• Negativ og positiv

    Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.

    Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:

    <3

    Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:

    Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?

    Nairo fikk sin elskede uteball med seg:

    Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!

    Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:

    Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀

  • En stille søndag

    Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂

    Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:

    Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.

    I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:

    Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:

    Ja, bildet er uklart.

    Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂

  • Kjøretur med caching

    Gårsdagen startet helt fantastisk med et par minusgrader og store snøflak som dalte sakte ned mot bakken. Ikke nok til at det ble noe å snakke om, men hvitt ble det ihvertfall:

    Jeg har en veldig snill mann som sa ja til å bli med på kjøretur i går, og da selvsagt med caching. Hele kjøreturen var jo lagt opp rundt caching, og vi endte med å kjøre Halden-Ørje-Mysen-Rakkestad-Halden. Håpet mitt var minst 20 funn, og med flere lab-runder planlagt, skulle det vise seg å gå bra, spesielt siden vi tok den spontane stoppen i Rakkestad, som ikke sto på den opprinnelige planen.

    Ett av stedene vi stoppet var Ørje sluser. Her har vi vært en gang for mange år siden, nå var det en lab-runde med bonus som skulle utforskes. Og fremdeles hadde vi den nydelige snøen som dalte ned, imens Eileif blant annet tok en nærmere tidd på en gammel brannvogn:

    Det var mye vann i går:

    Veldig mye vann!

    Men ved selve slusene var det stille og rolig:

    Et annet stopp var Høytorp fort i Mysen. Ingen av oss hadde vært der før, og det ble en positiv overraskelse, selv om været nå hadde skiftet til vind og regn. Men selve fortet var mye større enn forventet, og hadde det ikke vært for været, hadde vi nok brukt mye lengre tid der enn det vi gjorde.

    Det var mye å se på, og mye å se gjennom:

    Selve utsikten fikk vi ikke sett så mye av på grunn av det lave skydekket:

    Den opprinnelige planen var å dra videre til Askim, men vi var kalde og våte, og bestemte heller å dra hjemover. Jeg hadde ikke ført opp noen cacher mellom Mysen og Halden, men en titt på mobilen fortalte at det var en lab-runde med tilhørende bonus i Rakkestad, og det ville sørge for at jeg kom meg over 20 funn. Så det ble en kald og kjapp tur rundt i Rakkestad sentrum:

    Og så en stopp på en bensinstasjon på vei hjem, hvor vi fikk kjøpt dagens middag.

    Selv om været ble så dårlig, så var dette en veldig fin tur, og det ble mye latter underveis. Nairo var med og fikk luftet seg litt her og der, men jeg glemte helt å ta bilder av han. Og etter å ha logget i går kveld, ser jeg at jeg med turen jeg skal ut på i morgen vil komme meg over 50 funn i desember OG over 700 funn i år. To mål oppnådd i et år hvor veldig få mål har blitt oppnådd på cachefronten. Blant annet ble det jo ikke noe av de tradisjonelle adventseventene våre, og det blir ikke noe av mitt tradisjonelle event 1. januar. Trist, men det er uansett veldig små offer.

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Nå er vi nesten klare

    Tradisjon tro, har Eileif og jeg brukt hele dagen i dag på å gjøre oss klare til i morgen. Vi har tørket støv, støvsugd, vasket gulv og alt det der som hører til. Men vaske inne i skapene gjør vi ikke, altså!

    Innimellom slagene har jeg unnet meg krumkaker, bakt av Lisa:

    Siden jeg er så glad i krumkaker, burde jeg lage selv. Jeg har jo krumkakejern og greier. Men jeg gidder liksom aldri å ta meg tid til det. Kanskje neste år?

    Tradisjon tro, satt vi også igang med pynting av juletreet samtidig som Kvelden før kvelden satt igang på Nrk. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha postet et bilde av fjorårets juletre og ikke se forskjell på det og årets. Men her er ihvertfall årets, sammen med han som ofte stiller seg opp når det skal tas bilder:

    Pynten er den samme hvert år, og måten vi pynter på er den samme hvert år. Kanskje ikke så rart at treet ser likt ut?

    Noe pynt er jeg ekstra glad i, sånn som denne:

    Og ingen julaften uten Grevinnen og hovmesteren:

    Både Eileif og jeg har tatt testen på Nrk om hvem du er i Grevinnen og hovmesteren, Eileif ble hovmesteren, jeg ble Mr. Pomeroy. Moro!

    Nå håper jeg inderlig at dere alle får en fin og gledesfylt jul, til tross for den pandemien vi fortsatt står midt oppe i. Blir det annerledes for deg, så håper jeg at du allikevel klarer å finne litt glede og ro midt oppe i det.

    En riktig god jul til dere alle <3

  • Tilbake i Gamlebyen

    Jeg tok turen tilbake til Gamlebyen i Fredrikstad i går. Da jeg var der for 2 uker siden, tok jeg jo bare lab-runden og bonusen, nå var det på høy tid å ta noen av de andre cachene der, som er en fin blanding av virtuelle, mysteryer, tradisjonelle og annet smått og godt. Jeg visste at jeg ikke kom til å ta alt, men sånn cirka en halvpart ville vært fint. Og sånn ble det 🙂

    Men da jeg gjorde meg klar til å dra, prøvde Nairo å være hjelpsom igjen. Han har en tendens til å sette seg på føttene våre imens vi knyter skolisser, noe han gjorde på meg i går. Fryktelig hjelpsomt! 😉 Da Eileifen hans kom gående forbi, ble han mer interessant enn meg, og de ble stående sånn en god stund:

    Av alle mulige måter man kan kose på :p

    Så kom jeg meg til Gamlebyen, betalte for parkering, gikk inn mot andedammen og fikk øye på dette skiltet:

    No pun intended 😉

    Ett av bildene jeg måtte ta til en virtuell, var å velge mellom noen steder ramset opp i cachebeskrivelsen. Jeg valgte gapestokken med litt av markedet i bakgrunnen:

    Det var en tradisjonell jeg regnet meg at jeg ikke kom til å ta, men jeg ville ta en titt. Nei, det ble for mye klatring for meg, men et fint bilde av kjetting fikk jeg tatt:

    Legg merke til taket i denne porten:

    Er jo så fint!

    Noen av cachene lå på utsiden av selve festningsbyen, og jeg hadde tenkt å ta bilen, men fant ut at jeg kunne gå en liten runde. Og på Kongsten fort gikk jeg gjennom denne fine porten:

    Jeg hadde egentlig altfor få funn da jeg ga meg i Fredrikstad, og kom på at jeg for noen dager siden tilfeldigvis fikk meg meg at det hadde kommet en lab-runde på Rød Herregård i Halden. Derfor stoppet jeg og tok de på vei hjem, det er sjeldent feil med en liten tur på Rød. De 5 stedene var på de stedene jeg virkelig liker å se på når jeg er der, så det var en veldig fin runde! Og tunnelen er fortsatt et fint skue, selv såpass sent på høsten:

    Et helikopter sveipet over såpass lavt at jeg klarte å se at det var et politihelikopter:

    Men jeg aner ikke hvorfor det fløy over byen i går.

    Det ble 13 funn i går, det er jeg storfornøyd med! 5 lab’er, 5 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. 8 i Gamlebyen, og jeg har mer igjen å ta av der inne, kanskje det blir en tur til før jul?

    I dag har vært en regnfull dag hvor jeg har vært hjemme hele dagen bortsett fra en snartur til byen for å levere en bursdagsgave. Nå på ettermiddagen ga høstværet seg, og vi fikk en spektakulær avslutning på dagen. Først et panoramabilde:

    Og så et vanlig bilde:

    Fargemessig er det panoramabildet som er mest likt virkeligheten, men det nederste ser jo unektelig mer dramatisk ut.

  • Yttergangen har fått en makeover

    Da jeg kjøpte huset for nesten 15 år siden, hadde jeg ikke råd til noe særlig oppussing. Det ble satt opp en halvvegg i stua, soverommet ble tapetsert og malt (men ikke helt ferdig), og det ble begynt på garderoberommet. Ved en misforståelse ble noen lister tatt ned i yttergangen, men siden økonomien ikke strakk til, ble gangen bare stående sånn.

    I løpet av årene har de to andre soverommene blitt malt og garderoberommet blitt ferdig, ellers har vi ikke gjort noe som helst her. Men for nøyaktig en måned siden satt vi igang med yttergangen, og det er det jeg har kommet med små hint om 😉

    Sånn var utgangspunktet, sett fra innergangen:

    Ytterdøra er til høyre ved den utslitte dørmatta, toalettdøra er til venstre, skjult bak gangdøra i bildet.

    Her et bilde mot toalettdøra:

    Og så et bilde fra hjørnet ved toalettdøra, hvor dere ser ytterdøra til venstre og såvidt inn i innergangen til høyre:

    En hvit list ble satt opp for 14 år siden, ellers ingen lister. Grønnfargen går igjen i innergangen, men siden yttergangen er liten (ca 3,5 kvadrat) og uten vindu, blir det utrolig mørkt der.

    Så tok vi ut alt:

    Alt vi hadde i gangen ble lagret i innergangen (og litt på kjøkkenet) imens vi holdt på, og herlighet så mye det faktisk er plass til på 3,5 kvadrat! Men dere ser jo på det øverste bildet hvor fullt det faktisk var der.

    Så var det bare å maskere og sette igang med maling. Og fargevalg ble en aldri så liten utfordring for meg. Jeg har i mange år tenkt at jeg skal ha grått der ute og inne på toalettet, men da vi står i malebutikken og ser på gråfarger, synes jeg det bare ble trist. Joda, grått er absolutt fint, men jeg fikk ingen inspirasjon av det i det hele tatt. Men så fikk jeg øye på en farge som heter Lady SOFT TEAL 6350, og jeg tok en råsjanse på den. Nå aner jeg ikke hvordan den ser ut på deres skjermer, men på min skjerm ser den nesten litt mintgrønn ut:

    I virkeligheten ser den noen ganger grå ut, noen ganger varmt grønn ut og noen ganger blågrønn ut, og det er vel egentlig blågrønn den er, for Teal er jo blågrønt. Men det er en veldig dus blågrønn og jeg er faktisk veldig fornøyd!

    Så kom det lister:

    Og selv om hvite lister ble veldig hvite, så lyser det opp betraktelig mer enn det var å ha lister i samme farge som veggen.

    I skrivende stund mangler det en list under døra inn til innergangen, men den skal opp så fort Eileif får kjøpt den (for jeg har ikke tenkt å leve uten den lista, jeg vil ha en ferdig gang). I tillegg må vi få tak i 2 skruer i kobberfarge for å få opp skohornet. Og så burde det vært en bitteliten list under toalettdøra, men jeg aner ikke hvordan det skal gå til med den plassen som er tilgjengelig og det som må dekkes.

    Vi har hengt opp 4 kroker bak gangdøra, der henger små ryggsekker pluss mine skjerf.

    I kveld gjorde vi oss ferdige, så ferdige som vi kan være uten den siste lista og de to skruene. Fra innergangen:

    Det er en overvekt av ting og tang på høyre side, det er fordi både Nairo sine ting og mine ting henger der. Derfor ser det mye mer ryddig ut på Eileif sin side 😉

    Mot toalettdøra:

    Både toalettdøra og gangdøra har fått nye håndtak.

    Fra hjørnet ved toalettet mot ytterdøra og gangdøra:

    Vi har brukt de samme krokene til klær som vi hadde før, men vi har vært flinke og ryddet bort veldig mye av det vi ikke trenger til daglig. Ny dørmatte, nye plastkurver hvor den ene er til småklær som luer, hansker og buffer, og den andre er til bittelitt hageutstyr og litt annet smått og godt. Skohylla er også den samme, hadde vi hatt nok maling igjen, hadde den fått et par strøk. Men sånn ble det ikke. Nøkkelskapet er fjernet.

    Og så tok jeg et bilde utenfra med gangdøra lukket, så dere kan se hvordan det ser ut også:

    Nei, vi er ikke håndverkere på noen som helst måte, og det er en del som ikke ser pent ut hvis du titter nøye etter. Men hele poenget var å få en lysere farge, få på plass listene og gjøre det litt mer ryddig, og det synes jeg vi har klart. Og jeg er veldig fornøyd med både fargevalg og sluttresultat!

  • En avbrutt tur og en milkshake

    I går la Eileif, Nairo og jeg ut på en lang cachetur på ca 10 km rundt Kløsa, et vann i Rakkestad. Starten på turen var rimelig gjørmete etter hogstmaskiner:

    Men da vi hadde kommet forbi dette partiet, var det en blanding av fine stier og myr. Jeg regner med at myrene var sterkt delaktig i hvorfor vi fant denne:

    Det var bare den ene vi fant som var moden, men vi så noen kart også.

    Jeg hadde småvondt i føttene i går. Stoppet tidlig for å ta av gnagsårsokkene, og det hjalp en stund, men så ble det verre igjen. Og da vi etter cache nummer 5 kom til en myr vi måtte over, bestemte jeg at her var det stopp. Og ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg er dritt lei av å ikke klare å gjennomføre normale turer uten å få vondt, og jeg er dritt lei av å måtte avbryte turer jeg til vanlig ville klart uten problemer. Er det bare alderen, må jeg regne med sånt?

    Vi satt oss ihvertfall rett ned der vi bestemte oss for å snu, og tok en pause. Nairo var ikke imponert over at vi hadde stoppet:

    Det går an å smile selv om man er sur på sin egen kropp:

    Nairo satt lenge og luktet mot dit vi skulle gått:

    Det jeg må si jeg var glad for i går, var at det var Eileif og Nairo jeg var på tur med, for det er lettere å måtte stoppe sammen med de enn samme med andre, sprekere mennesker.

    For et par uker siden tagget ei venninne meg i et innlegg fra Strømsfoss-kiosken på Facebook, de hadde lagt ut menyen sin, og en av tingene de serverer, er milkshake med salt karamell. Salt karamell er vel noe av det beste jeg vet, så da bestemte vi oss for å stoppe i Strømsfoss på vei hjem.

    Det ble først en tur innom Møllerens hus, og der er det så mye å se på at jeg faktisk kunne gått rundt der ennå. Herlighet, for en alt-mulig-butikk, ihvertfall når det gjelder klær og interiør!

    Så var det rett over brua og ned på rasteplassen, der denne båten lå fortøyd:

    Eileif sto i en korona-vennlig kø, og returnerte med denne til meg:

    Knallgod! Joda, den kunne godt smakt enda mer salt karamell, men god var den! Så den ble absolutt et plaster på såret for den avbrutte turen.

  • Årets første grillings

    Jupp, du leste riktig. Vi har ikke grillet tidligere i år, så i dag fikk vi ikke bare startet grillsesongen, men også innviet den nye grillen:

    Nairo tok livet med knusende ro, og koste seg med tannpirkere:

    Hans tannpirkere er smågreiner fra treet ved verandaen, og som dere ser i forgrunnen på bildet, biter han de bare i småbiter.

    Værmessig var det ingenting som tilsa at i dag skulle være en typisk god grilldag, det har regnet mer eller mindre hele dagen:

    Så det var litt kjølig å sitte på verandaen, men det var kun imens Eileif grillet. Vi spiste inne, som vanlig.

    Jeg glemte å ta bilde av maten både underveis i grillinga og før vi spiste, men det ble veldig bra, og grillmesteren synes den nye grillen funker som ei kule. Så da blir det kanskje mer grilling før vinteren kommer?