-
Earthcache, shopping, lys og tur
Det er earthcachehelg, derfor dro jeg til Hafslund i går for å ta en av earthcachene der. Det er flere cacher der jeg ikke har tatt, både av type earth og av andre, men jeg trengte ingen funn i går annet enn en earth for å få suveniren, og siden Hafslund er relativt nærme hjemme (ca 50 minutters kjøring), er det greit å la de andre cachene ligge til jeg trenger funn.
Med det været som var i går, skulle jeg ønske jeg trengte flere funn, for det var helt nydelig høstvær, og jeg koste meg hvert eneste sekund jeg var i parken:
Bare se på dette:
Jeg droppet til og med ytterjakka, og gikk kun med fleecejakke. Nydelig!
Måtte handle litt på vei hjem. Stoppet innom Plantasjen for å kjøpe ytterpotter og innerpotter til orkideene mine. Jeg handlet nemlig ny orkidéjord for en stund siden, men har ikke fått pottet de om da jeg ikke har hatt passende potter.
Så en tur innom Sparkjøp, videre til Tistasenteret der jeg var på Normal og apoteket, og så var det Kiwi og hjem. Her er bittelitt av det som ble med hjem:
Barberhøvler fra Normal. Jeg bruker IPL-maskin på leggene, så det er ikke mye jeg trenger høvler til lenger. Derfor gikk jeg for en billig variant istedenfor å kjøpe rådyre blader til høvelen jeg har.
REN ansiktsrens fra apoteket. Jeg har brukt hudpleie fra Pevonia i noen år nå, og jeg er kjempefornøyd, men prisen er fryktelig høy. Derfor har jeg tenkt at ansiktsrens kan jeg gå litt ned i pris på, og selv om den fra REN også er dyr, så er den vesentlig billigere.
Avéne øyekrem fra apoteket. Samme begrunnelse som for ansiktsrensen.
Maybelline FitMe concealer fra Sparkjøp. Har noen mørke flekker i øyekrokene som trenger å dekkes til litt.
Kosesokker fra Normal. Kr. 15,- pr par, kjøpte to par. De røyter som bare det, så de trenger en vask, men de er myke!
Sensodyne Repair & protect fra apoteket. Dette er tannkremen jeg tyr til når isingen er aller verst, og den funker. Problemet med den er at den er så tykk at den tetter igjen rørene på badet, derfor bruker jeg den ikke hele tiden.I tillegg kjøpte jeg en stor Reese’s peanut butter cup, en pakke med fudge med havsalt, og oxyclean spray på Normal, og to bokser Omega3 multi-kapsler på apoteket. Sistnevnte var det 50 % på, og siden en boks er dyrt, er det greit å kjøpe to når det er halv pris.
Jeg er så glad i solcellelysene jeg fikk av Eileif i fjor, og de står fortsatt ute selv om det snart er tid for å sette de inn. Og det er trist, for det er jo nå på denne tiden av året jeg faktisk får sett på de og sett hvor fine de er, for om sommeren tennes de ikke før jeg er i dyp søvn. Se så dekorativt:
Den fremste har tatt kvelden, vet ikke om det er batteriet eller pæra, vi får bytte til våren.
Like fint vær i dag, så jeg tok med Nairo til Prestebakke for en liten tur. Han blir så lei seg når vi tar på turklær og går uten han, så av og til må jeg ta han med et sted så han får følelsen av tur også, selv om det ikke er lange turene vi går.
For en stund siden skrev jeg om en sti han nektet å gå inn på, i dag tenkte jeg å prøve igjen. Ingen antydning til redsel i dag, han fortsatte fremover som ingenting:
Ulempen i dag var at nesten i bunnen av denne stien, der den går inn på lysløypa på Prestebakke, var det fryktelig bløtt i bakken, spesielt nå som det har regnet litt. Så ikke bare fikk Nairo vasket både føtter og mage, men jeg fikk også vasket både føtter og sko. Hadde ikke valgt rett skotøy, så nå står turskoene mine til tørk 😉
Bursdagsuka mi går nå mot slutten, det føles som om den har vart i minst to uker siden jeg hadde ferie to dager. Helg, én dag jobb, to dager ferie, to dager jobb, og så helg gjør noe med tidsperspektivet 😜
Del dette på:
-
Bursdagen til en Lady
Det er min dag i dag! Jeg er barnlig nok til å glede meg over min egen bursdag, og selv om jeg ikke trenger noe stor ståhei, så liker jeg å markere dagen med å gjøre og spise ting jeg liker. Og så blir jeg så latterlig glad av alle gratulasjoner, uansett om de kommer på Snapchat, telefon, SMS, Messenger, Facebook eller Twitter! Er så stas! 😍
Årets bursdagsfilter fra Snapchat måtte prøves:
Planen for dagen var å ta med Eileif til Lökholmen for å cache litt, og så handle litt på Nordby. Handle litt nødvendigheter, og også se om jeg kunne skape et behov (les: gå litt rundt i butikker og se om det er noe som frister 😉). Så vi dro til Lökholmen, fant en grei parkering, og la i vei mot første cache. Der slet vi litt da både en mast og en fjellvegg surret litt med mottaksforholdene på GPS’en, men vi fant cachen til slutt. Så videre til neste, og da måtte vi opp denne skråningen:
Det gikk jo helt greit, og måtte feires med en selfie på toppen:
Det tok ikke lang tid før vi ble belønnet med litt utsikt mot hav:
Og vips, så var vi fremme ved den andre cachen for dagen. Det var meningen at den skulle være vanskelig, så Eileif fant seg en sitteplass hvor han kunne studere omgivelsene etter cachen:
Imens jeg krøp rundt på utsiden av trærne og tittet både høyt og lavt. Jeg fant den til slutt! Og da gikk jeg inn i treet og tok en pause sammen Eileif. Utsikten var upåklagelig:
Videre til den siste av denne lille turen, og her rota vi lenge for å finne riktig tre. Enden på visa var at vi klatret litt opp i flere trær for å se om det hjalp, og da ble Eileif plutselig omdannet til et ekorn:
Og cachen ble funnet!
Så var det en letterbox jeg hadde lyst til å prøve på siden vi først var i området. Ikke noen sti i den retningen, så det ble mye bushing og våte svaberg, men hele tiden hadde vi utsikt utover havet og mot Hvaler:
Vi fant letterboxen, heldigvis, og startet så på tur videre for å finne en annen tradisjonell. Men da vi var rundt 80 meter unna, etter å ha klamret oss både opp og ned svaberg, måtte vi bare kaste inn håndkleet da det ble altfor bratt og glatt. Heldigvis vet jeg at den cachen skal være lettere tilgjengelig fra en annen retning, så det er bare å ta turen ut dit en gang til. Eller flere ganger til 😊
Klokka var nå såpass mye at det var bare å glemme hele Nordby-planen, så vi dro heller på Stene og fikk kjøpt litt mat og diverse. Da var det plutselig tid for dagens BeReal:
Og dere: last ned BeReal og bli med! Det er så moro, og det tar ett minutt av dagen din. Det er ikke en app du blir sittende og scrolle i flere timer hver dag, og skulle du ikke ha mulighet til å ta bilde når den ber deg om det, så tar du det senere. Men det er mest moro å ta det samtidig som alle andre, for det gir et artig øyeblikksinntrykk av hva som foregår blant de du kjenner 🙂
Nok om det 🙂 Vi kom oss hjem til en ellevill Nairo (hater å la han være hjemme, men han kan ikke være med til Sverige da vi har sluttet å gi han svensketabletten, og han hadde ikke klart seg bra i det utfordrende terrenget i dag), og ikke lenge etterpå var det tid for min tradisjonelle bursdagsmiddag; tartar på min måte:
Namnamnam!!! 😍
Og helt til slutt må jeg ta med bursdagspresangen fra Eileif, for dere lurer helt sikkert på hvorfor innlegget har fått den tittelen det har fått. Joda, se her:
Ikke bare har jeg blitt Lady, men jeg “eier” også en bitteliten jordflekk i Skottland! Den ligger rundt halvannen mil sør for Edinburgh, og en vakker dag må jeg jo komme meg dit og besøke eiendommen min! Dette er en av de mest artige gavene jeg noensinne har fått, og selv om det er veldig stas, så forventer jeg ikke at noen kaller meg Lady heretter altså 😂 Men jeg er så takknemlig for at jeg har en oppfinnsom og omtenksom mann ❤
Del dette på:
-
Ny vaskemaskin
Lørdag for en uke siden tok jo vaskemaskinen vår kvelden. Vi kunne sikkert forsøkt å reparere den, men den var såpass gammel at jeg ikke så helt verdien i å prøve, spesielt siden den har fusket litt her og der de siste par årene. Så lørdag kveld bestilte vi ny, og den ble levert om onsdag. Det er kjapt levert, det!
På grunn av strømprisene har jeg gått tilbake til å stort sett bare vaske på helgene. Og siden vi bare er to i husholdningen som bruker klær, trenger jeg ikke vaske så ofte heller. Men i går var det på høy tid siden jeg ikke fikk vasket noe forrige helg, og jeg hadde mye forskjellig som skulle vaskes, så da fikk jeg prøvd ut flere forskjellige programmer.
Jeg merker ikke noe forskjell på resultatene i forhold til den gamle maskinen, men det kan godt være at denne nye er mer skånsom og gjør en bedre jobb enn det man faktisk ser. Det jeg merket var at to av programmene som jeg anså som naturlige valg, og som var veldig like to av programmene jeg brukte mest på den gamle, bruker veldig lang tid på den nye maskinen. Det som for meg ville vært det logiske 40 gradersprogrammet tok 2 1/2 time, og det er ikke aktuelt. Men det er mer enn nok andre programmer å velge mellom, jeg må bare prøve meg frem.
Det jeg merker stor forskjell på, er lydene. Den gamle hadde ikke innebygget musikkavspiller, det har denne nye. Men jeg får ikke lov til å velge musikk selv, og jeg forstår ikke helt hva slags type musikk som kommer ut av den, men den kommer med musikk hver gang jeg skrur den på, hver gang jeg velger innstillinger/program, og hver gang den er ferdig. Okay, ikke musikk, men lyder/piping 😜 Men sånn utover det, er den veldig stillegående. Når den gamle sentrifugerte, hørte vi det opp i 1. etasje. Nå hører vi ingenting, og det er veldig fint.
Så jeg satser på at jeg snart kommer inn i bruken av denne uten å måtte se i bruksanvisninga for hver gang, og at den kommer til å gjøre jobben sin i mange år fremover.
Del dette på:
-
September 2022
Månedens høydepunkt:
Å få fiber:
Vi ble lovet at det nye modemet skulle være SÅ mye bedre enn det gamle, og det er fullt mulig at det er, men det har ikke vi merket noe til. Det kan absolutt ha noe med plasseringen å gjøre, for vi mistet wifi i 2. etasje, så vi måtte gå til innkjøp av en forsterker. Den har gjort underverk, og nå har vi wifi i hele huset igjen.
Turen til Oslo sammen med Cecilie var også et høydepunkt:
Månedens bøker:
Over havet av Isabel Allende:
For meg ble dette mer en historieleksjon enn en historiefortelling, og det gjorde at jeg følte at jeg ikke fikk den minste tilknytning med hovedpersonene. Fokus lå mye mer på å fortelle bakgrunn og historien til Chile, og det kan jo være vel og bra, men det var ikke det jeg forventet.
Terningkast 1.Gul bok av Zeshan Shakar:
Umiddelbart blir jeg igjen dratt tilbake til min barndoms område, selv om jeg bodde i dette området lenge før historien i boka er fra. Gleden blir enda større da mitt nåværende hjemsted også blir nevnt, men begge disse tingene blir jo en personlig greie, og har egentlig ikke noe med denne boka å gjøre.
Som flere andre, hadde jeg også store forventninger til denne da jeg virkelig likte Tante Ulrikkes vei. Denne boka kan egentlig ikke sammenlignes med den første, men allikevel blir jeg dratt inn i den, jeg blir godt kjent med personene, og jeg kan få en ørliten forståelse for hvordan det er å bli dratt mellom flere kulturer, mellom ønskene til de rundt deg og dine egne ønsker, og mellom påvirkninger fra kolleger og sjefer.
Terningkast 5 og favorittbok!
Som en aldri så liten fotnote må jeg også nevne at det var pussig at jeg leste ferdig denne boka i går kveld, og i dag får jeg se at den nyeste boka ligger til forhåndsbestilling hos ihvertfall Ark, den heter De kaller meg ulven, og jeg gleder meg allerede 🙂Månedens Nairo:
Langtur i Ørskogen, og han kunne ikke kost seg mer:
Månedens geocaching:
Synes ikke jeg har cachet mye i september, men det har jaggu blitt 33 funn. Skogsturen med Eileif og Nairo står øverst på trivselslista:
Månedens strikketøy:
Ble endelig ferdig med gaven jeg har holdt på med i flere måneder, dere får se når mottaker har fått den. Har mistet strikkelysten litt, så det eneste jeg har strikket etterpå, er noen pinner på sommersjalet jeg begynte på for ett (to?) år siden.Månedens naturbilde:
Var en kjapp tur utom Dusa for noen cacher her en dag, og da vet dere at månedens naturbilde er nødt til å bli et bilde av hav:
I morgen begynner bursdagsmåneden min, og jeg lurer på om det er kulere å ha bursdag sent i en måned, sånn at man har følelsen av bursdag enda litt lenger? I tillegg er det høstferie til uka, og jeg har spart 2 feriedager, så jeg får litt ferie, jeg også.
God helg til alle, og god høstferie til dere som har det!
Del dette på:
-
Fra sommer til høst
Nå har høsten kommet skikkelig her nede i sørøst, med både regn og vind. Temperaturene er fremdeles gode, og frosten har ikke vært innom ennå, men sommeren er virkelig over, og godt er det. Altså, jeg klager ikke, årets sommer var helt nydelig etter min smak. Men det er godt med høst også.
Det var dermed på tide å få bort disse neglene:
I dag hadde jeg en klar plan på hva jeg ville ha, og som vanlig leverte Maria:
Strekene og flekkene dere ser, spesielt på det grålillabrune, er gjenskinn og ikke dårlig lagt neglelakk. Men jeg ville altså ha noen duse farger, og en liten kvist. Og sånn ble det. Veldig fornøyd!
Del dette på:
-
Helgen gikk ikke helt etter planen
De fleste som kjenner meg, vet at jeg hater husarbeid. Men selv om jeg hater det, så vet jeg at det må gjøres, så planen for i går var å ta en skikkelig sjau i 2. etasje. Grundig vask av badet, støvsuge både gulv, tak og vegger, kanskje også få ryddet litt både i kottet og på garderoberommet.
Før jeg i det hele tatt rakk å starte med det, startet jeg dagen med å sette igang oppvaskmaskinen, og så snart den var ferdig og Eileif hadde stått opp, fikk jeg satt på første maskin med klesvask. For øyeblikket ligger det en del klær til vask som enten må vaskes i små porsjoner, eller type tøy som vi har lite som skal vaske sammen med. Så jeg hadde tenkt å ta mest mulig av det i går.
Første maskin gikk fint, og jeg satt igang maskin nummer to. Da åpnet det seg en mulighet for å besøke ei snuppe jeg er veldig glad i, som fylte 17 for en ukes tid siden. Så da dro jeg til henne, og satt nesten en times tid og skravlet og fikk masse kos av kattene på gården. Den korthårede ville knapt forlate meg:
Den langhårede var bittelitt mer skeptisk, men veldig kosete når han først kom helt bort til meg:
Kom meg hjem igjen, og like etterpå var maskin nummer to ferdig. Eller nei, den var ikke ferdig, den sto bare å blinket på en måte den ikke på noen som helst måte skal blinke. Så da måtte jeg tilkalle forsterkninger:
De (les: Eileif) fikk tømt maskinen for nok vann til å få opp døra, heldigvis ser det ikke ut som skjorta til festdrakten min er ødelagt!
Håpet at maskinen bare hadde fått hikke, så jeg satt igang nok en maskin, denne gangen Eileif sine arbeidsklær. Men nei, de måtte ned og tømme maskinen for vann manuelt igjen, og da sovnet Nairo:
Det er mulig det “bare” er pumpa på maskinen som er gåen, men det har vært andre småproblemer med maskinen de siste par årene. Den er nå rundt 15 år gammel, så vi bestemte oss for å bestille ny fremfor å prøve reparasjoner. Noen vil kanskje kalle det sløsing å ikke prøve å reparere, men jeg er redd det fort kunne blitt dyrt, og så må det tas med i betraktning at vi alltid får høyere regning på grunn av lang reisevei for reparatøren. Så da blir det ny, og jeg synes det er litt trist, for denne maskinen fra Ariston har vært veldig god. Men, den nye kommer til onsdag, og jeg håper den blir minst like god.
På dette tidspunktet var klokka langt utpå ettermiddagen, og all energi til å sette igang i 2. etasje var forsvunnet. Så det ble en vanlig vask av badet og en kjapp gjennomgang med støvsugeren (tok det jeg så av støv og kingelvev oppetter vegger og i taket), og så får jeg heller være litt mer nøye en annen dag.
Kvelden ble brukt til popkornspising og Skal vi danse-titting:
Ikke lett å se at Nairo faktisk ligger i sofaen, men han gjør det. Og det er veldig koselig ❤
I dag har jeg ikke gjort stort i det hele tatt, men det er akkurat sånn jeg liker å tilbringe søndagene. Men jeg må vise dere en av georginene mine, de er så vakre!
Jeg kjøpte 4 potter i juni, 2 i denne fargen og 2 i lyserosa, og de har stått så fint i hele sommer! Fremdeles er det masse knopper på de, så jeg håper frosten holder seg unna i lang tid fremover, så jeg kan nyte de en stund til. Og hvis noen her i Halden vil ha knollene når frosten har kommet, så er det bare å si fra. For jeg gidder ikke jobben med å ta de opp av pottene, gjøre de klare for overvintring, og “passe på de” gjennom vinteren.
Del dette på:
-
Effektiv ektemann
I går kom vinterens lass med ved, og da så det slik ut bak garasjen:
Bak garasjen er forøvrig der man kjører inn til oss, så “bak” garasjen er fordi det er bak i forhold til huset. Og foran idet vi kommer hjem. Samma det, for meg er det bak 😂
I dag var det meldt regn, så Eileif hadde egentlig ikke noe valg, siden det ikke ligger noe under veden, den ligger rett på bakken. Nå sa jeg til han at han skulle ta det pent og ikke overanstrenge seg på noen måte, men han har vært veldig effektiv i dag allikevel, og sånn ser det nå ut i vedboden (den luka som dere ser midt på garasjen på bildet over går rett inn i vedboden):
Der var det så å si tomt i går, nå er det nesten fullt! Det ligger igjen litt ute, men sånn får det bare være. Det kommer seg inn i vedboden i løpet av helgen. Flinke mannen min, og nå kan vinteren bare komme! Men den kan godt vente noen måneder til 😉
Del dette på:
-
Lab-cacher i egen by
Det er ikke så ofte jeg cacher i min egen by lenger, rett og slett fordi jeg har tatt det meste, og fordi de jeg ikke har tatt er gode å ha til gode til en gang jeg virkelig trenger et funn. I går trengte jeg 9 funn, men hadde ikke hverken lyst eller gidd til å dra utenbys, og da var det greit at det finnes to lab-runder jeg ikke har tatt. Og det er litt spennende å cache i egen by, spesielt sentrum, for da får man sett byen litt fra en annens perspektiv.
Jeg startet med runden som heter Min barndoms by, den tok meg blant annet til Rødsberg ungdomsskole:
Den tok meg ned gjennom gågata, som var veldig stille denne lørdags formiddagen:
Og den tok meg bortom det som for meg er biblioteket (men ikke er det lenger), men for mange eldre enn meg er gutteskolen:
De 5 stoppene i denne lab’en gikk smertefritt, og jeg dro videre til den lab-runden som heter Elvelangs. Den ville jeg bare ta 4 av, alltid greit å ha noe til gode, men den jeg startet med ble problematisk. Så jeg gikk videre til neste stopp, og så det stoppet jeg egentlig hadde tenkt å droppe, men nå trengte jeg jo den allikevel.
Så kjørte jeg bort til Tistasenteret og tok et stopp før jeg gikk inn. Jeg hadde litt shopping på planen, men kom ut med kun et bursdagskort. Jaja, greit å ikke bruke penger innimellom også 😉
Siste cachestopp for dagen var med denne utsikten:
Og dermed var 9 funn i boks, og i sammenheng med disse to lab-rundene har jeg da 3 funn til gode; den siste lab’en på runden Elvelangs, og så bonus til begge lab-rundene.
En tur innom matbutikk, og så hjem, og selv om det ble en kort dag cachemessig, var den akkurat det jeg trengte. Nå har jeg faktisk ikke en eneste lørdag jeg MÅ ha funn før i slutten av oktober, men jeg håper det blir litt caching før det, ellers tegner dette til å bli det dårligste cacheåret siden 2015. 323 funn i år er alt jeg har, det er for dårlig.
Del dette på:
-
Første fyring for sesongen
Så var den tiden kommet igjen, at det egentlig ikke er kaldt, men så er det litt kaldt allikevel. Da må Eileif dra frem gamle kunster og fyre opp i ovnen:
Jeg kan fyre, jeg også, altså, men han er flinkere til å fyre uten oppfyringsved, og jeg gidder ikke hugge opp oppfyringsved, ergo er det han som fyrer 😉
Sånn omtrent 7-8 kubber var det som skulle til for at det skulle bli en grei temperatur her inne, og det er ganske bra med tanke på at vi ikke sånn egentlig har noe ved, vi har bare fryktelig lange kubber igjen. Vi bestilte ved før sommeren, men han vi kjøper av har bedre lagring for vedtørking enn hva vi har, derfor ble vi enige om levering i høst. Håper han kommer snart!
Del dette på:
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
Del dette på:
