Feilgått runde på Høiås

Jeg hadde en feriedag til overs, og den har jeg tatt i dag. Og hva gjør man når man har en feriedag, været er helt greit, og Nairo trenger å bevege på seg? Jo, man drar ut og cacher litt.

Siden jeg er så godt i gang med å lage smilefjes på Høiås, dro jeg dit igjen i dag. Jeg hadde sett meg ut en passende runde som ville gi meg litt flere funn, og samtidig ha noen cacher igjen i trailen til en annen gang.

Nairo og jeg tok utgangspunkt i hytta på Venås og la i vei. 14 cacher var overført til GPS’en, men et par av de var klatrecacher som jeg regnet med at jeg kom til å droppe, noe jeg også gjorde. Men det som skapte mest problemer, var at ett eller annet skjedde med GPS’en slik at jeg mistet de gode kartene mine. Alle stier, bekker, tjern og vann var helt borte, jeg så bare hovedveier hvis jeg zoomet nok ut. Så jeg måtte bare gå i retning neste cache, og også prøve å huske hvor jeg skulle ta av for å korte ned runden, utifra hvordan kartet så ut på pc’en før jeg dro.

De første cachene bød ikke på større problemer. Så kom det en klatrecache jeg hoppet over, hvorpå de to neste cachene rett og slett var borte. Tidligere loggere har skrevet at de har fått lov til å logge fordi de har funnet hyssingene cachene har hengt i, så jeg venter på svar fra CO på om jeg får lov til å logge de også, for hyssingene fant jeg.

Den neste gikk greit, og så kom det nok en klatrecache jeg bare gikk rett forbi. Deretter kom det 2 DNF’er på rad, ikke snakk om at jeg skulle klare å finne de uansett hvor godt jeg tittet.

Så kom jeg til der jeg skulle ta av fra resten av runden, krysse tvers over, og så komme inn på runden igjen mot slutten. Uten ordentlig kart på GPS’en måtte jeg bare sikte meg inn mot neste cache (jeg hadde bare overført de jeg skulle se etter, ikke hele PT’en), og gå i den retningen. Merk at dette er et område med veldig mange både store og små stier, så det er nok å velge mellom.

Etter en stund oppdager jeg at jeg har gått feil, men trodde da jeg hadde gått såpass langt at det ikke var noen vits å snu. Jeg var overbevist utifra skilting at stien skulle snu og jeg skulle komme i nærheten av dit jeg skulle ganske snart.

Men nei, jeg kom bare lengre og lengre vekk fra neste cache, og da tenkte jeg at jeg like godt kunne droppe de siste 4 cachene og heller komme meg raskest mulig til et kjent sted, så jeg så kunne finne bilen. Og da måtte jeg jo følge skiltene ute i skogen.

En pause måtte jeg ha, og her sto det en ørliten krakk med denne utsikten:

Skiltene lurte meg litt, men jeg kom tilslutt frem til den cachen jeg hadde notert meg som den neste. Det var en luring som jeg ikke orket å bruke tid på, så jeg gikk rett til den neste. Så kom det en som flere hadde logget DNF på, så den droppet jeg å lete etter, og så kunne jeg til slutt logge den siste for dagen og komme meg tilbake til bilen, som da ikke var mer enn 1-1,5 km unna.

Av 14 cacher på planen ble det 8 funn (hvis jeg får lov til å logge de to hyssingene som funn), 4 jeg hoppet over og 2 DNF. I kilometer ble det 9,5. Og ironisk nok, når jeg kom hjem og sammenlignet hvor jeg hadde gått med hvor hele PT’en går, så har jeg altså gått hele PT’en fordi jeg valgte feil sti når jeg skulle krysse tvers over. Det vil altså si at jeg har gått forbi 12 cacher jeg ikke har fått logget, og jeg må ut og gå den runden en gang til. Nå var jo det uansett planen i utgangspunktet, men det føles så meningsløst å bare ha gått forbi så mange cacher. Og jo, jeg kunne tatt opp mobilen og cachet med den, men jeg er så lite glad i å cache med mobilen at det var aldri et alternativ.

Når det gjelder GPS’en, så viser det seg at minnekortet har dårlig kontakt, så jeg har fått satt på litt teip, og så får vi se om det holder på sikt, eller om jeg må spare til en ny GPS.