-
Escape Room og 3 kjappe
Siden C og jeg ikke klarte å fullføre Escape rommet vi var på i forbindelse med hennes bursdag, ble vi da kjapt enige om at jeg skulle få en tur tilbake dit til min bursdag. Så i går var dagen for det:
Ett av festningens mange rådyr ønsket oss velkommen:
Vi kom oss inn i rommet og gikk løs på oppgavene vi klarte forrige gang. Var en oppgave vi brukte bittelitt tid på da vi helt hadde glemt løsningen, men så kom vi oss videre og inn i den siste delen. Der gikk tiden fryktelig fort, og nok en gang måtte vi innrømme nederlag, for vi ble ikke ferdige denne gangen heller. Som C så fint sa det da resepsjonisten spurte oss hvordan det gikk: “We’ll be back!” :p Så da blir det vel en tur dit til jul eller noe sånt. Litt frustrerende, men mest moro!
I dag var planen at Eileif, Nairo og jeg skulle ta en aldri så liten skogstur og finne 3 cacher. Jeg visste det var meldt regn og var klar for tur i dårlig vær, men tidlig i formiddag gikk lufta helt ut av meg når jeg så ut av vinduet. I tillegg fikk Eileif en reaksjon på medisinene sine i dag som gjorde at han absolutt ikke skulle ut på noen tur i det hele tatt hvis jeg fikk bestemme, og sånn ble det. Men jeg ville gjerne ha 3 funn allikevel, og takk og pris for at jeg har latt være å ta noen i nærområdet, for da ble det 3 veldig enkle og kjappe funn i serien Go Go Go. Den første ved en skogsvei:
Den andre ved en tømmerstabel:
Og den tredje ganske nært en hovedvei:
Nairo hater å gå tur i regnværet nå på sine godt voksne dager, så det var kanskje like greit at det ikke ble noen skogstur i dag.
Og dere? Det å vite at det er søndag i dag og at jeg ikke skal på jobb før til onsdag er bare helt nydelig! 😀
Del dette på:
-
September 2021
Månedens høydepunkt:
Å få gi Eileif den andre gaven hans, selv om det ble nesten 4 uker for sent:
Månedens bøker:
Jenta fra Toscana av Rhys Bowen:
Jeg blir lett dratt inn i denne historien, og det er lett å følge både far og datter. Det begynner å bli litt for mange bøker hvor handlingen hopper frem og tilbake mellom nåtid og fortid, men i denne boka er begge historiene lagt til hver sin fortid, og det var en befriende variant.
Jeg synes ikke boka bygger godt nok opp mot avslutningen, den kom litt brått på og var litt heseblesende og virket forhastet. Men jeg liker boka så absolutt!
Terningkast 4.Datter savnet av Harlan Coben:
Det startet veldig bra, handlingen og spenningen var interessant. Ingen problemer med å henge med i svingene, og jeg gledet meg til hva som skjedde videre. Så ble det for sært, for usannsynlig og for rotete, og ikke det minste interessant.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Bilder som dette oppstår når jeg prøver å dokumentere noe vi gjør i hjemmet, og Nairo prøver å hjelpe til:
😀
I dette tilfellet var det senga til Eileif han skulle hjelpe til med å sette sammen :pMånedens geocaching:
En veldig hyggelig tur i Sarpsborg sammen med C, som tross alt er muggler. Og veldig snill som henger med når jeg vil ha noen funn <3
Månedens strikketøy:
Det går fremover med skjørtet:
Tror det bare er dette nøstet og ett til, så er jeg ferdig. Det “krymper” i lengden når det blir strukket i bredden, så det er greit å få god lengde på det.
Månedens naturbilde:
Måtte bli ett av bildene fra Dusa om lørdag:
Del dette på:
-
Hav i går, svaner i dag
Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂
Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!
Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:
Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!
Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.
Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:
Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.
Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!
Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.
Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:
Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!
Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:
Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.
Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:
Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀
Del dette på:
-
Siste rest
Høsten er her, og det er jeg glad for. Da slipper jeg de knallvarme dagene som jeg ikke på noen som helst måte takler. Og selv om fargene i naturen her nede ikke kan måle seg med høstfargene på fjellet, så er det absolutt noen fine farger her også. For ikke å snakke om at den eneste rosebusken jeg har igjen fortsatt holder stand:
Det er siste rest, ingen flere knupper som jeg kan se. Men det er koselig at den blomstrer selv sent i september, og klematisen som klatrer opp over rosebusken har fortsatt 3 blomster på seg. Nydelig!
Nå skal det sies, om enn kanskje bare som en fotnote, at jeg liker høsten best når den kommer med oppholdsvær. Har man jobb og/eller hund, er det ikke like trivelig å måtte ut når vinden uler og regnet pisker. Men det har sin sjarm det også 🙂
Del dette på:
-
En liten tur ved Boltjern
Nairo er ikke så gira på å gå lange turer lenger, men tur må han ha. Og da prøver jeg å finne noen nye steder, eller ihvertfall steder det er lenge siden vi har gått, så han får noen nye aviser å lese. I tillegg må jeg prøve å finne steder det er liten sjanse for å møte løse hunder, og det er jaggu ikke lett. Men i går tok vi turen til Boltjern, rett borti gata, og gikk en liten runde der. Det ligger helt inntil veien og er derfor lett tilgjengelig, men også så nært at jeg vil tro få mennesker slipper hunden sin der, i redsel for at hunden skal løpe opp på veien. Det er også sjelden jeg møter folk der, og det blir variert underlag med både asfalt, sti og grusvei.
Litt posering krever jeg alltid av han:
Det er jo så vakkert her:
Jeg har forsøkt å gå rundt vannet en gang, for det går en traktorvei inn fra hovedveien på motsatt side av vannet, men den lille stien vi fulgte i går stopper et sted midt bak der, så det var ikke en veldig vellykket tur. Men tenk så fint om det hadde vært mulig å gå rundt! For det er nemlig en fin rasteplass ved dette vannet som veldig mange benytter seg av i løpet av sommeren, og det er jo så fint å kunne strekke på beina når man sitter lenge i bilen.
Men Nairo og jeg gikk et stykke inn i skogen i går, og der står dette skiltet:
De to øverste punktene har jeg ingen problemer med å forstå, men det nederste? Dette er godt inne i skogen altså 😀
Del dette på:
-
Skogstur nord for Isesjøen
Ut på tur med Raymond igjen i går, og turen gikk til en mystery-runde nord for Isesjøen i Sarpsborg. Raymond hadde løst mysteryene, ikke det minste lei meg for det 😉
Et vakkert tre hilste oss velkommen da vi satt igang:
Etter noen meter på grusvei/skogsvei, tok vi inn på en fin sti:
Og hele den første halvdelen av turen fortsatte stort sett på fin sti, det er jo det beste som finnes å gå på. I tillegg var det veldig mye spennende å se på her, da vi gikk mye nede i dalsøkk med fjellvegger på hver side. Sånn som her:
Se så liten Raymond ser ut i forhold til veggene!
Som vanlig gikk det ikke fort med meg i går, pustepauser må jeg bare ha:
Noen ganger skulle jeg nesten ønske at cachene var litt mer vanskelig å finne, for da får jeg litt ekstra pause. Men i går var stort sett alle enkle, det var vel bare én vi brukte noen minutter på.
Det var en del blåbær igjen i skogen, og så kom vi over bittelitt sopp:
I år har jeg faktisk ikke plukket sopp i det hele tatt. Ikke at det er så farlig for meg, jeg spiser ikke sopp (bortsett fra sjampinjong), men mamma skulle helt sikkert hatt litt.
Mer spennende å se på, denne steinen har delt seg i to:
Glad jeg ikke måtte stikke hånda inn der for lete etter en cache, se så mye spindelvev!
Den obligatoriske selfien:
Den andre halvdelen av turen gikk på gjengrodd sti, og litt ved siden av en liten elv:
De aller siste meterne måtte vi bushe ved siden av et jorde, for så å komme ut på tunet til en gård, hvor hunden i hundegården sa tydelig ifra at han/hun visste at vi var der, lenge før vi kom opp på selve tunet. Litt ubehagelig å gå sånn over privat område, men det var vi forberedt på utifra cachebeskrivelsen.
Det var ca 7,5 km å gå, 19 cacher, og vi brukte omtrent 3 1/2 time siden min form ikke er best. Men hvis vi ser bort ifra overgrodd sti, var det et spennende område å gå i, og vi hadde absolutt en koselig tur!
Del dette på:
-
Nå er det høst
Jeg var ikke helt forberedt på de lave temperaturene det skulle være i dag, så jeg hadde kledd på meg litt for lite. I tillegg var det kaldt på kontoret mitt, så jeg har egentlig vært kald i hele dag. Så noen timer før jeg skulle hjem fra jobb, sendte jeg en sms til Eileif og spurte om ikke han kunne være så snill og fyre opp før jeg kom hjem, og det hadde han gjort <3
(Bildet er tatt få minutter etter at jeg la i to kubber, derfor ingen rolige og fine flammer, bare full fyr. Og ja, glasset i døra trenger en vask, så langt har jeg ikke tenkt i sommer…)
Nå er det godt og varmt her, og beinmargen min har tint, så nå ønsker jeg god helg, uansett om du skal krype under et pledd i godstolen/sofaen eller kle godt på deg og nyte høstværet ute. Jeg vet at vinterdyna skal tas frem til søndag!
Del dette på:
-
Eileifs andre 50 årsgave er i hus
Eileif holder på med spikking av figurer, og til bursdagen sin ønsket han seg et sett med kniver. Det fikk han, og han trodde det var den store gaven, noe jeg har latt han tro. Men i går kom endelig den store gaven i hus, og han ble virkelig både overrasket og glad! For jeg hadde kjøpt regulerbar seng til han, da han virkelig trengte ny seng og jeg tenkte at en regulerbar seng kanskje kunne være god for kroppen hans.
Sånn så det ut på soverommet hans før vi satt igang:
Vi prøvde å ta den gamle senga (120×200 cm, den nye er samme størrelse) opp trappa, men selv med Ross og hans “Pivot!” (for dere som ikke er Friends-fans, vil dette ikke gi noen mening) fremst i både tankene og i stemmen, ville ikke senga rundt hjørnet i trappa. Heldigvis gikk det veldig fint å få den ut kjellerinngangen, og dermed måtte vi bære den nye senga fra stua, ut inngangsdøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Jaja, hovedsaken var at vi fikk den inn på rommet!
Og for dere som lurer: Eileif og jeg deler ikke soverom. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg får så dårlig søvnkvalitet av å ha han snorkende 30 cm fra ørene mine, at det klarer jeg bare ikke.
Nairo måtte så klart være med på å sette dette sammen:
Om Eileif ser vettaskremt ut eller bare fryktelig skeptisk, kan diskuteres. Hva tror du? 😀
Vi tok vare på memory foam overmadrassen fra den gamle senga, så med madrass og to overmadrasser ble det seende slik ut:
Slettes ikke dumt! Må kjøpe et større laken til de to overmadrassene, for strikken spretter opp når Eileif kjører seng :p Og dommen hans i dag, etter første natta i ny seng, var at han ikke kan huske sist han sov så godt. Og da er jeg glad <3
Del dette på:
-
Bycaching, lunsj og Escape Room
Om torsdag hadde C bursdag, og da jeg på forhånd spurte hva hun ønsket seg, ville hun ha en dagstur sammen med meg. Så koselig! <3 Vi har lenge snakket om at jeg skulle vise henne hva lab-cacher er (hun cacher ikke selv, men hun henger gladelig med meg), og derfor har jeg spart 2 runder i Sarpsborg til vi fant en dag som passet for oss begge. I går passet det, og da bestilte jeg også en tur på Escape Room på Fredriksten festning som avslutning på dagen, men det visste hun ikke noe om :p
Jeg hentet henne kl. 10, og det bar rett inn til Sarpsborg. Fant en perfekt parkeringsplass og startet med å gå den ene lab-runden, hvor vi først kom over en av disse stolene som står over alt:
Denne første lab-runden var lett, og tok oss innom denne badende bjørnen:
Jaja, det er ikke all kunst man skal forstå…
Og vi kom oss ned til St. Marie plass:
Forstår ikke dette heller, men imponerende var den!
På vei tilbake mot torget ble det en stopp ved nok en stol:
Og selvfølgelig også en stopp ved denne virtuelle cachen:
Pluss noen andre cacher her og der.
Så gikk vi til kirkeparken og tok lab-runden der:
Skravla gikk konstant, og C synes det var artig med lab-cacher, sikkert fordi man slipper å se så mistenksom ut 😉
Så var det på tide med litt lunsj, og det har egentlig blitt en tradisjon at C og jeg går på Egon når vi er i nærheten av en Egon, men jeg tror dette var første gang vi spiste lunsj der:
Det ble en Chicken Bowl på meg:
Veldig godt, men som alltid er det alt for mye av den billigste råvaren, nemlig risen som ligger rett under det dere ser på bildet. Men mett ble jeg!
Så tok vi tre cacher til, blant annet bonusen på en lab-runde jeg gikk i Kulåsparken for halvannet år siden:
Det ble 18 funn i går: 10 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 2 mystery, 1 virtuell og 1 multi, veldig fornøyd!
Vi dro så tilbake til Halden og rakk en tur innom Tistasenteret. C visste fremdeles ikke hva vi skulle, og hun kom med flere gjettinger da vi kjørte fra Tistasenteret mot Fredriksten hotell. Selv ikke da vi parkerte ved hotellet skjønte hun hva vi skulle, før hun utbrøt: “Escape Room!”. Jeg bekreftet ingenting, før vi ble hentet av en av de ansatte. Jeg har hatt lyst til å prøve ett av de to rommene der i lengre tid, men har ikke fått noen med meg av de jeg har spurt. Og så har jeg vært litt redd for at det skulle være skummelt, men det var det ikke på noen som helst måte. Ihvertfall ikke så langt som vi kom 😉
Vi prøvde oss på Karl XII’s rom, og vi startet ganske bra. Så møtte vi på noen utfordringer som det tok tid før vi klarte å løse, men da først etter å ha bedt om et hint (da mister du 2 minutter av den timen du har der inne). Da løsnet det litt igjen, men nok en gang ble vi stående bom fast i lang tid, og jeg skal love deg at tiden går fort der! 5 minutter før tiden vår gikk ut løsnet det, og vi kom oss videre inn i neste rom. Da ble det bom stopp, og vi har lovet hverandre at vi må inn og prøve å komme videre, så jeg ønsket meg en tur dit i bursdagspresang av henne.
Om jeg anbefaler dette rommet på festningen? Så absolutt! Utrolig moro, skikkelig frustrerende og mestringsfølelse når du kommer et steg videre. Jeg som ikke liker mystery-oppgaver i cacheverden burde vel egentlig ikke synes at et sånt escape room er noe moro, men det var det virkelig. Og Eileif har allerede sagt ja til å være med og prøve Den hvite dame-rommet 😉
Men fytte rakkern for en koselig dag vi hadde! Passe vær (bortsett fra regnet som kom mot slutten av turen i Sarpsborg), fine og greie cacher (bortsett fra én som vi brukte 10 minutter på), herlig selskap, god mat, masse skravling og artig problemløsing. Takk! <3
Del dette på:
-
Negler for meg
Neglene jeg har hatt de siste 4 ukene var for å feire Eileif og hans bursdag:
Neglene jeg skulle få i dag skal vare til etter min bursdag, så da ville jeg ha noe for meg. En av de jeg følger på TikTok og YouTube la nylig ut sine nye negler, og de falt jeg totalt for, så da ble det sånne:
Det er ikke veldig lenge siden jeg ikke ville ha noe glitter i det hele tatt, nå er det glitter nesten hver gang jeg får nye negler 😉 Og selv om disse ser veldig prangende ut, så er det egentlig bare når det er masse lys, ellers er de ganske, tja, nøytrale er vel feil ord, men de er mer avdempet. Eller noe sånt 😉 Fine er de ihvertfall!
Del dette på:
