Litt om det meste

  • Mat- og havnefestivalen 2014

    28/06/2014 /

    Denne helgen er det den årlige Mat- og havnefestivalen på sydsiden i Halden, og som vanlig var jeg ikke interessert i å gå glipp av den. Men i etterpåklokskapens lys kunne vi like gjerne droppet det, for når jeg kjapt leste gjennom blogginnlegget fra festivalen i fjor, var det absolutt ingen endring til i år, bortsett fra at min kjære var med i år og så var det et par boder mindre i år enn i fjor.

    Været var like dårlig som i fjor. Bodene i år besto av en med spekepølser og 5-6 boder med diverse “juggel”, leker, strikkede plagg (det er fremdeles et par jakker jeg har fryktelig lyst på), og capser, t-skjorter og boxere med diverse tekster og trykk.

    1 280614 Mat- og havnefestivalenDet var færre båter enn i fjor også.

    I år hadde de droppet kupongheftene til matbodene, så nå betalte vi direkte i hver enkelt bod. Vi spiste Haldenpølse med potetsalat fra Bergstrøm, pulled pork i pita og gyros som varmretter og en panna cotta til dessert. Mett ble jeg, og herligheten kostet totalt kr. 235,-. Dyrt ja, men verdt det én gang i året.

    Men nå håper jeg inderlig at de som arrangerer dette tar noen grep og gjør noen endringer. Jeg ønsker meg en festival med enda mer fokus på mat man kan kjøpe med seg hjem, f.eks. boder med hjemmelaget syltetøy og alt sånt. De klarer det jo på julemarkedet på festningen hvert år, så det må da gå an å få til noe sånt på denne festivalen også? Og når det først er såpass mange boder med “juggel” (hvor det samme går igjen i hver eneste bod), så kan man vel kutte ut ihvertfall 2-3 av de og heller ha hjemmelagede smykker, treleker, lokale strikkeprodukter eller lignende? Og jeg ønsker meg også at det blir trykket opp foldere med menyen til de enkelte matbodene slik som det har vært tidligere år, for nå var det jo håpløst å få en oversikt over hvem som serverte hva uten å måtte gå rundt og rundt på torvet.

    Så i år er min konklusjon: god mat (som vanlig), men ellers totalt mislykket, og det har ingen ting med været å gjøre.

    read more

  • Har jeg blitt lat?

    22/06/2014 /

    Jeg lurer på om jeg har blitt lat. Hvis jeg hadde vært skikkelig lat, hadde dette innlegget stoppet etter første punktum, men siden innlegget fortsetter er jeg vel ikke helt bortenfor all redning. Men noe har så absolutt skjedd, og da tenker jeg spesielt på turfronten. I fjor gikk det ikke en uke uten at jeg planla den kommende (og gjerne de neste) helgens tur. Sjekket værmeldingen og studerte kartene på ut.no for å finne beste mulige tur utifra hvilken tid vi hadde til rådighet og om vi ville gå en runde, frem og tilbake til noe, i skogen eller langs havet. Om vi ville gå en kjent og kjær tur, eller om vi ville utforske nytt terreng. Så langt i år er det ikke sånn.

    Manglende motivasjon? Egentlig ikke. Nairo er på sitt mest lykkelige når vi er på tur, og selvsagt vil jeg se han lykkelig. Se han få raptusanfall i vannkanten eller i lyngen, se han speide innover blant trærne fordi han hørte noe, se han gå med snuta klistret i bakken fordi han følger et spor etter noe bare han vet hva er, se han lyse av stolthet mens han bærer en kongle eller når han kommer seg opp en bratt skrent.
    I tillegg skriker alle fibre i meg etter å komme meg ut på cacheturer igjen. Jeg har ynkelige 8 funn så langt i år, og det er egentlig bare flaut.

    Dårlig økonomi? Økonomien har absolutt en avgjørende betydning. For selv om turen i seg selv ikke trenger å koste en krone, så koster det å kjøre dit jeg vil gå tur. Nå mener jeg ikke at alle turer må foregå langt borte fra hjemmet, men turene her i nabolaget er de vi går når vi ikke har tid til noe mer. Og det er dessverre sånn at regninger, mat og andre utgifter må prioriteres foran bensinutgifter til fritidsbruk.

    Lite tid? Jeg må si egentlig ikke på dette også. Helgene står stort sett fritt til min disposisjon, husarbeid og det lille jeg gjør av hagearbeid kan gjøres av og til og innimellom.

    1 220614 Hellemojuvet 245Fra Norge på tvers-turen sammen med Siv Anita i juli 2012

    For høye krav? Definitivt en medvirkende årsak. Av en eller annen idiotisk grunn sier hodet mitt at å finne én cache på en liten tur ikke er nok, og at turene som ligger i nærheten, men som allikevel ikke er en av de vi går oftest, ikke er bra nok. Jeg tar meg selv i å titte på bilder fra tidligere opplevelser, å lese blogginnlegg fra venner som ikke bor i flate Østfold og som derfor har mye mer spektakulære turer enn hva vi får, å drømme meg bort i forslag til 3-dagers fotturer på tidligere nevnte ut.no, å se på bilder fra de fantastiske turene venner poster på FB. Og da er liksom ikke svippturen i “naboskogen” noe fristende.

    For komfortabelt i sofaen? Hvis klokka rekker å passere 10 på en fridag uten at jeg har kommet meg igang med noe, ja da er sofaen absolutt altfor komfortabel. Det er akkurat som om all energi fosser ut av kroppen og at det oppstår et magnetfelt mellom sofaen og meg som det er umulig å slite seg bort fra. Det eneste som får meg opp av sofaen og ut på tur etter det tidspunktet er disse småturene med Nairo i nabolaget eller hvis jeg har avtalt en tur sammen med noen.

    2 220614 140713 Telttur i Tresticklans Nationalpark - KleningenFra telttur i Tresticklan nasjonalpark i juli 2013

    Dårlig kondis? Jeg vil ikke si at det er en grunn til at jeg har blitt lat, det har blitt en konsekvens. Det er ingen tvil om at det hadde vært verre å legge ut på en lang dagstur nå enn det var for et år siden, og det sitter selvsagt en liten fyr på den ene skulderen min som sier at det er mye mer behagelig å bli i sofaen enn det er å gå seg sliten en hel dag. Men jeg vet også av erfaring at det ikke skal så mye til for å orke litt mer for hver tur, så dårlig kondis er hverken en unnskyldning eller en forklaring.

    Mangel på turselskap? Jeg har jo alltid turselskap i Nairo, men etter at jeg gikk hver eneste tur alene mens Eileif var nordpå må jeg si at jeg ble møkk lei av å ikke ha noen å skravle med på tur. Nå er jo Eileif hjemme igjen, men vi er litt for flinke til å motivere hverandre til å sitte i sofaen istedenfor å motivere hverandre til å gå tur. Jeg har i det siste gått noen turer sammen en nabo og hennes hund, og det er ingen tvil om at selv de mest kjedelige turene i nabolaget blir fantastisk koselige når man går sammen med noen. Så ja, mangel på turselskap er nok en medvirkende faktor til at jeg har blitt lat, selv om jeg faktisk har turselskap tilgjengelig.

    3 220614 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiFra Aursjoen kultursti sammen med Heidi i juli 2013

    Nå høres det ut som om jeg aldri går tur og at Nairo ikke får det han trenger. Selvsagt kunne han fått mer enn det han får, men han får selvsagt stort sett det han trenger. Som i dag, hvor vi tok en av de vanlige turene i nabolaget (som forresten nå er så gjengrodd av busker og gress og bregner at jeg faktisk ikke har lyst til å gå den turen igjen før til høsten), og Nairo fikk brukt både nese og ører og øyne. Og han fikk også en litt utenom det vanlige-opplevelse da vi gikk forbi beitet til kyrne til naboen, og de var supernysgjerrige og fulgte oss så langt de kunne:

    4 220614 Nairo og kyrUansett hvorfor jeg har blitt så lat, så kjenner jeg at jeg må ta meg selv i nakken. Få ned forventningene og si til meg selv at små turer også er store turer, at turer i nabolaget også kan være gode og opplevelsesrike, at én cache er bedre enn ingen. Og hvis det er noen som har lyst til å ha meg med på tur, så er det bare å si ifra!

    read more

  • 3 års bryllupsdag i dag

    18/06/2014 /

    I dag er det 3 år siden en av de største dagene i vårt liv. Hvor i alle sine dager ble det av de 3 årene? Jeg synes ikke det er mer enn et par måneder siden jeg sjekket værmeldingen opptil mange ganger pr dag, at jeg omtrent gikk rundt meg selv i et forsøk på å finne ut om det var noen detaljer jeg hadde glemt, noe jeg ikke hadde tenkt på, noe jeg manglet kriseplan for. Det er ikke lenge siden jeg, roligere enn jeg hadde trodd, var hos frisøren på morgenen og så ble sminket på formiddagen. Det er ikke lenge siden adrenalinet og sommerfuglene i magen kom snikende da jeg fikk på meg brudekjolen og da jeg fikk se brudebuketten for første gang. Det er ikke lenge siden jeg sto på kirketrappa sammen med mamma, og sommerfuglene endret seg til gigantiske forhistoriske utgaver av seg selv mens kirkeklokkene kimte. Og det er ikke lenge siden kirkedørene gikk opp og jeg fikk se han som bare minutter senere sa ja og ble min ektemann.

    1 180614 00054-1Foto: Wenche Strand

    Jeg savner den dagen, jeg! Spenningen, gleden, stemningen, gjestene, selskapet, alt! Og jeg har lyst til å en eller annen gang fornye løftene våre. Da vil jeg ikke gjøre det like formelt som ved et vanlig bryllup, men jeg har lyst til denne spenningen og stemningen igjen. Eller kanskje jeg bare skal slutte å se på “Say yes to the dress” for å slippe å bli fristet? 😉

    Elsker deg, mannen min! <3

    read more

  • Litt shopping

    14/06/2014 /

    Eller kanskje det heter mye shopping? Siden vi lever relativt sparsommelig av logiske årsaker, har jeg gjennom årenes løp blitt veldig flink til å ikke shoppe. Penger skal brukes på det mest nødvendige, og skulle vi mot formodning ha noe til overs, går det inn på en sparekonto til potensielt dårligere tider. Sånn fungerer hodet mitt når det gjelder økonomi, og selv om vi begge skulle få oss faste jobber, kommer nok hodet mitt til å fortsette å fungere på den måten i mange år til. Både fordi det har blitt en vane, men også fordi det er så himla mye å bruke pengene på av nødvendige ting som hus og bil og sånt.

    Men av og til må jeg bare bruke litt penger på “unødvendige” ting. Unødvendige ting er for meg ting vi klarer oss veldig fint uten, men som vi uansett kommer til å bruke. Da sløser jeg ihvertfall ikke bort pengene som ellers ville gått til sparekontoen. Denne “sløsingen” er min måte å klare å gå månedsvis uten å kjøpe noe som helst “unødvendig”.

    Forrige helg hadde Stormberg et gavekort på kr. 400,- til alle som handlet for over kr. 1.000,-. Og det var ikke det minste vanskelig å plukke varer for over kr. 1.000,- i nettbutikken :p

    1 140614 Zen Sports-bhZen Sports-bh, bilde lånt fra stormberg.no

    Sports-bh’er får jeg egentlig ikke nok av, og når de kommer i rødt er fargevalget veldig enkelt for meg 😉 Denne bestilte jeg i en størrelse som viste seg å være for liten, men fikk byttet den til en størrelse større i Stormbergs butikk på Nordby shoppingsenter i dag. Nå har jeg bare prøvd den på, ikke brukt den ordentlig, men jeg tror den vil fungere fint til mitt bruk som jo bare er vanlige gåturer og ikke noen store hopp og sprett. Men jeg kan allerede si at snittet på bh’en ikke er laget for oss som har litt store fordeler.

    2 140614 Sinnes hipsterSinnes hipster, bilde lånt fra stormberg.no

    Denne har jeg allerede brukt, og den er behagelig og myk. Jeg har en annen hipster-modell fra Stormberg også, og på den bretter strikkanten seg ned og er fryktelig irriterende. Det gjør den ikke på denne.

    3 140614 Spinn sømløs toppSpinn sømløs topp, bilde lånt fra stormberg.no

    Her er det stretch for alle penga, og jeg kan godt tenke meg at denne er god for de som driver med litt mer høyintensiv trening enn hva jeg gjør. Men jeg tror og håper at den også blir god å ha på de litt lengre gåturene i skogen, da den puster godt og tørker fort.

    4 140614 Fonnavik jakkeFonnavik jakke, bilde lånt fra stormberg.no

    Denne jakka bestilte vi til Eileif da han trenger en ny vår- og høstjakke. Jeg hadde siklet på den, jeg også, men jeg trengte ingen slik jakke, så da skulle den gå til Eileif. Men dessverre for han ble denne for trang over ryggen hans, og siden jeg synes den var like fin i virkeligheten som på bildene på nett, så ble den min istedenfor. Jeg kommer garantert til å finne massevis med bruksområder for denne også 😀

    Som nevnt var jeg en tur på Nordby i dag. Måtte dit av flere årsaker enn bare å bytte sports-bh’en (blant annet for å finne bryllupsdagspresang til min kjære, tenk 3 år til onsdag!). Nordby er ikke det morsomste jeg vet. Shopping generelt er ikke det morsomste jeg vet. Men i dag fikk jeg ganske god utbytte av turen, selv om det fremdeles står igjen to ting på handlelista mi. Men her er det jeg fikk med meg hjem, alt kjøpt på H&M.

    5 140614 Sort kort skjørt(jeg så først når jeg lastet inn bildene på pc’en at fokuset her ikke hadde kommet på skjørtet men på bakgrunnen, og da var jeg for lat til å gå opp og hente skjørtet igjen for å ta et nytt bilde…)

    På jobben er jeg normalt ei olabuksejente, men nå på sommeren blir det altfor varmt. Jeg har tre lange skjørt jeg veksler mellom, men de fleste av mine andre skjørt er kortere enn jeg føler jeg kan gå med. Har sikkert noe med alderen å gjøre, for skjørtene begynner å bli noen år gamle. Men dette er et helt enkelt svart skjørt (nei, ikke grått, som det ser ut som), og det har litt vidde nederst og en fin lengde på meg, sånn nesten ned til knærne. Skjørtet har også synlig glidelås bak.

    6 140614 Burgunder kort skjørtEt enkelt burgunder skjørt i samme stil som det svarte, men dette har ikke like mye vidde nederst. I tillegg er det bittelitt lengre bak enn foran.

    7 140614 Sort langt skjørtEt enkelt svart skjørt i full lengde, noe som innebærer at det er bittelitt for langt for meg egentlig, men det går sånn på hengende håret. Så får jeg heller prøve å få lagt det opp ved anledning. Og til min store glede oppdaget jeg når jeg kom hjem at det er lommer i skjørtet også 🙂

    På vei hjem ble det (som vanlig) en tur innom Gårdsbutiken. Skravling er alltid koselig, og Nairo trenger av og til noen ting, han også:

    8 140614 Kjøleteppe, Fixodida og tennisballerKarlie Flamingo Cooling Pad 90×50 cm (sammenbrettet på bildet), Fixodida tabletter mot flått og to helt vanlige tennisballer

    Nairo takler vanligvis varmen veldig godt, men i år synes jeg han peser mer enn normalt. Kanskje ble det for varmt for fort, ikke vet jeg. Han har ihvertfall ikke hverken mer eller mindre pels i år enn han har hatt tidligere år. Men for å hjelpe han litt kjøpte jeg kjøleteppe til han. Han har ikke helt forstått at den er god å ligge på, selv om vi har hatt en treningsøkt med teppet. Men jeg håper han skjønner det etterhvert, og hvis ikke han gjør det, kommer Eileif til å bruke den selv 😉

    Vi gir Nairo ExSpot hele sommeren, og det har fungert bra mot flåtten. En og annen flått får han selvsagt alltid, men i år synes jeg han har fått litt vel mange. Nå kan man sikkert si at han ville fått veldig mange fler uten ExSpot’en, og det er sikkert sant, men jeg har lyst til å prøve noe annet, derfor kjøpte jeg Fixodida tabletter. Det er nok tabletter til 40 dager til han, og i løpet av den tiden bør vi kunne fastslå om Fixodida fungerer for han.

    Av alle hundeleker i hele verden (ihvertfall av de han har prøvd), så er Nairo aller mest glad i baller. Og hvis vi skal rangere forskjellige typer baller, så ligger tennisballer helt øverst på pallen. De forrige tennisballene vi kjøpte delte seg innvendig, så nå er det ganske lenge siden Nairo har hatt en tennisball. Så jeg skal love dere at gleden var stor da han i ettermiddag fikk en av disse, og han har gått rundt og båret på den helt siden det. Han la seg overraskende nok til å sove litt i ste, men da med tennisballen trygt plassert mellom forlabbene. Ikke prøv å ta fra han tennisballen hans, altså! :p

    Det var ukas shopping (og antagelig halvårets shopping) for min del, har dere shoppet noe “unødvendig” i det siste? Fortell! 🙂

    read more

  • Jeg har fått georginer!

    09/06/2014 /

    Det er sikkert mange i nabolaget her som er flinke i hagene sine og som synes hagearbeid er det beste man kan gjøre om sommeren. Jeg tilhører ikke den kategorien, men som dere vet vil jeg gjerne ha en fin hage. Så hver gang jeg går forbi ihvertfall to av naboene, titter jeg lengselsfullt i deres hager og skulle ønske jeg hadde gidd og ork nok til å ha det sånn selv. Jeg tror noe av hemmeligheten ligger i å gjøre et godt grunnarbeid når man anlegger et bed, antagelig er det da ikke like mye jobb å vedlikeholde det etterpå.

    Mine to bed er vidt forskjellige når det gjelder vedlikehold. Bedet øverst i innkjørselen er lettstelt, selv om det ser ganske så kaotisk ut på dette bildet:

    2 090614 Bedet ved innkjørselenGresset til høyre skal selvsagt klippes. I bakkant av bedet vokser en eller annen busk som hekk, den må jeg klippe ganske så drastisk. Og i selve bedet vokser og trives stormarikåpa jeg plantet ifjor. I skråningen bak bedet vokser bregner vilt, og de sprer seg inn i bedet og over i innkjørselen. Disse er enkle å røske opp, og jeg drar også kjapt opp de andre tingene jeg vet jeg ikke vil ha i bedet, men søte små blomster får stå.

    I bedet langs veien er det verre å holde orden, og når jeg titter på det er jeg flau over hvor ille det ser ut med tanke på hvor fint det var når jeg plantet rosestorkenebben der i fjor:

    3 090614 Bedet langs veienGresset til høyre for mursteinene (som dere såvidt kan skimte midt i bildet) skal selvsagt klippes, men i selve bedet er det så mange søte blomster av ymse slag sammen med de plantene som faktisk skal være der at jeg kvier meg for å gå løs på det som faktisk er ugress. I tillegg har min høyt skattede forglemmegei spredt seg til dette bedet, og det er omtrent en dødssynd her i huset å luke bort forglemmegei!

    Den ene naboen her har en fin samling georginer, og i fjor spurte han om jeg ville ha noen etter at jeg ga uttrykk for min begeistring for akkurat disse blomstene. Selvsagt sa jeg ja, og i dag hentet jeg denne kassen:

    1 090614 GeorginerJeg har grublet en stund på hvor jeg skal plassere de, og var inne på tanken om å sette de i store potter, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ville skortet på vanning, så det er bedre å ha de i bed. Tidligere i dag vurderte jeg å grave opp påskeliljeløkene og sette georginene der, men rundt påskeliljene står det så mye annet fint som er i blomst nå at jeg ikke vil fjerne det heller. Så da kommer georginene til å få plass i bortre ende av bedet på bildet over her, omtrent der dere kan se en brun flekk. Må bare stoppe innom og kjøpe litt jord i morgen, og så skal jeg få plantet disse vakre skapningene. De kommer til å lyse fint opp i hvitt, rosa og lilla!

    Akeleiene vokser vilt like i nærheten av inngangsdøra her. Hvert år tenker jeg at jeg må få flyttet de til et mer egnet sted når de er avblomstret, men det går i glemmeboken like fort som jeg har tenkt tanken. Så da får de stå og kose seg sammen med forglemmegei’en min:

    4 090614 AkeleieInngangspartiet er noe av det jeg har vært mest stolt av her. Dette bildet ble tatt for nesten 5 år siden:

    5 090614 130709 InngangspartiBedet til venstre ligger mest i le og mest i skygge. Den lille hvite klokkeblomsten trives ikke der og forsvant etter en sesong, men klaserosen og klematisen har det veldig fint der. Bedet til høyre har litt mer sol. Men i år er det nesten bare den hvite klokkeblomsten pluss et par stengler av klematisen som kommer opp. Klaserosen ser ut til å være helt død, jeg skimter ikke så mye som et rotskudd fra den dessverre. Så her må jeg se om jeg kan finne en tilsvarende rose av noe slag som forhåpentligvis vil trives bedre der.

    Håper dere alle har hatt en fin pinse!

    read more

  • Årets Grillkløverkveld 2014

    01/06/2014 /

    I går var det tid for årets happening for Grillkløveret. Grillkløveret er tre venninner og meg som møtes ihvertfall én gang pr år for å grille, skravle og kose oss, og i alle år har dette blitt holdt hos meg. Først noen år på hytta, de senere årene her hjemme. Navnet ble Grillkløveret fordi vi griller og fordi vi er 4 (og de fineste kløverbladene består jo av 4 blader) 🙂

    Jentene kom ved 17-tiden, og ikke lenge etter ble grillene (ja, to griller) satt igang og matlagingen startet. Skravlingen pågår uavbrutt fra ankomst til avreise, vi har mye å snakke om når vi har kjent hverandre i +-22 år og vi ikke sees kjempeofte ellers i året. En del av maten er den samme hvert år, men noe blir byttet ut og fornyet.

    Årets første forrett var ny. Mozarella i spekeskinke med spinatsalat og hjemmelaget dressing:

    1 010614 310514 GrillkløveretVeldig godt! Det vi skal huske til neste gang er å ha litt mindre mozarellabiter slik at den smelter enda mer.

    Forrett nummer to er den samme som alltid, og jeg har lagt ned forbud mot at den noen gang skal byttes ut. Scampi!

    2 010614 310514 GrillkløveretNam-nam-nam-nam-nam!

    Det ble lagt inn en liten pause etter forrettene, men pausen besto også av spising. Foccacia har blitt en tradisjon, og selv om den er nydelig alene, så er den også nydelig med kryddersmør. I år hadde vi to varianter kryddersmør, hvorav jeg personlig synes den ene smakte best til foccaciaen og den andre var best til kjøttet. Erfaringsmessig vet vi at vi blir stappmette på våre årlige kvelder, så det gjelder å finne en balansegang slik at man får i seg mest mulig uten å bli mett altfor tidlig.

    Hovedretten var som den pleier: smørdampet blomkål, smørdampet brokkoli, smørdampede poteter, stekt sopp, marinert indrefilet og marinert kylling:

    3 010614 310514 GrillkløveretI tillegg hadde vi også marinert fisk (antar at det var laks), men som vanlig smakte jeg ikke på den da fisk ikke er min favoritt.

    Desserten i år var ny; rabarbra-smuldre-pai-ting (vet ikke helt hva det heter) med hjemmelaget vaniljesaus til:

    4 010614 310514 GrillkløveretVeldig godt!

    I tillegg hadde vi også hjemmelaget lemonade og potetgull med hjemmelaget dip.

    Hvert år introduseres en ny ting på disse kveldene. Dette skal ikke være mat, men noe praktisk som gjør at kveldene blir enda mer koselige, enda mer lettvinte eller enda mer morsomme. Oppgaven i å finne på og skaffe den nye tingen går på rundgang. Årets nyhet var strikkasokker:

    5 010614 310514 GrillkløveretLogoen vår (ja, selvsagt har vi en logo!) er i grønt og hvitt, og da måtte jo sokkene være i grønt og hvitt også 🙂

    Vi ble som vanlig stappmette. Prating, funderinger og latterkuler avløste hverandre, tekoppene ble satt på bordet og noen biter sjokolade fant veien ned i sjokolademagene våre. Helt mørkt ble det ikke før jentene dro ved 01-tiden i natt, men lyktene skapte stemning rundt bordet:

    6 010614 310514 GrillkløveretTakk for i går, jenter! Like koselig som alltid, og det blir stas med neste års vri på kvelden 🙂

    read more

  • På forespørsel

    25/05/2014 /

    Takk for alle fine ord på det forrige innlegget! Nye briller er litt skummelt, siden de er så himla synlige midt i ansiktet. Og siden dere ba om å få se de på, så har jeg i dag fått mannet meg opp og bedt Eileif være fotograf:

    1 250514 Nye brillerJeg har de jo på meg!!! :p

    Neida, her kommer et ordentlig bilde:

    2 250514 Nye brillerSom nevnt i forrige innlegg, så ser brillene stort sett sorte ut forfra, noe som jo kommer godt frem på bildet. Men de er lilla altså. Og sånn for bare å si ifra: jeg sitter ikke og vinker til noen, det blåste så ille når vi var ute i ste at jeg brukte mesteparten av tiden på å dra håret vekk fra ansiktet 🙂

    Som dere ser har jeg igjen byttet tema på bloggen, håper dette nye ser pent, rent, oversiktlig og leservennlig ut for dere. Det er jo tross alt dere som ser utsiden av bloggen mest, jeg ser den mest fra innsiden.

    read more

  • Alderen setter sine spor

    12/05/2014 /

    Jeg er 40 (og et halvt) år gammel (ung!), og selv om jeg føler meg ung og rimelig sprek, så er det ingen tvil om at alderen har begynt å sette sine spor. Det grå håret kom allerede for 20 år siden (mer eller mindre nøyaktig 20 år siden), og selv om jeg faktisk er veldig stolt av den grå luggen min, så liker jeg ikke å se at de grå hårstråene stadig sprer seg til flere steder på hodet. Huden trenger mer og mer fuktighet. Det virker som om småvondter trenger mer og mer tid for å gå over. En og annen rynke som ikke kan beskrives som smilerynke dukker opp.

    Jeg begynte å bruke briller allerede på ungdomsskolen, for sånn cirka 26 år siden. Jeg er bittelitt nærsynt og slet med å se det som ble skrevet på tavla, og etter at det første brilleparet fant veien til nesa mi, har jeg brukt briller når jeg er på kino, når jeg er på konserter/forestillinger/show og når jeg kjører bil. Å ta på meg brillene når jeg setter meg bak rattet har blitt like naturlig for meg som å ta på meg bilbeltet og som å starte bilen. Synstester viser at jeg egentlig ikke trenger briller når jeg kjører personbil, jeg ser det jeg skal innenfor kravene. Men det kunne ikke falle meg inn å kjøre uten brillene, så jeg har det skrevet i førerkortet at jeg skal bruke briller.

    Siden jeg ikke merker noen forskjell ettersom årene går, er jeg dårlig på å ta turer til optikeren. Og ikke synes jeg det er nødvendig å bytte ut noe som fungerer, så “kjørebrillene” mine er nå 10 år gamle og veldig meg. Kobberbrune og veldig anonyme:

    1 120514 KjørebrillerIkke lenge etter at jeg kjøpte “kjørebrillene” fant jeg ut at jeg måtte ha solbriller med styrke. Da følte jeg meg litt mer vågal og ville ha innfatning som ikke var typisk meg, så jeg endte opp med disse:

    2 120514 SolbrillerMye mer firkantede og også mindre i størrelse enn “kjørebrillene”. Det jeg ikke så hos optikeren var at de var blå! Jeg som ikke engang er noe glad i blått, jeg som aldri kler meg i blått, jeg har nå altså i snart 10 år hatt blå solbriller. Nei, disse har jeg ikke vært noe fornøyd med, men de har jo gjort nytten sin som solbriller. Nå begynner de å bli så slitt i glassene at jeg må spare opp til et nytt par.

    Selv om jeg ikke har merket at langsynet har blitt noe bedre eller dårligere, så har jeg de siste månedene blitt mer og mer sliten i øynene utover dagen. Jeg sitter foran pc store deler av dagen, både på jobb og hjemme, og hjemme blir det jo ogå litt tv-titting. Så om fredag var det tid for en ny synstest, og da med fokus på nærsynet. Optikeren konkluderte med at langsynet mitt ikke har endret seg i det hele tatt, og det er jo bra. Men nærsynet har blitt dårligere, og når hornhinnene også er litt skjeve var det bare å finne innfatning til en lesebrille.

    Det er ikke lett å finne noe som passer både i form, funksjon og farge. Jeg viste den behjelpelige ekspeditrisen både hva jeg likte og hva jeg ikke likte, og jeg endte opp med å seriøst vurdere 6-7 innfatninger. Prisen har selvsagt noe å si også, så de dyreste forkastet jeg fort. Sto igjen med 2 par da damen kom med et par jeg aldri i verden ville plukket ut selv, men hun forklarte hvorfor hun mente de passet til meg. Hun jobber jo tross alt med dette, så jeg tok hennes råd alvorlig mens jeg gang på gang prøvde de 3 gjenværende parene. Og siden de tre var så og si like i pris, var det kun form og farge det gikk på mens jeg vurderte for og imot. Og til slutt gikk det en f i meg, og jeg tenkte (som jeg gjorde da jeg plukket ut solbrillene den gang for lenge siden) at jeg skulle gå litt utenfor komfortsonen min og ta det paret jeg ikke ville valgt selv. En av fordelene med å ha passert 40 er tross alt at man ikke bryr seg så mye om hva andre tenker om én 🙂

    Herligheten ble betalt, jeg gjorde meg ferdig på jobb, og helgen ble brukt til å veldig ofte gå inn på en nettside og se på brillene. Og tvilen ble større og større…hadde jeg virkelig valgt denne formen? Og denne fargen?? Hentemeldingen på brillene kom om lørdag, men jeg gadd ikke dra ekstra til by’n bare for å hente de. Det ble gjort i formiddag, og jeg trakk et lettelsens sukk da jeg så at de ikke var fullt så lilla som bildet på nettsiden sa:

    3 120514 LesebrillerFor ja, jeg har kjøpt meg lilla briller (rett forfra ser de mest sorte ut altså)! Jeg som ikke kler meg i lilla engang! Og i tillegg er de jo veldig mye mer firkantede enn “kjørebrillene” mine. Men, som sagt, jeg har jo passert 40 og bryr meg dermed ikke så mye om hva folk tenker om meg 😉

    Nå prøver jeg å finne ut i hvilke situasjoner det lønner seg å bruke brillene. På jobb i dag var det bare positivt å ha de på når jeg satt foran skjermen. Her hjemme er pc-skjermen rett og slett så stor at jeg ikke trenger brillene. TV’en står for langt unna til at jeg trenger brillene, det er nok mer på grensen at jeg kanskje burde bruke “kjørebrillene” istedenfor. Men de funker fint ved lesing, og de vil sikkert også hjelpe meg hvis jeg noen gang klarer å dra frem broderinga mi igjen.

    Neste skritt i min brillehistorie kommer vel om noen år, da blir det vel progressive glass tenker jeg. Lesebriller og progressive glass er sånt som gjør at jeg føler meg mye eldre enn hva alderen tilsier. Men, det er jo sånt man bare må ta med i betraktning etter hvert som alderen setter sine spor.

    read more

  • To drømmecacheturer

    10/05/2014 /

    Det finnes mange enkeltstående cacher jeg har lyst til å ta, men siden Tove spurte etter hva drømmecacheferien min ville vært, er det to turer jeg vil fortelle om.

    Den første er forholdsvis nære, men også den mest krevende. Det er en WoodTrail (WT) som ligger i Skrim-Sauheradfjella naturreservat sør for Kongsberg, i grensetraktene mellom Telemark og Buskerud, og den er på hele 292 cacher fordelt på 85 km (pluss noen til som ikke er en del av trailen, men som ligger i samme område):

    1 100514 Kart over WT SkrimHer snakker vi om teltovernattinger (eller hytteovernattinger for de som foretrekker det) og lange dagsmarsjer i både skogsterreng og opp på noen topper, hvor den høyeste er 871 moh. Selv uten sykdom i kroppen er ingen av oss godt nok trent til å ta denne trailen i en fei, så jeg tror nok det hadde vært mest hensiktsmessig for oss å dele trailen i to ukesturer, for ikke bare er det langt å gå i variert terreng, men det tar også mye tid å finne og logge cacher underveis. Og poenget for meg er at jeg skal kose meg og nyte turen, ikke stresse for å finne flest mulig cacher på kortest mulig tid. Spesielt interesserte kan gå inn på den første cachen i trailen, 001 # WT 85 km – 50 timer # 3 GC4AWWD.

    Min andre drømmecachetur befinner seg nesten i den andre enden av vårt langstrakte land, og selv om de fleste cachene der er lett tilgjengelig, så er det altså å komme seg dit som er utfordringen. Stedet jeg snakker om er Vannøya i Troms, nord-nordøst for Tromsø, øya min bedre halvdel kommer fra:

    2 100514 Kart overVannøyaDet er ikke flere enn 13 cacher på øya i skrivende stund, og selv om det ikke var en eneste cache der har jeg vanvittig lyst til å se øya. Men når jeg en eller annen gang kommer meg nordover skal jeg så absolutt gjøre mitt beste for å finne alle boksene. For når man går inn og titter på de enkelte cachene og ser på bildene som er lagt ut, så må man jo bare få lyst til å se dette utrolig fine landskapet med hav og fjell. Gå f.eks. inn på cachen Torsvåg GCVEB2 og titt på utsikt og høyde.

    Det er jo etter hvert mange av dere faste lesere som har begynt med caching, hva er deres drømmecacheturer?

    read more

  • Hage og vei

    08/05/2014 /

    Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:

    1 080514 ForglemmegeiEn vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:

    2 080514 ForglemmegeiNok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:

    3 080514 HeggHar du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:

    4 080514 HeggVeien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:

    5 080514 Nytt autovern hele veienSiden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:

    6 080514 Nytt autovern hele veienOkay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁

    Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂

    read more