-
Escape Room og Kokkekollektivet
Da C og jeg var på Escape Room for 17 dager siden, ble vi vel egentlig enige om å ta en tur igjen rundt jul. Men så har jeg vært så irritert på at vi ikke ble ferdige med rommet at jeg har kjent at jeg ikke har hatt lyst til å vente helt til jul. Heldigvis fant vi fort en dag som passet oss begge, og jeg har nesten nettopp fått lønning, så i dag dro vi tilbake for tredje gang, fullt bestemt på at dette skulle vi klare!
Vi brukte i underkant av 15 minutter på å komme dit vi måtte gi tapt forrige gang. Og da var det bråstopp igjen. Vi prøvde en haug med forskjellige løsninger, gikk gjennom alt vi hadde gjort tidligere i rommet, prøvde ting vi egentlig ikke hadde noe tro på, bare sånn for å ha prøvd. Men nei, vi kom ikke videre i det hele tatt. Så da timen var over, forklarte vi frustrasjonen til hun som jobbet der, og forklarte at vi uansett ikke kom til å dra tilbake nok en gang. Nå ville vi bare ha løsningen. Etter at hun hadde sett gjennom det vi hadde gjort, og sett at vi ikke hadde glemt noe, sier hun at vi har klart rommet, men det var tydelig noe galt med den siste mekanismen. Vi hadde gjort alt riktig, men ikke fått noen uttelling for det helt på slutten, og dermed fikk vi ikke tak i den siste koden som skal inn i nettbrettet, for å fortelle “spillet” at vi har klart det. Det betyr også at vi egentlig klarte rommet forrige gang vi var der, noe som jo er gledelig å vite, men irriterende allikevel. Heldigvis var damen snill og sa vi skulle få en deal på det andre rommet de har. Og det har jo Eileif og jeg tenkt å prøve oss på, så det passet bra. Så da kan C og jeg skryte av at vi har klart rommet på kun 2 forsøk 😀
Til jul i fjor ønsket C seg en tur på Kokkekollektivet sammen meg, og hun ønsket seg spesifikt tirsdagsbiffen. Siden det klaffet med Escape Room i dag, så klaffet det også med en kjapp middag:
(godt man kjenner kokken/eieren, så han kan bistå med å ta bilde 😉 )
Tirsdagsbiffen går rett og slett ut på at de hver tirsdag serverer en eller annen form for biff, forskjellig fra uke til uke. I dag var det denne varianten:
Namnamnam! Og kun kr. 169,-. God jul, C! 😀 Og takk for 3 morsomme og litt frustrerende turer til Escape Room! <3
-
En nydelig høstdag i går
I mitt hode skal søndagene tilbringes hjemme. Ta livet med ro, titte på tv, bare sløve. Når været blir så bra som det var i går, er jeg nesten litt sur på meg selv for at jeg ikke klarer å komme meg ut i naturen, men nå om dagen er det løse jakthunder nesten over alt, så det er greit å ikke ta med Nairo til skogen også. Derfor holdt vi oss langs veien, og fikk en fin tur allikevel. Se på dette været:
Og utsikten utover jordene:
Nairo i et sekund hvor han hadde tid til å løfte snuta fra bakken:
Han fortsatte med snuta i bakken, og da vi skulle passere tomta til naboen, ble han ekstra interessert. Jeg antok en hund hadde gått der, men etter en stund fikk jeg øye på pus:
Nairo fikk ikke øye på pus, får dere øye på pus? 🙂
Utpå ettermiddagen tok vi nok en tur ut, og selv om sola går ned tidlig nå, er det fremdeles helt nydelig:
Selv de døde løvene er vakre i den gyldne solnedgangen:
Og det fine treet på gårdsplassen som ikke har sluppet alle bladene sine ennå:
Kanskje dette er siste året treet står? Det er litt for nærme huset nå, sånn egentlig, men det gjør litt vondt å skulle ta avgjørelsen om å felle det også.
Min godt voksne pelsdott bød opp til lek:
Han ser spinnvill ut på bildet, men han var helt klar for å leke, og kastet seg ned i lekeposisjon mange ganger <3 En nydelig søndag!
-
Shopping og caching i Sverige
Den lille turen jeg hadde over grensa for 11 dager siden var på langt nær nok, så i går lastet jeg over noen cacher og satt kursen mot Nordby. Før covid-19 var jeg ikke særlig ofte på Nordby, og det var egentlig ikke noe spesielt jeg skulle ha i går, men jeg bare måtte over 🙂
Startet med å fylle bensin, og kjørte så 30 meter til en av cachene på parkeringsplassen på Nordby. Men få meter unna GZ sto det noen som lekte tetris for å få alt de hadde kjøpt inn i bilen, og jeg skjønte det kom til å ta sin tid. Så jeg kjørte ut av parkeringsplassen og en knapp kilometer og tok den første cachen der istedenfor. Ved en nydelig liten skogsvei:
Så kjørte jeg tilbake til Nordby, parkerte og gikk og tok en annen cache, før jeg gikk inn på senteret:
Det var en merkelig opplevelse…. Mye folk, men ikke så mye folk som jeg vet det kan være der. Jeg fikk kjøpt noen julegaver på Clas Ohlson og Panduro, gikk innom Skopunkten og apoteket uten å komme ut med noe, og så var jeg egentlig ferdig. Hadde jeg ikke skullet cache mer, hadde det nok vært en del mat det hadde vært fornuftig å kjøpe med meg, men Eileif skal over til uka.
Så kjørte jeg noen meter inne på parkeringsplassen for å finne en cache til. Der hadde hodet mitt bestemt seg for hva jeg så etter, og det fant jeg ikke, så frustrasjonen økte. Til slutt klarte jeg å tenke annerledes, og da fant jeg cachen i løpet av sekunder. Panneklask! Når jeg så skulle replassere, kom en bobil og parkerte 5 meter unna. De skulle ordne med gassflasker og barnevogn og jeg vet ikke hva, så jeg måtte vente en god stund før jeg fikk plassert cachen tilbake. Så kjørte jeg ned til den jeg hadde stoppet ved først, og nå gikk det helt fint å få logget den. Den var forøvrig av en type jeg ikke har sett før, veldig bra installasjon!
Det ble en park&grab på vei til Strömstad, og i Strömstad var det 3 challenges som sto for tur. Den første gikk kjapt og greit med en halvveis ikke bra parkering. Neste parkering var stor og fin, og da fikk jeg meg en gåtur på et par hundre meter hver vei. Den siste challengen jeg gikk for måtte jeg kjøre forbi på vei til challenge nummer 2, men på vei tilbake var det ledig plass, og da ble cachen funnet enkelt og greit.
Neste stopp var parkeringsplassen på Daftö. Her burde jeg betalt for meg, men jeg var ute av bilen i maks 4 minutter, Daftöland er stengt og parkeringsplassen var tom, så jeg følte det var innafor. Så håper vi på et bedre år for campingen og attraksjonene neste år:
For noen år siden tok jeg en liten trail hvor jeg ikke fant en av cachene. Dette er langs en kjørevei, men Nairo og jeg gikk veien imens Eileif var og handlet, og den cachen vi ikke fant da skulle sitte høyt oppe i et tre hvor man trenger stang for å få ned cachen. I går var det naturlig for meg å kjøre den veien hjemover, og etter å ha lest noen logger øynet jeg muligheten for at cachen hadde blitt litt enklere med årene. Og det hadde den! Alltid deilig å få logget den siste i en trail, selv om det innebar litt bushing:
Siste stopp for dagen ble ved bensinstasjonen og fast food-sjappa i Skee. Da jeg parkerte, så det ut som om en annen bil sto like ved GZ, så jeg gikk inn og kjøpte meg en lyxshake så lenge:
Da jeg kom ut igjen var den andre bilen borte, og når jeg så går mot GZ, oppdager jeg at jeg fint kunne sett etter cachen selv om det sto en bil akkurat der. Men men, shaken var god, den 😉
Utrolig deilig å ta turen til Sverige igjen, det ble 8 tradisjonelle og 3 mystery challenges. Nå må jeg bare venne meg til å se på Sverige på cachekartet igjen, etter halvannet år med å bare se nordover skal det bli godt å også kunne se sørover, vestover og østover for å planlegge caching igjen.
-
En hyllest til høsten
Jeg synes neglene jeg har hatt de siste 5 ukene har vært kjempekule, men jeg må si jeg ble litt lei glitter mot slutten, det ble liksom litt vel mye:
Nå hadde jeg lyst til å hylle høsten på en eller annen måte, og etter å ha tittet litt på nett og funnet noen inspirasjonsbilder, ville jeg ha brunt og gull. For bladene er jo gullfargede før de blir brune nå om dagen. Og dermed ble neglene slik i dag:
Blank overlakk på de to med gull, matt overlakk på de andre. Veldig fornøyd, og deilig med noe vesentlig mer dempet og rolig denne gangen.
-
Isebakktjern i Råde
Ut på tur igjen i går, turen gikk til Isebakktjern i Råde. Der var det en runde hverken Raymond eller jeg hadde tatt, så var det også en Earthcache der som jeg ville ta siden det er Earthcachens helg denne helgen (Raymond har logget den Earthen tidligere), og det var også en arkivert cache der som Raymond gjerne ville se etter.
Jeg stoppet og tok to cacher på vei til parkeringsplassen, og så var det også en cache på selve parkeringsplassen. Så noen meter å gå til den første i runden, men den fant vi ikke. Dårlig start, heldigvis stoppet det med den ene DNF’en.
Jeg synes ikke det generelt sett er noe pent med sånne halvhøye stammer som står igjen etter hogst, men akkurat denne var fint:
Det var massevis av spor etter bever på hele runden:
Etter å ha tatt den første halvdelen av trailen, gikk vi forbi Earthcachen og videre opp til den arkiverte cachen som lå ved en gammel kvern/mølle. Dere kan se fundamentene der Raymond står:
Det hadde vært hogst akkurat i dette området, men det var mye fin, blekgrønn mose der:
Kanskje ikke så lett å se mosen på akkurat det bildet, men det var en litt artig vinkel å ta bilde i.
Sola tittet også frem, det var veldig deilig!
Så til Earthcachen, som var ved en nedlagt feltspatgruve. Ikke noen gruveganger i den tradisjonelle formen, men utrolig stilig allikevel:
Her koste jeg meg! Fant svar på oppgavene, spiste en banan og ei lefse, og tok livet med ro i noen minutter, imens Raymond hoppet rundt og undersøkte. Alt som normalt, med andre ord 🙂
Så var det bare å komme seg nedover og ta den andre halvdelen av trailen. Var bortom ei hytte som hadde deler av en gammel møllestein som trapp:
Og selv om det var noen trær i veien, så var det fin utsikt over Isebakktjern:
Midt i denne halvdelen ligger en cache som ikke er en del av trailen, den lå på en liten odde med også veldig fin utsikt:
Høstfargene i gult og brunt er på plass:
Og av og til møter man den røde høstfargen, da blir jeg ordentlig glad:
For jeg synes det er mer vanskelig å finne røde høstfarger her nede enn det ser ut som andre steder i landet.
Vi fulgte en liten bekk som gikk under en bitteliten steinbro:
Og så har noen tatt seg bryet med å forme bjørketrær til bueganger:
Det er jo fint, og det blir jo enda finere når den blir tett, men jeg vet ikke helt om jeg liker at sånt blir gjort inne i skogen.
Den siste kilometeren tilbake til bilene gikk langs grusvei, og der passerte vi dette huset, som helt klart har sett bedre dager:
En fin tur på rundt 7 km, og totalt sett ble det 1 tradisjonell DNF, 1 Earthcache og 17 tradisjonelle funn på meg i går. Veldig fornøyd med dagen, og unnet meg en milkshake fra BurgerKing på vei hjem. Batteriene er ladet!
-
Sverige!
Både Eileif og jeg har kunnet dra over til Sverige i ganske lang tid, men for oss ville det ha tatt en time å kjøre til grensa på Svinesund, så mer tid for å komme ned til Nordby eller Strömstad, så tilbake til grensa på Svinesund, og så en time hjem. Og da har jeg ikke tatt eventuell kø til testsenteret/grensekontroll med i betraktning. Vi har derfor ikke synes det har vært verdt det, spesielt når vi vet at vi kan bruke et par timer totalt når grensene her hjemme er åpne.
I forrige uke kom nyheten om at “smågrensene”, som i lang tid har vært fysisk stengt, skulle åpnes igjen natt til i dag. Hadde jeg hatt ferie i dag også, hadde jeg nok kjørt ned på grensa i går kveld bare for å gå to skritt inn i Sverige etter midnatt. Men siden jeg skulle på jobb i dag var det ikke aktuelt å gjøre det.
Kom hjem fra jobb i dag, og ble mer og mer fristet til å ta den første turen til Sverige på 20 måneder. Sist jeg var i Sverige var 8. februar 2020, så det mangler 2 dager på å være 20 måneder. Så jeg skal love dere at det var helt surrealistisk å kjøre over grensa i dag, det føltes både kriminelt og helt naturlig:
Svenske skilt!
Jeg kunne jo ikke kjøre over bare for å kjøre over og snu, så jeg tok en tur til Björneröd og tok en cache som ble publisert 1 uke etter at Norge stengte ned i fjor:
Det var ikke på noen som helst måte tilfeldig at jeg gikk for en av cachene til Lisa, for planen var å dra på uanmeldt besøk til henne, og hvis hun ikke var hjemme, kunne jeg overraske henne med at jeg hadde logget en av hennes cacher. Men hun var hjemme!
Hun er vel ikke noe mer glad i uanmeldt besøk enn hva jeg er, så jeg hadde ikke blitt fornærmet hvis hun kastet meg ut 😉 Men det gjorde hun ikke og vi fikk en times tid med koselig skravling før jeg dro hjem.
Jeg har vært i Sverige i dag!!! 😀
-
Trettiatten!
Det er stas med bursdag, altså! 😀 Startet dagen med å prøve ut et par bursdagsfiltre på Snapchat. På det ene så jeg ut som om jeg var 5 år gammel, men på dette ser jeg ihvertfall nesten ut som den alderen jeg faktisk er:
Har egentlig bare sittet på stumpen og sløvet i hele dag, men en liten tur langs veien med Nairo ble det. 100 meter borti gata er det en bekk som har omgjort seg selv til en foss etter de siste dagenes regnvær:
Og Nairo ville så absolutt ikke være med på bilde, som vanlig:
Jeg fikk jo turen til Escape Room av C om lørdag, og så har jeg fått penger av mamma i dag <3
Da Eileif kom hjem fra jobb, fikk jeg flere gaver jeg ønsket meg. Først var det disse ganger 2:
Disse tre satt jeg langs kanten på gårdsplassen, de andre tre står foran garasjen. Så utrolig fine!
Så fikk jeg også nye drikkeflasker til turbruk:
Er kjempefornøyd med Nalgene, og disse to er på 1 liter hver. Fra før har jeg to av den til venstre i halvlitersutgaver pluss to i litersutgaver med stor tut/åpning, men der har lokket på den ene sprukket etter mange års bruk.
Så var det tid for middag, og det ble ingen forandringer fra fjorårets bursdagsmiddag:
Eileif hadde kjøpt kaker til oss til dessert:
For meg ble det et par skjeer av marsipankaka, og så hele sjokoladekaka. Det vil si at det ble nesten 3 hele kakestykker på Eileif, han var ikke lei seg for det 😉
Måtte ut en tur og titte etter mørkrets frembrudd, se så fine lyktene mine er:
Er så fornøyd! Mulig jeg må flytte de, det spørs helt hvor mye lys de får der jeg har satt de. Men de var finere enn jeg håpet, og lyset gir en fin og lun stemning.
Veldig fornøyd med årets bursdag (bortsett fra at Facebook ramlet ned), jeg blir tydeligvis aldri for gammel til å synes det er stas med bursdag og gaver og masse gratulasjoner! Tusen takk til alle som har husket meg i dag <3
-
Escape Room og 3 kjappe
Siden C og jeg ikke klarte å fullføre Escape rommet vi var på i forbindelse med hennes bursdag, ble vi da kjapt enige om at jeg skulle få en tur tilbake dit til min bursdag. Så i går var dagen for det:
Ett av festningens mange rådyr ønsket oss velkommen:
Vi kom oss inn i rommet og gikk løs på oppgavene vi klarte forrige gang. Var en oppgave vi brukte bittelitt tid på da vi helt hadde glemt løsningen, men så kom vi oss videre og inn i den siste delen. Der gikk tiden fryktelig fort, og nok en gang måtte vi innrømme nederlag, for vi ble ikke ferdige denne gangen heller. Som C så fint sa det da resepsjonisten spurte oss hvordan det gikk: “We’ll be back!” :p Så da blir det vel en tur dit til jul eller noe sånt. Litt frustrerende, men mest moro!
I dag var planen at Eileif, Nairo og jeg skulle ta en aldri så liten skogstur og finne 3 cacher. Jeg visste det var meldt regn og var klar for tur i dårlig vær, men tidlig i formiddag gikk lufta helt ut av meg når jeg så ut av vinduet. I tillegg fikk Eileif en reaksjon på medisinene sine i dag som gjorde at han absolutt ikke skulle ut på noen tur i det hele tatt hvis jeg fikk bestemme, og sånn ble det. Men jeg ville gjerne ha 3 funn allikevel, og takk og pris for at jeg har latt være å ta noen i nærområdet, for da ble det 3 veldig enkle og kjappe funn i serien Go Go Go. Den første ved en skogsvei:
Den andre ved en tømmerstabel:
Og den tredje ganske nært en hovedvei:
Nairo hater å gå tur i regnværet nå på sine godt voksne dager, så det var kanskje like greit at det ikke ble noen skogstur i dag.
Og dere? Det å vite at det er søndag i dag og at jeg ikke skal på jobb før til onsdag er bare helt nydelig! 😀
-
September 2021
Månedens høydepunkt:
Å få gi Eileif den andre gaven hans, selv om det ble nesten 4 uker for sent:Månedens bøker:
Jenta fra Toscana av Rhys Bowen:Jeg blir lett dratt inn i denne historien, og det er lett å følge både far og datter. Det begynner å bli litt for mange bøker hvor handlingen hopper frem og tilbake mellom nåtid og fortid, men i denne boka er begge historiene lagt til hver sin fortid, og det var en befriende variant.
Jeg synes ikke boka bygger godt nok opp mot avslutningen, den kom litt brått på og var litt heseblesende og virket forhastet. Men jeg liker boka så absolutt!
Terningkast 4.Datter savnet av Harlan Coben:
Det startet veldig bra, handlingen og spenningen var interessant. Ingen problemer med å henge med i svingene, og jeg gledet meg til hva som skjedde videre. Så ble det for sært, for usannsynlig og for rotete, og ikke det minste interessant.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Bilder som dette oppstår når jeg prøver å dokumentere noe vi gjør i hjemmet, og Nairo prøver å hjelpe til:😀
I dette tilfellet var det senga til Eileif han skulle hjelpe til med å sette sammen :pMånedens geocaching:
En veldig hyggelig tur i Sarpsborg sammen med C, som tross alt er muggler. Og veldig snill som henger med når jeg vil ha noen funn <3Månedens strikketøy:
Det går fremover med skjørtet:Tror det bare er dette nøstet og ett til, så er jeg ferdig. Det “krymper” i lengden når det blir strukket i bredden, så det er greit å få god lengde på det.
Månedens naturbilde:
Måtte bli ett av bildene fra Dusa om lørdag: -
Hav i går, svaner i dag
Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂
Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!
Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:
Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!
Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.
Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:
Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.
Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!
Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.
Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:
Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!
Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:
Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.
Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:
Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀