-
Regnværscaching i Sarpsborg
Her blir feriedagene utnyttet til det fulle, så siden jeg “trengte” 8 funn på dagens dato, dro jeg likegodt en tur til Sarpsborg i høstværet. Skikkelig vind og regn, men det skulle ikke stoppe meg.
Målet var Ravneberget fort, og jeg startet med lab-runden. Alle punktene gikk kjapt og greit, og jeg søkte ly under tak hver gang det var mulig:
Jeg fikk meg en liten runde på fortet på grunn av lab-runden, og benyttet muligheten til å knipse noen bilder:
Alltid spennende med sånne steder, det er nok å se på selv om området ikke er så stort.
Det lille som var her, var godt bevart:
Kul dør:
Lab-runden ble avsluttet med tilhørende bonus. Så dro jeg til en tradisjonell, hvor jeg endte med å lete i 15-20 minutter. Fant den til slutt, og den var ikke vanskelig, så jeg skylder på at regnet gjorde det vanskelig å se 🤪
Siste stopp ble en multi. Det var ikke noen grei parkering der, men jeg tok sjansen på at det gikk fint å stå i 5-10 minutter. Multien var heldigvis lett, og jeg fikk en fin liten gåtur på denne skogsveien:
Og etter det funnet var jeg søkk våt, så det var bare å dra hjem. Men jeg fikk de 8 funnene jeg trengte; 5 lab’er, 1 mystery, 1 tradisjonell og 1 multi, og det var godt å få brukt noen timer av en feriedag til å cache litt 🥰
Del dette på:
-
Caching, Escape room og Albykringle i Moss
Jentedag! Cecilie ba meg med på caching, Escape room og Albykringle i dag, og jeg var ikke vond å be. Jeg var klar over kjøreruta på forhånd, og la derfor opp til caching som passet noenlunde til veien vi skulle kjøre, med noen avstikkere så klart 😉
Bilselfie:
Etter å ha fått 8 funn og 1 DNF var vi klare for Escape room på Evasion i Moss:
Jeg har vært 2 ganger på Evasion i Fredrikstad, men aldri i Moss, så vi slet litt med å finne lokalene. Men når vi først var på plass, var dette en glede fra ende til annen. Vi klarte rommet med 11 minutter igjen, og selv om vi hadde fått litt hjelp, så var det stor mestringsfølelse og virkelig artig, så rommet Murder Mystery anbefales!
Vi satt kursen mot Jeløy. Noen cacher jeg hadde på planen ble droppet, og det ble enda en DNF, men denne ved Torderød gård fant vi:
Staselig bygning som Cecilie gjerne kunne bodd i, men ikke noe for meg.
Vi stoppet også ved en badeplass, og det var ikke noe problem å få øye på cachen, men det satt to menn 2 meter unna, og da vil jeg ikke “lete”. Det blir for dumt å spoile cachen på en såpass offentlig plass. Men vi fikk sett noen ordentlig fine solsikker på den lille turen vi måtte gå:
Et par stopp til, så var vi på Alby hvor målet var kringle. Og sammen med kakao var dette helt nydelig:
Kose oss i høstsola-selfie:
Og et glimt av hav er aldri feil:
3 cacher til ble det på vei vekk fra Jeløy, så totalen i dag ble 2 DNF og 14 funn. De funnene ble fordelt på 6 tradisjonelle, 6 mysteryer (3 av disse er challenger) og 2 multier. Om dette ble nok til å fullføre periodens challenge fra HQ finner jeg ut så fort jeg får logget, antagelig ikke før i morgen.
Men for en dag! Skikkelig heldige med været, strålende selskap, nydelig mat både på Alby og medbragt i bilen, uvurderlig cachehjelp hvor Cecilie foreslo noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt på en av cachene, og hennes tips gjorde at vi fant den, og et veldig morsomt escape rom. Takk, Cecilie! ❤️
Del dette på:
-
Cachedag med lite uttelling
Periodens challenge fra HQ er å samle sammen 100 poeng for den laveste suveniren og 1000 poeng for den høyeste. I utgangspunktet ikke noe vanskelig, men den første lørdagen i perioden var jeg ikke klar over at lab-cacher ikke teller med, så da tok jeg for få vanlige cacher. Den andre lørdagen var for en uke siden, da var vi på Nordens ark og caching ble ikke prioritert i det hele tatt. Så var det i går, og siden ettermiddagen og kvelden skulle brukes til noe helt annet enn caching (blogginnlegg kommer i morgen), så bestemte jeg meg for å ta noen av cachene med mange favorittpoeng på vei inn mot Fredrikstad. Cacher med flere enn 10 favorittpoeng gir mer poeng i challengen.
Som tenkt, så gjort. Jeg dro hjemmefra ved 10-tiden og hadde pakket bilen for både caching og ettermiddagsavtalen. Første stopp var ved Brandstorp gårdsbutikk:
Cachen ble funnet rimelig kjapt, og jeg benyttet muligheten til å shoppe litt:
Eplemost, to typer alkoholfri cider, og to typer müsli.
Kjørte videre, parkerte ved Borge skole og tok beina fatt på fin sti/skogsvei:
Cachen ble funnet kjapt og greit, og jeg gikk videre til en gammel bunker, men der kom dagens første DNF.
Tilbake til bilen, og videre til to field puzzles. Jeg pleier å styre unna de da det er få ting som er så kjedelig som å stå ved en cache og ikke få logga fordi du ikke får tak i loggboka, men begge gikk veldig fint, og jeg koste meg stort med at jeg klarte å finne ut av de.
Neste stopp burde vært kjapt og enkelt, men der kom dagens andre DNF. Så var det nok en field puzzle, og denne gikk også veldig fint:
Den siste jeg stoppet ved ble også en DNF, så status for dagen ble 3 DNF og 5 funn fordelt på 1 mystery og 4 tradisjonelle. Langt fra de 10 funnene jeg hadde håpet på, men jeg hadde rett og slett ikke tid til mer.
Etter en stopp på Rema og på Tistasenteret, kjørte jeg til ettermiddagens avtale, som jeg skal fortelle alt om i morgen.
Periodens challenge er ferdig søndag om en uke, så lørdag er min siste mulighet for å få nok poeng. Jeg er i prinsippet bare halvveis i de poengene jeg trenger, og siden den lørdagen egentlig ikke skal dreie seg om caching (ihvertfall ikke bare caching), er jeg veldig usikker på om jeg klarer den store suveniren. Ett lite halmstrå er hvis noen tar noen av mine cacher og gir meg favorittpoeng, men jeg kan jo ikke belage meg på det.
Del dette på:
-
En runde på universitetet i Ås
I dag er siste dagen i denne periodens utfordring fra HQ, så hvis jeg ville ha den mest vanskelige suveniren, måtte jeg ut på tur i går. Jeg trengte uansett 9 funn for å fylle datoen med minst 10 (min egen utfordring for meg selv), så da var det greit å kombinere det med et forsøk på HQ’s utfordring.
For å få den mest vanskelige suvernien, manglet jeg Letterbox, Earth, Multi, Lab og Virtuell (Tradisjonell, Event og Mystery hadde jeg fra før). Da jeg tittet på cachekartet, så jeg at jeg kunne få Lab, Earth, Multi og Virtuell på universitetet i Ås (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), og hvis jeg kjørte en omvei inn dit, kunne jeg få en Letterbox også. Planen var dermed lagt, og jeg startet med Letterbox’en, som var et kjapt og enkelt funn. Tok også en avstikker til for å ta en cache jeg trengte for å fylle en tom utleggsdato, der brukte jeg mye lengre tid enn ønsket, men jeg fant den til slutt.
Parkerte så på Ås, og visste at jeg hadde mye gåing frem og tilbake for å finne alt jeg ville, for det var ikke bare Lab’en som hadde 5 punkter, men Multien hadde 2 pluss finale, og den virtuelle hadde 5 steder jeg måtte innom. Så det gjaldt å holde tunga rett i munnen og gå minst mulig frem og tilbake.
Når det er sagt, så var det mye fint å se på, blant annet dette som jeg tror er søte små gresskar:
Den første cachen jeg sa meg ferdig med var Earthen. Jeg er ikke noe glad i Earthcacher, jeg synes de stort sett er vanskelige, men denne var veldig vanskelig. Har sendt inn svarene og ennå ikke hørt noe fra CO, så da er de vel noenlunde riktige.
Så satt jeg i gang med lab-runden samtidig som jeg hentet inn svar på delsteg i andre cacher. Like før jeg var ferdig med lab’ene ble det en DNF på en tradisjonell, det var litt irriterende. Men lab’runden ble fullført, og selv om jeg ikke trengte noen mystery, ville jeg ta med meg bonusen for lab-runden, men der ble det også en DNF.
Men jeg tuslet videre, og prøvde å ta inn alt det var å se på, blant annet mange gamle bygninger:
For ikke å snakke om alle statuene:
Når jeg først gikk forbi, tok jeg en tradisjonell som heldigvis var veldig enkel. Så var det tid for den virtuelle, og med litt hjelp kom jeg meg i mål med den. En av bygningene jeg skulle hente informasjon fra var dekket til på grunn av renovasjoner, men det finnes alltid måter å finne det man trenger på.
Som sagt, så var det mye å se på, og denne lille dammen eller vannspeilet fascinerte meg veldig:
Og imens jeg gikk rundt omkring, fikk jeg plutselig høre folkemusikk, og et blikk over en gressplen viste en haug med mennesker som danset leikarring:
Det satt meg rett tilbake til barndommen og min egen “karriere” på feltet. Husker ikke hvor lenge jeg danset, husker ikke et eneste trinn, men jeg husker jeg danset.
Jeg må også vise frem denne søte andedammen:
Ser dere anda? Og så må jeg tilbake hit sånn midt på sommeren for å se alle vannliljene i blomst, de sprer seg jo godt utover fra det andre grønne i midten der.
Sist for dagen var multien. Informasjonen jeg trengte var fra to steder, det første gikk jeg forbi veldig tidlig på dagen, det andre stedet ble siste stopp. Gjorde de utregningene jeg måtte, og kom frem til noe lovende på GZ, men fant ingen cache. Jeg måtte jo ha en multi for å klare periodens utfordring, så jeg ga meg ikke. Fikk øye på noe 15-20 meter unna, gikk dit, og der var cachen. Synes det var merkelig å få koordinater så mye off, men etter en gjennomgang da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg hadde regnet feil. Sånt skjer, jeg er bare glad jeg fant den!
Som dere har sett av bildene, så var været nydelig, helt vindstille og rundt 20 grader. Det ble 2 DNF og 11 funn, fordelt på 5 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 virtuell, 1 multi, 1 earth og 1 letterbox. Så, som sagt, hvis jeg ikke plutselig får beskjed fra CO på Earthen at den er feil, så har jeg klart periodens vanskeligeste suvenir. Hurra!
Del dette på:
-
Event, FTF og klatring
Periodens challenge fra HQ er å ta forskjellige cachetyper. De har bestemt hvilke cachetyper dette er, og jeg fant tidlig ut at jeg skulle gjøre et forsøk. Tradisjonell og mystery ble tatt med en gang, og i går tok jeg turen til Asmaløy på Hvaler for å delta på event, som også er en av typene man må ta. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det er event på en lørdag OG ved havet 😄 Nydelig utsikt:
Ved eventslutt ble det publisert en cache, og siden jeg stort sett aldri klarer å karre til meg noen FTF’er på egen hånd, ville jeg så klart få med meg denne even-FTF’en. Heldigvis var det for øyeblikket ordnet til med hjelpemiddel for å få tak i cachen, og Ugle tok ansvar:
Raymond og jeg hadde på forhånd blitt enige om å gå Barneklatring-trailen som lå på en runde med samme parkeringsplass som eventet, og jeg hadde lovet å klatre opp til alle cachene jeg turte og som jeg kom meg opp til. Den første vi kom til både turte jeg og kom jeg meg opp til, men jeg slet litt med høydeskrekken der oppe:
Nei, det er ikke fryktelig høyt, men mer enn høyt nok for meg.
Jeg var oppe i ett tre til, og så var jeg på vei opp men måtte gi meg i et annet tre, jeg klarte ikke å få beina opp til neste grein. En av klatrecachene var ikke en klatrecache lenger, og resten tok Raymond seg av.
Det var både stier og veier der vi gikk, og på en av veiene gikk vil til siden for å slippe frem et menneske på sykkel, som hadde med seg både hest og hund:
Og legg merke til høyre bildekant over, det BUGNET av bjørnebærkart:
Kan ikke huske å ha sett sånne mengder på mange år, men jeg husker det fantes et sted langs veien ikke langt fra hytta som det var masse bjørnebær på for mange år siden. Tenk å bare stå der og gomle! 😍
Vi fikk etterhvert skikkelig utsikt til sjø:
Ikke sånn rett ut i storhavet, men jeg er mer enn fornøyd med saltvann og en strand med (stikkende) gress på 😄
Dagens selfie:
Det var egentlig ikke varmt i går, men jeg ble så varm at det bare var å knyte både ytterjakka og fleecejakka rundt livet, det er tydeligvis noe jeg bare må venne meg til, og jeg må huske å alltid kle meg i flere lag, så jeg har mulighet til å både ta av noe og ta på noe. Sukk… 😂
Ved ett av de siste trærne brukte vi litt ekstra tid. Ikke fordi cachen var vanskelig å finne, men fordi vi måtte beundre denne skapningen en stund:
Den satt ganske lavt i treet idet vi kom, men hoppet noen meter opp og ble sittende der. Heldigvis var det ikke det treet Raymond måtte opp i:
På runden var det også en annen cache utenom trailen, og alle ble funnet rimelig kjapt og greit.
På vei til eventet hadde jeg stoppet innom en annen cache som jeg ikke fant. Vi snakket litt om den cachen på eventet, og jeg fikk bekreftet at den skal være på ett av stedene jeg hadde tittet, så jeg bestemte meg for å dra innom den på vei hjem også. Da ble det funn kjapt og greit, og jeg endte med totalt 12 funn, hvorav 11 tradisjonelle (en av de var FTF) og 1 event. Fine D/T’er var det på alle klatrecachene, og ikke minst på den som ble publisert ved eventslutt.
For å klare periodens challenge må jeg dra til Ås til lørdag og ta lab’er, virtuell, multi og earth, pluss at jeg må ta en letterbox på vei inn dit. Det blir langt å kjøre, men siden alle typene ligger samlet på Ås, blir det lettere enn å kjøre hit og dit for å ta en her og en der. Satser på at jeg klarer det, siden perioden er over dagen etter.
Del dette på:
-
4 cacher og årets Ingrid Bjørnov på Geiteberg
Det har blitt tradisjon for Solveig, Cecilie og meg å dra på Ingrid Bjørnov-konsertene på Geiteberg kulturbruk på Tomter, og årets tur var i går. Men jeg trengte 4 cachefunn i går, så jeg startet med en tur til Høiås-Venås-traktene. Første stopp var en mystery med field puzzle, og jeg fikk akkurat det jeg forventet meg. Nok til å gi et favorittpoeng!
Som vanlig byr området på fine stier:
Den neste cachen var lett som en plett, og jeg kunne bare nyte naturen:
Så flyttet jeg bilen noen meter og gikk til de to siste. Den første av de var en kjapt funn, men den siste slet jeg big time med. Både mobilen og GPS’en hoppet og spratt, og selv om hintet var klart og tydelig, var det mye som stemte med hintet. Nå begyte jeg å bli sent ute for avtalen med jentene, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på cachen. Gikk til der jeg akkurat da fikk GZ med GPS’en og jobbet meg systematisk utover, og da fant jeg den lille rakkeren! Puh!
Fikk hentet Cecilie og vi kjørte så til Solveig der dagens middag besto av hjemmelaget og selvsnekret pizza:
Jeg er ikke SÅ glad i pizzaskorpe, men det er godt når bunnen er tynn, og jeg fikk den mest luftige skorpen siden jeg ikke tok saus helt ut til kanten. Pizzaene ble bakt på pizzastein i gassgrill, nydelig!
Ikke hadde jeg bare skravleselskap under middagen, jeg hadde også koseselskap:
Etter i underkant av halvannen times kjøring, og heldigvis ingen flomutsatte områder, var vi fremme på Geiteberg kulturbruk:
Ingrid kom på scenen, og skuffet som vanlig på ingen som helst måte:
Hun har alltid en hemmelig gjest på disse konsertene, og denne gangen var det fiolinist i Det norske kammerorkester, Bjarne Magnus Jensen:
Og perkusjonist i Kringkastingsorkesteret, Joakim Nordin:
Både alene og sammen med disse to vartet Ingrid opp med mye humor, som vanlig, men denne gangen ble det mer fokus på klassiske stykker. Vakkert!
Halvannen time senere gikk vi ut av låven og ut på tunet i en nydelig sensommerkveld:
Vi fikk også se restene av solnedgangen da vi gikk tilbake til bilen:
Det har vært Grensetreff i Halden de siste dagene (biltreff), så vi tok en runde i streeten da vi kom tilbake til byen, og så var det bare å komme meg hjem og finne senga. Altfor sent for meg å lukke øynene ved 01-tiden, men så absolutt verdt det! ❤️
Del dette på:
-
Klovadalen rundt
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og Lisas datter i går, og vi dro til Kråkerøy for å gå multirunden Klovadalen rundt. Det var vel meldt regn stort sett alle steder i Østfold i går bortsett fra akkurat der, og jaggu var vi heldige nok til at det ikke kom en dråpe regn før vi var tilbake i bilene. Flaks!
Vi gikk i variert terreng med mye fine stier:
Og vi fikk også litt sol underveis, så ikke lang tid etter at dette bildet ble tatt måtte jeg ta av meg jakka:
Lisa får litt ekstra trening når hun skal plukke blåbær med ekstra vekt på ryggen:
Men lille snuppa var strålende fornøyd for hvert eneste bær hun fikk:
Siden dette er en multirunde, tar det litt ekstra tid. Men cachene var stort sett veldig lette å finne, Raymond var som regel først fremme og logget de fleste for oss:
Vi fikk utsikt til Kråkerøy kirke og et glimt av hav:
Lille snuppa gikk selv på mye av runden, og ofte dannet hun og jeg baktroppen. Passer meg perfekt 😊
Vi tok av fra multirunden for å se etter en tradisjonell, og den skulle befinne seg ved dette stedet:
Uheldigvis fant vi ikke boksen, men det var uansett dagens mest spennende sted. Her er “hytta”:
Det gikk såvidt an å gå bak den:
Men videre derfra ble det litt trøblete, spesielt for Lisa med påheng:
Som vi lo! 🤣 Vi MÅTTE ikke gå der, men det var moro å prøve 🤪
Vi gikk tilbake til multirunden, og snart fikk vi enda mer utsikt til hav:
Tok oss en pause her, og lille snuppa kom og satt seg hos meg, helt på eget initiativ ❤️
Da vi var ferdige med multiene, kjørte vi et kort stykke for å ta en mystery med en interessant D/T-kombinasjon som Lisa og jeg ikke fikk tak i for 2 år siden. Denne gangen gikk det ekstremt lett, og dermed endte dagen opp med 1 DNF, 13 multier og 1 mystery. I strålende selskap, som vanlig ❤️
Del dette på:
-
480 cacher og nesten 19 km gåtur
Jeg har lenge hatt lyst til å ta mange cacher på én dag, og hadde jeg ikke blitt syk for noen år siden, hadde drømmen gått i oppfyllelse da. Siden den turen gikk i vasken for min del, har jeg ikke helt sett hvordan jeg skal få det til, da en lengre kjøretrail krever minst to personer. Det finnes en sånn trail i Vestfold, det var den jeg skulle tatt den gangen jeg ble syk, men de fleste jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen.
Labcacher har jo blitt stort de senere årene, og i Horten-traktene har det blitt publisert en labcachetrail på (i skrivende stund) over 600. Noen av disse kan tas med bil, men de fleste må man gå til. I hele sommer har jeg hatt den turen i bakhodet, fulgt med på værvarselet, og lurt på om jeg skulle utsette meg selv for det eller ikke. Samtidig har jeg hatt en drøm om å finne minst 400 cacher på én dag og minst 500 cacher på én måned, og da værvarselet for i går ikke så aller verst ut, bestemte jeg meg for å dra. Alene. Potensielt drit kjedelig, men jeg kjørte hjemmefra ved 07-tiden, og fikk kun et par minutters ventetid på båten Moss-Horten:
Heldigvis var det stille på fjorden:
Jeg parkerte ved Borre kirke, begynner å bli lokalkjent der nå:
Og klokka 0915 startet jeg å gå. Alle spørsmålene har svaralternativer, så vet du ikke svaret er det bare å trykke til du får rett. Og alle labpunktene ligger med få meters mellomrom, så det går radig unna å komme opp i store antall.
Jeg fikk fin utsikt til fjorden en stund:
Og jeg var inne i fin skog:
Og på funn nummer 58 for dagen kunne jeg jubilere:
Mitt funn nummer 6000! Ikke noe stor stas å la en labcache bli jubileumscache, men samtidig ble gårsdagen såpass minneverdig at jeg fint kommer til å huske det uansett.
Husket å gå innom statistikken og ta denne screenshot’en før jeg fortsatte turen:
Forrige milepæl var 8. august 2021, så det var på tide med rundt tall igjen nå 😉
Jeg gikk videre i et fornuftig tempo, og tok pauser for å spise både blåbær og bringebær:
Og mat så klart, blant annet her:
Rundt funn nummer 150 var jeg så dritt lei at jeg vurderte å avslutte og dra hjem. Men så synes jeg det var for ille å ha dratt hele den veien og begynt så bra, at jeg tvang meg selv til å fortsette. Heldigvis forsvant den negative tankegangen, og sånn bortsett fra en eviglang slakk oppoverbakke som jeg slet veldig i, var det lite som tok fra meg motet resten av dagen.
Jeg liker helst å ta ting i rekkefølge, men det ville gitt meg en mye lengre vei å gå. Derfor valgte jeg å hoppe litt hit og dit, og jeg befant meg plutselig først i et boligområde, og så i en nydelig skog der jeg gikk rundt Adalstjern:
Jeg snakket kun med to mennesker på hele turen, den første var på vei inn i denne skogen. Det var en mann med to finske lapphunder, jeg kunne jo ikke bare la de gå fra meg 😀 Den andre var ei dame jeg møtte ved tjernet over, og vi hadde en like hyggelig prat.
På vei ut av dette området gikk jeg forbi noen hestehager, og ved den ene sto denne stubben:
På beina hadde jeg de relativt nye joggeskoene mine. Selv om jeg også hadde på meg gnagsårsokker, måtte jeg to ganger sette meg ned og få på gnagsårplaster på to steder sokkene ikke beskyttet meg. I tillegg hadde jeg nå gått såpass langt at det begynte å gjøre vondt under føttene, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg fryktelig vondt i venstre lilletå. Heldigvis gikk det midlertidig over etter en pause hvor føttene fikk lufte seg litt, men jeg merket jo at over 10 kilometer begynte å gjøre seg gjeldende. Underlaget var alt fra grus, sti og traktorvei til asfalt:
Jeg visste at jeg ikke kom til å ta hele runden, men jeg måtte følge med så jeg ikke ga meg før målene mine om minst 400 på én dag og minst 500 på én måned var nådd. Siden jeg ikke gikk lab’ene i rekkefølge, visste jeg hvor mange jeg hadde igjen på den siden som ville ta meg tilbake til bilen, så det var bare om å gjøre å få tatt nok i det området jeg var, sånn at de som sto igjen mot bilen var nok til å få meg i mål.
Da jeg skjønte at jeg hadde tatt nok, gikk jeg tilbake til der jeg forlot starten, og fortsatte der. Da satt denne lilletåa igang igjen, og da var det så ille at jeg ikke klarte å gå. Fant meg en stein som jeg satt meg ned på og tok av både sko og sokker, og tok frem det jeg hadde igjen av mat. Oppdaget at steinen var oppholdssted for en haug med maur, så det var bare å flytte meg ned i gresset noen meter unna. Samtidig begynte det å regne…noe jeg var klar over utifra værmeldinga, men da var jeg motløs en liten stund igjen. Men jeg visste at jeg ikke hadde langt igjen, så med en gang tåa føltes bra, var det bare å komme meg videre. Og så var jeg plutselig tilbake ved bilen, og hadde denne utsikten igjen:
Klokka var 1535, jeg hadde altså brukt 5 timer og 20 minutter inklusive pauser. 480 funn på én dag, 519 cacher på én måned (så langt):
18,7 km gåing, det må være det lengste jeg har gått noen sinne, og her er løypa:
De jeg har igjen ligger i området rundt universitetet, så det må da gå an å finne en parkeringsplass der neste gang det blir tur dit.
Jeg var så stolt av meg selv og fornøyd med dagen at jeg bare måtte ha en is på båten hjem:
Jeg er fullstendig klar over at noen mener det er “feil” å sette dagsrekorder med labcacher, og jeg er helt enig i at det er lettere å nå et sånt mål med lab’er enn ordinære cacher. Hvis jeg noen gang får mulighet til å ta f.eks. 500 ordinære cacher på én dag, er jeg absolutt med på forsøket, men så lenge lab’er er en del av spillet, mener jeg at det er like legitimt som ordinære cacher. Så må man også ta med i beregningen at 500 ordinære cacher blir tatt fra bil, imens flesteparten av lab’ene jeg tok i går måtte man gå til uansett. Jeg sier ikke at det ikke er fysisk anstrengende å hoppe ut og inn av en bil i mange timer, det er det så absolutt, men det er jaggu fysisk anstrengende å gå 18,7 km også.
Og apropos fysisk anstrengende. Det ble 3 vannblemmer. Lilletåa plager meg ikke i dag. Men jeg er så støl som jeg ikke har vært på mange år, spesielt venstre side fra hofta og ned. Det kommer ufrivillige umph-lyder ut av meg hver gang jeg reiser meg og setter meg ned, og jeg må bruke noen steg på å rette meg opp når jeg beveger på meg. Men jeg gikk en km med Nairo i formiddag, og det gikk helt fint.
480 funn. 519 så langt i juli. Rundet 6000 funn. Gått 18,7 km. Stolt, jeg! 😎
Del dette på:
-
En varm skogstur på Slevik
Ut på cachetur sammen med Raymond i går, og vi dro til Slevik, på vestsiden av Fredrikstad. Nytt område for meg, men det skulle vise seg å bli et vakkert, nytt bekjentskap.
Det var egentlig litt for varmt til å gå tur i går, men heldigvis var det godt med skygge i skogen, og det gjorde det litt mer levelig.
Skilt er alltid fint å komme over, så man vet hvor man er og potensielt hvor man skal:
Runden var på 11 cacher, og ganske tidlig kom vi til en fin gapahuk med litt sjøutsikt:
Dagens selfie:
Ved gapahuken sto det et skilt med 500 meter til Paygrava. Det var ingen cache der, men vi stakk bortom allikevel, for vi ble jo nysgjerrige. Fine stier og fin skog:
Det står at dette er en urnegrav, og selv om det virker ulogisk å ha en grav på fjell, så kan jeg ikke skjønne annet enn at Raymond må ha rett i at de har laget til hulrom under:
Her var det utsikt rett på Hankø, og helt til høyre i bildet er Bloksberg, tidligere eid av blant andre Kong Olav:
Vi ruslet tilbake og inn på cacherunden igjen, og snart kom vi til dagens andre nydelige utsikt:
På det lille skjæret til høyre i bildet kan dere så vidt skimte Kongemonumentet, til minne om Kong Olav. Jeg ante ikke at det monumentet eksisterte før i går.
Hav så langt øyet kan se:
Måtte zoome inn litt i en vik for å få med en eller annen rikings foretrukne transportmiddel:
Kanskje litt vanskelig å se, men det er et sjøfly inne i den lille vika midt i bildet.
På denne utkikksplassen var det en huske som Raymond måtte prøve:
Vi kom oss videre, og skulle plutselig ned en fryktelig bratt skrent:
Sånn med tanke på høydemeter, er jeg glad jeg ikke skulle opp denne veien, men samtidig er det enklere å gå opp sånne bakker. Men det gikk bra, tauene var gode å ha!
Mellom de to siste cachene på runden var det ikke lenger skog og sti, men gjengrodd traktorvei:
Skikkelig pyton å gå i, for ikke så jeg hvor jeg satt beina, og jeg kom ut derfra med en blindpassasjer:
Udregelige småkryp!
Vi kjørte bortom Onsøy kirke. Da jeg tok den tradisjonelle der for noen år siden, var det bryllup i kirken. Og nå når vi skulle ta multien der, var det jaggu bryllup igjen. Og en søt liten rød boble som sto klar til å frakte brudeparet:
12 funn ble det i går, 11 tradisjonelle og 1 multi. Siden jeg fremdeles sliter med hoste på grunn av luftveisinfeksjon var jeg spent på hvordan det skulle bli å gå et stykke i kuppert terreng, men det gikk overraskende bra. Ingen akutte hosteanfall å snakke om, sånn egentlig, og jeg ble heller ikke egentlig sliten, men kondisen er på bunn, og energien tar fort slutt. Sistnevnte er kanskje ikke så rart, siden jeg nå har hostet i over 5 uker. Men jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på å gå tur i går, for det gjorde skikkelig godt for sjela og hodet!
Del dette på:
-
Cachetur i Sarpsborg sentrum
For tredje helg på rad ble det caching sammen Lisa i går! Nå står verden ikke til påske 🤪 Med på turen var hennes datter og Raymond, og turen gikk til Sarpsborg sentrum. Lisa har omtrent ikke cachet der, jeg har cachet en god del der, og det hadde Raymond også. Så vi lot egentlig Lisa vise vei, og så tok Raymond og jeg det vi manglet underveis.
Vi var tidlig ute og gågata var pyntet:
Det var Folk i Sarp i går, og dermed stappa med mennesker utover dagen. Egentlig er det bare bra når man skal bycache, for man forsvinner litt i mengden.
Fint skilt:
Og 4 glade cachere:
Ser ihvertfall foten til den fjerde cacheren 🤣
Det var logging av lab’er og virtuelle og tradisjonelle og jeg vet ikke helt hva, for jeg holdt kun styr på det jeg ikke hadde logget fra før. Sånn som denne virtuelle:
Vi fant oss en oransje stol denne gangen, og fikk selskap av snuppa:
Så søt med musefletter! 😍
Masse blomster i de kommunale blomsterbedene, blant annet denne vakre:
Noen som vet hva det er? Stilken var nesten sort.
Lisa og snuppa gikk helt inn i en rhododendron:
For min del ble det 6 funn i går: 4 tradisjonelle, 1 virtuell og 1 multi. Og da har jeg egentlig tømt Sarpsborg sentrum for cacher, er vel bare et par-tre igjen hvorav den ene er klatring med utstyr, så den får jeg nok aldri logget. Og det er helt greit 😊
Hele turen i går tok vi i veldig pent tempo. Stoppet litt her og der, tok en lengre pause så snuppa fikk lekt litt fra seg, spiste en is, alt i alt en veldig avslappende cachetur i forhold til normalt. Og det trengte jeg. Nå drøyer det nok en stund før det blir caching med Lisa igjen, for til helgen er hun opptatt og helgen etter er jeg opptatt, men det funker så bra å ha med snuppa på caching at vi helt sikkert kommer til å cache mer i sommer. Og Raymond er sjelden vond å be når det gjelder caching 😊
Det ble sushi på vei hjem i går:
De opprinnelige eierne av Sakura sushi i Halden har solgt butikken, så jeg var spent på de som har kjøpt. De kaller seg Sakura Halden, og i en overgangsperiode får man kjøpt fra både den gamle menyen og den nye. Så jeg kjøpte Tokyo maki (min favoritt), mango- og avokado maki, og Inari (min favoritt ekstra bit). Mango- og avokadoen var veldig god. Tokyo’en manglet lakserogn, så den var ikke like god. Inari’en manglet ett eller annet, men jeg klarer ikke sette fingeren på hva. Det var altfor mye syltet ingefær etter min smak, og det hadde heller ikke vært nødvendig med 3 skåler soyasaus. Men det var godt med sushi igjen, lenge siden sist!
Del dette på:
