-
Trestikkehuken
Når det er mye skiskyting og langrenn på tv, sliter jeg med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg la sofaen sluke meg og følge våre flinke utøvere, eller skal jeg komme meg ut på tur selv, og kose meg med natur og snø og en lykkelig hund? I dag klarte vi å kombinere begge deler, og ingenting er bedre enn det!
Det har snødd jevnt og trutt her denne uka. Det er ikke så mye som ligger, men nok til at det sikkert er skispor både her og der (og jeg er ikke noe glad i gå på beina der der er skispor, jeg går heller ikke på ski), og det er heller ikke spesielt moro å gå tur i 10-15 cm snø. Jeg satt derfor i går og tittet på kart og prøvde å finne ett eller annet aktuelt sted, og øynene mine fant et tjern som heter Trestikket, som ligger ikke langt fra lysløypa på Prestebakke. Etter en prat med R og C på formiddagen i dag, hvor de bekreftet at det burde gå fint å gå her, satt vi kursen i den retningen. Kjørte inn fra hovedveien, og parkerte i et kryss der veien gikk både videre rett frem og mot høyre, dit vi skulle gå. Veien var brøytet så langt vi kjørte, men ikke i retning tjernet, men det var kjørt med bil der, så vi hadde spor å gå i:
Vi kom etterhvert til en slette med god oversikt, og da lot vi Nairo springe løs litt. Da veksler han mellom å løpe fort-fort-fort:
og å gå og snuse litt i skogen langs veien:
Vi så ekstremt mye dyrespor her, klarte ihvertfall å identifisere elg og rådyr, og så tror vi at vi så revespor. Og med tanke på at Nairo gikk med nesa i bakken mesteparten av veien, tror jeg det kan love godt for videre sportrening.
Det tok ikke lang tid før vi kom frem til Trestikket, og med ei sol som såvidt brøt gjennom det tynne skylaget, var det virkelig vakkert her i dag!
Vi visste at det skulle finnes en gapahuk her, men vi fant ingen naturlig sti, så vi tuslet rett gjennom den åpne skogen og mot vannet, og fikk fort øye på gapahuken. En koselig liten gapahuk som har fått navnet Trestikkehuken, og som ifølge skiltet vedlikeholdes av Bøkevangen (der vi hadde bryllupet):
Og med denne utsikten fra åpningen i gapahuken, er det ikke rart at den blir brukt ofte:
Det var til og med en liten utedo med hjerte i døra der 🙂
Dette var ikke en lang tur, bare ca 3,1 km fra bilen og tilbake. Men det var virkelig fint her, og selv om det var kaldt (-10), var det nydelig å bevege litt på seg i den forsiktige vintersola. I tillegg var vi hjemme i tide til å se skiskyting, og mer perfekt lørdag skal man lete lenge etter 🙂
-
Fra vinter til blæh
I en stund har vi hatt ordentlig vinterkulde her, med temperaturer under -10. Riktignok har det vært lite snø, men så lenge bakken er frossen, er det greit allikevel. Det snødde jo litt da jeg la ut ukens utsiktsbilde i går ettermiddag, og utover snødde det bare mer og mer. Så i går kveld gikk vi ut for å leke litt i snøen 🙂
Det var skikkelig bløt og kram snø som kom ned i mildværet, men det var fremdeles minusgrader og nydelig ute.
Hvis Nairo får beskjed om å finne Eileif, må det i Nairos hode som regel graving til:
Eileif skulle ut og kjøre i dag tidlig, så vi var litt bekymrede for om det ville komme så mye snø at han ville slite med å få ut bilen av garasjen. Men det trengte vi ikke å bekymre oss for, for i løpet av natta har det blitt plussgrader og vind. Og da ser det dessverre sånn ut her:
Vi er fremdeles i januar, og jeg kan ikke fatte og begripe hva plussgradene gjør her! Det kunne jo blitt kaldere igjen etter snøfallet, så det hadde sett ut som vinter en liten stund ihvertfall! Men, ifølge værmeldinga skal vi nå leve med slaps frem til helgen, så skal det fryse på et par dager, sånn at vi får skikkelig holkeføre, og så blir det mildere igjen. Jippi for norsk “vinter”!
-
På glattisen
I går gikk Nairo og jeg en liten tur til et vann. Tok ikke med meg kameraet siden det snødde, men man har jo kamera på mobilen.
Jeg er ikke glad i frosne vann. Jeg er bombesikker på at man går igjennom uansett hvor tykk isen er målt til å være, for selv om isen er tykk akkurat der man måler, er det ikke sikkert at den er like tykk 3 meter lenger borte. Så det var med spenning i magen og kort langline at jeg lot Nairo gå utpå isen. Nå skal det sies at det gikk bra, denne gangen også 🙂
Men det var et morsomt syn å se Nairo utpå isen. Beina gikk i alle retninger, men utrolig nok klarte han å la være å falle. Ganske kjapt utviklet ha en ny måte for å få bremset:
Først: få tak i pinnen. Så: ned med stumpen for å få bremset 😉
I dag er det sol fra skyfri himmel og ordentlig kaldt. Men hvis jeg ikke hadde sett på gradestokken, hadde det vært fristende med en skikkelig langtur. Påskestemning!
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
-
Sesongens første snø
I fjor kom den første snøen for sesongen 5. desember, og da var det vel bare et par dager med ørlite snø før den forsvant og ikke kom tilbake før etter nyttår.
I dag har det vært nesten alt av vær her i sørøst. Dagen startet så tåkete at jeg nesten ikke så garasjen fra kjøkkenvinduet. Da jeg kjørte mot Gårdsbutiken, møtte jeg sola akkurat ved grensen, men så skyet det til. Når jeg så kom hjem midt på ettermiddagen, var det sol fra nesten skyfri himmel, og mot skumringen var de få skyene på himmelen farget rosa av solnedgangen.
3 minutter etterpå kom det et vindkast som fikk det til å knake i hele huset, og ute var himmelen blitt sort. Og før det mørknet helt, så vi at det kom noe ned fra skyene, og det var snø! Siden det var blitt ganske mørkt allerede, måtte jeg sette på lang lukkertid på kameraet for å i det hele tatt få dokumentert sesongens første snø, så det ser mye lysere ut enn det var:
Okay, jeg vet det er fler av mine lesere som bor nordover, og som nå setter kaffen i vrangstrupen og har lyst til å si noen stygge ord til meg, for dette er da ikke snø 😉 Men jo, det er sesongens første snøfall uansett hvor mye eller lite snø som kommer ned 😉
Ønsker dere alle så mye eller lite snø som dere vil ha 😉
-
Lørdagsutflukt
I dag hadde jeg reservert innhegningen hos Gårdsbutiken for å la Nairo springe litt og for å trene litt innkalling. I går hadde vi et fantastisk vær med strålende sol fra skyfri himmel og noen få minus, i dag har vi hatt plussgrader og nedbør i form av slaps. Og med frost i bakken sier det seg selv at veiene blir grusomme!
Veien herfra og til Gårdsbutiken er en lite trafikkert vei, og med den nye bestemmelsen i Halden kommune, som går ut på at veiene ikke skal strøs, saltes eller måkes før det er farlig eller når det er 10 cm snø, og som også innebærer at Halden Taxi skal være “vaktbikkjer” for kommunen og si ifra om vanskelige kjøreforhold, så sier det seg selv at veien jeg må kjøre ikke er høyest på prioriteringslista. Det gikk i 50 km/t hele veien, og jeg brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt. Men vi kom hele frem, og det er jo hovedsaken.
Nairo var ikke spesielt interessert i å springe i dag. Han gikk stort sett med snuta i bakken, og leste “avisa” tidligere hunder har lagt igjen etter seg. Og han var heller ikke spesielt interessert å komme til meg når jeg prøvde å trene innkalling. I dag droppet jeg godbitene (han vil jo ikke ha de uansett) og hadde med en “kong” i tau istedenfor. Prøvde å gire han opp litt med den før jeg slapp han, men nei, totalt uinteressert. Og innkallingene endte derfor med at han kom i min retning, men stoppet enten før meg (fordi det luktet godt der) eller løp forbi meg (fordi det luktet godt der). Et par ganger stoppet han ved meg og hadde kontakt med meg, og han fikk selvsagt masse skryt da, men han kommer aldri inntil. Og til slutt var jeg så lite motivert at det ikke var noe vits å fortsette. Jeg må antagelig slutte å rose han for kontakten “der ute” og heller rose når/hvis han kommer helt inn. Hvorfor tenkte jeg ikke på dét ista da?
Men som dere ser av bildene, har Nairo tydeligvis fått brukt både kropp og hode allikevel, for han la seg rett ut i sofaen når vi kom hjem, og veksler nå på å ligge der og å ligge ved beina mine her på “kontoret”. Og da var litt av dagens hensikt oppnådd allikevel.
Jeg spanderte på “meg” en aktiviseringsleke til Nairo i dag. Skal prøve å få tatt noen bilder når vi tester den på Nairo, men her kan du lese om da Borti Svingen testet den på en av sine hunder.
Håper dere har en fin lørdag, og har dere samme været som meg, hold dere inne!
{minsignatur}
-
Et flammende bilde
Villmarkshjerte er i gang med et nytt tema for bildedeling, og denne gangen er det flammende bilder hun vil at vi skal dele med hverandre. Bål eller levende lys.
Jeg må innrømme at jeg ikke er noe bålmenneske. Jeg har veldig stor respekt for flammer, og passer veldig godt på alle levende lys og på peisen. Men jeg synes det ser veldig koselig ut med bål, og håper at jeg en eller annen gang kan lære meg å tenne, å vedlikeholde og å forsvarlig slukke et bål.
Mitt bidrag til denne ukens tema er dette bildet:
Fakkelen tente jeg i romjula 2004, til minne om de som omkom i tsunamien i 2001. Og selv nå etter så mange år, kjenner jeg at jeg får tilbake litt av den følelsen av maktesløshet hver gang jeg ser dette bildet.
Du kan også være med og dele et flammende bilde hvis du vil, bare gå inn på linken over og følg fremgangsmåten beskrevet der. Såvidt jeg har skjønt, varer hvert tema i én uke.
{minsignatur}
-
Mitt vakreste vinterbilde
Bloggen Villmarkshjerte har et stort ønske i disse dager, og det er å se våre vakreste vinterbilder. Og da får jeg jo gjøre et forsøk 🙂
Jeg har nå gått gjennom nesten alle vinterbilder tatt de siste 5 årene, og satt igjen med noen få. Når jeg tenker vakkert vinterbilde, tenker jeg snø, natur og stemning. Og med de kriteriene i hodet, var det bare ett bilde som var aktuelt, nemlig dette:
Tatt fra verandaen på ettermiddagen på den siste dagen i 2010. Og det at jeg har en så storslagen naturopplevelse rett på utsiden av døra gjør det bare mer fantastisk for meg.
Jeg vet at Villmarkshjerte blir glad for fler bidrag, og premien er rett og slett gleden av å dele. Gå inn og ta en titt, og delta du også!
{minsignatur}
-
God morgen
Hei alle sammen!
Jeg vet…jeg har vært en dårlig blogger denne uka. Men helt ærlig så skjer det så lite her ute på landet om dagen at det ikke er stort å fortelle om. Det er kaldt, og nå på morgenkvisten snør og blåser det. Ja, jeg er glad i vinteren, men ikke når det fryser is på øyenvippene i det sekundet du går ut, og det stikker i huden 30 sekunder senere.
Til tross for dette dro Nairo og jeg til Gårdsbutiken i går. Hadde reservert innhegningen de har der slik at Nairo kunne få springe litt løs og jeg kunne få trent litt innkalling på han. Sistnevnte var ikke veldig lett, da det var så mange spennende lukter etter andre hunder der inne. Nairo kommer nesten alltid når jeg roper på han, men han kommer ikke inn til meg. Jeg vet jeg ikke har gjort en god nok jobb på dette fra starten av, så da får jeg bare jobbe mer med det. Prøve å gjøre meg selv mer interessant enn alle lukter som finnes. Tips tas imot med stor takk, da jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Godbiter frister han ikke, kos og lek med meg er ikke motivasjon stor nok. Neste gang skal jeg prøve med en kong i tau, da er han nødt til å komme til meg for å få leke med den.
Det er alltid et sjokk når noen dør uventet. For en uke siden døde en slektning brått, og om fredag var jeg i begravelsen. En vakker og verdig begravelse med fine, personlige innslag. Men huff, så trist.
Ellers er det som sagt ikke mye som skjer. Men jeg vil avslutte med å minne dere på give away’en min, dere finner innlegget rett under dette. Det er mulig å melde seg på frem til midnatt i kveld, trekningen foretar jeg i morgen.
En riktig god søndag til dere alle!
{minsignatur}
-
Snøtur
At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!
Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:
Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!
Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:
Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:
Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten 🙂
Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig 🙂
På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!
God mandag til dere alle!
{minsignatur}