-
Bloggkrøll
Til å begynne med, etter at jeg gikk over til å blogge på wordpress, var det stor stas med alle plugins man kunne bruke. Etterhvert har jeg fått mer og mer problemer med de, og når noe nå går galt, ender det stort sett med at jeg bare fjerner de og ikke leter etter en erstatning.
I dag oppdaget jeg at signaturen min ikke fungerte lenger, og siden jeg ikke får fikset det, har jeg slettet plugin’en som styrte signaturen. Det er derfor dere nå ser at det står minsignatur inne i klammer under hvert innlegg, og jeg gidder rett og slett ikke å ta jobben med å gå inn på hvert enkelt innlegg og fjerne dette.
Men nå har jeg funnet en måte som gjør at jeg kan legge til signatur uten å bruke plugin, så da håper jeg det ser like bra ut for dere 🙂
God helg!
Del dette på:
-
Ekstrabilder fra Norge på tvers-turen
I dag fikk jeg bildene Siv Anita tok på vår tur Norge på tvers i juli. Og noen av de må jeg jo dele med dere 🙂
I ett av innleggene forsøkte jeg å vise dere den bratte nedstigningen vi hadde på regnvått fjell på lørdagskvelden, men bildet mitt var mørkt og utydelig. Her er et bilde fra samme parti, men fra vi var på vei oppover på fredagskvelden. Håper dere ser litt bedre hvor bratt det var både oppover og sideveis:
Vi stoppet jo ved en stein som henger ut over Hellemojuvet, steinen heter Kanonen. Tidligere har jeg postet bilder av Siv Anita som våget seg utpå der, og selv om jeg ikke turte å gå like langt utpå som hun gjorde, så var jeg utpå jeg også. Veldig forsiktig gikk jeg utover:
Og veldig stolt var jeg over at jeg kom så langt ut som jeg gjorde 🙂
I tillegg til å vasse over barføtt, så var det ett sted til vi måtte vasse. Her var det for dypt til at jeg turte å gå, og det ble for langt steg å ta for mine korte bein, så jeg lånte støvlene til Siv Anita og vasset over et sted like ved, hvor det ikke var like dypt, men litt bredere elv:
Og til sist vil jeg bare vise dere hvor glad jeg var da vi kom frem til grensemerket:
Veldig glad i det skiltet altså 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sol i en krukke
Noen av dere husker kanskje dette innlegget, der jeg blant annet fortalte at jeg hadde sådd solsikkefrø. Nå, 3 1/2 måned senere, har jeg sol i krukker:
De er ikke spesielt høye, en liten halvmeter kanskje. Men vakre er de!
Det jeg savner ved de, er den skikkelige sorte midten, der alle frøene er. Det sorte dere ser i midten her, er små biller, og det er jo ikke det samme som frø…
Det er også et par blomster som vokser i vinkel:
Og fremdeles er det fler knupper igjen, håper de springer ut før frosten tar de (voknet til bare 5 grader her en morgen!).
Er det fler enn meg som har sol i en krukke?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Geocaching i Sarpsborgskog
I går kveld sjekket jeg alt av værmeldingstjenester på nett for å finne ut hvordan været skulle bli i dag. De fleste meldte regn til rundt midt på dagen, og så lettskyet hele ettermiddagen. Da jeg sto opp i dag og tittet ut, så jeg bare en grå vegg av regn, og jeg klarte ikke helt å se for meg at den skulle forsvinne. Men det letnet faktisk innen klokka var 10, og da bestemte vi oss for å dra til Sarpsborg for å få logget en trail der. Og for dere som ikke vet hva en trail er: i geocachingverdnen er en trail en rekke av cacher som ligger langs en rute av noe slag. Vi har selv en trail på 8 cacher langs en lysløype her i traktene, og det finnes vel en trail på sørlandet som er på nærmere 1000 cacher.
Jeg aner ikke hva skogen vi dro til heter, men ifølge kartet ligger den like vest for Klavestadhaugen. Trailen er på 15 cacher, og skulle gå i lett skogsterreng. Og det var det jaggu! Et par steder gikk vi oss inn i skikkelig tett skog og måtte tvinge oss frem, men det var nok mer vår skyld enn det var cacheeiernes skyld 😉
Nairo koste seg som vanlig glugg ihjel i skogen:
Cachene fant vi en etter en, og som dere ser på bildet over, stakk også sola frem nesa si. Det ble rimelig varmt å gå, så vi stoppet opp og tok oss en liten pause etter en stund. Jeg forsøkte da å få en nuss av Nairo, men tenåringsgutter nusser vel ikke mødrene sine, vel? 😉
“Gi deg da, muttern!!!”
Men han klarer å være fin gutt også, gitt:
Som sagt var trailen på 15 cacher, men da vi kom til nr. 10, var vi ikke langt unna bilen. Så da fant vi ut at de siste 5 kunne få være, så kan vi heller dra tilbake og ta de en annen gang. Så 10 funn ble det i dag, på en deilig søndagstur. Veldig bløtt i skogen her og der, men man har jo tette sko! Eileif fikk testet ut både turstøvlene og sommerturbuksa i dag, og han var strålende fornøyd! Jeg hadde med den nye jakka mi, men det ble altfor varmt til å bruke den, så da får den heller vente til kaldere dager 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Agilitystevne på Torsnes
Nok en gang lurer jeg på om det har tippet over for meg, for i dag dro jeg frivillig for å se på et agilitystevne i øs pøs regnvær. Jeg satt i bilen og snakket litt med meg selv mens jeg dro på meg regndressen, og bare det beviser vel at noe er riv ruskende galt. Hadde jeg skullet konkurrere selv, hadde det vært noe helt annet, men jeg skulle jo bare se på. Men, når det er sagt, så vil jeg også si at regnet ga seg til slutt, og jeg har hatt noen kjempetrivelige timer blant koselige mennesker og hunder! 🙂
Hovedgrunnen for at jeg dro dit, var jo at Tove skulle konkurrere. Og det er klart jeg vil stå på sidelinjen og heie på lapper på agilitybanen! I dag skulle de debutere i ag2M (som betyr agility klasse 2 Medium), og det gjorde det jo ekstra spennende! Jeg fikk en sms med beskjed om hvor de satt, og der fant jeg både Tove og Barfi.
Som sagt, så ga regnet seg etter en liten stund. Og da kom E fra kurset jeg går på, sammen med sin kjære K og hans hund. Veldig koselig å møte de “på privaten”!
Like etter at de gikk, dukket A fra kurset opp, sammen med sin nydelige jente:
A og jeg tok en tur bort i bilen for å titte til Nairo, og da fikk han jo hilse på denne damen. Som vanlig ble han litt vel ivrig, men hun visste å sette han på plass opptil flere ganger 🙂
Tove fortalte at hun hadde møtt på Barfis pappa og hans eier, og når jeg oppdaget denne skjønne gutten, måtte jeg jo hilse på han også:
Så kraftig og fin, og mye mer kompakt enn Nairo.
Tove og Barfi hadde gått hopp før jeg kom, og tidlig på ettermiddagen ble det tid for deres agilityløp. Som sagt var dette deres debut i 2. klasse. Første “felle” var lagt i hopphindrene helt i begynnelsen av banen, men det klarte de helt strålende! Vippa har aldri vært Barfi sitt favoritthinder, men det gikk rimelig bra i dag:
De hadde også fin fart gjennom slalomen:
Resten av banen gikk også veldig bra, og de gikk feilfritt gjennom hele løpet! Hva Barfi mener om det? Nja, det ser ikke ut som hun brydde seg så mye 😉
(og da henviser jeg til den herlige grimasen hennes 😉 )
Tove var ikke kjempefornøyd selv, men se hvor hun og Barfi står under premieseremonien!
I hennes klasse var det 11 startende, og bare 4 gikk gjennom løpet uten diskvalifisering, så jeg synes hun skal være strålende fornøyd! Tidsfeil var det eneste som skilte de fra en høyere plassering.
Det var meningen at Eileif skulle være med i dag, men han meldte pass da han så det heller våte været. Jeg dro derfor på geocaching alene for aller første gang, og selv om jeg er fornøyd med de fire boksene jeg fant, så må jeg si det var trist å cache alene. Ingen å lete sammen med, ingen å si “jeg fant” til, og ingen å dele opplevelsen med. Men men, funn er funn 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nye turklær
I fjor kjøpte Eileif seg nye turstøvler. De virket bra til å begynne med, men etterhvert synes han de var vonde å gå i. Det hjalp ikke å prøve å gå de inn mer, og et forsøk på bytting i butikken var ikke mulig, da det var for lenge siden han kjøpte de. Turstøvler må man jo ha, og da han kom over dette tilbudet, slo vi til. Han sjekket selvsagt masse på nett først, og fant bare positive tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere.
Nå har han testet ut de lave støvlene noen ganger, og han er fremdeles strålende fornøyd.
De høye støvlene blir nok ikke testet før til vinteren.
Nå kjøpte han seg disse etter at jeg hadde bestilt bursdagsgavene til han, ellers skulle han fått deler av disse som bursdagsgave. Men vi ble enige om at noe av prisen for disse skal gå inn i mine julegaver til han.
Når jeg bestilte sommerturbuksa til Eileif, klarte jeg ikke helt å dy meg. Stormberg har så mye lekkert, og selv om jeg strengt tatt ikke trengte en turjakke til, så hadde jeg veldig lyst på. Så jeg klekket en liten plan og bestilte hjem denne:
Så etter at Eileif fikk gavene sine i går, fortalte jeg han at han hadde kjøpt litt bursdagsgave til meg, og så viste jeg han jakka 😉
Så nå har vi stort sett det meste vi trenger av turklær. Eileif har ikke noen skikkelig turjakke, så det blir vel det neste vi investerer i, pluss at jeg ønsker meg en tynn fleecejakke. Ikke genser, men jakke. Så jeg skal nok tråle Stormbergs nettbutikk litt til 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Gratulerer med dagen, min kjære ektemann!
I dag har min kjære Eileif bursdag, hurra! Rundt tall var det i fjor, men jeg har vokst opp med at alle bursdager skal markeres på en eller annen måte, og derfor måtte jeg jo gjøre litt stas på mannen min i dag 🙂
Fikk gratulert han på morgenen før jeg dro på kurs. Etter kurs bar det rett hjem, så han kunne få pakke opp gavene sine. En spent mann pakker opp den første:
Og så glad ble han da han så hva som var i pakka:
Gaven er et tursett han har ønsket seg, og det består av multiverktøy (Leatherman-lignende), lomme-sett med kniv, gaffel og skje, lommelykt, fiskekniv, tursag og liten øks.
Og i den andre pakken var dette:
Sommerturbukse fra Stormberg med masse lommer (et must på alle ytterplagg Eileif har) og med avtagbare bein.
Så tok vi turen til by’n og til Café Spisekroken, der vi spiste nydelig pasta. Siden været i ettermiddag var av det bedre slaget, tok vi en tur nedom Grotten på Torvet og spiste is til dessert. En ordentlig trivelig bursdag 🙂
Gratulerer med dagen, kjære mannen min!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Naturreservatet Halle-Vagnaren
Den tredje lørdagen i august, er det hvert år den internasjonale geocachingdagen. Og selv om vi kanskje ikke er like ivrige cachere nå som før, så måtte vi jo ut en tur og logge en cache. Man får jo en så fin virtuell souvenir på geocachingprofilen sin 😉
Jeg satt meg ned tidligere i uken og tittet etter potensielle turcacher. Vi har ikke testet den nye GPS’en i Sverige etter at vi kjøpte den, så jeg fant en cache på svensk jord som var et mulig mål. Men vi overførte også noen i Norge, sånn i tilfelle vi ikke skulle finne den i Sverige.
Målet for turen til Sverige, var et naturreservat jeg ikke visste om. Kjører man inn mot Nordby kjøpesenter, men fortsetter ned gjennom Lunneviken camping, opp den bratte bakken til venstre, og så et lite stykke til, kommer man til den ørlille parkeringsplassen til reservatet. Og etter noen hundre meters gåing på grusvei, finner man dette skiltet ved siden av en ganske ny tretrapp:
Trappen hadde gittertrinn, noe Nairo ikke hadde planer om å tråkke på. Men etter litt overtalelse, gikk det fint som bare det, og jeg fikk nok en grunn til å være veldig stolt av reddharen vår 🙂
Fra toppen av trappa var det blåmerket hele den veien vi gikk, dvs til cachen. Fin skogssti med blåbærlyng som raslet mot leggene. Litt dårlig merket her og der, men bare man stopper opp og titter, finner man merkingen fint igjen. Været var ikke på vår side i dag, så det var vått både i lufta og på bakken, pluss at alt av utsikt forsvant i tåka. Og så var det noen bratte stigninger underveis, men turen var så absolutt fin!
En idyllisk liten vik vi gikk forbi på vei oppover:
Nairo trives så absolutt best på skoggstier, og når man er omringet av lyng og blåbær- og tyttebærris, nei da blir ikke livet bedre 🙂
Vel fremme ble cachen lokalisert etter litt leting. Utsikten var som sagt så og si borte i tåka:
Men hvis jeg ikke tar feil, er det Makø (Norge) man kan skimte bak til venstre i bildet over. Og ja, Nairo har på seg regndress 😉
Min kjære mann speider ut i tåka:
Han har forresten bursdag til mandag, og jeg vet han blir glad for begge gavene jeg har kjøpt til han 😉
Turen ble på ca 3,9 km totalt (Endomondoen min ville ikke helt være med hele tiden), og på grunn av stigningene tok det litt mer tid og krefter enn en såpass kort tur ellers ville gjort.
På vei hjemover ble det en kort stopp i en butikk for å handle pålegg (glemte det da jeg ukeshandlet i går), og så innom Gårdsbutiken en tur for å ønske eieren der god ferie. Jeg har ikke fått vært der på lenge, så det var koselig med en liten prat igjen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Biri – sett gjennom andres øyne
Mange av de jeg har blitt kjent med som har lapphunder, har også blogger. Og det er kjempemoro å lese hva andre skriver om stevner jeg har vært på selv. Så da tenkte jeg at jeg kunne samle sammen linkene til de innleggene jeg vet om, kanskje det er fler av dere som synes det er moro å lese? 🙂
Carina Josefine tok seg jo en tur sammen med Tinka, og hun har skrevet et artig innlegg om den forelska tenåringen Nairo og den litt mer reserverte, men allikevel lekne, Tinka 🙂
Siden jeg aldri fikk tatt noe bilde av Nøve og Nalle, synes jeg dere kan ta dere en tur innom hos henne og se på den vakre gutten. Jeg er også nevnt, og på bildet av meg står jeg og prater med Carina Josefine i telefonen 🙂
Leo er lappen med utallige ansiktsuttrykk. Men det er ikke nok med det, han er også en mester med ord. Les og le 🙂
Jeg ble jo kjent med Kero og eierne hans på Biri, og de har også oppsummert utstillingen 🙂
Og så har vi Frost da, han jeg tok bilde av sammen med den lille valpen. Her er deres innlegg fra Biri 🙂
Fullt mulig det finnes fler blogginnlegg der ute fra Biri, legg gjerne igjen linker i kommentarfeltet! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
En kortere tur til Stenen
Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje innlegget Tur til Stenen fra november i fjor. Da hadde vi lest om Stenen i lokalavisa, og kjørte ned til Berby og gikk derfra. Runden ble på 9,5 km, og vi var rimelig slitne etterpå. Men vi fant ut at da vi var ved Stenen, var vi ganske nært hjemme, og jeg har hele tiden etterpå hatt lyst til å gå hjemmefra og til Stenen, for å se hvor langt det var.
Etter å ha studert fler turkart og kartet på GPS’en, fant jeg ut at det skulle gå en sti ned til Stenen fra en grusvei like borti gata her. I dag la vi i vei, og la hus og deilig utsikt bak oss:
Da vi kom til stedet der GPS’en sa at stien skulle gå til venstre, møtte vi en vegg av skog. Så om det har gått en sti der noen gang, er ikke godt å si, men den var ikke mulig å følge nå. Så da gikk vi videre på grusveien, og så over til skogsveier, som igjen ble til traktorvei overlesset i store kvister og greiner pluss myrområder, før den siste biten ned til Steinen, som var en fin skogssti. Størsteparten av denne veien gikk vi også da vi gikk fra Berby.
Det har vært ordentlig sommervær i dag, og Nairo ville selvsagt slukke tørsten da vi kom ned til Enningdalselva:
Samtidig fant han knuppen på en vannlilje. For han så dette antagelig ut som en fin grønn ball, og den skulle han jo ha tak i! Og hvis det betyr at man må leke ubåt-hund, så gjør man det 🙂
Og jaggu fikk han tak i knuppen til slutt 🙂
(trykk på bildet for større versjon, så ser dere den grønne “ballen” han har i munnen)
Her er Stenen:
Arbeidernes jeger- og fiskerforening har laget brua, og siden vi hadde friskt i minnet hvor ekkelt det var å gå over brua, så droppet vi det denne gangen, selv om det står en trebenk på andre siden. Vi satt oss heller ned ved elva på “riktig side” og koste oss med fin natur:
Nairo fortsatte å kose seg i vannkanten, og selv om han ikke legger på svøm, er han ikke spesielt redd for vannet:
Min mamma er veldig glad i kantareller, så vi plukket selvsagt sopp til henne når vi først var i skogen. Etter rensing hjemme, stoppet vekta på 900 gram kantareller (inklusive én piggsopp), og i morgen skal Eileif prøve å forvelle kantareller for første gang. Jeg husker med gru lukta da mamma forvellet kantareller da jeg var lita, så jeg prøver å styre unna 😉
Turen i dag ble på 6,27 km, dvs over 3 km kortere enn å gå runden fra Berby. Jeg husket på å pause Endomondo’en de fleste gangene vi stoppet for sopp, men vi gikk uansett sakte og brukte 2 timer på selve gåingen. Totalt brukte vi vel 3 1/2 time. En helt fin tur, men altfor mange bløte partier og altfor lite sti eller vei å gå på. Ikke en tur jeg kommer til å ta ofte, tror jeg.
Og når jeg først er inne på Endomondo: fremdeles kjempeartig å følge med på app’en og på nettet, men veldig ofte mister jeg kontakten med nettet mens jeg er ute og går, og da får jeg ikke en total statistikk over turen. I dag oppførte den seg heldigvis eksemplarisk 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
