-
Hot chicks on a hot day in Rådeskogen
Det er antageligvis galskap og en smule uansvarlig å legge i vei på en lengre skogstur når gradestokken er oppe i 30 grader, men det var lenge siden Lisa og jeg hadde vært på tur, vi hadde begge lyst på gåtur og mange cacher, og da ble det WT’en i Rådeskogen i går. Men først måtte vi stoppe og finne cachen ved Tomb kirke, man kjører liksom ikke forbi en kirkecache:
Så gikk vi igang med gåturen. WT’en er på ca 60 cacher, i underkant av 2 mil. Og den starter ved Tomb videregående, der man blant masse annet finner denne minnebautaen:
Den stakkars damen døde på sin 41-årsdag.
Terrenget var veldig lettgått, og en blanding av grusveier, traktorveier og skogsstier. Og det var veldig godt skiltet hele veien:
Tømme sko må også til, det er IKKE godt å gå med barnåler i skoene!
Det tok ikke lang tid før vi ble veldig enige om å droppe den øverste halvdelen av WT’en, det var rett og slett for varmt. Men, som jeg pleier å si, da har jeg en grunn til å komme tilbake til området, og det er aldri feil 🙂
Vi gikk inn i et naturreservat:
Og selv om det selvsagt er veldig trist å se nedbrent skog, så er det noe dekorativt over de døde trærne også:
I tillegg legger jo en brann til rette for ny vekst i området.
Apropos trær, jeg måtte opp i ett av de. Hadde ikke treet vært så klatrevennlig som det var, og hadde cachen hengt høyere oppe, hadde jeg nok takket nei, men akkurat her var det lett å ta klatrejobben:
Smiler også gitt 🙂
Cachen løsnet fra tråden sin, så jeg måtte holde meg fast med beina for å kunne bruke begge hendene til å knyte den fast igjen. Og om det var utmattelsen etter dette eller noe helt annet som gjorde at jeg endte opp med å se ut som jeg gjør på det neste bildet, nei det aner jeg ikke:
Men det ser jo bare helt rart ut! :p
Det var en liten avstikker til en cache ved en gapahuk, og vi stakk selvfølgelig bortom:
Veldig deilig med et kvarters pause i skyggen! Og en veldig fin gapahuk, men en stor vedstabel på utsiden også. Håper inderlig ingen tar den i bruk!
Så kom vi til en veldig stor bronsealderrøys, moro!
Og rett etter den var det en veldig godt tilrettelagt rasteplass:
Med et tilhørende utkikkstårn. Ser du Lisa?
Hun hadde tenkt å prøve seg helt opp, men det stoppet på andre avsats. Jeg hadde antagelig bare kommet til første, hvis jeg hadde prøvd. Men jeg holdt meg klokelig på bakken:
Ved den siste cachen hadde vi selskap av denne enormt store flokken av unger:
Mammaen fulgte godt med fra sivet til høyre, og ble med ungene sine inn i sivet rett frem. Jeg gikk inn i et siv på motsatt side, og ble bare brent to steder av brennesle.
9,5 km og 37 funn (og en litt irriterende DNF), og ekstremt godt å komme seg tilbake til bilen og aircondition! De siste ca 30 cachene skal få ligge til en kjøligere dag. Men det var en fin tur med mye å se på og lettgått terreng.
Tilbake i Halden ville jeg ha sushi til middag, og vi stakk en tur på Tistasenteret mens sushien ble laget. På vei tilbake for å hente sushien, gikk vi forbi fontenen ved biblioteket, og der stoppet Lisa:
Resten av kvelden ble ekstremt sløv, det tar virkelig på å gå såpass langt i en sånn varme. Nå ser det ut som varmen avtar fra tirsdag, og det skal bli en fornøyelse!
Del dette på:
-
Nairo overrasker
Nairo sliter i denne varmen. Han har så mye energi han gjerne skulle hatt ut, men han orker jo ikke. Og det er ikke mange meterne han skal gå når han er ute på korte lufteturer, før han peser som et damplokomotiv i motbakke.
Inne er det nesten like varmt som ute. Vi prøver å stenge sola ute, men får ikke sluppet inn noe særlig kjølig luft på natta og morgenen, så det er rimelig stillestående her inne. Vifta i taket satt jeg igang i dag, og den hjelper jo litt, men bare akkurat rundt der vifta er. Den hjelper ikke 5 meter unna, her jeg sitter.
En kollega viste meg her om dagen et bilde av sin hund liggende på gulvet med snuta vendt mot ei lita vifte, tydelig veldig fornøyd med den kalde brisen. Jeg tenkte umiddelbart at det ville Nairo få et nervøst sammenbrudd av, men ville prøve allikevel, og dette var resultatet 7 sekunder etter at vifta ble skrudd på:
Skikkelig overrasket! Og han ble liggende lenge, så det var tydelig at dette var godt. I tillegg blåser vifta på meg også, så jeg har det litt mer levelig nå i kveld 🙂
Del dette på:
-
Lufta tok slutt
Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.
Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.
Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.
Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:
Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.
Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:
Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…
I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:
Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? 😉
I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet 🙂
Del dette på:
-
Bye bye sommerferie 2017
Nå har jeg noen feriedager til gode, men hvis vi ser på kalenderen og finner ut når det faktisk er reell ferie igjen, så er det 20 uker til. 20! Jeg vet jo at de ukene går knallfort når man begynner å se litt tilbake på de, men å se fremover, d.e.t er langt, det!
Så hvordan har denne andre delen av min sommerferie vært (første del kan du lese om her)? Det absolutte høydepunktet, ikke bare for sommerferien men for store deler av året, var å få besøk av Heidi, Tore og Jen. Uforutsette årsaker gjorde at de måtte dra hjem litt tidligere enn planlagt, men jeg er så glad for at de valgte å komme uansett, og selv om det ble mye som skulle gjøres på 48 timer, så storkoste jeg meg fra morgen til kveld, jeg tror faktisk jeg smilte mens jeg sov også 🙂
I påsken laget jeg meg en to-do-liste. Den ble jeg ikke ferdig med, så jeg bare endret overskriften til to-do-liste for sommeren, og har vel ikke gjort en eneste ting på den lista. Alle disse tingene er ting jeg egentlig koser meg med å gjøre, men jeg har bare ikke gidda å sette meg ned med det. Så da blir det vel til å endre overskriften til to-do-liste for høsten 😉
Den store nedturen disse to ferieukene er selvsagt ny runde med smerter. Jeg kjenner jo at tanna fremdeles er øm, men jeg har, BANK I BORDET, ikke hatt noen vond natt siden natt til torsdag, så det er ingen tvil i min sjel om at penicillin-tablettene har virket. Og istedenfor å ta smertestillende etter klokka, tar jeg det nå heller etter behov pluss om natta. Men jeg tør ikke legge ut på noen lengre eller slitsom gåtur før alt er i orden inni der, og det har vært et savn den siste halvannen uken. Jeg ville jo ut og gå lang tur med matpakke, kakao og sjokolade, ha med speilrefleksen og prøve å ta noen fine bilder, finne mange cacher. For selv om jeg helt klart har mange funn totalt i år, så gikk jo den milde, perfekte cachevinteren bort på grunn av smerter, og det samme nå. Så jeg krysser fingrene for en fin høst med mange helger med oppholdsvær, så jeg kan få noen turer og litt flere funn i statistikken.
Rent bortsett fra å gjøre noen ærender, så har jeg ikke gjort stort den siste uka, logisk nok. Kjøreturen om fredag ble et kjærkomment avbrekk, det var utrolig deilig å komme seg ut litt.
I morgen er det jobb igjen. Kan ikke si jeg er så veldig motivert, men jeg vet at det ikke tar mange dagene før jeg er inne i hverdagsrutinen igjen. Skolestart er alltid en hektisk periode på begge skolene, og i år blir det jo ekstra spennende siden den ene skolen har flyttet til nye lokaler. Jeg var såvidt innom der en tur om torsdag, og det blir sikkert bra til slutt 🙂
Er dere fornøyde med deres sommerferier i år? Har dere fått gjort alt dere ville, dukket det opp uventede ting som kanskje gjorde ferien enda bedre?
Del dette på:
-
Ikke helt min sommer
Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!
Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.
For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.
Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:
I juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:
I 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:
Det ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:
Etter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:
Sommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:
Den samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:
Så kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:
Sommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:
I juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:
I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!
Siste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:
Det har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.
Del dette på:
-
Midlertidig arbeidsledig
Noen blogginnlegg skriver seg selv. Noen blogginnlegg “skriver” jeg i hodet mens jeg opplever noe. Noen blogginnlegg skriver jeg underveis mens jeg skriver de. Og noen blogginnlegg grubler jeg på hvordan jeg skal skrive i så lang tid at jeg grubler de ihjel og ikke aner hvordan jeg skal skrive de. Jeg har et innlegg liggende som kladd her i bloggen, det har ligget siden desember og jeg aner ikke hvordan jeg skal skrive for å få formidlet det jeg vil si. Innlegget du leser nå har jeg også grublet ihjel, så det får bare bli som det blir.
Jeg ble arbeidsledig 1. juli. Jeg var jo klar over dette, engasjementet mitt var jo bare for 6 mnd, men det var allikevel litt rart å gå ut døra den siste dagen og ikke være 100 % sikker på hva som skjer fremover. I en bisetning må jeg jo forsåvidt nevne at jeg har vært innom et par ganger etter den siste dagen også, men det var bare for å fikse småting som ikke tok mange minuttene.
Jeg har fått muntlig beskjed om at jeg får en 50 % midlertidig stilling etter sommerferien, så jeg starter opp igjen rundt midten av august. Og det er jeg jo superglad for! Jeg trives så utrolig godt på jobb, både med oppgavene, sjefene, kollegaene og de som går på skolen, og selv om den realistiske og pessimistiske meg sier at jeg nok ikke har jobb der til jeg går av med pensjon, så sitter den lille optimistiske stemmen og sier at den håper på det. For selvsagt håper jeg på det! Selvsagt håper jeg at en eller annen høyere makt endelig kan synes at denne lille familien nå har fått nok motgang og hjelpe oss litt på vei. Men man må kanskje tro på disse høyere maktene for at de skal hjelpe til?
Men nå har jeg altså arbeidsledig sommerferie. Jeg har søkt om dagpenger, jeg klarer ikke helt å nyte de trykkende varme dagene vi har for tiden (det hadde jeg ikke klart uansett altså, jeg er ikke glad i sånn varme), og hodet jobber konstant på høygir for å finne løsninger på økonomiske problemer, både på kort og lang sikt. Det ordner seg vel for snille gutter og jenter, gjør det ikke?
Del dette på:
-
En bortgjemt perle
Jeg har gått til Drøftetrauet fler ganger før, men etter å ha tittet litt i det ene kartet jeg har, ser jeg at det skal være et utkikkspunkt på den andre siden av vannet i forhold til hvor jeg har gått før. Derfor ble dette målet for dagens tur.
Når jeg kom så langt som jeg har gått tidligere, så jeg jo at stien fortsatte videre, så jeg fulgte den. Og helt riktig, her dukket det opp litt usikt mellom trærne. Bare mobilbilder i dag.
Jeg tror utsikten er mot både mot Norge og Sverige, antagelig i retning Håvedals-Langevann, dit vi også går en del turer.Jeg aner ikke om man kan si at myrull blomstrer, men den er ihvertfall hvit og fin nå:
Det var utrolig vakkert her i dag. Blikkstille, varmt og idyllisk:
Nairo er jo ingen badeengel, men han er storfornøyd hvis han får grave istykker og filleriste mose og lyng. Hvis dette i tillegg vokser ved vannkanten, sånn at alt i nærheten av han blir gjennomvått når han rister, ja da er lykken komplett:
Jeg fikk han uti vannet så han hadde vann opp til magen, men da er det full stopp. Svaberget ut i vannet var så glatt at jeg ikke hadde lyst til å gå noe særlig uti selv, men tærne mine fikk ihvertfall kjent på vannet 🙂Del dette på:
-
Sol og hav og cacher
Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!
Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.
Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Tiden går
Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!
Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.
Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉
Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:
Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!
Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.
{minsignatur}
Del dette på:
