappet hund 😉
En halvtime før normal tid, dukket S og A opp. Veldig klare for årets happening, og med poser fulle av mat og drikke. Da C kom, dro Eileif, D og Nairo hjem til C for å låne hennes stue gjennom kvelden. D var ikke helt i form i går, så deres opprinnelige planer gikk i vasken.
Lemonade ble servert Grillkløveret første gang i fjor, og etter ønske fra jentene laget jeg det i år igjen:
Og etter litt kokkelering, var forretten klar. En forrett helt klart i C og min smak 🙂
Forretten besto av de tradisjonelle scampiene (nåde den som foreslår å kutte ned på antallet scampi eller å kutte det helt ut!) og C’s focaccia. I tillegg overrasket C oss med asparges med spekeskinke (var det parmaskinke, tro?), fantastisk godt!
Etter en liten pause var vi veldig klare for hovedrett:
Og som vanlig var det ikke akkurat mangel på mat… Smørdampede poteter, smørdampet brokkoli, smørdampet blomkål, smørdampet champignon, kyllingfileter med to forskjellige marinader, helstekt svin indrefilet, laks, maiskolber, kryddersmør, hvitløkssmør og potetgull med hjemmelaget dip til. Det som overrasket meg mest i går, var at vi for første gang ikke satt igjen med mat til en halv bataljon, det ble akkurat nok rester til at Eileif fikk seg en god frokost i dag 🙂
Så var tiden kommet for årets nyhet. Dette går på rundgang, og i år var det min tur. Kriteriene for årets nyhet er at det skal være til nytte eller glede for Grillkløveret, og det kan like gjerne være mat som en ting. Fjorårets nyhet var pledd. Vi har fra tidligere en egen eske som alle tingene våre ligger i, men esken ble for liten når pleddene skulle oppi. Så årets nyhet ble derfor poser til pleddene:
Fargene på posene er tilpasset fargen på pleddet til den enkelte (mitt pledd er grått, og de hadde dessverre ikke grå pose), men alle har i tillegg fått navnet sitt på posen. Og etter en liten brainstorming, sitter vi nå med mulige nye ting for flere år fremover, så det skal bli moro å se hva C finner på neste år 🙂
C og jeg gikk så på kjøkkenet for å klargjøre desserten. Det tok et kvarters tid, noe vi ikke synes var kjempelenge, så overraskelsen var stor da vi kom ut på terrassen og oppdaget at S og A var borte. Heldigvis hadde de ikke dratt så langt, de sto jaggu og stablet ved:
Snille jentene!
Årets dessert ble bestemt på et lite minimøte vi hadde tidligere i år. Jordbær og banan med smeltet sjokolade:
C hadde kjøpt med til både mørk og lys sjokolade, og det var virkelig godt! Men jeg tror vi skal gjøre noen justeringer til neste år, slik at konsistensen på sjokoladene blir litt mer samarbeidsvillig. Godt var det ihvertfall!
Av erfaring fra tidligere år, vet vi at vi ikke orker stort av godis etter en sånn matauk. Så vi satt igjen og småspiste jordbær, vi koste oss med mer av potetgullet og den hjemmelagede dip’en, og vi hadde en skål med ren melkesjokolade. Te ble tryllet frem i de fine koppene våre, og skravla gikk ut i de sene nattetimer:
Jeg fikk slukket lyset og lagt hodet på puta like før kl. 2 i natt, mett i magen og strålende fornøyd etter nok en vellykket Grillkløverkveld. Tusen takk, jenter, jeg gleder meg allerede til neste år!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mandag og tirsdag – Norge på tvers
Det var ren og skjær luksus å sove i en normal seng, og det er ingen tvil om at vi våknet opp mer uthvilte mandags morgen enn hva vi hadde vært gjennom helgen! Planen var egentlig å bli på Turisthytta bare én natt, men Siv Anita snakket med sin kjære som fortalte at det var meldt regn i Bodø både mandag og tirsdag, så da fant vi fort ut at vi ble i Sulitjelma under tak frem til vi dro mot Bodø og flyplassen tirsdag.
Mandag formiddag gikk med til geocaching. Det er ikke kjempemange cacher i Sulitjelma, men vi fikk logget ihvertfall noen. Én ga vi opp, da den rett og slett satt helsefarlig til, og jeg håper inderlig cacheeierne tar til vettet og flytter den!
Sulitjelma er opprinnelig en gruvelandsby, og i tillegg til å se rester av gruver over alt, inkludert i nærheten av turisthytta, så har de også et gruvemuseum. Vi tok oss ikke råd til å gå inn og titte, men det var et falleferdig murhus uten tak helt inntil museet, og siden det var en cache der, ble det til at vi tittet oss litt rundt:
Det var også en cache et stykke opp på fjellet, ikke langt fra turisthytta. Utsikten ned mot Sulitjelma var fabelaktig!
Vi kjørte også ned til noen gjenmurte gruver som vi hadde sett fra hytta. Snøen ligger fremdeles i fjellet:
Faktisk var veien videre opp fra hytta stengt på grunn av manglende brøyting!
Og her er Turistforeningens hytter i Sulitjelma:
Nyhytta bakerst, sikringshytta (og den hytta du får lov til å ta med hund inn i) er foran.
På mandagskvelden kom hytteverten innom turisthytta for å sjekke at alt sto bra til. Det ga oss en gylden mulighet til å høre mer historie om hyttene, gruvedriften og Sulitjelma, og det viste seg også at mannen var født i ett av husene som sto her, da hans far jobbet i gruva. Nok en gang: det er en gullskatt å møte lokalbefolkning, slik at man får masse historie!
Sola og skyene ga oss en spektakulær avslutning på dagen:
På tirsdag morgen pakket vi sammen sakene våre og la i vei mot Bodø. En obligatorisk stopp for å ta bilde av Sulitjelmas bensinstasjon var på sin plass:
La meg også få bemerke at “bensinstasjonen” sto avmerket på bil-GPS’en 😉
Cacher skulle selvsagt finnes i dag også, og på den første stoppen, ved en vakker gammel gård, fikk jeg vårt funn nummer 500:
Geitene tittet nysgjerrig på oss, sola skinte og Nord-Norge viste seg så absolutt fra sin beste side på min siste dag nordpå.
Inn til Bodø kom vi, og vi fikk tittet litt rundt i byen og på havneområdet. Hurtigruta lå til kai, og vi fikk også sett da den la ifra og fortsatte på sin ferd. Enorm båt:
Vi koste oss med lunsj på Egon og fortsatte cachingen en stund til, før det var på tide for meg å komme meg på flyet. Det skulle gå kl. 1810, men på grunn av mangel på flygeledere på Gardermoen, ble vi ca en halvtime forsinket ved avgang. Medvinden gjorde at vi landet bare 10 minutter etter skjema på Gardermoen, og det var ei sliten Kjersti som gikk smilende imot sin kjære mann. Nairo fikk totalt raptusanfall da jeg kom hjem, han trodde vel ikke helt sine egne øyne da han så at mamma var kommet hjem 🙂
Så hva vil jeg huske fra denne turen? Jeg vil huske gleden over å være lengre nord enn jeg har vært før. Jeg vil huske fjell og hav og dramatisk natur. Jeg vil huske de fantastiske øyeblikkene: gå ut på Kanonen, varme oss i ei torvgamme, vasse i et iskaldt fjellvann, komme frem til svenskegrensa og faktisk kunne si at jeg har gått Norge på tvers. Selv om jeg ikke er sliten lenger, vil jeg nok aldri glemme hvilket slit det var å gå alle disse høydemeterne i et så bratt terreng. Jeg vil huske cacher, jeg vil huske masse om historien til Hellemobotn og Sulitjelma og jeg vil huske stemning.
Og sist, men på ingen som helst måte minst: jeg vil huske reisefølget mitt. Kjære Siv Anita: tusen hjertelig takk for at du hadde en drøm om å gå Norge på tvers. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk være med. Tusen hjertelig takk for din kunnskap om turer i fjellet, som du så gladelig delte med en anti-fjellgeit fra østlandet. Tusen hjertelig takk for guiding over alt. Tusen hjertelig takk for samtaler, latter og stille stunder. Tusen hjertelig takk for en opplevelse jeg aldri vil glemme, en opplevelse jeg vil gjemme i hjertet mitt i alle mine dager.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Torsdag og fredag – Norge på tvers
Nå er jeg hjemme igjen! Turen har vært helt fantastisk, og jeg er redd bare ett innlegg fra alle dagene vil bli eviglangt, så jeg deler turen opp i tre deler. Jeg oppdaterte ingenting underveis, rett og slett fordi jeg a) ikke hadde dekning over alt og b) lot internett være internett og bare koste meg på ferie 🙂
Dessverre er en del av bildene tatt på kveldstid og på natten ganske uklare. Hadde jeg slått på blitsen, ville det sett ut som om det var mørkere enn det var, men siden det uansett var litt lite lys, ble lukkertiden så lang at jeg ikke alltid klarte å holde kameraet stødig nok. Men jeg tror dere skal kunne se de fleste motivene uansett 🙂 Jeg legger også ut bildene i litt større versjon enn jeg pleier, så jeg blir veldig glad hvis dere sier ifra om bildene ikke laster, om det tar veldig lang tid å laste de, eller om dere rett og slett foretrekker de mindre utgavene av bildene. Here goes! 🙂
Eileif kjørte meg til Gardermoen torsdag kveld. Flyet gikk ikke før kl. 2140, og som vanlig var vi ute i god tid. Men vi fikk tiden til å gå, og når vi til slutt sa hadet og jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen, hadde de jaggu begynt boarding. Halvannen time senere satt jeg føttene mine på jord lengre nord enn de noen gang har vært før, og der sto Siv Anita og ventet på meg. Herlig å se henne igjen! Sekken min kom ganske kjapt og så satt vi kursen mot Saltstraumen.
Et mektig skue! Å lese tallene over vannmasser og fart er nesten uvirkelig, det går liksom ikke an å forestille seg det!
Selvsagt er det cacher i nærheten av Saltstraumen, så vi fartet litt hit og dit på begge sider av brua for å finne og logge. Nydelige motiver var det over alt:
Og selv om klokka var passert midnatt, var det folk stort sett over alt. Dessverre var det overskyet, så noe midnattssol ble det ikke på meg (og det gjaldt for hele turen), men fine motiver trenger ikke nødvendigvis sol:
Etter å ha logget oss ferdig og også sett en nise svømme rundt i strømmen, dro vi til campen Siv Anita hadde satt opp et stykke på veien mot Fauske. Kan ikke klage på slikt husly! 🙂
Fredag morgen satt vi kursen mot Drag. Selvsagt var det cacher på veien, og vi benyttet en cachestopp til å også få i oss litt mat og varm drikke:
Jeg skal innrømme at jeg var litt mer opptatt av den storslagne naturen rundt oss enn selve cachene, men det var absolutt moro å få logget mange cacher når jeg først var på tur. Siv Anita var en dyktig cachejeger, både når det gjaldt å peke ut de cachene hun allerede hadde funnet, men også til å finne nye cacher.
Hun startet jo med caching noen måneder etter oss, men har logget mange fler. Så mange fler at dette ble dagen hvor hun fant og logget sin cache nr. 1000, og det ved denne nydelige fossen:
Gratulerer så mye med jubileet, det var ordentlig moro å få være en del av det!
Videre nordover bar det, og når man kommer over slike motiver, må man jo bare stoppe:
Tidlig på ettermiddagen kom vi til Drag. Båten skulle ikke gå før kl. 1855, så vi hadde god tid. Først ble det en runde for å finne cacher, og så pakket vi om sekkene våre. Noe skulle være igjen i bilen og noe var det ikke nødvendig å dra med seg dobbelt av. I tillegg sørget vi for å få nogenlunde likevekt på hver vår sekk, for å slippe belastningsskader.
Og plutselig var hurtigbåten der:
Det så ikke stort ut, det som stakk over bryggekanten, men under dekk var det to salonger og nok plass til at alle (for det var faktisk mange!) fikk være med.
Båtturen inn til Hellemobotn tok 1 time og 20 minutter, og etter å ha pratet med ei av de som bor der på sommeren, la vi i vei. Første stigning var ikke lang, og ikke så fryktelig bratt heller, og plutselig hadde vi denne utsikten mot Hellemobotn:
Et fantastisk stykke norsk natur!
Videre oppover bar det, og fosser var det både her og der i fjellsidene:
Fosser ender som kjent i elver (eller eventuelt rett i fjorden), og tidlig på kvelden var det et par elver vi måtte over:
Og så begynte stigningene. Tok ikke lang tid før jeg var fryktelig anpusten og hadde puls langt over hva som er normalt for meg, så det ble hyppige pauser på meg, mens fjellklatreren Siv Anita fortsatte med jevnt og trutt tempo. Og lengre og lengre vekk fra Hellemobotn kom vi:
Planen for dagen var egentlig å komme oss opp til en gamme vi hadde lest om, men vi skjønte fort at vi måtte gi opp den muligheten, og heller campe i lyngen:
Fredag kveld gikk vi i totalt 2 timer og 40 minutter, vi gikk ikke lenger enn 3,81 km, men til gjengjeld klatret vi 294 høydemeter. Utrolig slitsomt! Veldig godt å legge seg ned, la pulsen og pusten komme ned til et akseptabelt nivå og prøve å sove. Hadde noen 2-minutters regnbyger, men det var så lite at det ikke var plagsomt.
Opplevelsene på lørdag og søndag kommer i neste blogginnlegg 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå drar jeg snart!
I dag er dagen kommet! Det føles som en evighet siden Siv Anita og jeg begynte å snakke om denne turen, men nå er vi ved startdatoen! Om ikke mange timene setter jeg kursen mot Gardermoen, og i kveld (litt for sent etter min smak, men men) lander jeg i Bodø og setter dermed beina mine på jord lengre nord enn jeg noen gang har vært før.
De siste par-tre dagene har jeg pakket og pakket og pakket. Jeg er av den typen at jeg liker å ha med meg nok ting til at jeg er sikker på at jeg har alt, men nå må jeg jo tenke anderledes. Jeg skal tross alt bære på dette fra i morgen ettermiddag til søndag ettermiddag, og vi skal gå noen kilometer både rett frem og opp og ned. Men jeg tror nå at jeg har vært fornuftig, og sekken har blitt seende slik ut:
Stappfull og skjevt pakket! Men noe av det som er i den nå skal ikke være med på selve gåturen, så den skal pakkes om før vi legger i vei i morgen. I tillegg skal det stappes nedi noe mat, pluss at jeg skal låne telt av Siv Anita.
Så hva veier nå dette spetakkelet? *trommevirvel* Jo, den veier ca 11 kg! Vil tro den ender opp på ca 13 kg for gåturen, så dette skal bli spennende! Og hvis Siv Anita tropper opp med en sekk som bare veier 5 kg, ja da blir jeg litt furten tror jeg. Ikke fordi jeg mener vi skal bære likt, men fordi jeg synes selv jeg har vært så fornuftig i hva jeg har tatt med 😉 Og så er jeg fornøyd med at den ikke veier 20 kg! 🙂
Ha en strålende helg, alle sammen! Jeg håper jeg kan få oppdatert bloggen bittelitt underveis, og så kommer de store oppdateringene til uka en gang. I tillegg må dere gjerne melde dere inn i gruppa vår på Facebook, Eileif har fått admin-rettigheter der, og kommer til å legge ut litt etterhvert som jeg sender han sms’er 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Turen hjem
Fredagen startet veldig avslappende, vi satt på brygga stort sett hele dagen og bare slappet av. Pia og Nairo holdt på som vanlig; Nairo gjorde det han kunne for å sjarmere, Pia lekte litt og glefset litt 🙂 Hun fant seg en pinne hun synes var veldig god å tygge på, men det er ikke greit å være syk jente, så hun ble sliten og sovnet:
Vakre jenta! Var ikke moro å dra fra henne, skulle gjerne tatt henne med hjem!
Her er også en videosnutt av Pia og Nairo:
Fredag ettermiddag dro jeg en tur på Oasen kjøpesenter og møtte ei jeg har blitt kjent med på Twitter. Hun er opprinnelig haldenser, men har flyttet til Karmøy, og det var kjempekoselig å treffe henne! Fler felles kjente har vi, og det var en rar følelse å sitte på vestlandet og snakke med noen som kjente til alle plassene jeg nevnte i Halden og Aremark 🙂
SV har jo blitt småhekta på geocaching, og mens jeg var ute og fartet, la han ut sin første cache ikke langt fra naustet sitt. Siden jeg ikke visste hvor boksen var, måtte jeg jo prøve meg på FTF på den, og det fikk jeg jaggu! Moro med FTF så langt hjemmefra 🙂
Så fikk vi besøk av et vennepar av SV, vi hadde noen koselige timer med grillmat og skravling. Fint vær ble det utover kvelden også, det regnet stort sett hele fredagen bortsett fra mens vi grillet.
I går var det tid for hjemreise. Vi hadde jo masseoverført cacher langs veien før vi dro, men noe gikk galt, så vi fant ikke en eneste cache på turen bortover. Førte over noen til GPS’en mens vi var i Haugesund, så vi ihvertfall skulle finne noen på vei hjem.
Fler av de vi stoppet ved måtte vi bare droppe å lete etter pga mye folk. Midt oppe på Haukeli, på grensa mellom Hordaland og Telemark, sto vi og så på en cache, men 50 cm fra den sto en mann på utsiden av bilen sin, så det var bare å dra videre. Men vi stoppet noen hundre meter senere, slik at Nairo skulle få kose seg litt i snøen i dag også:
Men før vi fant den første cachen på turen, kjørte vi gjennom “verdens lengste tunnel”:
Hele 30 meter lang, og jeg ler like godt hver gang vi kjører gjennom den 😉
Langfoss har selvsagt et par cacher. Den første ligger helt inntil fossen, den andre ligger litt lengre inn i fjorden. Og her fikk man et helt annet inntrykk av fossen og hvor stor den faktisk er:
Over 600 meter fall, den 5. høyeste i Norge og den 16. høyeste i Europa. Mektig!
Vi stoppet også i Morgedal – skisportens vugge. Her var det også to cacher, men vi så av loggene på den første at de siste 5-6 som hadde vært her ikke hadde funnet den, så den gadd vi ikke å bruke mye tid på. Den andre ligger helt inntil museet, og rett ved siden av lå noe som gjorde at Eileif fant frem barnet i seg:
Dårlig skiføre, gitt 😉
Ute i en liten innsjø foran museet står en evigbrennende OL-fakkel. Tok selvsagt noen bilder av den, men i vannet mellom fakkelen og meg, fant jeg denne vakre blomsten:
Siste cachestopp var ved Heddal stavkirke. Denne kirken ser man godt fra veien, men vi har aldri tatt oss tid til å stoppe der. Det gjorde vi denne gangen, og jeg angrer ikke et sekund:
Kirken er Norges største stavkirke, og er et mesterverk i byggkunst!
Vi tok oss ikke tid til å gå inn, men pga cachens plassering, fikk vi sett kirken fra alle vinkler utvendig. En finurlig cache som vi holdt på å gi opp, men vi fant til slutt 🙂
Siste stopp var i Kongsbergtraktene for å få i oss litt mat, og så hadde vi en liten strekke-på-beina-pause på Storebaug. Normalt bruker vi 8-9 timer på kjøringen, i går brukte vi 11 timer pga alle stoppene. Men det var det verdt!
Rakk fint å få pakket ut alt i går kveld, og vi sluknet som lys når vi la oss og sov lenge i dag 🙂
Tusen takk til SV for nok en gang å ha huset oss og tatt godt vare på oss mens vi har vært på besøk, som vanlig kommer vi garantert tilbake en eller annen gang!
Nå har jeg noen dager på meg på å pakke, og så legger jeg ut på tur igjen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Late dager i Haugesund
Vi koser oss på ferie! Dagene går med til å sitte på brygga og skravle og nyte utsikten, og til å kjøre litt rundt og titte på byen. Og selvsagt også å besøke gode venner.
På tirsdag var vi en tur hos K og T. Har ikke sett de på 3 år, så det var kjempekos! I tillegg fant vi en cache ved Amanda, Haugesunds største kjøpesenter.
I går gjorde vi heller ikke stort, litt handling og ellers bare avslapping. Eileif, Nairo og jeg gikk en liten ettermiddagstur, og fikk samtidig logget 3 cacher.
Verten vår skal være hundevakt noen dager for ei nydelig Golden Retriever-tispe som har skadet foten. Nairo går sammen de fleste hunder, men han har en tendens til å være litt ivrig på å være amorøs. Løpetid eller ikke, tispe eller hannhund, han skiller ikke på noen. Pia er ei stødig jente som absolutt blir med på en lek, men hun er stødig som fjell og sier klart ifra når Nairo gjør noe hun ikke vil. Jeg vurderer å stjele med meg Pia hjem! 😉
At Nairo er en masete tenåring, er det ingen tvil om, men han klarer også å legge seg fint ned og titte på henne 🙂
I dag tok Eileif, Nairo og jeg en cacherunde på formiddagen. Første stopp var Haraldshaugen:
Stor og fin cache som var lett å finne. Like ved står dette korset, som ikke akkurat ble reist i går:
I tilknytning til denne var det også en cache, som raskt ble funnet og logget.
Så dro vi videre til Avaldsnes og kirken der. En vakker gammel kirke:
Cachen som ligger nærmest kirken er inaktiv pga arkeologiske utgravinger, så den fikk vi ikke logget. Og cachen som ligger ved parkeringsplassen fikk vi heller ikke logget, siden 3 tyske bobiler hadde parkert 5 meter fra cachen 🙁
Logget en annen cache ikke langt unna, før vi dro hjem. Da hadde D stått opp, og bestemte seg for å teste badevannet:
Han synes det var litt kaldt, men ikke så kaldt, så han hoppet uti flere ganger 🙂
Så dro SV, Eileif, Nairo og jeg en tur til Sveio for å hilse på SV’s mamma. Til bryllupet vårt fikk vi gavekort av henne på å plukke ut et maleri hun har malt, og etter å ha lidd valgets kvaler en stund, plukket vi ut et maleri av noen av naustene her ved naustet vi bor. Skal få tatt bilde av det når vi får det på veggen hjemme.
SV har hørt så lenge på snakk om geocaching, at nå har han satt igang også. Han fant sin første cache tidligere i dag, og når vi først var i Sveio, måtte vi titte etter noen der også. Cachen i tilknytning til Sveio Kirke fant vi dessverre ikke, men vi fant tre andre. Så selv om vi ikke har fått cachet så mye her borte, så har vi ihvertfall noen funn. Og kanskje det blir noen til i morgen?
Vi drar hjemover på lørdag, da har vi søndag hjemme før Eileif skal på kurs på mandag. Blir noe caching på vei hjem også, siden vi nå har fått overført noen cacher manuelt til GPS’en.
Håper mine kjære lesere har det bra, og at dere ikke bare har regn. Vi har hatt varm sol i dag 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sol, regn, snø og sol
I går tidlig satt vi kursen mot vestlandet og Haugesund. Vi forlot Halden i strålende solskinn, og vi håpet vi skulle ta med oss sola på turen, men vi kom ikke til Oslofjordtunnelen engang, før regnet høljet ned. Og møkkaværet dro vi med oss nesten helt til Haugesund.
Vi hadde fler stopp underveis, men en av de viktigste tingene for meg, var å finne en snøflekk til Nairo. Og det fant vi midt oppe på Haukeli:
Jeg tror ikke Nairo har vært så lykkelig siden vi hentet han, for sist vinter hadde vi jo nesten ikke snø i det hele tatt. Han fikk ett av sine typiske raptusanfall, han satt igang med typisk spisshundoppførsel (=graving), og jeg tror også han smilte 🙂
Det var nok av snø i fjellet, men heldigvis ikke noe på veien:
På vei ned fra Haukeli tok vi den obligatoriske stoppen ved Langfoss. Her sitter gutta og beundrer fossen:
Og det er like fint på andre siden av vannet fossen renner ut i:
Vi hadde planer om å finne noen cacher underveis på turen, men noe hadde gått galt i overføringen av cacher til GPS’en, for den viste bare et par cacher på hele turen, og det vet vi er feil. Så da får vi heller cache litt på vei hjem.
Tidligere enn beregnet ankom vi naustet som er vårt hjem de neste dagene. Og at det er vakkert her, er det ingen tvil om!
D satt nesten umiddelbart igang med å fiske, og det tok ikke lang tid før den første makrellen satt på kroken:
Nairo synes fisken var fantastisk morsom der den sprellet, og han gjorde det han kunne for å innby til lek:
Etter noen timers søvn, sitter nå Eileif, Nairo og jeg på brygga og venter på at D og SV skal stå opp:
Skal en tur inn til by’n i dag, og så skal vi prøve å få besøkt K og T. Sola har ennå ikke stått opp, men jeg er fornøyd så lenge det er opphold 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Årets mat- og trebåtfestival
Denne helgen går den årlige Mat- og trebåtfestivalen i Halden av stabelen. Tradisjon tro dro Eileif og jeg ned dit en tur i ettermiddag. D var også med, men han, tenåring som han er, tilbragte timene sammen kompiser. Den eneste gangen vi møtte på han, ville han ihvertfall ikke snakke med oss “gamlinger” 😉
Maten pleier å være høydepunktet for mitt vedkommende. Ikke fordi det er billig, for det er det ikke, og ikke fordi man blir mett, for det blir man ikke, men fordi det er moro og godt å smake på litt forskjellig. Men mine tenner er ikke brukbare til tygging for tiden, så dessverre måtte vi derfor stå over matbodene og heller ta til takke med potetmos. Eileif kostet også på seg et par pølser.
Indre havn var et sørgelig syn i år:
Det var noen fler båter der enn det dere ser på bildet, men det var veldig få båter i år sammenlignet med tidligere år. Trist!
Salgsbodene var heller ikke så mye å skryte av. Eileif siklet en stund rundt en av to boder som solgte spekepølser, og jeg tittet et par ganger ekstra i de to bodene som selger strikkejakker, men ingenting ble med oss hjem. Utover det var det liksom ikke noe interessant, og jeg sliter litt med å skjønne hva en bod med Tupperware-produkter hadde på denne festivalen å gjøre. Men et stort pluss for boden med fersk juice, saft, syltetøy og lignende, selv om jeg aldri sjekket prisene.
Jeg vil også påstå at det i løpet av de timene vi var der, var det mye færre folk enn normalt også. Men det er noen mennesker vi alltid møter i løpet av festivalen, og de menneskene møtte vi i år igjen. Alltid veldig koselig!
Vår kjære festning fulgte med ovenfra:
Og som dere ser på skyene, så var ikke været helt på festivalens side heller. Men, det regnet ihvertfall ikke mens vi var der!
Nå gjenstår det å se om festivalen tar seg opp neste år, med fler boder og fler båter, eller om de som arrangerer rett og slett bare gir opp.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Det går fremover på hytta!
Det er ikke alle planer som blir gjennomført. Min plan var at hytta skulle være klar til bruk fra i våres, men sånn ble det ikke, vi har rett og slett vært for dårlige på å dra dit og jobbe. Men i dag har vi gjort en innsats, og jeg er så utrolig stolt av oss!
Stua er formet som en speilvendt L, hvor “halsen” på L’en er den største delen av stua. Der la vi jo teppe for en stund siden, og vi var kjempefornøyde med at vi klarte å kutte oss rundt en bærebjelke uten å ødelegge hele teppet. I dag har vi listet hele denne delen av stua:
Vel, nesten alt av lister der er ferdig, det mangler en vegglist mot brannmuren og en “terskel”-list fra bærebjelken dere ser nesten bakerst i bildet og ut mot høyre, mot den frittstående bjelken. Samarbeidet Eileif og jeg har på denne jobbingen er helt fantastisk, han måler og kapper, og jeg spikrer. Fungerer som ei kule, og jobben går unna fort som bare det!
I tillegg har vi lagt teppe i den lille delen av stua også:
Hvis dere klikker på bildet for større versjon, kan dere såvidt se at skjøten går ved bærebjelken helt til venstre i bildet og mot høyre. Der legger vi en bred planke over, som en slags terskel der også. Listingen i den delen tar vi muligens til søndag.
Mamma skal være hjemme et par-tre uker nå, og hennes plan er da å være litt på hytta for å vaske over vegger og møbler. En del av møblene har stått lagret i åpen kjeller hos en hyttenabo, så det trenger så absolutt en vask. Vi var og hentet møblene for et par uker siden, så nå ser det slik ut i den store delen av stua:
Soveromsdøra står lent mot sofaen, vitrineskapet står i to deler, og så og si ingenting står lent mot vegg, slik at mamma skal komme lett til.
Så hva gjenstår? Jo, listing i den lille stua, pluss smålister her og der nesten over alt. Pussing inne i garderobeskapet på vaskerommet, i håp om at vi slipper å bytte den panelen. Og så hele kjøkkenet. Absolutt hele kjøkkenet. Nå er ikke kjøkkenet særlig stort, bare ca 7,5 kvadratmeter, men vi må uansett tømme det for kjøleskap, fryser, komfyr og alt annet som har blitt lagret der, så legge linoleum, og så bygge opp kjøkkenbenken. Ser for meg at det kan bli en intensiv langhelg med jobbing, ikke minst fordi vi må ta hensyn til rørene.
Men! Sammenlignet med i høst, har vi kommet kjempelangt, og vi vet nå at det ikke er mye igjen før det går an å sove der ute igjen! Og ikke minst skal det bli en sann glede å få tømt de to rommene her i huset som er fulle av hytteting 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsdag
I dag er det ett år siden Eileif og jeg ga hverandre vårt ja. Året har gått vanvittig fort, og jeg husker fremdeles det meste av vår vakre bryllupsdag. Heldigvis har jeg også mesteparten av dagen på bilder og video, og jeg tar det frem av og til og titter. At jeg ennå ikke har fått satt noen bilder inn i album, skal vi ikke snakke så høyt om…
Ganske kort tid etter bryllupsdagen, bestemte vi oss for at vi hvert år skal lage bryllupsmiddagen igjen. Siden årets bryllupsdag havnet på en mandag, var det enklest å gjøre det i går, og som tenkt, så gjort. Forberedelsene til middagen startet allerede på fredag, og vi har kjørt en litt forenklet versjon i forhold til det vi hadde for ett år siden.
Forretten var scampi med kremet mangosaus. Jeg klarte ikke å få mangosausen like glatt som den vi fikk i bryllupet, men den ble absolutt spiselig!
I bryllupet var det jo også en enkel salat og ristet pariserloff til, pluss at det ikke var like mye mangosaus.
Til hovedrett var det kalvestek med poteter, sjysaus med halvveis hjemmelaget vri, stekt sopp og kokt brokkoli:
I bryllupet var det også gulrøtter og blomkål til, men vi greide oss fint uten det i går.
Og til dessert var det Créme Brûlée. Eileif laget en prøve på dette for et par uker siden, og det var jo lett som en plett! Nå prøver vi oss frem med hvor mye sukker det skal være på toppen, og hvor smeltet vi vil ha sukkeret:
I bryllupet var det også et par lime-blader (tror jeg det var) og et bringebær på.
Mette ble vi ihvertfall, og vi har spist rester i dag. Mer dessert står også i kjøleskapet 🙂
Tenk at det er et år siden allerede!
Nå skal jeg finne frem brudekjolen min (som ennå ikke er renset…) og ta på meg den for første gang på et år. Har en mistanke om at jeg må holde pusten… 😉
Elsker deg, mannen min!
{minsignatur}
Del dette på:
