Mammas lille vakre har bursdag!

I dag fyller den vakreste hunden jeg vet om 7 år! Tenk, 7 år og stor gutt!

Lisa og jeg hadde vår vanlige avtale om tur i dag, og jeg ville selvsagt ha med meg bursdagsgutten. Da passet det veldig bra å ta Ulveholtet, en runde Eileif, Nairo og jeg gikk i juli, men som Lisa ikke hadde tatt. To dager etter at vi var der ble det publisert en enslig cache til i trailen, så da ville jeg få et funn i dag jeg også.

Det har vært noen minus i natt, og sola varmer ikke stort for tiden, så det var kjølig men vakkert å gå i dag:

Når vi var her i sommer, var Nairo helt nede i denne kulpen for å drikke. Nå var det så mye vann i elva at han ikke engang ville prøve å drikke:

Vakre lille gutten min <3

Jeg er alltid redd for å ramle. I dag ramlet jeg. Lisa var omtenksom nok til å spørre hvordan det gikk før hun begynte å le, men jeg bare lå der og lo og ba henne få tatt et bilde:

Lisa overrasket med å ikke ha med matpakke! Men lussekatter hadde hun 😉

Det er ikke mye snø i skogen i disse traktene, men nok til at det ble litt julestemning. Og stien buktet seg så fint fremover:

Ikke lett å ta en selfie av tre på en gang 😉

Nairo storkoste seg på hele turen. Masse å lukte på, snø å begrave snuta i. Tror han så langt var fornøyd med bursdagen sin 🙂

Imens vi gikk i skogen, plinget det inn publisering av en adventscache i Halden sentrum. Den måtte vi selvsagt stoppe innom på vei hjemover, en ordentlig søt cache og selvsagt twist:

Så var det tid for Nairos bursdagsmiddag. Våtfôr og tørrfôr. Tror du noen er utålmodig, eller? 😉

Hver eneste smule gikk ned på høykant:

Og litt senere i kveld fikk han et skikkelig tyggebein. Nå ligger han og sover sin søteste søvn, det tar nok litt på å ha bursdag 🙂