• Glimt fra uka og gjøremål i helgen

    Dette blir et sånt typisk innlegg når jeg ikke har noe spesifikt å skrive om, men jeg har mange småting som ikke er nok til å få hvert sitt innlegg. Altså litt om veldig mye forskjellig 😀

    Om onsdag testet vi en ny middag:

    Ikke mer avansert enn en nudelwok med mangochili-marinert svin og frossen wokblanding, men vi pleier aldri å ha salat til wok, og denne var enkel med bare mango, avokado og agurk. Oppskrift på alt sto på baksiden av svinekjøttet 😉 Veldig godt!

    Om torsdag var jeg både sunn og usunn på jobb:

    Den yoghurten er altså så god!

    Været er veldig ustabilt her for tiden, det veksler fra plussgrader og vårfølelse til minusgrader og vinter:

    Er ikke oppløftende med sånt vær i det hele tatt, men det er jo helt normalt for denne tiden av året.

    Fordelen med litt sol innimellom er at det blir så fint i innkjørselen vår:

    Merkelig hvor lykkelig jeg blir av stemningslys! Har ikke noe å si om det er ute eller inne, men sånt koselys gjør noe med meg altså 🥰

    I går måtte jeg tilbake til Sarpsborg for å hente støvlettene jeg leverte til skomakeren forrige lørdag. Som alltid, når jeg ser en stor stol, må jeg ta bilde av den:

    Er det noen som vet hvorfor det er plassert sånne store stoler rundt omkring i nesten alle byer?

    Jeg fikk også kjøpt et par gaver i en av nabobutikkene til skomakeren.

    Neste stopp var Plantasjen på Svinesundparken. Jeg måtte ha jord til orkideene jeg fikk til bursdagen min, og som vanlig er det vanskelig å gå innom Plantasjen uten å komme hjem med noe, denne gangen ble det 3 miniatyrer:

    Aloe, Monstera og Peperomia. Så søte!

    Så var det Clas Ohlson, der kjøpte jeg strips som jeg skal feste lyslenkene i kulene ute med, da elektrikertape ikke helt gjorde nytten sin når det blåser så mye ute at kulene triller av gårde.

    Blomsterbutikken på Tistasenteret var neste stoppested, og så dro jeg til mamma for å gi gave og blomst siden det er morsdag i dag. Hun ville gjerne handle, så da kjørte jeg henne til Rema og tilbake:

    Den andre blomsterbuketten jeg kjøpte var til pappa, siden han hadde bursdag om onsdag:

    Siste stopp var Extra:

    Jeg synes ikke brødmat er spesielt festlig mat, så jeg er avhengig av godt brød for å gidde å spise, og Extra har noe som heter Coop Havregull. Veldig godt!

    Ett av målene mine for juleferien, var å ha en Harry Potter-maraton, se alle filmene i løpet av jula. Så langt kom jeg ikke, derfor har jeg sett en film nå og da etter jul, og i går så jeg siste filmen. Betyr det at juleferien er over nå?

    Legg forresten merke til linselusa ❤️

    I dag var det på tide å potte om tidligere nevnte orkideer:

    Da fikk jeg også satt noen avleggere fra andre planter i jord, så får vi se om de overlever eller ikke.

  • Konsert og fryktelig mye snø

    Om fredag var det tid for konsert med Odd René Andersen og Det norske blåseensemble i Brygga kultursal, de skulle ha en hyllest til Stevie Wonder. Og Cecilie, Solveig og jeg hadde billetter:

    Jeg er ikke noen over gjennomsnittet fan av hverken Det norske blåseensemble eller Stevie Wonder, men jeg får ikke nok av stemmen til Odd René når han bruker alle sine soulegenskaper, derfor var det en stor opplevelse å sitte på rad 10 og høre den magiske stemmen fra Fredrikstad:

    Det kom mange Stevie Wonder-låter jeg ikke har hørt før, blant annet det som ble en av favorittene fra konserten, nemlig If It’s Magic. Jeg kan ikke finne at Odd René har spilt den inn noe sted, så hvis noen finner den, blir jeg glad for tips!

    En magisk opplevelse, og det blir ikke siste konserten jeg går på!

    Siden det er meldt mildvær og regn (som forsåvidt har satt igang i dag), måtte jeg ut på hytta i går for å måke snø av taket. Jeg hadde mye mer lyst til å cache, trengte 9 funn i går, men jeg visste at jeg ikke kom til å orke begge deler, og da måtte jeg prioritere hytta. Taket der er nemlig veldig flatt, og siden vi ikke har måkt der tidligere i vinter, ville all den snøen bli veldig tung.

    Parkerte på stranda, og hadde denne utsikten i -12 grader:

    Ikke bare var det mye snø på hyttetaket, men det var mye snø i trappene og på plattingen, den rakk meg ca opp til knærne:

    Fikk vasset bak for å hente stigen, og dette synet møtte meg da jeg fikk hodet over kanten på taket:

    Det er jo vakkert, da!

    Jakka ble fort kastet, og jeg gikk systematisk til verks rundt på kantene. Med min høydeskrekk er det kantene som er verst, men jeg dristet meg et stykke utpå for en selfie:

    Det ble mange pauser og mye bannskap, for det var fryktelig tungt. 40-50 cm snø som har bygget seg opp gjennom vinteren og dermed ikke bare var lett pudder:

    Men ca 2 timer etter at jeg startet, så det slik ut:

    Da hadde sola gått ned, og jeg hadde allerede begynt å få vondt i både armer, skuldre og skulderbladene, noe som ikke på noen som helst måte er bedre i dag; heller verre. Men jeg er fryktelig stolt av meg selv!

  • Godt nytt cacheår-event 2024

    2016 var første året jeg hadde godt nytt cacheår-event 1. januar, og det har så absolutt blitt en tradisjon. Pandemien satt en stopper for dette eventet i 2021 og 2022, men alle årene før det var vi på Trestikkehuken på Prestebakke. Veien opp dit ble sperret med bom, og for meg er det totalt uaktuelt å gå 3 km med masse ved i ryggsekk og handlenett, derfor flyttet jeg det i fjor til Boltjern. Lett tilgjengelig, men ikke like koselig plass. Planen var å finne et annet sted å ha det til dagens event, men det var ikke lett med følgende kriterier: nært vann, lett tilgjengelig fra hovedvei, ikke for langt hjemmefra, etablert bålplass. Så da endte vi opp på Boltjern denne gangen også.

    Vi har fått skikkelig vinter her igjen, med snø og sterk vind, så jeg gikk tidlig ut for å brøyte toppen av innkjørselen pluss å grave frem Eileifs bil. Begynte med innkjørselen, og det endte med å bringe meg til tårer:

    Mannen i traktoren brukte ett minutt av livet sitt på å ta vekk den verste snøen for meg, jeg kommer til å være takknemlig for det i lange tider ❤️

    Da jeg skulle dra, skjønte jeg fort at jeg ikke engang kom meg ut av gårdsplassen. Vi har tilsig av vann, og med et par dager med plussgrader tidligere i jula, har vi fått tykk is over hele gårdsplassen. Bilen klarte ikke å komme opp på isen, så Eileif satt seg i bilen og jeg sto bak og dyttet, og med litt rugging klarte vi det til slutt. Da var jeg utslitt og overopphetet…men jeg fikk kjørt til eventplass.

    Med blytung sekk på ryggen (full av ved) og et stort handlenett i hånda fikk jeg gått fra parkeringen til den lille odden hvor eventet skulle være. De siste 100 meterne med snø til nesten opp til knærne, og jeg gikk feil ikke mindre enn 3 ganger, da jeg ikke så stien under all snøen. Vel fremme oppdaget jeg at det var såpass med le at det burde være både mulig og trygt å ha bål, og heldigvis fant jeg den etablerte bålplassen under snøen. Alltid spennende å se om jeg klarer å få fyr, men i dag var det barneskirenn:

    Jeg var relativt tidlig ute, så jeg brukte tiden på å få skikkelig fart på bålet og å tråkke plass rundt bålet. Og å ta en selfie i snøføyka:

    For det var mye snø, men på grunn av vinden virvlet snøen rundt i lufta, og dermed så det enda mer ille ut enn det egentlig var:

    Heldigvis var det ikke kaldt, og jeg hadde egentlig kledd meg altfor godt, men heller det enn å fryse.

    Lisa var først på plass, og ikke lenge etter kom Raymond:

    Lisa er veldig glad i snickerskake:

    🤣

    Kaka ble forøvrig veldig god denne gangen!

    3 deltakere til dukket opp, men jeg spurte ikke om lov til å legge ut bilder av de her i bloggen, så da gjør jeg ikke det. Vi var altså 6 stk totalt, ikke det beste oppmøtet, men med sånt vær er jeg glad og veldig takknemlig for at noen kom i det hele tatt! Og vi hadde det utrolig koselig og moro ❤️

    Jeg hadde et stort handlenett med ved stående i bilen, men heldigvis slapp jeg å hente det. Det jeg hadde med i ryggsekken varte akkurat lenge nok til eventslutt:

    Deilig å starte det nye året med et cachefunn, med bål og med gode venner ❤️

    Etter litt ekstra skravling med Lisa, kom jeg meg trygt hjem til ferdig måkt innkjørsel og gårdsplass (men isen blir nok liggende noen uker), og nå er det sløvings på høyt nivå i litt over et døgn før hverdagen venter.

    Godt nytt år til dere alle! 🎇

  • Julaften 2023

    Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:

    Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!

    Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:

    Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:

    Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️

    Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:

    Jeg ler hver gang 😂

    Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:

    Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):

    For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.

    Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!

    Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:

    Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.

    Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:

    Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.

    Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:

    Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️

    Det ble tid til en mann og kone-selfie:

    Og til en mor og datter-selfie:

    Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.

    Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.

    Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄

    Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂

  • Snømåking istedenfor caching

    Planen for denne første feriedagen min var å dra ut og cache litt. Det holdt på å gå i vasken allerede i går, da jeg hadde litt feber og halsvondt da jeg kom hjem fra jobb, men det var i all hovedsak borte da jeg våknet i dag. Hurra! Men gleden forsvant fort da jeg ble vekket av SMS fra strømselskapet, som sa at det var strømbrudd i området. Og hvis det var noe glede igjen, forsvant også det da jeg fikk se hvor mye snø som var kommet i løpet av natta. Og med det forsvant muligheten for caching totalt, for jeg hadde ikke kommet meg ut på hovedveien uten å måke først, og i tillegg kan jeg ikke tenke meg at noen av de små parkeringsplassene man må bruke når man cacher var brøytet. Pluss at jeg hadde ikke lyst til å begi meg ut på veien i bil i det hele tatt, dermed så måtte jeg kaste inn håndkleet. Kjempetrist, da jeg hadde spart en ekstra feriedag nettopp for å få cachet i dag, og det kunne ha både fylt dagens dato med minst 10 funn, pluss at jeg siktet meg inn på minst 12 funn i dag for å få suveniren som avsluttes i morgen. Det gikk dritt.

    Strømmen kom tilbake ved 0830-tiden, så først da fikk jeg dagens første kopp te. Og etter at Eileif hadde fått våknet litt, var det bare å komme seg ut og måke snø:

    Så klart jeg synes det er vakkert med snø, spesielt nå når julaften er rett rundt hjørnet:

    Og utsikten fra gårdsplassen blir litt ekstra fin:

    Men snø er upraktisk (bortsett fra de som liker ski og aking). Det må fjernes, det blir glatt, det blir tungt å gå, det blir noe dritt å kjøre. Osv osv osv…

    Eileif startet med den batteridrevne snøfreseren han kjøpte i fjor:

    Den klarte ikke den våteste snøen, så den tok jeg med den store snømåka, og så tok jeg inngangspartiet med den lille.

    Brøytemannskapet har vært forbi flere ganger både i natt og på morgenen, så selve innkjørselen var ikke noe morsom:

    Men så dukket sola opp, og da ble det litt pent igjen:

    Ferdige:

    Nairo ble med ut de siste 10 minuttene. Han har ikke noe underull igjen, og han har også røytet av seg mye dekkpels (og er ennå ikke ferdig med det), så jeg vil ikke at han skal være ute for lenge uten å bevege på seg, selv om det bare var -3 grader:

    Men selv godt voksen gutt synes det var moro med litt snø:

    Det hadde blåst nok til at lyskulene på hver side av inngangsdøra også hadde fått litt snø på seg, og når lysene slo seg på i ettermiddag, ble det enda mer stemningsfullt:

    Sånn for sikkerhets skyld sier værvarselet flere dager med snø de kommende 9 dagene, så dette kan bli festlig…og pent!

  • Kveldsturer i mørket

    Den siste turen Nairo får på kveldstid, går alltid til postkassa, 100 meter borti veien. Nå for tiden foregår det med refleksjakke og hodelykt, og alltid mobilen i lomma (klok av skade etter en gang hodelykta gikk tom for strøm…). I går fikk vi en liten bonus på turen, det kom noen snøfnugg:

    Jeg vet ikke om det er noe hold i det, men det virker som om det er mer å lukte på når det er snø; at snøen på en måte forsterker duftene. Noen som vet?

    Nairo er SÅ nedrøyta nå:

    Han ser pjuskete og syk ut. Men det var på samme måte i fjor, så jeg er ikke bekymra. Må bare kle på han litt nå som vi får skikkelig kulde. Er jo ikke lange turene han orker lenger, men det er greit å holde han varm uansett.

  • Sesongens første snø 2023

    Gjett om jeg fikk opp øynene da jeg sto opp i morges? Dette var virkelig ikke meldt:

    Altfor mildt til at det ble liggende, her hjemme lå det kun på Eileifs bil. Men jeg så flere biler i byen som hadde mer snø på seg, så det er ingen tvil om at det kom litt i natt.

    Statistikken ser nå sånn ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.
    2020: 3. desember.
    2021: 27. november.
    2022: 17. november.
    2023: 20. oktober.

    Tidligste jeg har notert i løpet av disse årene.

    Ironisk nok blomstrer det fortsatt i hagen:

    Kan ikke akkurat si at det er normalt heller.

    Comments Off on Sesongens første snø 2023
  • Fornuftig dag

    På påskeferiens første dag har vi stort sett bare vært fornuftige. Men vi våknet opp til noe som lignet mer på juleferie enn påskeferie:

    Nairo lignet på et snømonster de få minuttene vi var ute på morgenen:

    Her hadde han nesten nettopp ristet seg, men det tok ikke lange tiden før han var hvit igjen.

    Været har vekslet mellom snø, regn og opphold. Nå på kveldinga er det sol, og snøen er så klart borte igjen, det er for varmt til at den skal bli liggende.

    Julegardinene på kjøkkenet har hengt oppe siden jul, det er tradisjon å ta de ned til påske. Så det ble gjort, sammen med vasking av vinduet og generell rydding:

    Jeg har vasket opptil mange maskiner med klær, vi har klippet klør på Nairo, Eileif har støvsugd 1. etasje og jeg har støvsugd 2. etasje:

    Og jeg har løst 5 nypubliserte mysteryer helt alene, det er vel det mest fornuftige jeg har gjort i hele dag! 😄

  • Snø og smerte

    Det skulle vise seg at mars 2023 ikke var en vårmåned. Joda, vi har hatt snøfritt, og vi har hatt både plussgrader og regn, men enda en gang fikk vi et snøfall, og det var dette som ventet meg da jeg skulle på jobb i morges:

    10 cm nysnø, og innkjørselen så ut som rene julekortet:

    Heldigvis og uheldigvis hadde brøytebilen kjørt forbi før jeg skulle dra. Heldigvis fordi da er det ihvertfall mindre snø på veien de 3 milene til byen, uheldigvis fordi overgangen mellom innkjørsel og vei var full i snø, og det var med nød og neppe jeg kom meg opp på veien. Den 180 graders svingen jeg må ta for å kjøre mot byen er klin umulig når jeg også trenger fart for å komme ut på veien, så det var bare å spinne meg opp så jeg fikk feste på asfalten og så kjøre 3 km i feil retning for å finne et sted å snu.

    Jeg vet det har begynt å komme noen påskeliljer opp, men om de nå klarer seg er jeg usikker på. Det er ventet mer snø fra i morgen kveld og frem til fredag formiddag. De fine, lilla krokusene har det ikke bra:

    Jeg forstår godt at vi ikke kan forvente 10 pluss og strålende sol i hele mars, men det er så trist å se de første tegnene på vår bare bli ødelagt på denne måten.

    Nå er det 12 dager siden jeg var hos tannlegen, og den optimismen jeg hadde etter den første helgen er borte som vårblomster under snøen. Jeg har levd på smertestillende døgnet rundt i 12 dager da det verker nesten konstant, og jeg kan ikke få hverken kald eller varm drikke eller mat eller kald luft bortpå “feil” tenner på høyre side, for da har jeg lyst til å kappe av meg hodet. Å skulle tilbake til tannlegen om 13 dager for å ta venstre side virker rimelig urealistisk akkurat nå, men jeg håper det blir bedre innen den tid, ikke minst fordi jeg har lyst til å kunne nyte påskeferien litt.

  • Møkkauke

    Denne uka har vært skikkelig ræva, på flere måter. Jeg pleier ikke å være værsyk, men nå når våren egentlig er her, blir jeg tydeligvis påvirket av at vinteren ikke har sluppet taket. Om mandag var det snøføre på vei til jobb på morgenen:

    Det blir jo heldigvis ikke liggende lenge siden det stort sett er mildt, men jeg synes det er pyton allikevel.

    Og ikke var det noe bedre i dag tidlig:

    Snø, slaps og regn. Blæh!

    Som om ikke det var nok, så hadde jeg time hos spesialisttannlegen i dag. Hat fra ende til annen, men jeg kom meg til parkeringsplassen:

    Og jeg kom meg opp på venterommet:

    Og jeg kom meg jaggu inn i stolen også. I dag var det dyprens oppe og nede på høyre side som sto på planen, og det betyr full bedøvelse for meg. Andre klarer det fint uten. Det ble grining og sutring, både av sprøytene og av behandlingen, men jeg overlevde. Jeg vet jo at jeg overlever, men det er pyton uansett, og det gjør vondt uansett.

    Sånn så jeg ut idet jeg fikk satt meg i bilen igjen:

    Skjev i ansiktet, vondt, og mer grining.

    Kom meg hjem med bare ett stopp for å grine litt til, og etterhvert som bedøvelsen har gått ut, har jeg fått mer vondt. Og det er en sånn smerte som ingenting hjelper på. Tabletter hjelper ikke. Kald drikke hjelper ikke. Varm drikke hjelper ikke. Sove hjelper bare så lenge jeg sover (ble en time på øyet da jeg kom hjem). Å gå rundt omkring når jeg får en smertetopp hjelper bittelitt, så jeg har brukt en times tid på å skrive dette. Varmeflaske hjelper bare bittelitt:

    Ja, jeg synes synd på meg selv. Og jeg synes enda mer synd på meg selv når jeg vet at jeg skal inn igjen om 3 1/2 uke for å ta venstre side. Nå håper jeg bare at en lang natts søvn gjør at jeg får en mye bedre helg.