• 2 døgn besøk på feriedag 7 og 8

    Om torsdag, mer eller mindre klokka 10, rullet (rygget) det en bobil inn på gårdsplassen vår. Eileif var på jobb, så Nairo og jeg tok imot Heidi, Tore og Jen, som skulle være her i 2 døgn. Hurra!

    Egentlig kunne vi vel sittet og skravlet til Eileif kom hjem fra jobb, men Heidi og Tore hadde brukt det siste halvannet døgnet på å logge alle Halden på kartet-cachene, bortsett fra én. Den har jeg funnet, så de ønsket hjelp, derfor luftet jeg Nairo og lot han være hjemme, og så dro vi på cachetur med bobilen. Nå var det såpass lenge siden jeg hadde funnet akkurat denne cachen, så jeg hadde ikke noe klart minne av hvor den var, men heldigvis fant vi den, og dermed kan de være strålende fornøyde med at hele den geoarten består av gule smilefjes. Jeg mangler fremdeles én som var borte i fjor, men nå er den tilgjengelig igjen, så det gjelder bare å sette seg i bilen og få logget den.

    Så dro vi til sentrum. Først fikk de logget en jeg har tatt for lenge siden, så logget de min virtuelle. På vei tilbake til bilen fikk vi tatt en mystery som jeg har tittet etter uten å finne og en annen mystery som jeg ikke rekker opp til. Så kjørte vi i retning hjem, da fikk de logget (hvis jeg husker riktig) 4 cacher til.

    Eileif var kommet hjem da vi kom hjem, og han hadde med ferdigpizza, noe vi alle satt stor pris på! Resten av kvelden gikk til skravling og atter skravling, vi går aldri tom for samtaleemner!

    Eileif dro på jobb igjen i går morges. Vi andre satt kursen mot Strömstad for shopping:

    Vi fikk sett en svensk elg:

    Som forøvrig er helt lik norske elger 😉

    Og vi klarte å komme oss helt inn til Strömstad uten et eneste cachestopp 😉

    Det gikk brått noen timer før vi satt kursen hjemover igjen, men da ble det en liten omvei. Først innom en kirkecache jeg har fra før, så ned til en cache jeg ikke hadde logget, og da vi kom frem, husket jeg hvorfor jeg ikke har logget den, jeg rakk rett og slett ikke opp. Men nå er den også et fint smilefjes 🙂

    Eileif var nok en gang kommet hjem fra jobb da vi kom hjem, og ikke lenge etterpå satt vi kursen mot Nellies place. Eileif og jeg fikk nemlig en middagsinvitasjon dit i julegave av Heidi og Tore, det har blitt tradisjon at vi spiser der når de er på besøk. På vei ned måtte vi selvsagt stoppe så de fikk logget nok en svensk cache 😉

    Nydelig mat, gutta ville ikke se på fotografen:

    Og det ville jaggu ikke Heidi heller:

    Så hjem igjen for litt avslapping. Jeg blir alltid stappmett av porsjonene på Nellies, så jeg orker ikke store utskeielser rett etter å ha spist der.

    Bittelitt senere dro vi til trailen min på Prestebakke (Eileif var ikke i form, så han ble hjemme med Nairo). Jeg tenkte en fin liten kveldstur på en times tid, hvor jeg fikk tatt vedlikehold samtidig.

    Dessverre endte det med to timer med til dels regn, skrekkelig mye flått og frustrerende leting etter cacher som var borte. Men nå er alt på stell igjen, og trailen kan forhåpentligvis nytes noen år til. Jen var ihvertfall fornøyd med kveldstur:

    Vi fortsatte skravlinga litt til, før gjespene ble så store at det bare var å finne sengene våre.

    Nairo har i all hovedsak oppført seg eksemplarisk disse to dagene, og i morges var ikke noe unntak. Å gi begge (sitte bamse) og vinke gjør han gladelig for en godbit:

    Så vinket vi besøket avgårde, de skulle mer eller mindre dra rett hjem. Men jeg vet det har blitt noen cachestopp på veien 😉

    Tusen takk for besøket! Det er alltid en fryd å ha dere her, og jeg gleder meg til neste gang vi sees, uansett om det blir her eller der <3

  • Første feriedag

    I dag har vært den første ordentlige feriedagen min denne sommeren. Jeg hadde ingen store planer, men har endt opp med å være mer effektiv enn jeg trodde jeg kom til å være.

    3 maskiner med klesvask.
    Litt rydding på kjøkkenet.
    Kastet en hel haug papp og papir.
    Gått tur med Nairo langs det nydelige rapsjordet:

    Ryddet på verandaen.
    Vasket opp noen kjeler.
    Og ellers bare sløvet. Er det ikke sånn ferie skal være da?

    I morgen hadde jeg tenkt å gå en vedlikeholdsrunde på Prestebakke, men det er meldt litt for varmt for å ta med Nairo på 4 km skogstur i morgen, så da utgår det. Skal nok finne på noe uansett 🙂

    Comments Off on Første feriedag
  • Sløv og svett

    Nå er jaggu denne uka straks over også! Og vi er over halvveis i juli, hvor ble de ukene av?

    Uka startet med litt jobbing:

    Helt alene, hele dagen, med bordvifta på full guffe og radio som koselig bakgrunnsstøy. Arbeidsoppgavene gikk unna i et mye raskere tempo enn jeg fryktet!

    Når arbeidsdagen var slutt, befant jeg meg her:

    Aldri sittet akkurat der før, artig vinkel selv om skiltmasten skygger for nesten hele klokketårnet. Årsaken til at jeg satt akkurat der, var at jeg hadde negltime. Og jeg ble SÅ fornøyd!

    Sjekk ut Neglrommet på Facebook, utrolig dyktig jente!

    På onsdag kom det noen etterlengtede dråper med regn på ettermiddagen:

    Dessverre kom det så altfor lite, og det varte ikke lange stunden, men temperaturen ble helt klart litt mer levelig etterpå, så Nairo og jeg satt litt på verandaen:

    Dagen etter var det like varmt igjen, og jeg blir så glad når jeg ser Nairo søker til vifta på eget initiativ:

    Om fredag forsøkte jeg faktisk å ligge litt i sola, det var litt vind, så jeg tenkte det skulle gå bra:

    Men plutselig var det ikke mer vind, og jeg trodde jeg skulle krepere, så det ble vel 10 minutter og så inn i skyggen igjen. Ikke at det nødvendigvis er så mye kaldere her inne, men jeg slipper ihvertfall unna direkte sol.

    I går var jeg på kjørecachetur, en runde jeg hadde gruet meg litt til for jeg synes det er dønn kjedelig, og ikke minst så er det trøttsomt å hoppe ut og inn av bilen hver 300 meter. Men, jeg fikk selskap, og da gikk det så mye lettere!

    I dag tidlig var det under 20 grader, så Nairo og jeg gikk et par kilometer langs veien. Følelsen av å måtte ta på meg jakke var hel nydelig, og Nairo storkoste seg også:

    Resten av dagen har gått med til sløving, noe som innebærer å sitte stille og gjøre minst mulig for å slippe å svette så innmari. Vel, jeg har fått gjort en del husarbeid, 5 minutter her og 10 minutter der hjelper på.

    Ifølge værvarselet blir det like mye svetting i neste uke også, men sløving blir det lite av. Det skjer så mye til uka, og jeg gleder meg så utrolig til alt at jeg nesten ikke klarer å sitte stille! 😀

  • Hurra for første ferieuke!

    Hele forrige uke var jeg kun på den ene jobben. Denne uka var jeg de tre første dagene på den ene jobben, og i går og i dag har jeg vært på den andre jobben:

    Jeg var stort sett alene de tre første dagene denne uka, disse to siste har vi vært fire på jobb pluss en håndfull deltakere. Og det var ingen tvil om at hodet mitt begynte på feriemodus tidlig i dag, for da jeg kom på jobb var jeg uthvilt og klar for dagen, men etter første pause klarte jeg ikke å slutte å gjespe. I tillegg hadde jeg store problemer med å utføre en oppgave jeg normalt ville brukt null niks tid på, det ble bare latterlig 😉

    Etter endt arbeidsdag dro vi fire på Rice&Chopsticks, dagens middag for meg var da selvsagt sushi:

    Inari’en til høyre er en klar favoritt, men jeg liker den enda bedre med den store fiskerognen.

    Så beveget vi oss til Grotten, og heldigvis har de fremdeles masse gode is å velge mellom! Jeg endte med dette:

    Salt karamell øverst og appelsin med sjokoladebiter nederst. Sistnevnte var himmelsk!

    Nå venter en uke med ferie før jeg skal jobbe litt igjen. Planen for årets ferie var egentlig å male hytta, men det er umulig å henge på en stige i denne solsteiken, det tåler hverken jeg eller malinga. Så det får jeg heller ta på sparket hvis varmen gir seg for en periode. Utover det har jeg egentlig ikke mange planer, bortsett fra det vanlige: husarbeid, turer med Nairo når været tillater det, og caching. Selvsagt 😀

  • Folketomt i varmen

    Og med skolenes sommerferie kom jaggu varmen tilbake også. Har full forståelse for at mange er veldig glade for det, for meg er det knekkende likegyldig om jeg har ferie eller er på jobb når det er så varmt, jeg blir sløv og relativt inaktiv uansett.

    Men, folketomt er det på jobb ihvertfall. Jeg er bare på den ene jobben hele denne uka, og vi har vært 4-5 på jobb hver dag. Og det kaller jeg så absolutt folketomt når det pleier å være godt over 300 på huset. Jeg har en 10 cm høy bunke med papirer jeg må gjøre noe med, og selv om jeg egentlig ikke har noen tidsfrist på veldig mye av det, så har jeg gitt meg selv tidsfrist. Derfor er det godt å sitte noenlunde i fred for å få unna disse tingene. I dag fikk jeg nesten ikke gjort noe som helst, da jeg ble sittende i telefonen med IT-support i over 45 minutter da mailen min ikke ville virke. Håper det er i orden i morgen!

    Neste uke blir det noen dager på den ene jobben og noen dager på den andre jobben. I tillegg er det meldt litt mindre varme fra helgen av. Fremdeles varmt, men litt mer levelig. Og det skal bli så godt!

    Ellers er det lite som skjer på ukedagene, derfor blir det mer blogging på helgene. Jeg har hele tiden dette “lavterskelblogging”-uttrykket i bakhodet, men jaggu er det vanskelig å komme over den terskelen. Kan ikke være interessant å blogge om morgenstell eller middagsspising eller kveldstur til postkassa? Vel, gårsdagens tur til postkassa kunne vært interessant om jeg hadde hatt kamera tilgjengelig, men samtidig hadde jeg ikke rukket å ta bilde av at Nairo skremte opp en katt i grøfta, så katten nesten bokstavelig talt hoppet over veien og Nairo etter så langt båndet hans rakk. Eller jeg kunne ha blogget om at jeg på søndag vasket 3 maskiner med klær, så 2 på mandag og 1 i dag. Men ærlig talt, skittentøy er da ikke bloggverdig? Eller går det innunder uttrykket lavterskelblogging?

  • Hot chicks on a hot day in Rådeskogen

    Det er antageligvis galskap og en smule uansvarlig å legge i vei på en lengre skogstur når gradestokken er oppe i 30 grader, men det var lenge siden Lisa og jeg hadde vært på tur, vi hadde begge lyst på gåtur og mange cacher, og da ble det WT’en i Rådeskogen i går. Men først måtte vi stoppe og finne cachen ved Tomb kirke, man kjører liksom ikke forbi en kirkecache:

    Så gikk vi igang med gåturen. WT’en er på ca 60 cacher, i underkant av 2 mil. Og den starter ved Tomb videregående, der man blant masse annet finner denne minnebautaen:

    Den stakkars damen døde på sin 41-årsdag.

    Terrenget var veldig lettgått, og en blanding av grusveier, traktorveier og skogsstier. Og det var veldig godt skiltet hele veien:

    Tømme sko må også til, det er IKKE godt å gå med barnåler i skoene!

    Det tok ikke lang tid før vi ble veldig enige om å droppe den øverste halvdelen av WT’en, det var rett og slett for varmt. Men, som jeg pleier å si, da har jeg en grunn til å komme tilbake til området, og det er aldri feil 🙂

    Vi gikk inn i et naturreservat:

    Og selv om det selvsagt er veldig trist å se nedbrent skog, så er det noe dekorativt over de døde trærne også:

    I tillegg legger jo en brann til rette for ny vekst i området.

    Apropos trær, jeg måtte opp i ett av de. Hadde ikke treet vært så klatrevennlig som det var, og hadde cachen hengt høyere oppe, hadde jeg nok takket nei, men akkurat her var det lett å ta klatrejobben:

    Smiler også gitt 🙂

    Cachen løsnet fra tråden sin, så jeg måtte holde meg fast med beina for å kunne bruke begge hendene til å knyte den fast igjen. Og om det var utmattelsen etter dette eller noe helt annet som gjorde at jeg endte opp med å se ut som jeg gjør på det neste bildet, nei det aner jeg ikke:

    Men det ser jo bare helt rart ut! :p

    Det var en liten avstikker til en cache ved en gapahuk, og vi stakk selvfølgelig bortom:

    Veldig deilig med et kvarters pause i skyggen! Og en veldig fin gapahuk, men en stor vedstabel på utsiden også. Håper inderlig ingen tar den i bruk!

    Så kom vi til en veldig stor bronsealderrøys, moro!

    Og rett etter den var det en veldig godt tilrettelagt rasteplass:

    Med et tilhørende utkikkstårn. Ser du Lisa?

    Hun hadde tenkt å prøve seg helt opp, men det stoppet på andre avsats. Jeg hadde antagelig bare kommet til første, hvis jeg hadde prøvd. Men jeg holdt meg klokelig på bakken:

    Ved den siste cachen hadde vi selskap av denne enormt store flokken av unger:

    Mammaen fulgte godt med fra sivet til høyre, og ble med ungene sine inn i sivet rett frem. Jeg gikk inn i et siv på motsatt side, og ble bare brent to steder av brennesle.

    9,5 km og 37 funn (og en litt irriterende DNF), og ekstremt godt å komme seg tilbake til bilen og aircondition! De siste ca 30 cachene skal få ligge til en kjøligere dag. Men det var en fin tur med mye å se på og lettgått terreng.

    Tilbake i Halden ville jeg ha sushi til middag, og vi stakk en tur på Tistasenteret mens sushien ble laget. På vei tilbake for å hente sushien, gikk vi forbi fontenen ved biblioteket, og der stoppet Lisa:

    Resten av kvelden ble ekstremt sløv, det tar virkelig på å gå såpass langt i en sånn varme. Nå ser det ut som varmen avtar fra tirsdag, og det skal bli en fornøyelse!

  • Nairo overrasker

    Nairo sliter i denne varmen. Han har så mye energi han gjerne skulle hatt ut, men han orker jo ikke. Og det er ikke mange meterne han skal gå når han er ute på korte lufteturer, før han peser som et damplokomotiv i motbakke.

    Inne er det nesten like varmt som ute. Vi prøver å stenge sola ute, men får ikke sluppet inn noe særlig kjølig luft på natta og morgenen, så det er rimelig stillestående her inne. Vifta i taket satt jeg igang i dag, og den hjelper jo litt, men bare akkurat rundt der vifta er. Den hjelper ikke 5 meter unna, her jeg sitter.

    En kollega viste meg her om dagen et bilde av sin hund liggende på gulvet med snuta vendt mot ei lita vifte, tydelig veldig fornøyd med den kalde brisen. Jeg tenkte umiddelbart at det ville Nairo få et nervøst sammenbrudd av, men ville prøve allikevel, og dette var resultatet 7 sekunder etter at vifta ble skrudd på:

    Skikkelig overrasket! Og han ble liggende lenge, så det var tydelig at dette var godt. I tillegg blåser vifta på meg også, så jeg har det litt mer levelig nå i kveld 🙂

  • Lufta tok slutt

    Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.

    Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.

    Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.

    Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:

    Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.

    Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:

    Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…

    I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:

    Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? 😉

    I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet 🙂

  • Bye bye sommerferie 2017

    Nå har jeg noen feriedager til gode, men hvis vi ser på kalenderen og finner ut når det faktisk er reell ferie igjen, så er det 20 uker til. 20! Jeg vet jo at de ukene går knallfort når man begynner å se litt tilbake på de, men å se fremover, d.e.t er langt, det!

    Så hvordan har denne andre delen av min sommerferie vært (første del kan du lese om her)? Det absolutte høydepunktet, ikke bare for sommerferien men for store deler av året, var å få besøk av Heidi, Tore og Jen. Uforutsette årsaker gjorde at de måtte dra hjem litt tidligere enn planlagt, men jeg er så glad for at de valgte å komme uansett, og selv om det ble mye som skulle gjøres på 48 timer, så storkoste jeg meg fra morgen til kveld, jeg tror faktisk jeg smilte mens jeg sov også 🙂

    I påsken laget jeg meg en to-do-liste. Den ble jeg ikke ferdig med, så jeg bare endret overskriften til to-do-liste for sommeren, og har vel ikke gjort en eneste ting på den lista. Alle disse tingene er ting jeg egentlig koser meg med å gjøre, men jeg har bare ikke gidda å sette meg ned med det. Så da blir det vel til å endre overskriften til to-do-liste for høsten 😉

    Den store nedturen disse to ferieukene er selvsagt ny runde med smerter. Jeg kjenner jo at tanna fremdeles er øm, men jeg har, BANK I BORDET, ikke hatt noen vond natt siden natt til torsdag, så det er ingen tvil i min sjel om at penicillin-tablettene har virket. Og istedenfor å ta smertestillende etter klokka, tar jeg det nå heller etter behov pluss om natta. Men jeg tør ikke legge ut på noen lengre eller slitsom gåtur før alt er i orden inni der, og det har vært et savn den siste halvannen uken. Jeg ville jo ut og gå lang tur med matpakke, kakao og sjokolade, ha med speilrefleksen og prøve å ta noen fine bilder, finne mange cacher. For selv om jeg helt klart har mange funn totalt i år, så gikk jo den milde, perfekte cachevinteren bort på grunn av smerter, og det samme nå. Så jeg krysser fingrene for en fin høst med mange helger med oppholdsvær, så jeg kan få noen turer og litt flere funn i statistikken.

    Rent bortsett fra å gjøre noen ærender, så har jeg ikke gjort stort den siste uka, logisk nok. Kjøreturen om fredag ble et kjærkomment avbrekk, det var utrolig deilig å komme seg ut litt.

    I morgen er det jobb igjen. Kan ikke si jeg er så veldig motivert, men jeg vet at det ikke tar mange dagene før jeg er inne i hverdagsrutinen igjen. Skolestart er alltid en hektisk periode på begge skolene, og i år blir det jo ekstra spennende siden den ene skolen har flyttet til nye lokaler. Jeg var såvidt innom der en tur om torsdag, og det blir sikkert bra til slutt 🙂

    Er dere fornøyde med deres sommerferier i år? Har dere fått gjort alt dere ville, dukket det opp uventede ting som kanskje gjorde ferien enda bedre?

  • Ikke helt min sommer

    Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!

    Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.

    For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.

    Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:

    1 290714 01 Juli 1980 Pappa foran hyttaI juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:

    2 290714 300703 Nordens ArkI 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:

    3 290714 120604 Nye SvinesundbroenDet ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:

    4 290714 080706 ArkasEtter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:

    5 290714 010708 Eileif og DSommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:

    6 290714 060709 BergenDen samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:

    7 290714 080809 GulrøtterSå kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:

    8 290714 190710 Riving på hyttaSommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:

    9 290714 290711 Bading på PrestebakkeI juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:

    10 290714 2012 Hellemojuvet 227I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!

    11 290714 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkSiste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:

    12 290714 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.