Her kommer siste del av turen vår til Edinburgh.

Våknet tidlig onsdag også, og etter frokost på hotellet tuslet vi mot Edinburgh castle da vi hadde billetter dit. Hadde god tid, så vi gikk litt rundt og glante før det var vår tur til å gå gjennom den storslagne porten, hvor Robert the Bruce vokter venstre side og William Wallace vokter høyre side:

Det er så mye å se på og så mange museer at vi fint kunne brukt hele dagen her, men det ville vi ikke. Så vi startet med å titte på utsikten over byen:

Tårnet som går opp i himmelen et stykke til høyre i bildet står på Calton Hill, i den andre enden av Royal mile. Spiret omtrent midt i bildet er Scott Monument.

Utsikt mot New Town:

Prince’s Street Gardens i forgrunnen, den ligger mellom Old Town og New Town. Prince’s Street helt inntil parken, og så resten av New Town bakover. Hvis jeg ikke tar helt feil, ligger bydelen Leith i bakgrunnen mot havet.

Tilfeldigvis var det Dronning Camillas bursdag denne dagen, så vi fikk med oss feiringen med orkester og salutt:

Mange vakre bygninger over alt på hele slottet:

Vi måtte jo inn og titte på de skotske kronjuvelene:

Der var det dessverre ikke lov til å ta bilder eller filme, og siden man går i kø forbi en monter der juvelene er utstilt, får man ikke mye tid på seg for å titte, men det var absolutt verdt det!

Vi var innom Great Hall, der veggene var fylt av kårder og sverd:

Og taket var ikke likt noe jeg noensinne har sett før:

Pauser må til, og da er det greit å ta en selfie på dronningens krakk:

Utsikt ned på hundekirkegården på slottet:

Neste stopp var den eldste bygningen på slottet, St. Margaret’s chapel, bygget rundt 1130:

Et bittelite rom med noen få glassmalerier og et lite alter. Helt sprøtt å tenke på at bygningen nesten er 900 år gammel!

Vi gikk en kjapp tur gjennom Prisoners of War-museet, der man blant annet kunne se hvordan fangene bodde og sov:

Det var så mye mer å se, men vi følte at vi hadde fått nok, så vi gikk ut og nedover Royal Mile for å finne et sted å spise lunsj. Jeg skal på ingen måte si at Edinburgh castle ikke er verdt å stikke innom, for det er det så absolutt! Men du bør enten bare gå kjapt gjennom og ikke bry deg nevneverdig om historie, eller så må du sette av mange timer for å få med deg alt. Er glad vi bestilte billetter (bestill på forhånd, det blir fort utsolgt!), men kommer ikke til å dra tilbake til slottet hvis jeg kommer tilbake til Edinburgh noen gang.

Lunsj ble på Burgers and Bears Grillhouse (samme sted som lunsj dagen før), denne dagen spiste jeg Haggis fritters:

Rett og slett fritert haggis med en mild peppersaus, veldig godt!

Planen for resten av dagen var å gå ned hele Royal Mile, og da var det en del stopp på veien. På The Chocolaterium handlet jeg dette:

De to nederste fikk Eileif, den oppe til venstre og den i midten var til meg selv. Den oppe til høyre kjøpte jeg i en vanlig dagligvarebutikk med plan om å spise den opp samme dag, men jeg glemte den 🤣 Og kua kjøpte jeg også et annet sted, den skal jeg ha med på jobb 🥰

I en vanlig suvenirbutikk kjøpte jeg disse fire kuene:

En beholder jeg selv, de tre andre blir gaver.

Vi var innom Chessels court der det skulle være et fint hjerte av eføy på en av husveggene, men det var ikke blitt vedlikeholdt og kunne nesten ikke se ut som et hjerte lenger.

Så var vi innom The Fudge house der jeg kjøpte en liten fudge med havsalt som jeg også hadde tenkt å spise med en gang, men også glemte. Har spist den nå etter at vi kom hjem, og jeg vil tilbake for å kjøpe mer!

I Ye Olde Christmas shoppe kjøpte jeg årets nye nisse, den får dere se når jeg har pyntet til jul.

Og så var vi i bunnen av Royal Mile, der Holyrood palace, residensen til den britiske kongefamilien, er:

Hadde aldri planer om å betale oss inn, men vi gikk innom suvenirbutikken uten å kjøpe noe. Var livredd for å bevege meg rundt inne i den butikken etter at jeg oppdaget en tekanne til den nette sum av £300! 🫣

Jeg hadde veldig lyst til å ta en tur opp på Calton Hill. Ryggen og beina mine sa egentlig at jeg burde la det være, spesielt vannblemmene på føttene var høylydte og sa nei. Men hodet og hjertet vant, så vi fant en pub Marit kunne slå ihjel tid på, og så gikk jeg oppover. Og oppover. Det var ikke spesielt langt, men det var bratt. Og vondt!

På vei oppover fikk jeg god utsikt mot Arthur’s Seat:

Det er også et populært turmål i Edinburgh, men det var ikke aktuelt denne gangen.

Og så kom jeg meg til slutt opp på toppen. Massevis med interessante bygninger:

Og tårn:

Og Skottlands nasjonalmonument:

Jeg tuslet litt rundt, fikk med meg utsikten utover byen og mot Edinburgh castle, og så ruslet jeg ned igjen. På veien ned gikk jeg først forbi denne stilige smijernsporten:

Og så gikk jeg forbi det som var bygningen til Old Royal High School, men som nå er nedlagt:

Tenk å la en så fantastisk bygning stå og forfalle!

Fant Marit der jeg forlot henne, og vi bestemte oss for å gå så langt vi orket mot hotellet (oppoverbakke hele veien) for å finne et sted å spise middag på veien. Det ble Alba bistro på Grassmarket, og jeg spiste Angus Steak Pie:

Det var så godt at jeg fortsatt kjenner smaken i munnen! Kjøttet inne i paien falt fra hverandre, så mørt var det, og potetmosen kjentes hjemmelaget ut. Nydelig!

Når det gjelder geocaching, så ble det 6 funn denne dagen: 3 lab’er, 1 virtuell, 1 tradisjonell og 1 earth. Jeg gikk 14,6 km, og med tanke på at det så å si bare var på asfalt og brostein, og mye i oppoverbakker, er det ikke noe rart at jeg fikk med meg to vannblemmer hjem, og heller ikke noe rart at jeg for første gang på mange år hadde isjiassmerter ned i venstre bein. Ryggen sa tydelig ifra at dette ikke var greit, men det var så verdt det!

Torsdag skulle vi reise hjem. Jeg sov litt bedre den natta, og planen var å gå fra hotellet til Prince’s Street Garden, sånn at vi fikk med oss parken og litt av shoppingmulighetene i Prince’s Street. Men kroppen min var seig fra all gåingen de siste dagene, og jeg så på Marit at hun også var rimelig sliten, så det var enkelt å foreslå en taxi opp til parken:

Vi kom oss opp til Ross fountain, en støpejernsfontene i den ene enden av parken:

Vi ruslet sakte men sikkert de ca 500 meterne til andre enden av parken, og gikk blant annet forbi Wojtek:

Vi hadde litt tid til overs, og jeg hadde lyst til å prøve å finne en letterbox, så vi gikk for å finne et sted Marit kunne sitte så lenge. I vår leting gikk vi forbi restauranten til Gordon Ramsay:

Jeg var ikke klar over at han hadde en restaurant i Edinburgh, men nå er nok det i en prisklasse jeg aldri ville sett etter uansett 🤪

Marit fant seg et sted å sitte, og jeg gikk mot letterbox-cachen. Men den gangveien jeg hadde tenkt å gå inn var låst med port, og jeg hadde ikke hverken tid eller ork til å gå hele veien rundt, så den fikk bare være.

Fant Marit igjen, og ble sittende og titte litt på bygningene i nærheten av St. Andrew square. Det føles som filmkulisser når man ser sånt som dette:

Buss ut til flyplassen, og vi kjørte forbi flere fantastiske bygninger:

Vi var veldig tidlig ute fordi ting hadde gått litt tregt da vi reiste fra Landvetter. I Edinburgh gikk det så radig unna at da vi kom til sikkerhetskontrollen ble jeg så stressa at jeg glemte å ta ut posen med flytende. Skjønte det først da jeg så at boksen med ryggsekken min ble holdt igjen, og kunne ikke gjøre annet enn å beklage til damen som skulle kontrollere. Heldigvis gikk det bra!

Det ble en del tid å slå ihjel på flyplassen, så jeg gikk en tur innom bokhandelen, da jeg ønsket meg en bok med hjem som ville minne meg om Edinburgh og Skottland. Mannen som jobbet der ba meg gå til en annen bokhandel og finne boka Dark Hunter av F. J. Watson, og mannen som jobbet i den andre bokhandelen anbefalte Rizzio av Denise Mina. Begge bøkene ble med hjem.

Litt ventesnacks:

Smakte egentlig bare eddik, men var slettes ikke dumt!

Etter bytting av gate kom vi oss på flyet, og fikk hylende unger foran oss. Sove var umulig, jobbet mer for å holde irritasjonsnivået så lavt som mulig. Men hjem kom vi, og Eileif hentet meg der han slapp meg av på mandagen. Herlig å være på tur, godt å være hjemme!

Det ble 4 funn den siste dagen: 2 lab’er, 1 virtuell og 1 earth. Og jeg gikk 8,9 km.

Totalen ble 23 funn: 9 lab’er, 4 virtuelle, 4 tradisjonelle, 3 earth, 2 multi og 1 myst. Totalt gått 44,5 km, det vil si et snitt på 11 km pr dag i 4 dager. Godt forståelig at både rygg og føtter sa ifra 😉

Om jeg vil anbefale Edinburgh? Så absolutt! Men sørg for at du har nok tid! Jeg skulle gjerne hatt en dag eller to til for å få sett alt jeg ønsket. Edinburgh er en by med mange bakker, så prøv å planlegge utifra det, at du tar alt i samme område på én dag. Eventuelt så må du finne ut hva som er mest og minst viktig for deg å se/oppleve. For selv om Edinburgh er en kompakt by som det er enkelt å gå i, så tar det på å gå så mye hver dag.

Og så må jeg takke Marit for strålende reisefølge! Jeg er så lite bereist at det var godt å ha med noen som var rolig, da stresset ikke jeg meg opp like mye som jeg kunne gjort. Og selv om jeg egentlig aldri var i tvil, så var det godt å se at vi funket like bra på tur som på jobb. Jeg drar gjerne på tur med deg igjen, når som helst (når jeg har spart opp litt penger) og hvor som helst ❤️