-
Første helg i ferie
Nå har jeg ferie i 4 uker!!! 😄 Denne første helgen har jeg både gjort mye og ingenting. Gårsdagen ble nemlig brukt til å får gjort en del småting, som blant annet å vaske klær:
Jeg fikk, med god hjelp av Eileif, festet lyslenka i den ene “kula” jeg har ute, det var på tide. Jeg fikk også støvsugt både 2. etasje og kjelleren, og jeg fikk pottet om noen planter:
I det store fatet til venstre tok jeg ut sukkulenten og plantet den i en egen potte. Den er på nippet til å ta kvelden, så jeg håper miljøforandringen vil være godt for den. Eføyen fikk bli værende i det store fatet, kan ikke huske at jeg har hatt en eføy som har trivdes så godt noen gang. Den lille aloen nederst i midten fikk en større potte, det samme med den øverst til høyre som ligner på en aloe, men som er noe jeg ikke vet hva er. Den lille monsteraen nede til høyre pottet jeg om for ikke lenge siden, men den jorda var så vanvittig våt at jeg følte på meg at det ikke kom til å gå bra. Så nå fikk den ny jord i samme pottestørrelse.
I dag har jeg ikke gjort noe som helst. Været har vært skikkelig høstruskevær med regn og sterk vind, så det har vært godt å sitte inne, men jeg blir litt rastløs av å bare sitte sånn. Har ingen planer i morgen, så jeg tror jeg må forsøke å finne på noe, om enn bare litt rydding inne eller så smått starte med pakking til ferietur.
Må også bare ta med at rosen på utsiden av døra blomstrer villig nå:
Masse knupper!
Del dette på:
-
Jeg savner deg så inderlig
Gratulerer med det som skulle vært din 89 årsdag, pappa <3
Jeg savner deg mer enn hva jeg klarer å gi uttrykk for, og det gjør så fryktelig vondt å ikke kunne gi deg noe annet enn blomster på dagen din:
Men jeg håper du blir feiret på skikkelig vis i dag, og jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg <3
Del dette på:
-
Siste rest
Høsten er her, og det er jeg glad for. Da slipper jeg de knallvarme dagene som jeg ikke på noen som helst måte takler. Og selv om fargene i naturen her nede ikke kan måle seg med høstfargene på fjellet, så er det absolutt noen fine farger her også. For ikke å snakke om at den eneste rosebusken jeg har igjen fortsatt holder stand:
Det er siste rest, ingen flere knupper som jeg kan se. Men det er koselig at den blomstrer selv sent i september, og klematisen som klatrer opp over rosebusken har fortsatt 3 blomster på seg. Nydelig!
Nå skal det sies, om enn kanskje bare som en fotnote, at jeg liker høsten best når den kommer med oppholdsvær. Har man jobb og/eller hund, er det ikke like trivelig å måtte ut når vinden uler og regnet pisker. Men det har sin sjarm det også 🙂
Del dette på:
-
To koselige møter
Da klokka nærmet seg 9 i morges, hadde jeg allerede vært våken i over 3 timer. Internett var brukt opp, frokosten var spist, og de eneste planene jeg hadde var å finne en fin tur i nærområdet som jeg kunne gå med Nairo, og å få georgineknollene i bakken. Ca klokka 0850 endret de planene seg brått da det tikket inn et varsel om en ny cache bare ca 3 km i luftlinje hjemmefra!
De fleste som kjenner meg vil ikke akkurat beskrive meg som spontan, men når det blir publisert en ny cache i mitt nærområde på et tidspunkt på døgnet hvor jeg både er hjemme, våken og ikke har nært forestående planer om å legge meg, da skal jeg love deg at jeg ikke bare er spontan, men også kjapp!
Fikk lest gjennom beskrivelsen på multien, lastet den over på GPS’en, hoppet i turklærne og forlot en snurt Nairo (han skjønner jo ikke at bilen hans er på verksted) hjemme sammen med Eileif, og kjørte så den raskeste veien til oppgitt parkeringsplass. Raskeste vei til en cache 3 km i luftlinje unna tar ikke nødvendigvis 5 minutter å kjøre, vi sier nok heller 15 minutter.
Og idet jeg skulle svinge inn på parkeringsplassen, ser jeg det står en bil der. Og håpet om FTF forsvant da jeg så at det var mannen til en tidligere kollega, for de driver jo også med caching. Så jeg gikk ut av bilen og kom med noen mindre pene gloser (samtidig som den minste av deres to geodog’er hilste overstrømmende happy på meg), men jeg ble snart beroliget da det viste seg at han bare hadde funnet steg 1 på multien, og vi kunne løse oppgaven sammen og eventuelt ta en co-FTF hvis ingen hadde vært der før oss.
Oppgaven ble løst, nye koordinater plottet inn, og innover i skogen gikk vi. En fin liten sti langs det ene lille vannet etter det andre. Skravla gikk i ett om caching og hund, og etter en fin liten gåtur kunne vi veldig enkelt dra frem loggboka og fornøyde få bekreftet at det ble en co-FTF på oss. Yippi!
Den alltid like glade geodog’en undersøkte bålplassen like ved cachen:
Det var så vakkert i dette området! Og den merkede stien går videre innover og så tilbake til utgangspunktet, så den turen skal jeg ta en gang. Men i dag nøyde vi oss med å ta en pust i bakken og nyte utsikten før vi gikk tilbake samme vei.
Et veldig koselig møte, og helt ok å dele en FTF med hyggelig turfølge.Vel hjemme ble det logging og en forsinket kopp te, før Eileif og jeg gikk ut og fikk tatt et lite skippertak i hagen. Alt jeg gjør i hagen er egentlig skippertak, det er litt trøttsomt å både ville ha en fin hage og ikke ville gjøre noen innsats for å få det. Men vi fikk gravd opp to roser jeg fikk i fjor, satt ned georgineknollene jeg har (noen som har overvintret i kjelleren og noen jeg nylig fikk av den ene sjefen min), gravd ned rosene på forhåpentligvis permanente steder, og luket en haug med lupiner.
Så tok jeg med meg Nairo for en liten gåtur langs veien. På tilbakeveien stopper en bil like bak oss, og damen i den roper på oss. Når jeg snur meg og svarer, sier hun at hun har en Finsk Lapphund i baksetet! Så jeg snudde selvsagt og fikk en koselig prat med de.
De bor i Fredrikstad og har hytte på en ås i nærheten av meg, og den vakre firbeinte damen er en omplasseringsdame på 7 år fra Sverige. De hadde sett Nairo og meg flere ganger, men det hadde ikke passet å stoppe før nå. Superkoselig! Nairo var selvsagt overivrig som vanlig, hans artsfrende var litt mer reservert men på alle måter veldig trivelig og supersøt! Hvis noen av dere vet hvem hun er, si gjerne ifra da det alltid er moro å titte litt på stamtavler 🙂 Nok et veldig koselig møte, og selv om det ikke ble noen skikkelig langtur på Nairo i dag, så er han rimelig sliten etter å ha prøvd alt han kunne for å sjarmere henne 😉Håper alle har en fin pinsehelg!
Del dette på:
-
Gammelt, midlertidig og nytt
Vi har to trapper opp til verandaen, en fra gårdsplassen og en fra kjellernivå. Den fra kjellernivået blir så og si aldri brukt, mens den fra gårdsplassen blir brukt mye. Dessverre har den blitt farlig å gå på pga råte, noe som ikke er så vanskelig å se her:
Dere ser der at det nederste trinnet er fjernet, og dere kan også se på høyre side at et trinn har gitt etter. Ikke bra i det hele tatt! Så i dag satt Eileif altså igang med riving av trappa, og mens han gjorde det, kvalitetssikret Nairo pallene vi har fått, som midlertidig skal fungere som trapp:
Og her er det ferdige resultatet:
Ikke akkurat supervakkert, men den er trygg og stødig og derfor mye tryggere enn den som var der.
Av nye ting i hagen må jeg jo bare holde dere oppdatert på georginene mine, og de blomstrer! Her er en vakker hvit:
Og her er en vakker rosa:
Det er mye maur på de, vet ikke helt hvordan jeg skal få bort de krypene.Den nye klaserosen min er også i full blomst nå:
Faktisk tror jeg den er ganske lik rosen som står i bedet på andre siden av inngangsdøra, så da blir ikke symmetrien så gal allikevel 🙂Klematisen er også i blomst nå, så selv om den ikke er ny, slik som georginene og rosen, så hører den jo med siden jeg har med gamle ting i dette innlegget også 🙂
Fargen på bildet her lyver, for den er enda litt mer burgunder enn blålilla, men det var veldig vanskelig å få frem. Med blitz ble fargen altfor blå. Jeg synes også blomstringen er veldig tidlig på klematisen i år, men det har vel sikkert med den varme sommeren å gjøre.God lørdag!
Del dette på:
-
Hageglede
Jeg vet jeg sutrer en del når det gjelder hagen min. At jeg må luke, at jeg har en overflod av lupiner, at ingenting blir som jeg hadde sett for meg. Men, tro det eller ei, det er en del glede i den hagen også!
Som nevnt før, har jeg jo et bed på hver side av inngangsdøra. Når jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert bed, og jeg plantet selv en hvit campanula i hvert bed også. I bedet med minst sol stortrives klematisen og klaserosen har det nogenlunde greit, mens campanulaen ikke ville i det hele tatt. I bedet med mest sol stråler campanulaen, klematisen har blitt litt pinglete og klaserosen sa i vinter totalt takk for seg. Jeg har ventet for å se om det kanskje ville komme rotskudd fra den, men nei, ingenting. Så i dag kostet jeg på meg en bonica rosa klaserose for å erstatte den som er død. Nesten umulig å få et bilde i fokus av den, men her er den ihvertfall:
Jeg holdt forresten på å kjøpe en lilla klaserose istedenfor denne, den lilla var altså så utrolig lekker! Men det får bli en annen gang.Rett foran den nye rosen vokser altså campanulaen. Legg merke til Nairos konglelager i bakgrunnen 😉
Her er rosen i bedet på andre siden av døra. Aner ikke hva slags rose det er, men vakker er den!
Jeg har en gigantisk rosebusk nede i hagen som jeg tror er en Hurdalsrose. Den har stort sett avblomstret, men en og annen blomst er igjen. Om denne tilhører Hurldalsrosen eller om det er en helt annen rose har jeg ikke peiling på, men den er vakker, den også:
I tillegg til to epletrær, så har vi også noen bærbusker: en med stikkelsbær, to med røde rips, en med hvite rips, en med bjørnebær som fremdeles er under etablering, men det ser ut som om vi kan få noen bær i år, og to med solbær. Og solbærene er allerede i ferd med å modnes:
Det er forresten bare å si ifra hvis det er noen som har lyst til å komme og plukke etterhvert som de forskjellige bærene og eplene blir modne. Vi bruker det ikke selv, og det er nesten litt trist å bare la alt henge til det råtner. Men bjørnebærene får dere ikke altså! 🙂Og så er det jo georginene mine da, som jeg er så spent på! De har virkelig grodd seg til og det har kommet noen knupper:
Gleder meg til de første blomstene kommer!Del dette på:
-
Jeg har fått georginer!
Det er sikkert mange i nabolaget her som er flinke i hagene sine og som synes hagearbeid er det beste man kan gjøre om sommeren. Jeg tilhører ikke den kategorien, men som dere vet vil jeg gjerne ha en fin hage. Så hver gang jeg går forbi ihvertfall to av naboene, titter jeg lengselsfullt i deres hager og skulle ønske jeg hadde gidd og ork nok til å ha det sånn selv. Jeg tror noe av hemmeligheten ligger i å gjøre et godt grunnarbeid når man anlegger et bed, antagelig er det da ikke like mye jobb å vedlikeholde det etterpå.
Mine to bed er vidt forskjellige når det gjelder vedlikehold. Bedet øverst i innkjørselen er lettstelt, selv om det ser ganske så kaotisk ut på dette bildet:
Gresset til høyre skal selvsagt klippes. I bakkant av bedet vokser en eller annen busk som hekk, den må jeg klippe ganske så drastisk. Og i selve bedet vokser og trives stormarikåpa jeg plantet ifjor. I skråningen bak bedet vokser bregner vilt, og de sprer seg inn i bedet og over i innkjørselen. Disse er enkle å røske opp, og jeg drar også kjapt opp de andre tingene jeg vet jeg ikke vil ha i bedet, men søte små blomster får stå.I bedet langs veien er det verre å holde orden, og når jeg titter på det er jeg flau over hvor ille det ser ut med tanke på hvor fint det var når jeg plantet rosestorkenebben der i fjor:
Gresset til høyre for mursteinene (som dere såvidt kan skimte midt i bildet) skal selvsagt klippes, men i selve bedet er det så mange søte blomster av ymse slag sammen med de plantene som faktisk skal være der at jeg kvier meg for å gå løs på det som faktisk er ugress. I tillegg har min høyt skattede forglemmegei spredt seg til dette bedet, og det er omtrent en dødssynd her i huset å luke bort forglemmegei!Den ene naboen her har en fin samling georginer, og i fjor spurte han om jeg ville ha noen etter at jeg ga uttrykk for min begeistring for akkurat disse blomstene. Selvsagt sa jeg ja, og i dag hentet jeg denne kassen:
Jeg har grublet en stund på hvor jeg skal plassere de, og var inne på tanken om å sette de i store potter, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ville skortet på vanning, så det er bedre å ha de i bed. Tidligere i dag vurderte jeg å grave opp påskeliljeløkene og sette georginene der, men rundt påskeliljene står det så mye annet fint som er i blomst nå at jeg ikke vil fjerne det heller. Så da kommer georginene til å få plass i bortre ende av bedet på bildet over her, omtrent der dere kan se en brun flekk. Må bare stoppe innom og kjøpe litt jord i morgen, og så skal jeg få plantet disse vakre skapningene. De kommer til å lyse fint opp i hvitt, rosa og lilla!Akeleiene vokser vilt like i nærheten av inngangsdøra her. Hvert år tenker jeg at jeg må få flyttet de til et mer egnet sted når de er avblomstret, men det går i glemmeboken like fort som jeg har tenkt tanken. Så da får de stå og kose seg sammen med forglemmegei’en min:
Inngangspartiet er noe av det jeg har vært mest stolt av her. Dette bildet ble tatt for nesten 5 år siden:
Bedet til venstre ligger mest i le og mest i skygge. Den lille hvite klokkeblomsten trives ikke der og forsvant etter en sesong, men klaserosen og klematisen har det veldig fint der. Bedet til høyre har litt mer sol. Men i år er det nesten bare den hvite klokkeblomsten pluss et par stengler av klematisen som kommer opp. Klaserosen ser ut til å være helt død, jeg skimter ikke så mye som et rotskudd fra den dessverre. Så her må jeg se om jeg kan finne en tilsvarende rose av noe slag som forhåpentligvis vil trives bedre der.Håper dere alle har hatt en fin pinse!
Del dette på:
-
Som julaften på kjerringa
Det er ingen tvil om at vinteren 2013-14 har vært rar. Nesten ikke noe snø og nesten ikke noen minusgrader har gjort at jeg sliter med å i det hele tatt kalle det vinter. Men at våren skulle komme så brått på meg, nei det hadde jeg ikke trodd!
Her om dagen oppdaget jeg at påskeliljene er på vei opp:
Normalt pleier jeg jo å sutre over at påskeliljene aldri har sprunget ut når påska er her, men nå kan det nesten se ut som om de er avblomstret før påske.I det samme bedet som påskeliljene står, har allerede marianøkleblom’en våknet til liv:
Litt lengre borte i dette bedet står en stusselig kvast med syrin, og under den er det noen krokus som har kjempet seg opp. Liker spesielt denne varianten:
I bedene ved inngangsdøra er det også liv. Et par mørk lilla krokus har banet seg vei gjennom granbaret:
Som vanlig har naboens krokus allerede satt igang blomstringen skikkelig, men så har til gjengjeld de mye mer sol enn hva mine har når vi først har sol.
Klematisen ser fremdeles sliten ut, og når man tar med i betraktning at det ligger halvvissen granbar der pluss tørt løv, skulle man nesten tro alt var dødt. Men klematisen har allerede kommet med de første av årets skudd:
Og som toppen av kransekaka har også rosene i disse bedene såvidt også kommet med skudd. Dårlig bilde, men dere ser jo hva jeg mener 🙂
Det spennende nå er jo å se om vi får noen fler kuldeperioder, og dermed om all spiringen har vært bortkastet for disse søte små, eller om de klarer seg smertefritt og snart gleder oss med fine farger 🙂
Del dette på:
-
Hagen overrasker
Med tanke på overskriften vil jeg først gå til det som ikke er en overraskelse, nemlig at klematisene mine står i full blomst:
Jeg har to like klematis, en på hver side av inngangsdøra. Bildet er av den som står mest i le men også dermed mest i skygge, og den er vesentlig større og kraftigere enn den til høyre. Men nå skal det også sies at jeg ikke dekket over noen av bedene i høst, så den som står mer utsatt til har nok generelt hatt det tøffere.Over til overraskelsen! For noen år siden plantet jeg ut to potteroser. Mest bare for å prøve, jeg har ikke hatt noen forventning om at de skulle klare seg. Jeg dekket ikke over disse heller i høst, og har avskrevet de totalt, men når jeg var ute for litt siden ble jeg plutselig oppmerksom på en ferskenfarget knupp i det området rosene står, og jaggu har den ene rosen overlevd!
Veldig stas å se, og nå skal jeg snart ut og luke lupiner og bregner så ihvertfall noen av de fine plantene mine kommer mer til sin rett 🙂Del dette på:
-
En fargerik hage
Det blomstrer i hagen vår. Et utall av forskjellige farger, former, fasonger og størrelser, og det er ingen tvil om at man blir glad over å se disse fargene.
I våres hadde vi jo en hagedugnad med Grillkløveret. De to bedene jeg har ble skikkelig rensket opp, og en liten stund senere plantet jeg markdekkere jeg hadde fått av Katharina. Nå er det jo ikke til å unngå at det kommer ugress i bedene uansett hvor flinke vi var i våres, og luking er ikke helt min greie, men i dag har jeg fått unna en hel haug med bregner i og foran bedet ved innkjørselen. Og det ser riktig så fint ut:
Det kommer opp en haug med andre ting i dette bedet, og jeg klarer ikke helt røske opp ting som ser fint ut. Så jeg konsentrerer meg om å fjerne bregnene, lupinene og furu-/granspirene, og så får resten stå til jeg ser ordentlig hva det er. Men stormarikåpen jeg fikk av Katharina trives heldigvis også godt, og den blomstrer med ørsmå lysegrønne blomster:
Det finnes helt sikkert mange blåklokkevarianter, men om dette er en av de, nei det vet jeg ikke:
Men det ligner jo veldig på blåklokker da 🙂På hver side av inngangsdøra er det to like og ganske små bed. Da jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert av bedene. I ettertid har jeg plantet krokus der, pluss Campanula carpatica “Weisse Clips”. Sistnevnte trives ikke i det bedet med mest skygge, men i det andre bedet har den det veldig godt, og nå springer det ut mengder med blomster hver dag:
I tillegg er klaserosene også i ferd med å blomstre:
Det andre bedet vi gjorde istand i våres trenger en ekstrem opprenskning før jeg kan vise dere hvordan det ser ut der. Så hvis det er noen av dere som liker å luke, er dere hjertelig velkomne ut til det gule huset på landet 😉Del dette på:
