-
Opp og ned på Sauøya igjen
Jeg har vært på Sauøya et par ganger før, men kommer det nye cacher, så får man jo et ønske om å logge de 😉 Selv om det er sabla tungt å gå der med bakker som går opp og ned og stier som går mer oppover enn nedover, så er det jo et veldig fint område, en perle i Halden sentrum.
Cathrine og jeg har snakket sammen mye på telefon og mail i jobbsammenheng. Vi gikk i parallellklasse i 9. klasse, men vi husker ikke hverandre derfra, så vennskapet som har oppstått kommer kun fra jobben. Og siden vi har fått så god kontakt, var det lett å spørre om hun ville være med på tur. Hovedsaklig for den ene nye cachen, men også for å ta noen stolper, for det har jeg såvidt begynt med i år. Er jeg i nærheten av noen stolper, kan jeg like godt scanne de.
Vi møttes på torvet:
Skravla gikk igang umiddelbart på oss begge, og den stoppet egentlig ikke før vi satt oss i hver vår bil igjen, sånn bortsett fra at jeg hadde nok med å puste et par ganger i de verste bakkene, og da kommer det ikke mange ord ut av min munn 😂
Cathrine har ikke cachet før, og hun hadde heller ikke lastet ned app’en, men hun fikk æren av å “finne” den nye cachen der ute. Jeg forklarte hva hun skulle se etter, og jeg hadde allerede sett cachen da vi kom til GZ, og det tok ikke mange sekundene før hun fant den. Moro, og så fornøyde:
Målet videre var stranda ytterst, og da tok vi med oss alt av stolper underveis. Vi fikk litt utsikt her og der, gjennom skogen:
Ytterst er det også utsikt til Rødnabbene, spennende å følge med på om det blir noe restaurering der ute noen gang:
For dere som ikke er kjent, så var Rødnabbene et badeanlegg hvor det også ble arrangert dansefester, men driften opphørte i 1957. Etter det har det forfalt, men det finnes noen som ønsker å sette lokalet i stand igjen. På bildet over kan bygningen skimtes litt til høyre for midten, og det finnes en cache der.
Jeg hadde litt knask i sekken, så vi fant oss en plass i sola og koste oss. Skravla gikk, og vi fikk selskap av både veldig nærgående ender:
og litt for nærgående svaner:
Hvitveisen har kommet de siste dagene, og de er jo så søte:
Da vi hadde tatt den siste stolpen på Sauøya, som forøvrig har denne utsikten mot Halden sentrum og festningen:
kom jeg til å tenke på en cache ikke langt derfra, som har en høy terreng-rating, og som jeg egentlig har avskrevet etter et forsøk for mange år siden. Cathrine var villig til å være med meg i den retningen, bare for å se om det var mulig å få tatt den, og på vei dit møter vi en annen cacher som jeg har snakket litt med før. Han sa at den var fullt mulig å ta med hjelp av litt kreativitet, så vi stakk bortom (etter at Cathrine hadde hørt på han og meg snakket et for henne helt uforståelig språk i noen minutter 😂 ). Vi brukte litt tid på å finne cachen, for mobilen min var ikke helt samarbeidsvillig. Men det var Cathrine som fant den, og jaggu klarte vi å få den både ned fra treet og opp igjen uten å hverken miste eller ødelegge. Utrolig deilig å få logget en cache jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta, og vi var igjen veldig fornøyde:
Tok et par stolper til på vei tilbake til torvet, og dro hver vår vei med samme tanke i hodet, at dette må vi gjenta, for dette var koselig! Og når har hun sagt at hun skal laste ned cacheapp’en også, så da har jeg jo så mange steder vi kan gå, spesielt hvis jeg ikke trenger funn. Tusen takk for turen, Cathrine, det var ordentlig trivelig, og jeg gleder meg til neste anledning!
Cacheren vi møtte fortalte at det hadde blitt publisert en ny cache nesten i sentrum. Jeg hadde ikke fått varsel på mobilen, men fikk varsel idet han fortalte det, så jeg avsluttet dagen med å få logget den også. Derfor endte jeg med 2 tradisjonelle og 1 multi i går, ikke mange funn, men bedre enn ingenting. Hovedsaken i går var turen med Cathrine, og det var vellykket!
Del dette på:
-
Slitsom tur i Ørjetraktene
Om fredag fikk jeg spørsmål fra Raymond om jeg ville være med til Ørjetraktene i går og ta noen cacher. Etter å ha tittet på kartet sa jeg ja. Jeg trengte egentlig ikke noen funn, men jeg prøver å ta 100 funn i april på grunn av utfordringen fra HQ denne måneden (det vil si, utfordringen strekker seg fra 3. til 30. april, så det er i den perioden jeg trenger 100 funn), så alle monner drar selv om det ikke var flere enn 7 cacher vi hadde planer om.
Jeg stoppet på vei oppover og tok en cache i Aremark, før jeg parkerte på avtalt plass, ved Trollbergtjern:
Her var det en liten runde på 4 cacher pluss en bonuscache, og selv om stien gikk rundt dette tjernet, var det ikke stort vi så til det. Bare av og til:
Raymond visste det skulle være en liten gruve/hule her, så den måtte vi bortom:
Mye hogst og bløtt i terrenget, men god oversikt i høyden:
Alle 4 tradisjonelle ble funnet uten problemer, og da vi fikk rettet opp en skrivefeil, fant vi også bonusmysteryen.
Så kjørte vi et lite stykke og parkerte ved dette skiltet:
Vi skulle inn til Myrsæther, men med en cache på veien som ble funnet greit. Denne turen ble veldig slitsom for meg, for her var det veldig kuppert terreng, og kneikene var veldig bratte. I tillegg måtte jeg forsere hindre i veien også:
Sånt er ikke lett når man er så kort som jeg er! 😂
Men spøk til side, det var en skikkelig slitsom tur, men i veldig spennende terreng. Vi gikk forbi en kastesteinrøys:
Jeg har vel hørt om det før, men kan ikke huske å ha sett en.
Og så var vi fremme ved Myrsæther, som ble brukt til flyslipp under krigen:
Cachen her ble også funnet uten problemer, og vi tok oss tid til å titte på minnesteinen:
På begge sider:
Samme vei tilbake, og samme slitsomme bakker, bare i motsatt retning. Og mye bløtt her også. Selv om jeg trodde jeg skulle krepere et par ganger, så var det verdt det, og jeg vet at jeg aldri hadde tatt denne turen hvis ikke Raymond hadde spurt.
8 funn, fordelt på 6 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Grei fangst på en dag jeg egentlig ikke hadde tenkt å cache, og spennende område. Nå mangler jeg 16 funn før april er slutt, og jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal “safe” og ta litt til lørdag, eller vente til 29. april, hvor jeg uansett må ha 9 funn. Får se an utover uka 😊
Del dette på:
-
Caching og shopping på påskeaften
Jeg måtte ha noen funn i går også, og siden fredagens caching var en lang kjøretur og tok sin tid, valgte jeg færre cacher og kortere kjøring i går. Eileif ble med, og vi dro til Sarpsborg. Det blir arrangert Østfoldmesterskap i caching nå i april, og en god del av cachene som har kommet så langt ligger i Sarpsborg, så da kunne jeg gå for noen av de og noen andre cacher.
Alt gikk stort sett smertefritt. Eileif fant noen, blant annet en jeg ikke fant, og jeg fant de andre. Jeg hadde denne utsikten mot Hafslund hovedgård:
Vi var bortom Sarpsborg stadion:
Og vi fikk tatt en titt på denne gamle dampveivalsen:
Eileif ville ha sånn i hagen 😂
Strålende fornøyde i strålende sol, jakka måtte bli liggende i bilen:
Det ble 9 funn, det antallet jeg trengte, og det var 6 mysteryer og 3 tradisjonelle.
På vei hjem ble det ukeshandling, og det var jaggu ikke mye vi trengte:
Påska er ikke riktig over ennå, men i dag har jeg nesten bare vært inne, og sånn blir det i morgen også.
Del dette på:
-
En helg med lav puls
Jeg fikk heldigvis en god natts søvn natt til i går. Tok en smertestillende før jeg la meg, og så måtte jeg opp én gang i løpet av natta for å ta en tablett til, ellers sov jeg godt. Jeg har forøvrig tatt smertestillende hver fjerde time gjennom hele helga også, kjenner at det er nødvendig. Men jeg kjenner også at smertene er på vei ned, og det tar jeg som et godt tegn.
Så lenge formen var brukbar i går, valgte jeg å ta turen til Sarpsborg for å ta en labrunde, da jeg trengte 5 funn. Sjekket på forhånd for å finne den enkleste labrunden så nært hjemme som mulig, og da ble det en runde som ligger ved Hafslund hovedgård og sarpefossen. Litt gåing måtte til, men jeg tok det veldig pent for å ikke få noe puls som kunne resultere i smerter, og det gikk ganske greit.
Fikk litt utsikt mot fossen:
Var ikke så mye vann der i går.
Litt høyere oppe fikk jeg en annen vinkel mot fossen:
Pluss en oversikt over når diverse kongelige hadde besøkt området. Artig!
Det ble også en tur bortom Hafslund hovedgård, imponerende portal:
Og en fin paviljong, som jeg har besøkt flere ganger i forbindelse med caching:
De 5 spørsmålene gikk lekende lett, og jeg satt kursen hjemover til Halden.
Jeg går ut ifra at jeg ikke er alene om å ville ha noe nytt når jeg synes synd på meg selv. Egentlig hadde jeg lyst på noe godt å spise, men med en vond munn ville nok det blitt en nedtur uansett hva jeg hadde kjøpt, så jeg bråbestemte meg for å stoppe på Plantasjen. Jeg har vel egentlig ikke plass til flere planter (det er overraskende få vinduer i første etasje i dette huset!), men det går alltids an å ommøblere litt for å få plass til noen til 😉
For et års tid siden fikk jeg avlegger av en praktspragle av en kollega, den avleggeren har jeg på kontoret og jeg får den liksom ikke helt til. Så for å finne ut av om det er jeg som gjør noe galt eller om det er miljøet på kontoret som ikke er helt riktig, kjøpte jeg to i går:
Fargemessig ser de nesten helt like hverandre ut på bildene over, men den ene er mer lilla og den andre er mer burgunder. Håper jeg får de til, for de er jo så fine!
For mange år siden hadde jeg en plante som jeg var så fascinert over, men som jeg ikke fikk til. Den hadde gått litt i glemmeboka, men i en samtale med nevnte kollega kom jeg på den igjen, og i går fant jeg den på Plantasjen. En gjøksyre:
Den har også helt fantastiske farger, og det jeg synes er så fascinerende med den, er at den lukker bladene når det er mørkt, og åpner de igjen når det er lyst. Og så har den jo så søte blomster! Krysser fingrene for denne også.
Resten av gårsdagen ble brukt til å sitte ganske så stille og se på Kompani Lauritzen.
Natt til i dag gikk også helt greit, og jeg skal sørge for å ha med meg nok smertestillende på jobb de kommende dagene.
Dagen i dag har jeg hatt så lav puls som overhode mulig, bare sløvings og litt strikking til skiskytinga på tv:
Er ikke mye jeg strikker for tiden, det er bare en enkel liten ansiktsklut jeg holder på med nå. Men jeg strikker ikke engang nok til å bli ferdig med den på én dag, så strikkelysten er ikke helt på topp for tiden. Tar seg sikkert opp etterhvert som det blir varmere, og jeg ikke orker å sitte med varme prosjekter 🤪
Lav puls har helt klart vært nødvendig denne helgen, myk mat likeså. Og passe på at det ikke kommer hverken varme eller kalde ting borti tannkjøttet og tannhalsene på høyre side. Men det går seg til, og det kan jo bare bli bedre, ikke sant? 😊
Del dette på:
-
45 minutter i Fredrikstad
I går trengte jeg nok en gang 9 funn for å fylle datoen med minst 10 funn. Det var -10 grader da jeg sto opp, og jeg hadde ikke det minste lyst til å dra noe som helst sted, men jeg måtte uansett ukeshandle, og jeg visste at jeg kom til å angre hvis jeg ikke tok noen cacher samtidig. Så jeg gjorde det så enkelt som mulig for meg selv, og dro til Fredrikstad (selv om det faktisk tar nesten en time å kjøre dit).
I tillegg til å fylle alle datoer med minst 10 funn, har jeg nylig blitt litt opphengt i å fylle alle datoer med minst et tradisjonelt funn. I går trengte jeg en tradisjonell, så det ble første stopp, på vei inn til Fredrikstad. Et kjapt stopp hvor jeg prøvde å bli venn med en katt på vei mellom bilen og cachen, men katten var ikke helt enig, så jeg konsentrerte meg om den enkle cachen istedenfor som ble funnet kl. 1000. Og med det funnet mangler jeg en tradisjonell på bare 21 datoer. Det kommer til å ta tid, men det er greit å ha litt fokus på det.
Neste stopp var Kongsten fort. Fant en gratisparkering og gikk bort til fortet, der hadde jeg igjen 4 punkter i en lab-runde, og jeg fikk meg en kort men fin tur på det lille området:
Selv om det ikke kan måle seg med festningen vår, så er det noen fine detaljer der:
Gikk og tok bonusen, og fant ut at jeg like godt kunne la bilen stå og gå inn i Gamlebyen, hvor siste oppgave for dagen var 3 punkter i en lab-runde. Så lenge det er såpass nært, lar jeg det jeg ikke trenger være til en annen anledning, for da har jeg mulighet i relativt nærmiljø hvis jeg ikke har tid til noen lang tur ut.
Gamlebyen er som alltid veldig fin, og det er mange perler. Sånn som denne utsikten ned til elva:
Eller denne utsikten gjennom gapestokken til Østre Fredrikstad kirke (som jeg har lyst til å kalle Gamlebyen kirke istedenfor, men men…):
Det ble også en sving bortom det gamle rådhuset, og det var en staselig bygning:
Mønsteret i mursteinene, dekorasjonene oppe langs taket, og tårnet der oppe. Moro å se sånt!
Og vips, klokka 1045, så var dagens nødvendige funn i boks, som ble 7 lab’er, 1 tradisjonell og 1 mystery. Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro ut!
Del dette på:
-
Noen nye og noen gamle cacher
Ut på tur igjen i går, da gikk turen til området mellom Bjørbekk og Høiås i Halden. Der kom det for under en måned siden en trail på 12 cacher som Raymond ville ta, og i tillegg ligger det også 4 eldre cacher der som jeg ville ta, og som jeg spurte Raymond om han kunne være med til (den ene ligger utenfor trailen), selv om han hadde vært der før. Det sa han ja til, heldigvis, for den ene utenfor trailen henger så høyt at det trengs fiskestang, og det har han 😄
Sola skinte fra skyfri himmel i går:
Men selv om det var aldri så pent, så var det isende kaldt i vinden, og det var stedvis glatt å gå. Så jeg var nok litt tregere enn jeg kunne ha vært, hvis det hadde vært bart i skogen, det var bare noen få partier på runden som var snø- og isfrie.
Raymond foreslo at vi skulle ta trailen i synkende rekkefølge for å dra nytten av frost i bakken så lenge som mulig. Derfor startet mine funn med en cache i en annen trail. Selve trailen fant jeg for nesten 7 år siden, men det var en som hang så høyt at jeg ikke fikk tak i den. Den fikk jeg tatt i går, og den cachen er nesten 8 år gammel.
Så tok vi 3 av den nye trailen. Jeg knipser bilder, Raymond logger:
Neste stopp var cachen vi trengte fiskestang til. Cachen er nesten 7 år gammel, og jeg hadde egentlig slått meg til ro med at jeg ikke kom til å få tatt den, men jeg fikk låne fiskestanga og klarte å både få cachen ned og opp igjen. Ser dere den der oppe?
Cache nummer 6 er ikke mindre enn nesten 18 år gammel! En enkel sak som befinner seg ved en av de utallige gruvene i området:
Islagt, og jeg aner ikke om det er noen store hull inn i bakken under isen og vannet.
Så var det bare å traske videre og ta de resterende 9 av den nye trailen. Vi gikk forbi ei bu som rett og slett hadde lagt seg på siden, helt sikkert veldig trøtt:
Dere ser pipa stikker opp av taket til venstre. Ironisk nok var døra fortsatt låst med hengelås 😂
Det var flere små bruer vi måtte over:
Og vi tok en liten pause i denne fine gapahuken:
Utsikten var ikke stort å skryte av, men det var koselig å sitte der allikevel:
Vi tok også en bitteliten avstikker bortom denne superfine grillhytta:
Hytta var så klart låst, og dere ser skiltet der det står “Privat grillplass”. Jeg forstår hvorfor hytta var låst, men det kunne jo vært hyggelig for andre å benytte plassen, spesielt så lenge det går merket sti 50 meter unna.
Det siste funnet for meg ble nok en cache som er nesten 18 år gammel. Den har jeg ikke tatt før fordi jeg har vært redd for at den skulle være mer utfordrende, men siden den nå uansett lå der vi skulle gå, måtte jeg jo gjøre et forsøk. Og det var slettes ikke så skummelt som jeg fryktet:
Legg merke til istappene! Tunnelen var ikke lang, og det eneste jeg så av ting jeg ikke liker på sånne steder, var en kokong. Ellers var det nok for kaldt for det meste av ekle greier.
Jeg kan nå bekrefte at det er lys i den andre enden av tunnelen:
Spennende sted, som fortjent fikk et favorittpoeng av meg.
Så var det bare å gå tilbake til bilen, men vi hadde ikke gått mange meterne før det dukket opp et kjent fjes:
Vatvedt var på vei ut på tur for å ta runden vi akkurat hadde gått, så vi fikk oss en prat før vi gikk hvert til vårt.
Turen ble på litt over 7 km, og det ble 16 funn, hvorav 15 tradisjonelle og 1 wherigo. Og selv om det var kaldt og til tider tungt å gå, var det en fin tur med mye latter!
Må bare ta med resten av dagen også, sånn helt kort, for gårsdagen var den beste dagen jeg har hatt på lenge. Etter cacheturen dro jeg til Sarahs kakeri og kjøpte både sjokoladekake (til Eileif), makroner og en cupcake til meg. Så fikk jeg vært en god halvtime hos eldste lillemor da jeg skulle hente takkekortet fra dåpen til yngste lillemor. Neste stopp var en god halvtime på trappa til ei venninne som hadde bursdag i går, og etter ukeshandling var det en deilig og avslappende kveld hjemme. Måtte alle kommende lørdager bli like koselige!
Del dette på:
-
En feriedag i Elinborgskogen
Jeg har tatt meg vinterferie i dag og i morgen. At jeg tok ferie i dag var ren strategi, for jeg trengte 9 cachefunn på denne datoen, og allerede før klokka 9 i morges satt jeg meg i bilen og kjørte til Elinborgskogen i Fredrikstad. Der er det en trail som Eileif, Nairo og jeg begynte på for nesten nøyaktig 2 år siden, men den gangen satt leggen min en stopper for den turen, så vi fikk bare tatt de 5 første cachene.
Jeg har egentlig ikke hatt lyst til å dra tilbake, men samtidig har det irritert meg litt at jeg har en ikke fullført runde der. Så i går bestemte jeg meg for at den runden skulle tas i dag, og klokka 1035 logget jeg den første av de jeg hadde igjen. Og selv om det egentlig ikke var en kjempespennende runde, så storkoste jeg meg i nydelig vær:
Joda, det var kaldt og det var vind, men det gjorde ingenting så lenge sola skinte.
Etter å ha tatt 4 av cachene i trailen, tok jeg en avstikker til en arkivert cache som jeg håpet var på plass fremdeles. Det var ca 1 km ned til den, og det hadde vært veldig surt å måtte gå 2 km for ingenting, men det veide uansett ganske mye opp at jeg kom meg helt ned til vannet:
Men boksen var heldigvis på plass:
Og jeg bevilget meg dagens første pause med denne utsikten:
Er jo klin umulig å ikke kose seg når man kan se ut over havet, titte på bølger som slår mot et skjær langt der ute, og kjenne sola varme i ansiktet:
Tuslet tilbake opp til trailen og fortsatte utover til et utkikkspunkt som er sånn ca rett over den arkiverte cachen:
Der tok jeg dagens andre pause, satt i sola, spiste en banan, og bare pustet:
Snakk om å ha flaks med været på en av feriedagene!
Så var det samme vei tilbake et stykke, før jeg gikk inn på det siste stykket, hvor de siste 5 cachene lå, 1 av disse var også en arkivert. 16 funn ble det i dag, alle var tradisjonelle cacher, og jeg gikk nesten 1 mil. Kjenner jeg er sånn deilig sliten i kroppen nå i kveld 😍
Feriedag i morgen også, og da skal jeg være i byen klokka 0830, så det blir tidlig opp for å rekke både en tekopp og et par brødskiver før jeg må dra 😊
Del dette på:
-
Rundt Tose varde i Torsnes
La meg si med en gang at jeg ikke aner om det heter i Torsnes eller på Torsnes, så jeg vil ikke ha noe tyn for at jeg skriver feil 😬
Jeg tok uansett turen til Torsnes i går. Trengte 9 funn, og der ligger det en liten trail på 7 cacher pluss 2 utenom trailen, og skulle jeg ikke finne alle, hadde jeg 3 andre cacher i bakhodet som jeg uansett måtte kjøre forbi.
Fant lett frem til parkeringen, og der var den søteste lille boden:
Aner ikke om det var selvbetjening, men jeg gikk ikke inn for å finne det ut heller. Legg også merke til overskriftene på menyen til høyre, snakk om skikkelig brei Østfolddialekt 😄
Det var kaldt i går, men en strålende sol holdt følge med meg hele dagen, og den tinte også opp terrenget. Klinete gjørme er ikke noe moro å gå i, heldigvis var det bare i starten:
De to første cachene var ikke noe problem å finne. Så visste jeg at den tredje kunne være litt utfordrende, men den ga meg dagens største mysterie på en helt annen måte. For hvordan i alle dager hadde denne lille kantarellen havnet på en grein som ikke var festet til noe tre, den bare hang løst fra noen andre greiner?
Jeg trodde først at kantarellen var cachen, men den satt bom fast. Snodigste jeg har sett på lenge!
Cachen ble funnet etter å ha tittet på noen bilder fra tidligere finnere, og det var en finurlig liten sak.
Så kom jeg forbi det som helt tydelig var en nedbrent bygning av noe slag:
Googlet kjapt da jeg kom hjem, men fant ikke noe i løpet av de 30 sekundene jeg gadd å lete, så jeg vet ikke hva som har brent ned.
Fikk skikkelig vårfølelse da jeg gikk forbi denne lille bekken:
Jeg håper så inderlig at vi ikke får mer snø denne vinteren, men det er meldt kaldt om natta fremover, så det skulle ikke forundre meg om det kommer noen flak.
Se på dette været, da!
Det var drit kjedelig å gå alene i går, men jeg koste meg allikevel. Nydelig vær, stort sett enkle cacher, og så mye å se på! Som for eksempel denne grillhytta:
Den var så forseggjort, gled rett inn i omgivelsene, og hadde en kjempefin uteplass:
Eller, kjempefint var det vel ikke, men funksjonelt. Og så var det flere picnickbord like ved siden av.
Inne var det også veldig fint:
God plass, lykter langs veggene, stor grillplass. Helt strålende!
Neste lille stopp var ved utkikkstårnet:
Ikke veldig høyt, men for høyt for meg, spesielt med den åpne trappa. Så jeg holdt meg på bakkenivå:
Like på bortsiden lå det ei speiderhytte med en stor og fin uteplass:
Der bevilget jeg meg en pause i sola, det var så deilig å bare sitte:
De siste cachen gikk også som en lek, og vips så var jeg tilbake ved bilen. 9 funn rikere (bare tradisjonelle), ca 3,6 km tilbakelagt i strålende sol (men litt kaldt), og veldig fornøyd med en fin tur.
Bevilget meg en is da jeg tok ukeshandlingen på vei hjem:
Er ikke feil med is på en kald dag i februar, altså 😉
Del dette på:
-
Cachetur på Asmaløy
Det er fryktelig lenge siden Raymond og jeg var på cachetur sammen, så tidlig i uka spurte jeg om lørdag var aktuelt, og det var det. Første planen fra Raymond forkastet han selv (fordi jeg antagelig ikke hadde hatt kondis til den turen), så han fant en liten runde på Asmaløy på Hvaler. Jeg møtte opp på innfartsparkeringen under Fredrikstadbrua:
Og Raymond kjørte oss ut til angitt parkering. Vi tok først en enkel multi før vi begynte på rundturen. Og dere vet jo nå at hvis jeg har gått tur ved havet, så blir det mye bilder av hav 😉 Raymond logger, jeg knipser bilder:
Jeg hadde egentlig nok med å gå forsiktig i går, det var stedvis glatt på svabergene. I tillegg så vi ikke noe til sola vi var blitt lovet av værmeldingen, det var skyet og en isende kald vind som heldigvis ikke var sterk, men fingrene og nesa mi var konstant kalde.
Følte meg skikkelig tøff når jeg ikke trengte å benytte meg av hjelpetauet her:
For ikke å snakke om hvor modig jeg var da jeg gikk over denne brua, med en dyyyyp avgrunn under meg:
😂🤣😂🤣
Selv om det var grått og trist vær, var det nydelig utsikt den stunden vi fulgte vannet:
Vi forlot vannet for en periode og tok cacher langs veien med noen avstikkere inn hit og dit. Som vanlig var Raymond fremme ved GZ før meg, og på en av cachene fikk jeg beskjed om at den kunne jeg få utfordre meg selv til å ta. Joda, en klatrecache, og heldigvis var det et godt klatretre som til og med sørget for at jeg kunne sette meg ned:
Det var ikke like hyggelig av Raymond å reise seg fra å sitte på huk og ta bilde, til å stå oppreist og ta bilde fra en litt høyere vinkel, for da ble det plutselig lett å se hvor lavt jeg måtte klatre:
Men jeg skal ha for å være ærlig 😂 Og jeg hadde ikke rukket opp til cachen uten å klatre, så da teller det jo som klatring 😜
Tilbake på parkeringsplassen tok vi lab-runden som begynner der. Den gikk videre ut mot en annen cache, og da fikk vi fin utsikt over havet igjen:
De siste punktene i lab-runden var ved Kystverkets radarstasjon, og der tok jeg meg en 5-minutters pustepause:
For å nyte utsikten i den ene:
og den andre retningen:
Den siste cachen ble funnet, og dermed endte jeg opp med 21 funn: 14 tradisjonelle, 5 lab’er og 2 multier. Er evigheter siden jeg hadde så mange funn på én tur, og det fristet til gjentakelse! Jeg har hengt meg opp i at jeg “kun” skal ha de funnene jeg trenger for å fylle en dato, og det er greit nok, men når jeg først skal kjøre et stykke, er det veldig fint å ta noen flere. På den måten må jeg jo komme meg opp i flere funn i år enn jeg gjorde i fjor.
Jeg har ikke spist sushi på veldig mange måneder, og Eileif var ikke vond å be da jeg ringte og spurte om han skulle droppe å lage middag i går 🥰 Så da ble det pizza på Eileif og altfor mye sushi på meg:
Men det var en veldig god avslutning på en deilig dag ute i frisk sjøluft!
Del dette på:
-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Godt nytt år!
Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.
Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:
Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.
Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:
Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…
…før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.
Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.
På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.
Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:
Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:
Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:
Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.
Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️
Del dette på:
