Litt om det meste

  • Det går bra med pasienten

    Fredag kveld gikk helt greit. Nairo var ikke veldig fornøyd med livet, men han klarte til slutt å slappe av og sovne. Eileif satt oppe til bare en times tid før jeg sto opp, så han fikk fulgt med på om Nairo kom seg ut av kragen, eller om han klarte å slikke på såret. Heldigvis gikk alt fint.

    I går var Nairo mye mer seg selv. Så klart han var sliten og sov mye, men han hadde hentet tennisballen sin for å invitere til lek da jeg var i byen på formiddagen, og det er et godt tegn. Og ta det helt med ro, vi leker så klart ikke med han nå.

    Nairo har alltid vært glad i å ligge med hodet høyt når han sover, og nå som han går med krage, har han innebygget hodepute:

    Jeg synes jo synd på han, men samtidig synes jeg jo at han er fryktelig søt 💙

    Fredag kveld ville han ikke spise noe særlig, men i går var appetitten tilbake. Siden han hadde dårlig mage i nesten halvannen uke før operasjonen er vi litt forsiktige med hva vi gir han, og utifra det som har kommet ut i dag, ser det ut som han virkelig er på bedringens vei der også. Fortsetter å være forsiktige en stund til fremover, tar ikke noen unødvendige sjanser ennå.

    Han var litt irritert over kragen det første døgnet, men nå bryr han seg lite om den. Men den klør, og han får ikke klødd, så da kommer han til oss for å få hjelp til å klø:

    Og så blir han forfjamset når han prøver å gå for eksempel mellom sofaen og stuebordet, for der får han ikke plass med kragen. Så da stopper han, titter på åpningen han vil gjennom, sukker tungt, og legger seg foran bordet istedenfor under 😂

    Vi har tittet på såret noen ganger, og det ser bra ut. Kan nesten ikke se at det har vært åpnet der i det hele tatt. Men han liker ikke når vi titter der, det er antagelig veldig ømt når han ligger på siden og vi løfter det øverste bakbeinet. Så vi lar han være så mye som mulig, men følger allikevel med. Ser at han strekker seg uten å avbryte strekken, og det er et godt tegn.

    Igjen; innebygget hodepute:

    Så langt ser dette veldig bra ut, og det er jeg utrolig takknemlig for! Krysser fingrene for at det fortsetter i samme retning 💙

  • Det ble operasjon på Nairo

    Siden tirsdag i forrige uke har Nairo vært dårlig i magen. Nå er ikke det noe unormalt for han, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg når det er noe galt. Han har spist som normalt, også da vi gikk over på kokt torsk og ris pluss Zoolac torsdag i forrige uke, men det som har kommet ut har ikke vært i fast form.

    Om mandag valgte jeg å ringe veterinæren da det ikke var betydelig tegn til bedring, og vi fikk time om onsdag. Jeg dro på jobb en tur, Eileif dro til veterinæren, og han passet på å nevne at mageproblemene kanskje kunne ha noe med antibiotikaen Nairo fikk for forhudbetennelsen. Etter en undersøkelse av to veterinærer, kom de frem til at testikkelen som aldri har falt ned har vokst, og at den måtte ut.

    Da Nairo var ung og vi skjønte at testikkelen ikke kom ned, hadde jeg valget mellom å la den være og å operere den ut/kastrere. Jeg vet det er delte meninger om testikkel i buken gir økt fare for kreft, men siden Nairo alltid har vært en engstelig og redd hund, valgte jeg å la han beholde begge testiklene for at han skulle dra nytte av testosteronet. Jeg husker jeg sa at jeg heller vil ha en mindre redd hund som potensielt kan få kreft enn en mer redd hund, og den avgjørelsen står jeg 100 % ved, selv om vi nå muligens har endt opp med nettopp kreft.

    Operasjonen skulle være i dag tidlig, og jeg dro ned med Nairo. Jeg skal være så ærlig og si at jeg var livredd for at han skulle dø av narkosen, og jeg ville aldri ha tilgitt meg selv hvis jeg ikke var hos han til han sovnet av det beroligende hvis det skulle vise seg at det gikk galt etterpå, så selv om det er helt fryktelig, så måtte jeg bare være med han. Tok dette bildet utenfor veterinæren:

    Allerede her er han superstressa, for han vet godt hvor han er.

    Så var det inn, og det tok ikke lang tid før han sovnet, etter å ha kastet opp 3 ganger først. Måtte ta et bilde da også:

    Jeg gikk gråtende ut i bilen og ble sittende i en time. Klarte ikke bestemme meg for om jeg skulle bli sittende (det skulle ta 2-3 timer), eller om jeg skulle dra hjem. Men jeg bestemte meg til slutt for å dra hjem, og jeg rakk kun å lage meg en kopp te før de ringte fra veterinæren. Jeg var da overbevist om at det hadde gått galt siden det bare hadde gått halvannen time, men nei, da var han våken og klar til henting. Kastet meg i bilen og kjørte tilbake til byen med en gang.

    Det viste seg at testikkelen hadde sittet i kanalen, ikke i buken, og den hadde vokst til en stor svulst som nå er sendt til analyse. De tok den andre samtidig, så nå er han kastrert, og de tok en kjapp runde med fjerning av tannstein samtidig, så jeg slipper å legge han i narkose igjen.

    Fikk på han krage, men det ble problematisk da jeg skulle ha han inn i bilen. For jeg måtte ha han inn baklengs på grunn av kragen, samtidig ville jeg ikke løfte rett i såret. Ei dame som skulle dra fra veterinæren spurte snilt om hun skulle hjelpe meg, men jeg så at Nairo ble ekstra stressa da hun nærmet seg, så jeg takket nei, men er uendelig takknemlig for at hun spurte!

    Fikk han til slutt inn i bilen, og vi kom oss hjem. Eileif var da i Sverige og kjøpte oppblåsbar krage da vi har dårlig erfaring fra tidligere med Nairo og den typiske lampeskjermkragen. Nairo klarte ikke å slå seg til ro, så jeg gikk på utsiden med han, men der ville han heller ikke være. Inn igjen, og han ville bare være på kjøkkenet:

    Stressa, pipete og sutrete, veldig mye sikling, vondt for å holde bakparten oppe, men nektet å legge seg. Sikkert uvel etter narkosen, men vondt skal han ikke ha da han fikk smertestillende før vi dro fra veterinæren.

    Eileif og jeg byttet på å sitte sammen med Nairo på gulvet, og til slutt sovnet han 2 minutter her og 5 minutter der:

    Men det var først rundt 6 timer etter operasjonen at han virkelig klarte å slå seg til ro og sove ordentlig, om ikke lenge om gangen, så mer enn noen minutter i strekk. Fortsatt sutrer han, og går hvileløst omkring når han er våken, men det er godt å se at han sakte men sikkert blir mer seg selv og får slappet av. Nå nettopp spiste han også noen små biter våtfôr, og det varmer mammahjertet.

    Det blir smertestillende i kveld, og så drar jeg på apoteket i morgen tidlig og får hentet ut mer smertestillende og antibiotika. Så krysser jeg fingrene for at han kommer til seg selv ganske snart igjen, og at den svulsten var alt som var av ulumskheter inni der 💙

  • Barnebarn og gamle trakter

    Om tirsdag fikk vi tilbrakt noen timer sammen med eldste lillemor, da vi var ute og spiste sammen med nesten hele min svigerfamilie:

    Hun løp meg i møte og kastet seg i armene til mimmi (meg) da vi møttes, resten av ettermiddagen var hun veldig farfar-jente. Like koselig, begge deler ❤️

    I dag dro vi til Oslo for å hilse på yngste lillemor og hennes mor. Det er litt under en måned siden lillemor fylte 1 år, og det er ikke så ofte vi får sett henne, så hun var veldig skeptisk til å begynne med, men en ny leke i bursdagsgave og litt tålmodighet var det som skulle til:

    Og så var hun ekstremt opptatt av popsocket’en på mobilen min da jeg tok bilder:

    Hun var nesten bare bestemor-jente i dag etter at jeg sluttet å være skummel, og det setter jo jeg stor pris på ❤️

    På vei hjem i dag spurte jeg Eileif om jeg kunne få kjøre en bitteliten omvei, og det fikk jeg lov til. Dermed fikk jeg vist han hvor jeg er vokst opp, vi parkerte på gjesteparkeringa og tok en 5 minutters gåtur gjennom borettslaget. Her er oppgangen min, vinduet til mammas og pappas soverom er øverst til høyre, mitt rom er rett til venstre for det:

    Det er 35 år siden vi flyttet derfra, og rundt 20 år siden jeg var der sist. Mye har forandret seg på alle årene, og Oslo er ikke hjemme lenger, men jeg føler meg allikevel hjemme akkurat der. Stas å se det igjen, og veldig stas å vise Eileif hvor jeg vokste opp!

  • En varm skogstur på Slevik

    Ut på cachetur sammen med Raymond i går, og vi dro til Slevik, på vestsiden av Fredrikstad. Nytt område for meg, men det skulle vise seg å bli et vakkert, nytt bekjentskap.

    Det var egentlig litt for varmt til å gå tur i går, men heldigvis var det godt med skygge i skogen, og det gjorde det litt mer levelig.

    Skilt er alltid fint å komme over, så man vet hvor man er og potensielt hvor man skal:

    Runden var på 11 cacher, og ganske tidlig kom vi til en fin gapahuk med litt sjøutsikt:

    Dagens selfie:

    Ved gapahuken sto det et skilt med 500 meter til Paygrava. Det var ingen cache der, men vi stakk bortom allikevel, for vi ble jo nysgjerrige. Fine stier og fin skog:

    Det står at dette er en urnegrav, og selv om det virker ulogisk å ha en grav på fjell, så kan jeg ikke skjønne annet enn at Raymond må ha rett i at de har laget til hulrom under:

    Her var det utsikt rett på Hankø, og helt til høyre i bildet er Bloksberg, tidligere eid av blant andre Kong Olav:

    Vi ruslet tilbake og inn på cacherunden igjen, og snart kom vi til dagens andre nydelige utsikt:

    På det lille skjæret til høyre i bildet kan dere så vidt skimte Kongemonumentet, til minne om Kong Olav. Jeg ante ikke at det monumentet eksisterte før i går.

    Hav så langt øyet kan se:

    Måtte zoome inn litt i en vik for å få med en eller annen rikings foretrukne transportmiddel:

    Kanskje litt vanskelig å se, men det er et sjøfly inne i den lille vika midt i bildet.

    På denne utkikksplassen var det en huske som Raymond måtte prøve:

    Vi kom oss videre, og skulle plutselig ned en fryktelig bratt skrent:

    Sånn med tanke på høydemeter, er jeg glad jeg ikke skulle opp denne veien, men samtidig er det enklere å gå opp sånne bakker. Men det gikk bra, tauene var gode å ha!

    Mellom de to siste cachene på runden var det ikke lenger skog og sti, men gjengrodd traktorvei:

    Skikkelig pyton å gå i, for ikke så jeg hvor jeg satt beina, og jeg kom ut derfra med en blindpassasjer:

    Udregelige småkryp!

    Vi kjørte bortom Onsøy kirke. Da jeg tok den tradisjonelle der for noen år siden, var det bryllup i kirken. Og nå når vi skulle ta multien der, var det jaggu bryllup igjen. Og en søt liten rød boble som sto klar til å frakte brudeparet:

    12 funn ble det i går, 11 tradisjonelle og 1 multi. Siden jeg fremdeles sliter med hoste på grunn av luftveisinfeksjon var jeg spent på hvordan det skulle bli å gå et stykke i kuppert terreng, men det gikk overraskende bra. Ingen akutte hosteanfall å snakke om, sånn egentlig, og jeg ble heller ikke egentlig sliten, men kondisen er på bunn, og energien tar fort slutt. Sistnevnte er kanskje ikke så rart, siden jeg nå har hostet i over 5 uker. Men jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på å gå tur i går, for det gjorde skikkelig godt for sjela og hodet!

    Comments Off on En varm skogstur på Slevik
  • Fra knæsj til knæsjere

    Gamle negler skulle bort i dag:

    Det var min tur til å velge, og jeg hadde egentlig tenkt turkise negler, men det hadde jeg i fjor sommer, så jeg måtte finne på noe annet. Stil på neglene hadde jeg allerede bestemt meg for, og etter å ha googlet litt og sett på inspobilder, bestemte jeg meg for farge i går. Det skulle bli noe skikkelig grønt, og skikkelig grønt ble det. Fra knæsje til enda knæsjere:

    På bildet ser de gulgrønne ut, men de er limegrønne (og nesten neon), og for første gang på lang tid har jeg steiner igjen. Helt greit når jeg ikke strikker.

    Nå kommer jeg til å lyse opp omgivelsene i resten av ferien min, og det er helt greit 💚

    Comments Off on Fra knæsj til knæsjere
  • Oslo igjen!

    Da Anita og jeg var i Oslo lørdag for en uke siden, så vi jo at kongen var hjemme og verandadøra sto åpen, så vi vurderte å snike oss inn. Samtidig kommer jeg på at det jo er omvisninger på slottet om sommeren, så vi tittet etter ledige billetter, noe det dessverre ikke var den dagen (åpningsdagen for sesongen). For det hadde vært så sabla moro om neste bilde på snap var inne fra slottet! Men vi bestemte oss for at vi skulle dra innover igjen, og allerede i går gjorde vi det. Snakk om å gripe muligheten!

    Jeg har aldri gått på operataket, så vi startet der:

    Det var meldt kjølig vær med regn, så vi hadde kledd oss etter det:

    Det viste seg utover dagen at det ikke ble regn, og det ble også varmere enn forventet, så jakkene knøt vi rundt livet.

    Det er noen cacher i forbindelse med operaen, og heldigvis er Anita lett å cache sammen med, selv om hun ikke cacher selv. Hun er allikevel flinkere til å lete i bymiljø enn hva jeg er, og det ble jeg glad for flere ganger i går 😂

    Vi tuslet rundt, skravlet, tok bilder og tittet på omgivelsene:

    Utsikten var også upåklagelig:

    Og det var jaggu langt ned fra toppen:

    Vi gikk også en tur inn, og det er et mektig byggverk:

    Vi gikk så tilbake til bilen og fikk i oss litt medbragt mat, før vi i rolig tempo tuslet i retning slottet, men vi tok sidegatene. Det gjorde at jeg fikk hilst på Olav Thon igjen:

    Sist jeg hilste på han, var i Bjørneparken for nesten nøyaktig 7 år siden.

    Det å gå sidegatene gjorde at jeg fikk logget noen flere cacher, blant annet en vi ikke fant da vi var her sist.

    Så var vi fremme ved slottet, og jeg postet dette på snap:

    Vi gikk til baksiden, og Anita forsøkte seg på ny sommerjobb:

    Og så var det bare å vente på vår tur:

    Måtte gjennom metalldetektor på vei inn, og jeg pep! Viste seg at det bare var (ifølge damen med håndscanneren) min høykvalitetsBH som slo ut, så jeg fikk lov til å fortsette inn i slottet 🤣

    Dessverre ikke lov å ta bilder inne, men de 45 minuttene gikk unna på null komma niks, og jeg har egentlig ikke ord for hvor stor opplevelse dette var. Vi hadde en fabelaktig guide, og jeg klarte ikke å se meg mett på noe som helst. Bilder, malerier, tak, møbler, tapeter, tepper, alt! Teppene sank du ned i, tak og lysekroner var som man tror egentlig bare eksisterer på film. Vi var innom ganske mange rom, vi fikk stå en liten meter på innsiden av dørene ut til slottsbalkongen og dermed sett den storslagne utsikten, vi gikk gjennom statsrådsalen og fugleværelset, vi var innom både den daglige spisesal og den store spisesal, vi gikk gjennom den store festsal (der vi fikk noen sekunder til å faktisk ta et par dansesteg, så Anita og jeg har nå danset vals på slottet), og vi var på galleriet i kapellet. Dette var en opplevelse jeg kommer til å huske lenge!

    Nest siste stopp for dagen var rådhuset, der jeg ville ta en labrunde og en virtuell:

    Ingen av oss var sultne på middag, men noe måtte vi ha i oss, så vi endte hos Baker Hansen ved rådhuset. Det ble sandwich på oss:

    Pluss kakestykker som vi delte, så vi fikk en halv hver av begge kakene:

    Og det ble jaggu mat nok for resten av kvelden, spesielt sjokoladekaka var mektig men veldig god!

    Cachemessig ble det 15 funn: 6 tradisjonelle, 5 lab’er, 2 virtuelle, 1 earth og 1 multi. Kjempefornøyd, ikke minst fordi Anita fant flere av de for meg!

    Igjen: tusen takk for nok en fabelaktig Oslo-tur, Anita! Vi har allerede planene klare for neste Oslotur, så får vi se når det blir 😍

  • Blant helleristninger på Vitlycke

    Jeg trengte å cache i dag av to grunner. Den ene var at jeg trengte 6 funn for å komme opp i 10 funn på dagens dato, det andre var at jeg måtte ha ett funn for å komme opp i 10 dager med caching denne perioden, og dermed få den midterste suveniren.

    Siden formen ikke er på topp, prøvde jeg å finne noe enkelt som ikke innebar mye gåing. Med fasit i hånden vet jeg at jeg feilet litt der, men jeg kom uansett i mål ved å dra til Vitlycke ved Tanum. Der var det en labrunde jeg ikke hadde tatt, det var en bonus til labrunden, det var en multi ikke langt fra en av punktene i labrunden, og jeg kunne eventuelt kjøre en annen vei hjem for å komme til noen helt andre cacher hvis ting feilet totalt. Det siste slapp jeg, heldigvis.

    Vitlycke museum ligger midt i helleristningsområdene på Tanum. Her har jeg cachet mange ganger før, men det er litt moro å komme tilbake for nye cacher. Fant ut at jeg skulle starte med multien, og gikk forbi de første tegningene på veien:

    Samme felt, fra den andre siden:

    Er helt surrealistisk å tenke på hvor gamle disse tegningene er!

    Oppover bar det for å komme til multien. Jeg var jo klar over at det var stigning opp, og jeg var også klar over at den lille kondisen jeg hadde ikke var bra, men den har blitt betydelig dårligere etter over 4 uker med luftveisinfeksjon. Hvis jeg blir frisk i løpet av ferien (noe jeg inderlig håper!), MÅ jeg gjøre noe med kondisen, for dette er ikke bra.

    Etter en 2 minutters pause underveis, befant jeg meg på toppen, og fikk denne utsikten:

    Skimter dere vindmøllene i horisonten, midt i bildet?

    En imponerende gravrøys var det også her:

    Multien ble funnet, og jeg tuslet tilbake og tok den første stoppen i labrunden. Labrunden var delt på 3 steder, og jeg husker ikke helt hvor neste bilde er tatt, men det var såpass langt mellom disse tre stedene at jeg kjørte. Gjetter på at dette bildet er tatt på stopp to, der det var 2 labpunkter:

    Siste stopp var også 2 labpunkter. Brukte litt tid på å finne svaret på ett av spørsmålene der, men ellers gikk alt knirkefritt, og jeg kunne bruke litt tid på å titte på alle tegningene:

    Og så den største mannen, på hele 2,3 meter:

    Jeg hadde nå alle funnene jeg måtte ha i dag (noe som betyr at jeg har fylt alle datoer i juli med minst 10 funn, hurra!), men jeg tittet etter bonusen til labrunden også. Måtte dessverre melde pass da det var litt for mye folk der, og da liker jeg ikke å lete.

    På vei hjem stoppet jeg innom Tanum shoppingcenter. Der er Cubus, og Cubus har de beste singletene og de beste tynne kosebuksene. I tillegg fant jeg en hvit hettegenser i bomull, så nå skal jeg prøve meg på Tie Dye i løpet av ferien og dermed få huket av det på bucketlista mi 😍

  • Juni 2023

    Månedens høydepunkt:
    Cacheturer med Lisa, spesielt den i Foten:

    PS, Lisa: jeg får nye solbriller i løpet av en ukes tid, så da slipper du å være solbrillebuddies mer 🤪

    At det ikke var noe alvorlig galt med Nairo, “bare” forhudsinfeksjon:

    Veldig morsom Oslo-tur sammen med Anita:

    Månedens bøker:
    Boken med glemte navn av Kristin Harmel:

    Denne boka dro meg inn omtrent fra første side, og jeg gråt på slutten. Det er ikke ofte! Sterk fortelling som egentlig ikke har noen topper eller dalbunner, men som er jevn og godt skrevet. Jeg får et sterkt forhold til alle personene, og klarer til en viss grad å leve meg inn i hvordan det må ha vært. Nydelig!
    Terningkast 6 og favorittbok!

    I samme seng av Beth O’Leary:

    En koselig bok med mange artige dialoger via post-it. Lettlest og enkelt å følge med, men samtidig full av klisjeer.
    Terningkast 3.

    Månedens Nairo:
    Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig hvordan en hund kan gå fra å være null interessert i godbiter som belønning til å ville ha noe absolutt hele tiden. Enten sutrer han ved siden av Eileif ved kjøkkenbenken, eller så sutrer han ved siden av meg:

    Skal.ha.noe.hele.tiden.

    Månedens geocaching:
    Jeg har vært ute og cachet hele 10 dager i juni, men det har ikke blitt mer enn totalt 36 funn. Årsaken er at det siden 5. juni har vært en utfordring fra Groundspeak om å finne minst en cache på flest mulig dager for å få suvenirer. Perioden går til og med førstkommende søndag, og jeg trenger uansett funn i morgen, så med funn i morgen får jeg den mellomste suveniren.

    Men selv om det ikke har vært så mange funn, så har det vært noen fine turer, som den i Foten sammen med Lisa:

    Turen i Sarpsborg sentrum sammen med Raymond og Lisa:

    Og så fikk jeg en kort men fin gåtur den dagen jeg var på Nordby og handlet:

    36 funn er forøvrig den dårligste måneden min så langt i år.

    Månedens naturbilde:
    Gjett tre ganger…joda, bilde av havet fra turen i Foten:

    Nå er det ferie! 😍

  • Luftveisinfeksjon i ukesvis

    For 4 uker siden våknet jeg en torsdags morgen med fryktelig vondt i halsen. Påfølgende fredag, lørdag og nesten hele søndag gjorde jeg nesten ikke noe annet enn å nyse, og så gikk det over i hosting. Konstant hosting. Så mye hosting at jeg hadde vondt fra skulderbladene ned til korsryggen. Feber var av og på, tett nese og tette bihuler var av og på.

    Da jeg var hos legen mandag i forrige uke for blodprøver, nevnte jeg hostingen for han, og jeg fikk resept på hostesaft. Den hjalp ikke noe særlig, og selv om hostingen var blitt mindre, var den ikke borte.

    Nå om mandag, 3 1/2 uke siden den torsdagen, våknet jeg nok en gang med fryktelig vondt i halsen, og det var ingen tvil i min sjel om at jeg nå startet på en ny runde, selv om jeg ikke var ferdig med forrige runde. Fy f! 😫

    Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay

    I går ringte jeg legen med en gang kontoret åpnet, og jeg var kjempeheldig og fikk en time bare 2 timer senere. CRP’en var helt fin, så konklusjonen var luftveisinfeksjon.

    Jeg er nå i gang med nysing igjen, feberen kommer og går, og hvis det blir samme forøp denne gangen som sist, må jeg forvente å hoste til langt ute i min tredje ferieuke. Åh, så festlig det er å være syk på denne tiden av året! 😡

  • Blåmerke, smerter og event

    Jeg har alltid hatt lett for å få blåmerker, men det har blitt tatt til et helt nytt nivå etter at jeg begynte på noen medisiner. I fjor høst hadde jeg et blåmerke som dekket halve leggen og som ikke forsvant før det hadde gått et par måneder, angrer fortsatt på at jeg ikke tok bilde av det.

    Fredag morgen skulle jeg gå fra stua til kjøkkenet. Nairo lå i veien, og i stedet for å gå rundt han, valgte jeg å gå over han. Det endte meg at jeg kjørte kneet inn i hjørnet på en utstyrskiste vi har stående der, og 12 timer etterpå så kneet slik ut:

    Nå i ettermiddag ser det sånn ut:

    Jeg kan jo ikke la være å gå i skjørt eller shorts, men jeg håper bare at folk ikke tror Eileif mishandler meg…for det gjør han på ingen måte!

    Blåmerket gjør bare litt vondt, men i munnen har det vært betraktelig verre i dag… Jeg tygget tydeligvis feil med en av de løse tennene da jeg spiste frokost i morges, så jeg har hatt noen smerter som har vært helt hinsides. Ikke det verste jeg har opplevd, men jaggu ikke langt unna. Den første smertestillende jeg tok hjalp noe, men smertene kom kjapt tilbake. Og jeg lurte derfor lenge på om jeg skulle droppe å dra på eventet ved Solbergtårnet i dag. Men smertestillende nummer to hjalp litt til, så jeg dro, og det er jeg veldig glad for, for det var superkoselig! Masse folk, mange å skravle med, og i tillegg til å få gratulert en cachekompis med dagen (hurra!), så fikk jeg også vært med da Lisa rundet 5000 funn. Hurra for Lisa! ❤️

    Neste uke er siste uke med jobbing før jeg går i ferie, og jeg må si jeg virkelig gleder meg til ferie i år! Har ingen store planer, skal være hjemme, men det skal bli så godt med late dager hvor jeg (stort sett) bare skal gjøre akkurat det jeg har lyst til.