• Jeg savner deg så inderlig

    Gratulerer med det som skulle vært din 89 årsdag, pappa <3

    Jeg savner deg mer enn hva jeg klarer å gi uttrykk for, og det gjør så fryktelig vondt å ikke kunne gi deg noe annet enn blomster på dagen din:

    Men jeg håper du blir feiret på skikkelig vis i dag, og jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg <3

  • Tilbake til Larkollen

    Ingen caching på 14 dager, så i går bare “måtte” jeg ut igjen. Vurderte flere områder, men endte opp med å dra tilbake til Larkollen, der Raymond og jeg var for 14 dager siden. Planen var 9 funn i går, og da var det labrunden der som var førsteprioritet. Så da startet jeg med tre av lab’ene i den runden, hvor første stopp var denne minnesteinen:

    Det var et nydelig vintervær i går, men siden det er kaldt om natta er det en risiko for at det blir glatt. Det merket jeg på de få stegene tilbake til bilen fra denne minnesteinen, jeg ramlet ned på alle fire på grunn av et tynt islag. Heldigvis gikk alt bra!

    Et av de neste stegene i labrunden var ved Tollerstranda:

    Denne siden av Larkollen er også helt ny for meg, men det var et hyggelig bekjentskap og jeg drar gjerne tilbake. Det er dette med hav da vet dere…

    Det var både en labcache og en multi ved Larkollen kirke, så det var neste stopp. En søt, liten kirke uten kirkegård:

    Ble litt fintet ut av multien her, men nullpunktet var krystallklart.

    Så var det resten av labrunden pluss bonusen, før jeg kjørte mot en cache på et utkikkspunkt. Jeg var veldig usikker på om jeg valgte rett vei, for det var både bratt, svingete og trangt, men jeg fant frem, og cachen ble funnet ikke langt fra denne utsikten:

    Hadde jeg sluppet å ha naboer, kunne jeg godt bodd her!

    Nå hadde jeg 8 funn, så jeg måtte finne 1 til. Den første jeg prøvde på lå sånn til at jeg ikke fant noen god parkeringsplass. På den neste var det lett å parkere, men der sto det en bil med ei dame bak rattet, så det var heller ikke noe alternativ. Dermed måtte jeg ta mobilen til hjelp, og etter en feilnavigering endte jeg opp ved nedlagte Rygge flyplass og fant en cache ikke langt derfra. 9 funn i boks, og nok en dato “ferdig” med minst 10 funn, den fjerde datoen jeg fyller i år. Det er jeg fornøyd med!

    Comments Off on Tilbake til Larkollen
  • Januar 2022

    Første måneden i det nye året er allerede over. Er det en ting jeg allerede er lei av å si, er at tiden går fort. Og jeg har hørt at tiden går fortere jo eldre man blir…

    Månedens høydepunkt:
    Vaksinedose nummer 3:

    Alt for å bli kvitt denne pandemien så fort som mulig!

    Grensetreff med Lisa:

    Nå håper jeg grensene åpner og grensetesting ikke er påkrevd snart! Jeg kan fylle ut innreiseskjemaer og vise koronapass i bøtter og spann, så lenge jeg får lov til å benytte nærområdet mitt som vanlig!

    Månedens bok:
    Kjæreste Blue av Tracy Rees:

    Litt lang, litt utstrakt bruk av klisjeer til tider, men det er en god driv i boka og det dukker opp noen overraskelsesmomenter innimellom. Føler jeg blir kjent med de viktigste personene, og beskrivelsene gjør at jeg blir tatt med tilbake til 1920-tallet.
    Terningkast 5.

    Nå leser jeg en murstein av en bok som jeg er usikker på om jeg blir ferdig med i februar.

    Månedens Nairo:
    Da han gikk harespor på en bitteliten skogstur den første dagen i det nye året:

    Som han koste seg! <3

    Månedens geocaching:
    Jeg har kun vært ute og cachet 4 dager denne måneden, og totalt har jeg 20 funn. Ingen storcaching i januar altså. Men det var koselig med en kjøretur med mannen min:

    Og det var veldig fint på og ved Danmark på Larkollen:

    Månedens strikketøy:
    Jeg er fryktelig giddaløs for tiden. Jeg har egentlig lyst til å strikke, men jeg klarer ikke helt å dra frem nok energi. Men noen få pinner har det blitt på temperaturskjerfet jeg holder på med for tiden:

    Månedens naturbilde:
    Må så klart bli ett fra Danmark utenfor Larkollen:

  • 11 år siden henting

    I dag er det 11 år siden vi hentet Nairo i Malung i Sverige. Føles egentlig som bare et par-tre år siden…samtidig har han jo alltid vært her!

    Det var mye soving den første tiden, de følgende to bildene er tatt dagen etter at vi hentet denne lille, vakre pelsdotten. Først sover han i fanget mitt:

    Ikke bare nekter han å sove på fanget nå, men hvis han hadde prøvd, hadde han tatt så mye plass at jeg ikke hadde fått gjort stort. Og det hadde vært koselig, det!

    Her har han funnet kurven sin, og han sover med åpne øyne:

    Han har stort sett lært seg å lukke øynene i voksen alder, men av og til ser vi fortsatt snev av barndommens fakter <3

    Det ble en del oppdagelsesferder i hagen, her fra da vi hadde hatt han i 1 uke:

    Se som den lille pelsballen springer for å ta igjen Eileif og D! 😀

    Her har han vært hos oss i 2-3 uker, og vi hadde hatt besøk som hadde med seg gaver til han:

    Lille vakre <3

    Det siste bildet er tatt dagen før han fylte 11 år i desember i fjor:

    Han ser litt sur ut, men det var nok bare fordi han ville at jeg skulle kaste ball istedenfor å ta bilder 😉

    Som jeg har skrevet før, har han blitt en litt gretten, gammel gubbe som har noe å si store deler av dagen, og som ikke kan forstå hvorfor han ikke kan få noe å spise absolutt hele tiden. Men han er uansett hjertet mitt, og det skal ikke mer til enn at han legger seg helt inntil meg i senga en sjelden gang for at jeg smelter totalt og glemmer at han 5 minutter tidligere sutret over ett eller annet. Skjønneste lille pelsløse skapning <3 (som begynner å få litt underull igjen!)

  • Søte negler

    Etter 5 uker med stjernehimmelnegler:

    var det på tide med noe litt mer lyst og luftig. Jeg fant et inspirasjonsbilde på Instagram, og Maria naila det (haha, tok du den? 😀 😛 ) som vanlig:

    De ble skikkelig søte! Og så synes jeg det er kult med matt overlakk innimellom. Er ikke alt det passer på, men denne gangen var det full klaff!

    Den mørke fargen er litt mørkere i virkeligheten enn på bildet, og den tror jeg kan være veldig fin i mange sammenhenger.

  • Merkelig oppførsel

    I går formiddag tok jeg på meg turklærne og tok Nairo med på en kjøretur bort til Prestebakke. Der parkerte vi ute ved hovedveien der grusveien går inn mot Trestikkehuken, og tok så beina fatt innover. Normalt ville jeg nok kjørt helt inn til siste krysset før Trestikkehuken, men veien har blitt bommet.

    Vi tuslet avgårde i nydelig vintervær:

    Oppe i disse trærne satt det noen fugler som virkelig hadde konsert for oss:

    Det gikk i snegletempo. Nairo skulle få lov til å snuse nesten så mye han ville:

    Vi kom ned den første bakken, og da kom jeg på at det går en sti inn der som ender opp i lysløypa like bortenfor. En fin liten runde, for da ville Nairo få gått litt på sti også. Vi kom ca 40 meter inn, så snur Nairo og drar meg tilbake i den retningen vi kom fra. Ikke bare sånn “her lukter det godt, så her vil jeg gå”, men på grensen til panikk. Jeg stoppet for å prøve å roe han ned og prøve å finne ut hva som lå bak denne oppførselen, men det klarte jeg ikke. Han tittet/lyttet ikke i noen spesiell retning, hverken dit vi skulle gått eller i noen andre retninger, han bare ville tilbake til grusveien.

    Etter å ha roet han litt ned, gikk vi tilbake til grusveien, og da var alt som normalt. Han luktet og koste seg, og viste ikke tegn på redsel eller at han hørte noe i noen retning, så vi tuslet tilbake mot bilen. Ikke langt fra bilen går det en traktorvei som også kan ligne litt på en sti, så jeg forsøkte å gå inn der også, men ikke tale om. Så da kjørte vi hjem igjen.

    Jeg aner ikke hva dette kom av, om han hørte eller luktet noe han ikke likte, eller om han rett og slett ikke ville gå på sti i går. Kanskje han har begynt å se dårlig og derfor helst vil gå på plant underlag? Nei, den teorien holder heller ikke helt, for han hopper gjerne opp og ned i grøfta når vi går langs veier og grusveier. Jeg tar gjerne imot forslag som jeg eventuelt kan teste ut for å se om de kan stemme, og om jeg i så fall kan gjøre noe for at det ikke skal skje igjen.

  • En liten tur til Danmark

    Jeg trengte minst 4 cachefunn i går, og fant ut at jeg skulle høre med Raymond om han ville være med til Skriverøya her i Halden. Han hadde vakt og kunne ikke være så langt borte fra jobb, så vi endte med en tur til Danmark istedenfor 😉 Danmark i dette tilfellet er en øy utenfor Larkollen i Moss som er landfast ved lavvann. Det var ikke mange meterne vi måtte gå før havet åpenbarte seg:

    Raymond hadde tatt noen av cachene før, jeg hadde aldri vært her tidligere. Så det ble først 2 mysteryer og 1 Earth før vi tuslet ut til øya:

    Jeg fikk noen assosiasjoner til Hindens rev, selv om det er noen åpenbare forskjeller også.

    På vei over fikk vi selskap av to som helt sikkert ville ha mat av oss:

    Og vel over fikk jeg øye på dette lille vidunderet:

    Det er ganske fascinerende å titte ordentlig på sånne små skapelser!

    Selv om været ikke var det beste med skyer og vind, så var det magisk å være ved havet igjen:

    Overlevelsesstrategien til denne busken var åpenbar:

    På øya tittet vi først etter en arkivert, men den var ikke å finne. Men det var 1 myst og 1 wherigo, og så bar det tilbake til fastland. Der ble det 1 multi som startet ved rester etter forsvar:

    Og sluttet ved en gammel gruve:

    Raymond dro videre for å cache mer, jeg skulle dra rett hjem men klarte ikke motstå fristelsen til å bare stikke bortom én cache til, så dagens siste og syvende cache ble en tradisjonell. Ikke dårlig med 3 myster, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi og 1 tradisjonell.

    Eileif ble jublende glad da jeg foreslo at jeg kunne kjøpe med meg sushi hjem så han slapp å lage middag etter formiddagsjobbinga, og jeg er jo alltid hoppende glad når jeg får spise sushi:

    Fikk for første gang testet ut spisepinnene i metall jeg fikk til jul, litt uvant siden de er glatte og jeg ikke helt har teknikken inne, men de funket som bare dét 🙂

    Så må jeg også bare kjapt nevne at jeg i dag, søndag, har 12 års jubileum som geocacher. 12 år siden første funn, 12 år siden galskapen startet. Og selv om det har dabbet litt av de siste par årene, så er det fremdeles det som drar meg ut, og det som gjør at en tur er verdt å gå for meg. Hurra for 12 år, og måtte det bli minst 12 år til!

  • Dagene går i ett

    Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.

    I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:

    Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.

    Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:

    Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉

    Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:

    Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.

    I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
    Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.

    Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:

    Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:

    Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!

    Så satt vi kursen hjemover:

    (Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )

    Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.

    Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!

    I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3

    Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:

    Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3

    Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:

    Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!

  • Jeg er ikke gammel nok til dette

    En av ulempene med å huske en del “jubileer”, er at jeg også vet hvor mange år det er siden noe startet og dermed ble noe man kunne “feire” (eller velge å ikke feire). Jeg skulle så inderlig ønske at jeg husket feil på dette jeg jubilerer i dag, men dessverre har jeg bevis for at jeg ikke husker feil. Jeg kan da virkelig ikke være gammel nok til at dette er korrekt???

    Se på startdato for B, C1 og T. 1992. Det. Er. Tretti. År. Siden. For det første: Det kan da ikke være sant at det er 30 år siden 1992??? Og for det andre: Jeg er da vitterlig ikke gammel nok til å ha hatt lappen i 30 år???

    Og så må jeg bare ta med at jeg ikke aner hvorfor det står 2003 på AM, for jeg tok mopedlappen i 1989. Eller neida, jeg er ikke så gammel at jeg tok lappen på noe som helst i 1989 :p Og ikke tok jeg lappen på S i 1997, jeg har aldri tatt lappen på snøskuter. Det har jeg tydeligvis bare fått med på “kjøpet” en eller annen gang.

    Comments Off on Jeg er ikke gammel nok til dette
  • Min cachestatistikk for 2021 og mål for 2022

    2021 ble i likhet med 2020 ikke helt det noen av oss hadde sett for oss, og få av mine mål ble nådd. Her er innlegget for 2020, nå tar vi en titt på 2021.

    Jeg fant totalt 508 cacher. Så få har jeg ikke funnet siden 2016. Allikevel var juli 2021 den nest beste måneden min noensinne, med 124 funn.

    Jeg fylte 1 hull i D/T-matrisen, og selv om jeg gjerne skulle fylt flere, så er jeg fornøyd med 1. Er fremdeles avhengig av hjelp for å få fylt de 5 jeg mangler.

    Jeg rundet 5000 funn i august, det er jeg kjempefornøyd med! Ved årsskiftet hadde jeg totalt 5178 funn.

    Jeg fikk ikke en eneste FTF (hverken alene eller på event) i løpet av 2021, det er supertrist. Men sånn blir det når jeg bor langt unna de fleste cacher som blir publisert, og når det knapt ble avholdt noen eventer i det hele tatt.

    Jeg jobber jo med å fylle alle datoer i datomatrisen med minst 10 funn, og i 2021 fikk jeg fylt 34 dager:

    34 dager virker kanskje ikke som mye, men med tanke på at jeg bare cacher på lørdager (og det er jo sånn ca 52 lørdager pr år) og på helligdager og i ferier, så er jeg veldig fornøyd med 34 “ferdige” datoer.

    I 2021 som i 2020 var det nesten 900 funn på mine cacher, det er fremdeles helt surrealistisk!

    Badges på project-gc så slik ut ved slutten av 2021:

    1 diamant mer (8 totalt), 1 smaragd mindre (1 totalt), 2 flere safirer (5 totalt), 2 flere rubiner (10 totalt). Safiren for Low Altitude Cacher er ikke reell, det har med kartene på project-gc å gjøre såvidt jeg forstår. I tillegg har jeg kommet opp på det høyeste beltet tilgjengelig, jeg synes det nesten var litt for lett.

    Nådde jeg målene mine for 2021?
    Jeg fylte ikke D/T-matrisen. Jeg fylte ikke Jasmer (utleggsmåned-matrisen), der mangler jeg nå 50 måneder. Ting kom ikke tilbake til normalen, så jeg fikk ikke cachet noe særlig mer sammen med cachevenner. Og jeg kom ikke opp i et snitt på minst 50 funn pr måned, snittet mitt ble 42. Men jeg fikk som sagt fylt 34 dager i datomatrisen.

    Mål for 2022:
    Nei, jeg setter meg ikke noen spesielle mål for 2022, erfaringen fra i fjor gjør at jeg ikke gidder å gi meg selv noen skuffelser. Men jeg har noen ønsker:
    Fylle flere datoer med minst 10 funn.
    Få fylt en måned eller to i Jasmer.
    Få fylt 1 hull i D/T-matrisen.
    Få 1 FTF.
    En matrise jeg egentlig aldri har tittet på er Funn etter utleggsdato. Der mangler jeg kun 5 datoer, så det kunne vært moro å fylle deler av eller hele den matrisen.
    Så er det alltid moro å få noen flere edelstener i badgene, men det er ikke noe jeg går aktivt inn for, de blir bare en konsekvens av de funnene jeg tar uansett.
    Ta flere Challenge-cacher. Jeg drar aldri ut for å lete etter de uten å ha oppfylt kriteriet (jeg “noter” aldri), men jeg vet det er flere i Østfold som jeg absolutt kvalifiserer for.