-
Sesongens første snø
I fjor kom den første snøen for sesongen 5. desember, og da var det vel bare et par dager med ørlite snø før den forsvant og ikke kom tilbake før etter nyttår.
I dag har det vært nesten alt av vær her i sørøst. Dagen startet så tåkete at jeg nesten ikke så garasjen fra kjøkkenvinduet. Da jeg kjørte mot Gårdsbutiken, møtte jeg sola akkurat ved grensen, men så skyet det til. Når jeg så kom hjem midt på ettermiddagen, var det sol fra nesten skyfri himmel, og mot skumringen var de få skyene på himmelen farget rosa av solnedgangen.
3 minutter etterpå kom det et vindkast som fikk det til å knake i hele huset, og ute var himmelen blitt sort. Og før det mørknet helt, så vi at det kom noe ned fra skyene, og det var snø! Siden det var blitt ganske mørkt allerede, måtte jeg sette på lang lukkertid på kameraet for å i det hele tatt få dokumentert sesongens første snø, så det ser mye lysere ut enn det var:
Okay, jeg vet det er fler av mine lesere som bor nordover, og som nå setter kaffen i vrangstrupen og har lyst til å si noen stygge ord til meg, for dette er da ikke snø 😉 Men jo, det er sesongens første snøfall uansett hvor mye eller lite snø som kommer ned 😉
Ønsker dere alle så mye eller lite snø som dere vil ha 😉
Del dette på:
-
Snarsmon
I dag var planen å gå en runde rundt Elgåfossen, men da vi kom ned på parkeringsplassen, så jeg at elva hadde gått over sine bredder, noe som gjorde det umulig å gå der. Etter å ha knurra litt for meg selv, kom jeg til å tenke på Snarsmon, og mente å huske at det ikke var langt å kjøre ned dit.
Sist vi gikk der var Nairo bare 5 måneder gammel, og der er ordentlig moro å se på bildene fra den turen og se hvor liten han var. Legg for eksempel merke til den tynne lille halen hans, den røper tydelig at han ikke var gamle krabaten 🙂
Store deler av veien inn til Snarsmon går ved siden av et vann, og det var vakkert der i dag!
At de nydelige høstfargene går mot slutten og vi nå går inn i noen måneder med nakne løvtrær, er ingen hemmelighet. Men noen busker og trær tviholder på bladene sine, og det gir vakre motiver:
Vi fikk enda mer sol på tilbakeveien, og det er nesten så det frister å hoppe uti. Men bare nesten altså 🙂
Nairo er som kjent ikke noe glad i å svømme, men han har alltid likt å plaske i vannet. Og SÅ glad blir man over å få hoppe og sprette litt:
Den første hunden min, Santo, var blanding av to spisshundraser. At Finsk Lapphund er en spisshund er det ikke noe tvil om, for Nairo er like glad i å grave som Santo var 🙂
Og man trenger så absolutt ikke å se søt ut mens man graver!
Jeg fikk han til å gå ut i vannet igjen etter den graveraptusen, så fikk han ihvertfall vasket av seg litt sand. Men det blir nok en runde med børsten etterpå ja 😉
Hadde en deilig høstsol i ansiktet mesteparten av veien tilbake til bilen:
En fin liten tur på 4,18 km som vi i dag brukte 54 minutter på å gå. På vei hjemover kjørte vi forbi et hjemmelaget skilt det sto Snarsmon på også, så jeg tror det går an å gå dit fra fler kanter. Men vi gikk den “offisielle” veien i dag.
God onsdag til alle mine kjære lesere!
Del dette på:
-
Rødsfjellet og Rødsparken
I dag hadde Eileif et møte i by’n og jeg skulle noen ærender, så da kombinerte vi dette. Imens Eileif var i møtet, gikk Nairo og jeg tur rundt i byen vår, det skjer veldig sjeldent og er ikke akkurat mitt favorittsted å gå tur, men en sjelden gang går det an.
Nairo og jeg startet på Rødsfjellet, et lite berg som ligger midt i sentrum. Ved en av stiene for å komme opp på toppen, er det nå minnested etter 22.7.
Jeg synes det har blitt veldig fint der, og jeg håper så inderlig at det kan få være fritt for vandalisme og hærverk.
Fra toppen av fjellet har man panoramautsikt over hele sentrum av Halden. Og noe av det vakreste i Halden er jo festningen vår:
Etter å ha ruslet litt rundt på Rødsfjellet, tok vi strake veien bort til Rødsparken. Det er hagen til Rød Herregård, og parken er åpen for allmenheten hele året. Jeg vet at noen av hundeeierne i Halden møtes i den for å la hundene leke, men jeg har aldri deltatt selv.
Vakkert er det der nå ihvertfall, og trærne gjør nå sitt beste for å holde på de siste restene av blader:
Rett ned for herregården går en allé mot lysthuset. Videre bort mot deler av hagen ligger denne “tunnelen”:
Jeg MÅ lære meg mer om manuelle innstillinger på kameraet, for jeg får aldri til å ta bilder av denne tunnelen. Den er så utrolig vakker, spesielt på solrike dager, da lyset slipper såvidt inn gjennom bladverket.
Nederst i hagen er det et lite utkikkspunkt. Her har man en flott utsikt over innseglingen til Halden, men også mot byen og festningen:
Nairo og jeg tuslet inn til der mamma bor, mer i sentrum av byen, for å møte Eileif der. Det er ingen hemmelighet at Nairo ikke liker seg i trafikkerte områder, så det ble en stressende avslutning på turen for han. Men han trenger den miljøtreningen, og nå sover han søtt under stolen min 🙂
Del dette på:
-
Nye ting inn i huset
Så har man shoppet litt igjen 🙂 Skulle tro vi hadde ubegrenset med penger, men i dag har vi bare brukt litt av våre egne penger og litt av “andres” penger 😉
For første gang på flere dager er det opphold i dag, så vi bestemte oss for å gå en tur. Vi bestemte å legge turen til en grusvei som ligger på vei mot Gårdsbutiken, så da dro vi like gjerne dit en tur også. Jeg pleier jo å være der på lørdager, så da får vi se om jeg tar turen dit i morgen også, eller om jeg venter en uke. Men litt shopping ble det. Jeg har fått litt treningsinspirasjon med Nairo igjen, og da måtte det mer godbiter i hus.
Dentastix er Nairos favoritt når vi går turer. Jeg synes ikke de gjør jobben sin som “tannbørste”, så derfor har jeg også kjøpt de hvite “tyggelappene” (tok du den? 😉 ), da de krever litt mer jobbing og forhåpentligvis holder litt tannstein unna. Nairo er rimelig kresen på godbiter, de skal gjerne være litt myke, lukte mye og smake godt. De to posene til høyre, Ziwipeak helt bakerst og Profine foran, er han veldig glad i. De koster en del, men jeg deler jo godbitene opp i små biter. Helt foran ligger menneskegodisen: marsipanegg til Eileif og salmiakkstang til meg 🙂
Jeg fikk jo penger av mamma til bursdagen min. I tillegg vant jeg en konkurranse hos Stormberg nylig, og hadde derfor i mine øyne ganske så mye penger å shoppe for. Jeg trengte sårt en vinterjakke til hverdagsbruk da den forrige revnet (burde jeg kanskje slanke meg?) og reservejakka ikke er noe pen lenger. Ikke er den spesielt varm heller. Jeg hadde snoket litt i nettbutikken til Stormberg og funnet ei dunjakke jeg synes var fin, og om tirsdag var jeg innom Stormbergbutikken på Borg Amfi og prøvde denne jakka. Og siden den passet, var det bare å bestille den hjem:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Den er ikke så tykk, men den virker veldig varm og god, så jeg gleder meg til å prøve den ut i vinter!
Eileif hadde ikke noe ordentlig turjakke. Han har det jeg kaller en “jaktjakke”, altså en grønn sak som ikke er hverken ordentlig vannavstøtende eller vindtett. Så da spanderte vi jakke på han også:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Han testet den på turen i dag, og så langt er han veldig fornøyd. Nå var det jo ikke hverken vind eller regn i dag, men fasongen og lengden var bra. Det eneste han har å utsette på den så langt, er at borrelåsen på ermene godt kunne vært lengre ut på hånda.
Jeg fryser konstant på hendene gjennom hele høsten, vinteren og våren, så et par hansker av noe slag har jeg ønsket meg lenge. Vi har hvert vårt par strikkede fingervanter med vott på, men de blir jo våte når vi leker i snøen. Så da jeg kom over disse, ble de også med i pakka fra Stormberg:
Jeg har ganske små hender og bestilte de i M, og de passet ganske så perfekt. De har tykt fleecefôr innvendig, så det er mindre plass i de enn det ser ut som. Så selv om du har små hender, så vil jeg anbefale L hvis du har lange fingre.
Jeg fikk jo en fleecejakke av Eileif en stund før bursdagen min, og den lovte jeg dere bilde av:
Har ikke fått testet den ennå, men den er myk og god, og fleecen er mer tynn enn tykk, men den er heller ikke av de tynneste.
Nå tror jeg faktisk at vi har stort sett det meste vi trenger for turene våre og for å bevege oss ute generelt, og jeg er så fornøyd! 🙂
God helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Sjokoholikeren er tilbake!
Tenkte å gi dere en aldri så liten statusoppdatering når det gjelder tennene mine. Mine trofaste lesere husker sikkert at jeg hadde tre operasjoner i sommer, og alt som fulgte i kjølvannet av det. To uker med sting i overkjeven (en uke på hver side) og en uke med bandasje (les: modelleire) i underkjeven. Og så all isingen etterpå på grunn av lange og blottede tannhalser.
Isingen var og er det største problemet. Takk og pris for at det ikke var en varm sommer, for is har jeg ikke kunnet spise. Sjokolade har også vært et stort problem sammen med alt annet som kan betegnes som klissete, da det har lagt seg på akkurat de stedene det har iset som mest. For første gang i livet opplevde jeg også ising på grunn av varme ting, og da spesielt te. Men ikke engang ti ville hester ville fått meg til å kutte ut te 😉
Jeg spurte både tannlegekirurgen og min vanlige tannlege (som nå har kuttet ut praksisen sin her i Halden, så neste vanlige time blir hos en ny tannlege 🙁 ) om hva jeg kunne gjøre for å få bort isingen. Munnskyllevann med fluor var første tips, men der slet jeg med å finne et skyllevann som ikke iset. De fleste skyllevann har peppermynteaktige ting i seg som i seg selv er kaldt, og det gjorde så vondt at jeg hadde lyst til å slå ned veggene mens jeg skylte. Så fikk jeg tipset om å kjøpe fluortabletter med lavest dose fluor, slik at jeg kunne ta det fler ganger om dagen. Det har så absolutt hjulpet! I tillegg byttet jeg tannkrem fra Zendium mot ising til Sensodyne mot ising (viktig at tannkremen ikke skal inneholde middel for å gjøre tennene hvitere), og det har også hjulpet! Faktisk er isingen nå på et slikt stadium at jeg klarer å spise sjokolade uten problemer! Nå var jeg såpass stolt av meg selv over at jeg klarte meg ganske lenge uten å savne sjokoladen nevneverdig, så egentlig burde jeg ikke juble over at sjokolade nå går ned på høykant. Men det er jo så godt 😉
I dag har jeg vært på kontroll hos tannlegekirurgen og hun var nogenlunde fornøyd. De tennene som det var mest kritisk med har det nå veldig mye bedre, men ting er selvsagt ikke 100 % bra, og det kommer det mest sannsynlig aldri til å bli. Det er en stor sjanse for at det blir ille igjen, spesielt så lenge jeg ikke har motivasjon til å kutte ut røyken, men jeg gjør ihvertfall mitt beste på de fleste andre områder. Jeg har blitt storforbruker av både tannpirkere og mellomromtannbørster, og enda mer nøye når jeg pusser tennene enn det jeg var. Og jeg har alltid vært nøye, så da kan dere bare tenke dere 🙂
Neste kontroll hos kirurgen blir i april, så får vi bare håpe den positive trenden fortsetter da også 🙂
Del dette på:
-
Gårdsbutiken har konkurranse
Som dere alle vet, er jeg fryktelig glad i Gårdsbutiken (link til nettbutikken). Jeg har vel for det meste skrevet om utvalget de har til hund, siden det er det som ligger mitt hjerte nærmest. Men de har så absolutt en utrolig fin interiøravdeling, og “skafferiet” som nylig ble åpnet, har bokstavelig talt noe for enhver smak.
Nå har Gårdsbutiken (link til Facebook-siden) en ny konkurranse! Når de når 1000 likes på Facebook-siden, vil de trekke 5 vinnere som hver får en pakke til en verdi av ca kr. SEK 350,-, og den vil bestå av duftlys, såpe, godis og mer. Og denne konkurransen vil jeg være med på!
Jeg skal love dere at uansett hva som vil befinne seg i de pakkene, så vil dere ikke bli skuffet! Så nå krysser jeg fingrene og håper flest mulig trykker “like” på Facebook-siden til Gårdsbutiken, og at færrest mulig blir med på konkurransen (som du finner her), slik at jeg blir en av de 5 vinnerne 😉
Tror jaggu jeg må snoke litt om hva som skal være i pakkene når jeg drar dit til lørdag 😉
Og dere: husk at selv om Gårdsbutiken ligger i Sverige, så sender de også til Norge via nettbutikken sin 🙂
Del dette på:
-
Statistikk gjør noe med meg
I hele mitt voksne liv har jeg vært veldig glad i statistikk for personlig bruk. Jeg laget stemmeark da jeg fulgte med på Eurovision og fylte ikke bare ut hvilken plass jeg ville at de enkelte landene skulle komme på, men også hvor mange poeng hvert land fikk av de andre landene. Jeg har ført regnskap i gudene vet hvor mange år, både i et gedigent excel-ark og i økonomi-ark i Filofax’en min. For ja, jeg har en god, gammeldags Filofax hvor jeg må skrive inn ting for hånd. Jeg liker å følge med på hvor mange som er innom domenet mitt, og der har domeneleverandøren min egen statistikk. I 5 år fulgte jeg med på været og temperaturer hver eneste dag og førte inn i dertil egnede bøker.
Jeg antar denne forkjærligheten for statistikk har noe med systematikeren i meg å gjøre. Å se ting i system og i orden gjør at jeg føler jeg har kontroll, jeg kan gå tilbake og se hvordan noe har vært, og jeg kan også på den måten få en viss følelse av hvordan noe kan komme til å bli fremover.
Da jeg fikk Arkas, begynte jeg å veie han hver 14. dag for å følge med på plutselige vektendringer eller om han holdt seg stabil. Dette gjør jeg selvsagt også med Nairo, og siden excel er min aller beste venn når det kommer til programmer, har jeg selvfølgelig laget en fil på dette som også genererer en graf for meg:
Nå skal man selvsagt ikke henge seg opp i kun vekt når det gjelder hund, man skal kjenne på hunden først og fremst, men jeg synes det er veldig fint å kunne følge med på svingningene også.
Heidi har skrevet en del om Endomondo, og jeg begynte å bruke den app’en i mai i år. Heldigvis for meg har de også statistikk (det er jo egentlig et treningsprogram), og etter å ha brukt Endomondo i 5 1/2 måned, begynner det virkelig å bli moro å følge med. Men før dere får latterkrampe av mine heller middelmådige resultater, vil jeg bare presisere at jeg ikke bruker Endomondo for å trene (jeg trener ikke!), jeg bruker den kun på våre turer 🙂
Først vil jeg skryte av at jeg har vært kjempeflink så langt i oktober!
Som dere ser, har jeg vært ute og gått hver eneste dag bortsett fra to dager! Resultater som vektnedgang eller at buksene blir for store har egentlig aldri motivert meg, men å se på en kalender at jeg beveger på meg nesten daglig, gjør at jeg ikke vil ødelegge statistikken, og dermed drar jeg ut igjen og igjen! Noen av turene er ikke så lange som 1 km engang, andre er langt over 5 km.
Man kan også se f.eks. totalt antall km, og her er min oversikt fra mai og til nå:
September var min beste måned så langt, men jeg ligger absolutt godt an til å slå det nå i oktober. Sånt motiverer meg!Og så har vi totalen:
Jeg gleder meg veldig til å kunne si at jeg har gått rundt jorda! 😉 Snitthastigheten er lav, men det er fordi en del av turene er geocachingturer, og da går tempoet betraktelig ned i forhold til andre turer. Nå forbrenner man ikke så mange kalorier av en vanlig gåtur, men jeg har allikevel kvittet meg med 9 burgere, og jeg har spart 6,6 liter bensin, dvs den svimlende summen av ca en hundrelapp. Nå ville jeg jo ikke kjørt de turene vi går i skogen, men det er sånn statistikk blir litt moro 🙂
Jeg vet at det finnes mange ting jeg kunne tenkt meg å føre statistikk over, men jeg har med årene lært å styre meg selv litt. Og jeg vet også at noen allerede synes at jeg har gått for langt 😉 Men når positiv statistikk gir meg motivasjon, kan det vel ikke være noe galt i det? 🙂
Del dette på:
-
Vår flotte festning
Etter at jeg her om dagen gikk en liten tur i festningen, har jeg hatt lyst til å ta en lengre tur der. Jeg mener selv at jeg er rimelig godt kjent i festningen, men jeg vet også at det er masse der jeg ikke har sett, og i dag fikk vi endret på det.
Etter å ha kjørt D på skolen dro vi de få hundre meterne bort til festningen. 6 cacher var overført til GPS’en, de siste 6 i festningen som vi ikke allerede har funnet. Klokka var ikke mer enn såvidt passert soloppgang, og det var et fantastisk lys der i dag!
Det ble en del gåing hit og dit, da vi ikke hadde noen logisk rekkefølge å ta cachene i. Det som var veldig moro i dag, var at vi fikk sett både festningen og byen fra andre vinkler enn vi normalt pleier. Og så var det så vakkert med morgensola som tittet frem mellom trærne:
En av de eldste delene av festningen heter Brådland skanse, den ble bygget før selve hovedfestningen:
Her og der kan man også gå inn i murene. Noen steder er det gamle fangehull, andre steder er det ganger:
Jeg aner ikke hva en envelopp er, men ordet får meg alltid til å tenke på konvolutter (envelope på engelsk) 🙂
De skjønne gutta mine hadde en viktig samtale ved en av cachene:
Og etter 6 cachefunn, 2,92 km i veeeeldig rolig tempo (1 times gåing), tuslet vi ut av festningen og dro hjem til noe varmt i koppen 🙂
Anbefaler alle et besøk på Fredriksten festning! Si gjerne ifra først, så kan jeg bli med 🙂
Del dette på:
-
Oppsamlingsheat
Etter å ha fulgt med på værmeldingen og sett at det var meldt sol i dag, bestemte Eileif og jeg oss for å ta en tur til Sarpsborg for å finne noen cacher. Det finnes fler trailer der som vi ikke har fullført, og planen var egentlig å fullføre alle tre, men vi endte opp med å fullføre to – “Velærn” og “Do The Forest Walk”. Først en rolig morgen med frokost, som for meg utelukkende besto av brødskiver med eggesalat på (oppskriften har vi lånt av Kattene mine lager engler i sneen, og fytterakkern så godt det er!), og så kjørte vi nordover.
Den første cachen var en vanlig cache som ligger like ved Velærn-runden, men den var ikke lagt ut sist vi var der inne. Så tuslet vi videre inn i skogen for å finne den cachen vi manglet på Velærn-trailen, og etter litt klatring utenfor skogsstien, fant vi den. Nydelig utsikt var det derfra også!
Hvis jeg ikke tar helt feil, ser vi her området rundt E6 mellom Sarpsborg og Fredrikstad, altså sånn omtrentlig i retning Sandesundbrua.
Så forflyttet vi oss til skogen til venstre for der vi var for å ta de siste 5 cachene av “Do The Forest Walk”-trailen. Denne trailen går i to buer inn i skogen. Den ytterste buen tok vi forrige gang, så denne gangen var det de 5 midterste cachene som skulle tas. Litt mer stier å følge her, men litt klatring og gåing i busker ble det jo.
Vi kom over en søt liten brønn med pipe i skogen:
Og vakre og rare trær er det nesten over alt:
På vei mellom to cacher stopper plutselig Eileif og Nairo rett foran meg. Eileif sier “Se!”, men siden han sto rett foran meg, fikk jeg ikke sett noe med en gang. Men så ser jeg stumpen på en stor elg forsvinne inn i skogen i den retningen vi skulle gå. Spennende!
Vi fant så neste cache og var på vei til en ny, og denne gangen gikk jeg først. Og der, 30 meter foran meg står jaggu elgen igjen! Den tittet på oss i noen sekunder før den sprang inn i skogen. Samtidig hører vi lyder til høyre for oss, og der sprang det et rådyr. For en fantastisk opplevelse! Jeg skal være så ærlig og si at jeg er litt redd elg, så jeg hadde hjertet litt høyere opp mot halsen mens vi trasket videre, men vi så ikke noe mer til den.
Etter den nest siste cachen satt vi oss ned for å ta en pause og litt varmt å drikke. Hadde god utsikt til et hogstfelt, men vi så ikke noen fler dyr. Vi pleier alltid å ha med noe å tygge på til Nairo, det er urettferdig at vi skal kose oss med en sjokolade eller noe sånt uten at han får noe. I dag var intet unntak, og det er jo klin umulig å ikke gi han noe når han sitter så fint og er så søt:
Så ble den syvende og siste cachen for dagen funnet, og vi satt nesa hjemover igjen. Totalt gikk vi 4,5 km, og effektiv gåtid var ca 1 time og 35 minutter. Det blåste litt surt, men det var sol hele veien, og det er en mer enn bra nok høstdag for meg 🙂
Del dette på:
-
Skårefjell
Nok en nydelig høstdag! Kan ikke la sånne dager gå fra meg uten å komme meg ut, og nå som hosten så og si har gitt seg, tok jeg sjansen på en litt brattere og lengre tur. Eileif var ikke i form, så han holdt seg hjemme.
For nesten nøyaktig et år siden, nemlig 9. oktober i fjor, tok Eileif, Nairo og jeg turen til Skårefjell. Den gangen var hovedmålet å finne cachen som ligger der. I dag fant jeg ut at jeg kunne ta den turen igjen, da det er en fin tur, selv uten å skulle finne noen cache.
Etter at stigningene var unnagjort og vi hadde gått feil noen få hundre meter, kom vi frem til tårnet. Som vanlig prøver jeg meg alltid, men jeg kommer meg bare til andre avsats. Takk og pris for at man har utsikt der også!
Dere ser Nexanstårnet litt til venstre for midten av bilde (den hvite prikken). Nexanstårnet ligger ved innkjørselen til Halden, det vil si på andre side av byen i forhold til Skårefjell, og det er ikke et utkikkstårn, men et fabrikktårn.
Jeg tar aldri med meg Nairo opp i slike tårn, jeg har nok med å roe ned meg selv når jeg er oppe i høyden. Så da sitter han på bakken og lurer på om jeg ikke kan komme ned:
Men det skal absolutt sies at han koste seg veldig i lyngen mens jeg var i tårnet:
Vakre gutten til mamma!
Jeg koste meg med kakao og Bixit, Nairo koste seg med Dentastix. Været var upåklagelig, og ikke var det mye vind selv om vi var i høyden. Sånne høstdager vil jeg ha fler av!
Som dere ser på innlegget fra i fjor, er det også en gapahuk ved tårnet. Dere kan såvidt skimte den bak tårnet på dette bildet også:
Mens vi satt der, kom det først en familie på tre som slo seg ned litt nærmere tårnet enn der vi satt. Jeg hørte så fler barnestemmer komme fra den retningen vi kom fra, og sammen med de tre barna var en tidligere kollega av Eileif og meg. Veldig koselig å møte på kjentfolk på tur! Nairo er som kjent veldig skeptisk til mennesker, men etter litt nølende snusing på ungene, ble han skikkelig kompis med de. Ungene sprang i alle retninger for å finne pinner og kongler til han, og Nairo tok gladelig imot. Det gledet et mammahjerte å se at han ble så fort rolig og fortrolig, og at det fortsatt går fremover med reddharen vår.
Nairo og jeg tuslet så tilbake, mens OC og ungene fyrte opp bål for å grille pølser. Vel tilbake i bilen, etter å ha kommet oss over mange våte partier i skogen, var det bare å konstatere at vi hadde gått 5,33 km og vi brukte 1 time og 20 minutter på selve gåingen. Totalt var vi hjemmefra i 4 timer, hvorav kjøring til og fra tok nesten 1 time. En deilig dag!
Del dette på:
