-
Mitt Godt nytt cacheårevent 2019
Godt nytt år!
Etter en stille og rolig nyttårsaften i går kveld, hvor Nairo bare hadde det ille i en liten halvtime rundt midnatt, våknet vi opp til et nydelig vær i dag:
Vindstille og sol, en deilig start på 2019!
Nairo og jeg tok en liten luftetur langs veien:
Og så fikk Nairo være hjemme og passe huset, imens Eileif og jeg dro mot Trestikkehuken og vårt nå så tradisjonelle Godt nytt cacheårevent. Jeg var veldig spent på veien opp dit i dag, for da Nairo og jeg var der i går, var det isete. Men plussgrader og vind i natt hadde fjernet mye av isen, og det gikk smertefritt å kjøre opp.
En av grunnene for at jeg så gjerne har nyttårseventet på akkurat denne plassen, er at det er så utrolig fint der!
Raymond var tidlig ute, så han og Eileif skravlet imens vi fikk igang bålet:
Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake. I tillegg disket vi opp med krydderkake, pepperkaker, gullvafler, kaffe og kakao. Og jeg hadde kjøpt lyslenke for å dekorere litt, men den sterke og lave vintersola gjorde at lysene knapt var synlige:
Jeg forventer aldri mengder med mennesker på disse eventene, men i dag kom og gikk det en jevn strøm av folk nesten konstant i 2 timer. Veldig hyggelig! Om folk blir i et kvarter eller hele tiden er liksom ikke så viktig, og jeg skjønner de som ikke ble lenge i dag, det var kaldt i den sure vinden. Men holdt man seg tett inntil bålet, var det ikke så verst allikevel altså:
Ett år til neste godt nytt år-event, men helt sikkert en haug med andre eventer innen den tid.
Har du fått logget et funn eller et event i dag, så du har fått suveniren?
Del dette på:
-
Kjøretur i Grebbestad-traktene
Nå er det veldig lenge siden Lisa og jeg har vært på tur sammen, og egentlig hadde vi ikke noen avtale nå i romjula, men så åpnet det seg en mulighet, og dermed dro vi til Grebbestad-traktene for å ta noen gå-til-cacher og noen park & grabs. På vei til Lisa ble jeg møtt av en vakker soloppgang:
Første stopp var Hulda, en samling vindmøller. Men akkurat ved cachen var det bare et fundament til en vindmølle, og jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært en vindmølle her eller om den aldri ble satt opp. Men tilfeldighetene ville ha det til at Lisa akkurat her utviklet midlertidige gevir:
😀
Så skulle vi ut og gå en liten tur i Sannäs, og her var det vakkert:
Der gikk vi forbi det som må være et av de mest vakre bordene jeg noen sinne har sett:
Cachen ble funnet, og vi dro videre til en cache Lisa hadde funnet fra før, så jeg fikk god hjelp til å finne den kjapt.
Så var det en liten vik, hvor det også var veldig fint:
Etter tre relativt kjappe stopp skulle vi ut og gå igjen. Nå måtte vi over noen svaberg for å komme oss til cachen, og det var en prøvelse i dag, for det lå en tynn hinne is på alle steder bortsett fra i lyng og kratt. Så det var superglatt å gå, men vi kom oss frem uten å ramle:
Neste stopp var også en gåtur over svaberg, med nydelig utsikt:
Vi peilet oss inn mot cachen, men måtte gå mye slalåm for å finne tryggeste rute, for her var det også fryktelig glatt:
Lisa har funnet et infoskilt, og prøver samtidig å finne ut hvor cachen er:
Cachen ble funnet, og vi ble samtidig oppmerksomme på at det i nærheten skulle være et skår i fjellet som det var mulig å gå gjennom, akkurat som Kungsklyftan i Fjällbacka. Jeg hadde veldig lyst til å se dette selv om det var veldig glatt, og ved hjelp av Lisas stifinneregenskaper klarte vi å finne frem, for det var ikke hverken merket sti eller skiltet på noen måte fra den veien vi kom.
Skal vi inn der???
Lisa var litt skeptisk, jeg var klar som et egg:
Dette var utrolig spennende!
Jeg fikk akkurat plass til å gå rett frem, men det var trangt og dermed enklere å gå sidelengs. Massevis med kampesteiner som var kilt fast over oss. Men jeg storkoste meg:
Jeg klarte til og med å holde oppe en stein :p
Den siden vi kom ut på var bedre merket, så jeg håper vedkommende som eier cachen kan legge ut et veipunkt for lettere å finne frem, det hadde løftet opplevelsen veldig mange hakk!
Neste stopp var et veldig spesielt kapell:
Jeg begynner faktisk å tenke at jeg oftere ser spesielle kirker og kapell enn “kjedelige”, så kanskje det er flere annerledes der ute enn jeg har trodd?
En kjapp stopp ved en annen cache, så var det til et forminne som heter Labyrinten. Og det med rette:
Så til nok et forminne, en grav som også var veldig spesiell. Men fra den cachen vil jeg heller vise frem skiltet der vi parkerte, ikke langt unna cachen:
Fikk en god latter av dette altså 😀
Stoppet ved Tanum shoppingcenter så Lisa fikk handlet litt, og jeg fikk jeg et kjapt funn som Lisa hadde funnet før. Så dro vi hjem, trøtte og slitne etter en herlig dag med mange fine opplevelser. Jeg er 14 funn rikere og har klart suveniren for desember, pluss at jeg er ganske sikker på at jeg har fått fylt et hull i D/T-matrisen, sånn helt uten å ha planlagt det. Hurra! Neste suvenir er på nyttårsaften, det må jeg vel også klare 🙂
Del dette på:
-
Nå er det jul…igjen
Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂
Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:
På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂
I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:
Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉
I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:
På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.
Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:
Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.
Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.
Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.
God jul!
Del dette på:
-
Glimt fra uka
Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:
I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:
Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!
Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:
Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning 😀
I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:
Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:
Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3
Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.
I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.
En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.
Del dette på:
-
1000 i år
Det er ikke mer enn 12 dager siden jeg fant cache nummer 3000. Men jeg har også fulgt med på antall funn i år, og der har jeg jo satt personlig rekord ved hvert eneste funn i lengre tid. Man kan trygt si at cachingen min har tatt av de siste 15-16 månedene!
Antall funn pr år har vært som følgende:
2010: 200
2011: 202
2012: 155
2013: 127
2014: 77
2015: 303
2016: 386
2017: 557
Det elendige året 2014 kom av at Groundspeak i 2013 hadde en challenge om å ta minst én cache hver dag i august. Jeg gjennomførte, men var etterpå så dritt lei caching at det tok sin tid å få tilbake lysten igjen. Men, som dere ser, så har det gått jevnt og trutt oppover.I dag trengte jeg et funn på grunn av tom dag i datomatrisen, og det funnet gjorde at jeg kom opp i 1000 funn i år!
For meg er det egentlig ganske surrealistisk å tenke på at jeg har tatt så mange i løpet av et år. Det er 5 ganger så mange som første året vi cachet, og ikke så langt unna dobbelt så mange som den forrige rekorden. Og nei, jeg tror ikke jeg hverken klarer eller gidder å gå inn for å komme opp i 1114 funn totalt i år, det blir over 100 funn til på 17 dager, og selv om mange av de dagene er fridager, tror jeg det blir litt vel hardt.
Men selv om jeg ikke skal ta noen skikkelig sluttspurt nå på tampen av året, så kommer jeg helt sikkert til å cache litt til før året er omme. Jeg skal prøve å komme meg på et event til, og jeg har 4 dager til å fylle i datomatrisen. Og forhåpentligvis blir det bra føre og fint vær i romjula, så Nairo får seg noen turer også. Og det kombinerer jeg jo gjerne med å cache 😉
Del dette på:
-
Mitt adventsevent 2018
Denne søndagen i advent var det min tur til å holde adventsevent. Som vanlig hadde jeg lagt det til gapahuken/gammen på Prestebakke, og i år var vi heldige med været. Kaldt, men opphold og gløtt av sol.
Vi forventet ikke mange, og allerede på morgenen var det tre stykker som dessverre måtte melde avbud. Men da vi kom til parkeringsplassen var en allerede på plass, så vi tok følge opp.
Eileif fikk igang bålet:
Nairo var også med, og jeg fant et perfekt tre å binde han til, så han sto nært oss, men ikke så nært at han rakk bort til hverken benker eller bål.
Skravla gikk, og så dukket det opp en liten familie på tre. Og ikke lenge etterpå kom enda en liten familie på tre. 9 stk på event midt på dagen langt utenfor allfarvei er slettes ikke dårlig, og veldig koselig var det også! Nairo klarte til og med å legge seg ned og slappe av litt innimellom:
Mot slutten av eventet våknet den yngste eventdeltakeren, ei nesten 4 måneder gammel lita tulle. Da hadde Eileif tatt Nairo over i magebeltet, og pappaen til det lille nurket lurte på om Nairo hadde lyst til å hilse på. Han har aldri hilst på en baby før, så jeg tok et godt tak i selen hans, og det gikk så fint! Jeg tror ikke Nairo helt forsto hva dette lille vesenet var, man kunne tydelig se forundringen i uttrykket hans. Men han var så flink! Snuste pent i ansiktet hennes, tittet litt og rygget tilbake. Samme en gang til. Flinke lille gutten min <3 Og selv om det ikke ble mye mosjon på han i dag, så er han helt klart full av inntrykk, han har stort sett sovet siden vi kom hjem.
Så selv om det ikke dukket opp så mange i dag, så hadde vi det utrolig koselig og jeg er strålende fornøyd!
Del dette på:
-
Pust rolig inn….og rolig ut
Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.
I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!
Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:
Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.
Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!
Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.
Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!
Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig 😉
I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk 😉
Del dette på:
-
3000!!!
Jeg har jo sakte men sikkert nærmet meg 3000 cachefunn. Lørdag formiddag hadde jeg et ærend i Sarpsborg, og så snart det var ferdig dro Raymond og jeg på en kjørecachetur i Varteig. Det ble 26 funn, blant annet Varteig kirke:
Og Klemsdalstøtta:
Jeg kunne ha rundet den dagen, men jeg endte på 2993 da vi ga oss. Det vil si at jeg skulle ha rundet 3000 funn litt senere denne uka, når jeg fyller hull i datomatrisen. Men noe i meg sa at det ble helt feil. Så da jeg kom hjem, begynte jeg å telle og regne litt, titte på cachekartet og vurdere hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg skulle på event på søndag (i går), kunne det kombineres med noe annet? Det eneste jeg visste, var at cache nummer 3000 måtte bli en Multi, en Wherigo, en Letterbox, en Earth eller et CITO.
Men så ramlet en tanke ned i hodet mitt, og jeg visste umiddelbart at den måtte jeg bare klare å gjennomføre! Så lørdag kveld dro jeg med meg Eileif ut for å finne tre cacher, den ene var Fagerhults kapell:
Og ja, så mørkt var det at hadde det ikke vært for billysene, hadde vi ikke sett kirken. Cachene fant vi ved hjelp av lommelykt og hodelykt 😉
Så kom søndagen, og jeg måtte ta 3 cacher, hvorav en skulle være eventet. På vei til eventet var det to cacher jeg ikke har tatt, så det passet perfekt! Jeg var tidlig ute på parkeringsplassen for å gå tur med Nairo før eventet, og idet jeg skal ta han ut av bilen kommer ei cachevenninne og parkerer ved siden av meg. Jeg får sagt hei, og hun svarer “Det har kommet en ny cache!”. Så jeg hang meg på henne, og det viste seg at det var dagens adventscache som hadde blitt publisert like oppe i skogen. Vi fikk en delt STF, og sto og skravlet litt og koste oss med nydelig bevertning, før jeg gikk tilbake til bilen og gikk tur med Nairo.
Så ruslet jeg mot eventplassen, men kunne jo da ikke ta begge de jeg hadde planlagt. Så jeg gikk bortom den nærmest parkeringsplassen for å vite hvor den ligger til en dag jeg trenger et funn, og så logget jeg den andre. Eventet ble derfor funn nummer 2999 i et skikkelig møkkavær, men vi hadde det veldig koselig:
Noen hadde allerede gått da jeg tok bildet, og så møtte vi noen flere når jeg tok følge med STF-kollegaen tilbake til bilen. Da var jeg veldig klar for å finne nummer 3000! Og den planen som ramlet ned i hodet mitt på lørdagen var bare helt perfekt. Lisa har lagt ut en multi som jeg ikke har tittet etter. Og for en innertier det var å gå for en av hennes cacher, hun som er så delaktig i at jeg har funnet så mange cacher de siste 15 månedene. Denne jenta som jeg har tilbragt så mange timer med, hatt så mye moro sammen med! Jeg visste at selve cachen ikke var noe spesielt, en helt enkel multi, men det gjorde ingenting! Så dit dro jeg, gjorde utregningen to ganger for å være helt sikker, og fant cachen på første forsøk. Hurra!
Litt stusselig var det å feire helt alene, men gleden var absolutt på plass. Og tenk at det bare var 11 måneder og 2 dager siden funn nummer 2000. Det har gått fort, det!
Det er på sin plass å sende ut noen takk. Først og fremst til min kjære bedre halvdel, den minst aktive halvdelen av Team Pilaris. Han som så å si alltid stiller opp, selv om han ikke synes det er kjempemoro. Han kjører tur, han går tur, han står ved min side i mørket. Tusen takk, Eileif! <3
Så en takk til Raymond, som også har bidratt stort til mange funn i år, både sammen med Lisa og uten Lisa. Kjøreturer og gåturer, masse hjelp med mysterys, han holder ut med sutringen min når jeg ikke har en god dag, og han er også flink til å sitte i bilen og se på at jeg hopper ut, finner, logger og replasserer 😉 Tusen takk, Raymond!
En takk til alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder cacher. Det sier seg selv at denne besettelsen hadde blitt historie hvis ikke CO’ene hadde holdt på, det er vanskelig å få mange funn bare basert på eventer.
En takk går også til alle andre cachevenner, både dere jeg snakker ofte med og dere jeg snakker sjelden med. Dere jeg har gått på turer sammen med, og dere jeg bare møter på eventer. Selv om det kan være uenigheter i hva som er “rett” måte å cache på, så har vi alle det samme målet: å finne cacher.
Og sist, men på ingen som helst måte sist, Lisa. Skjønne, morsomme, vittige, støttende Lisa, cachekona mi 😉 Et enkelt spørsmål om en gåtur til Linnekleppen for 15 måneder siden har så langt resultert i uendelig mange timer sammen, en hel haug med cacher, gode samtaler, morsomme situasjoner, latterkramper og mange mil både kjørt og gått. Jeg kunne sagt så mye pent, mye mer enn jeg har sagt i loggen på cache nummer 3000. Men; tusen takk, Lisa! <3
Nå er det bare å fortsette mot nummer 4000, som jeg allerede har en plan for. Men først er det å fortsette med å fylle datomatrisen, og jeg mangler bare 7 cacher på å ha funnet 1000 cacher i år. Det er nesten dobbelt så mye som den gamle årsrekorden! Og det målet når jeg senest i neste uke 🙂
Del dette på:
-
Den beste måten å overføre cacher til GPS på?
Jeg har flere ganger tidligere blogget om måter å overføre cacher til GPS på. I det forrige innlegget om dette temaet ble det i kommentarfeltet nevnt Project-gc’s virutelle GPS, men jeg forsket ikke noe mer i det før for et par måneder siden. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg pr i dag har funnet den beste måten for meg å overføre cacher på! Jeg sier ikke at det er den beste måten som finnes, jeg sier heller ikke at det er den beste måten for alle. Det kan til og med være at jeg gjør det på en tungvint måte, men jeg gjør det på en måte jeg forstår og en måte jeg klarer. Og ikke synes jeg at det tar lang tid heller, og jeg får med meg alt jeg vil ha (og enda litt mer, så det er masse rom for spontancaching).
Her er fremgangsmåten, men la meg påpeke at så vidt jeg forstår, er dette en tjeneste som forutsetter at du er betalende medlem hos project-gc (koster i underkant av kr. 200,- pr år). I tillegg må du være betalende medlem hos geocaching.com for å kunne bygge GPX-filer.
På dashboardet, klikk på symbolet for Virtuell GPS:
Klikk så på Opprett ny liste:
La oss si at jeg vil cache i Sarpsborg til helgen, så jeg kaller listen for Sarpsborg og trykker på Opprett:
Klikk så på Verktøy og Kartsammenligning:
På Profilnavn velger jeg meg selv (trykk på symbolet til høyre i ruta, så kommer du automatisk opp når det er du som er innlogget). Helt frem til nylig har jeg trodd at jeg måtte legge inn et navn i boksen for Sammenlign med, men det trenger du ikke. Velg land, fylke og kommune. Huk av for Ingen funnet, og trykk Filtrer (det er også rom for å legge inn flere filter her, det har jeg ikke satt meg inn i):
Kartet jeg da får opp ser sånn ut:
Her kan du selvsagt zoome inn og bare ta med et mindre område, hvis du vil. Men nå kommer det jeg synes er så himla genialt, og som jeg har ønsket meg i lang tid inne på geocaching.com. På bildet over, legg merke til det jeg har sirklet rundt, nemlig den virtuelle GPS’en. Hold musepekeren over den, så får du opp de fire symbolene til høyre for den. Klikk på symbolet til venstre av de fire, strekene som er forbundet med punkter. Tegn så en sirkel rundt de cachene du vil ha med deg:
Det jeg tegnet er det som er markert som et rosa felt, det blir sånn når du slipper musepekeren der du startet sirkelen. Den trenger ikke være hverken rund eller perfekt, og det trenger ikke å være en sirkel heller, du skal bare tegne rundt de cachene du vil ha med deg.
Hold så musepekeren over den virtuelle GPS’en igjen og klikk på symoblet av en GPS med et +tegn, altså symbol nummer 2 fra høyre. Da legger alle cachene seg inn på lista du laget først:
Klikk der oppe på den virtuelle GPS’en, da får du denne oversikten:
Her kan du gjøre diverse ting med lista, det har jeg ikke satt meg inn i, så jeg trykker da på Eksporter og Bygg GPX. Da får du enda litt flere innstillinger å ta stilling til:
Innstillingene jeg har satt er bare som eksempel, men jeg synes valget jeg har ringet rundt er like genialt som å kunne tegne en ring rundt cachene jeg vil ha med, nemlig valget Legg til Garmins forbedringer. Da lager systemet en falsk logg hvor du blant annet ser attributter, og det er jo verdt gull!
Når du har gjort de innstillingene du vil, trykker du på Bygg. Etter en stund får du en mail om at fila er klar for nedlastning, da går du til Jobber oppe til høyre, ved siden av den virtuelle GPS’en, laster ned zip-fila, pakker den ut og lagrer den på GPS’en i GPX-mappa. Voila!
Vet du at du skal krysse kommunegrensa på cachedagen, eller vil du ha med flere kommuner samtidig, kan du selvsagt gjøre det. Når du har klikket på symbolet av en GPS med +tegn, så trykker du på den lille pila foran ordet Filtre like over kartet på venstre side, bytter ut kommunenavnet med den nye kommunen, trykker Filtrer, tegner rundt de aktuelle cachene på kartet igjen, og trykker igjen på GPS med +tegn. Fortsett sånn til du er fornøyd, og klikk så inn på den Virtuelle GPS’en og Eksporter, som forklart over.
Og husk også å slette lista i den Virtuelle GPS’en når du er ferdig, jeg synes ihvertfall det er fint å ha det ryddig der 😉
Jeg håper dette kan være til hjelp for noen der ute, jeg skal ihvertfall love dere at jeg ble jublende glad da jeg fant ut av dette! Og hvis det er noen av dere som har brukt dette lenge og som har noen ekstra tips og triks, blir jeg veldig glad for å få høre om det i kommentarfeltet 🙂
Del dette på:
-
Juleshoppingtur til Drøbak
I år holdt det nesten på å ikke bli noen juleshoppingtur, men vi fikk det til, og i går var dagen. Opprinnelig snakket vi om å dra til Kongsvinger, men siden det er en 3-timers kjøretur og C ønsket seg litt nærmere, endte vi opp i Drøbak. Målet var noe kulturelt, shopping og mat, og derfor startet vi med et besøk i julehuset. Mamma og jeg var der for mange år siden, men enkelte steder kan man besøke flere ganger:
Her fikk jeg kjøpt en julepresang og en adventsgave.
Hverken C eller S driver med geocaching. Eller, det vil si, S’s mann har registrert seg, men de cacher ytterst lite. Men begge jentene vet hvor stor min interesse for dette er, så da jeg spurte om det var greit om jeg tok en cache eller tre, var det helt greit. Heldigvis 🙂 Så første cachen ble den som ligger like utenfor julehuset. Ikke kjempelett å ta usett, men det gikk.
Så skulle vi ut på Oscarsborg festning, men siden vi hadde litt tid før båten gikk, ble det litt mer caching. En fin måte å holde varmen på, for selv om det var nydelig vær i går, så var det kaldt. Vi tuslet til havna, og på vei mot den første cachen der fikk vi øye på det staselige huset dere ser i bakgrunnen:
Antar det må ha hatt en eller annen fyr-oppgave.
Det neste vi fikk øye på var de store havfruene:
Jeg aner ikke om det er det skulpturen heter, men de er jo havfruer og de er større enn den lille i København, så da kaller jeg de det 😉
Så var det ut til cachen, og den fant vi uten store problemer:
Selv om det ikke var skyfritt i går, så var det vakkert:
Enda litt mer tid hadde vi, så det ble en cache ved akvariet (som S fant, jeg var på god vei forbi gjemmestedet) og en til ute på en pir. Så tuslet vi tilbake mot den riktige kaia, og vi gikk gjennom noen små og trange gater som minnet om rene sørlandsidyllen:
Båten kom, og turen ut til Oscarsborg tok lang nok tid til at jeg rakk å bli kvalm, men ikke lang nok tid til at jeg hverken kastet opp eller mistet balansen da vi kom i land. Det første som møtte oss var denne støtten:
Så var jo spørsmålet hvor vi skulle gå først. Ser ikke helt ut som om C og S ble enige:
Men hovedmålet var den store bygningen, og siden det lå en cache sånn nesten på vei dit, viste jeg vei 😉 Og det som møtte oss var fire konger:
Mektig å stå mellom signaturene deres!
Så kom vi ned til hovedbygningen. Den er formet som en halv sirkel, og inngangen fra siden vi kom var en vindelbro over en vollgrav! Stilig!
Og små søte kanoner som vi er vant med fra Fredriksten.
Innenfor muren kom vi til en stor plass, og tvers ovenfor vindelbroen var denne veggen:
Når vi så gikk på utsiden av den buede muren (ikke gjennom døra på bildet over), fikk vi denne utsikten utover Oslofjorden:
Ser du godt etter på bildet over, kan du se strømninger fra to sider rett over treet i midten av bildet. På bildet over står jeg også rett foran en kanon, og den er av et litt annet kaliber enn kanonene ved vindelbroen:
Oscarsborg har jo en gammel historie, i likhet med Fredriksten, men Oscarsborg spilte også en stor rolle i WWII, og det var herfra Blücher ble senket. Utrolig mektig å tenke på, og jeg ble faktisk veldig følelsesmessig påvirket av dette.
Vi gikk så inn igjen, og på vei dit fant vi jaggu enda en vollgrav:
Vi tilbrakte en god stund inne på museet, tittet på bilder og videoer, leste informasjon og så utstillinger om hvordan de levde her under krigen.
Før båten gikk rakk vi en liten tur over på den nordlige øya (kun en bitteliten bro å gå over). Jeg tittet kjapt etter en av cachene der, men tok meg ikke tid til å lete skikkelig siden båten straks skulle gå. Og nede ved kaia fant jeg dette gjerdet, stilig:
Du ser båten i bakgrunnen.
Båten går til/fra to kaier i Drøbak sentrum, og vi valgte å gå i land på den kaia vi ikke dro fra. Dermed fikk vi en liten spasertur tilbake til bilen, og der fant vi dette skiltet over inngangsdøra til et hus:
Disse menneskene hadde tydeligvis en stor plass i Drøbak, for de var også involverte i kirken (og ja, det var en cache der 😉 ):
Nå var vi rimelig kalde og sultne, så vi gikk tilbake til sentrum/Storgata og inn på Peppes for en kopp/glass kakao og en varm baguett:
Og en selfie, så klart:
Nå var det tid for shopping, så vi kjørte ut av sentrum til Drøbak Amfi. Endte opp med å få gjort unna 5 julegaver, og kjøpte 3 ting til meg selv, blant annet et nydelig og utrolig mykt lilla/rosa skjerf til kr. 20,-, førpris kr. 199,-!
Nå var det helt klart middagstid, og vi diskuterte om vi skulle finne et sted å spise på vei hjem eller om vi skulle dra inn til Drøbak sentrum igjen. Vi valgte det siste, og fikk dermed sett Torget og handlegatene julepyntet:
Det er julehuset dere ser bak til venstre.
Vi prøvde oss på 2 restauranter først. Den ene hadde et litt for høyt prisnivå for hva jeg synes var ok (i likhet med de fleste butikkene i handlegatene, blant annet så vi ei jakke til kr. 13.000,- (eller var det 16.000,-?) hengende på utsiden av en butikk), den andre restauranten var nok litt for brun. Så vi endte på en kinarestaurant som ihvertfall jeg synes hadde en veldig god atmosfære, fine priser og god mat. Jeg valgte kyllingspyd, vårruller og scampi:
Så var det bare å dra hjem, men ikke uten en stopp på Storebaug:
Rart det der, hvordan det nesten alltid blir en stopp der når man har vært langt avgårde og/eller borte hele dagen 😉
Jeg var hjemme rundt 2145, nesten 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. En veldig fin, interessant og koselig dag med to jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
