-
Mitt adventsevent 2018
Denne søndagen i advent var det min tur til å holde adventsevent. Som vanlig hadde jeg lagt det til gapahuken/gammen på Prestebakke, og i år var vi heldige med været. Kaldt, men opphold og gløtt av sol.
Vi forventet ikke mange, og allerede på morgenen var det tre stykker som dessverre måtte melde avbud. Men da vi kom til parkeringsplassen var en allerede på plass, så vi tok følge opp.
Eileif fikk igang bålet:
Nairo var også med, og jeg fant et perfekt tre å binde han til, så han sto nært oss, men ikke så nært at han rakk bort til hverken benker eller bål.
Skravla gikk, og så dukket det opp en liten familie på tre. Og ikke lenge etterpå kom enda en liten familie på tre. 9 stk på event midt på dagen langt utenfor allfarvei er slettes ikke dårlig, og veldig koselig var det også! Nairo klarte til og med å legge seg ned og slappe av litt innimellom:
Mot slutten av eventet våknet den yngste eventdeltakeren, ei nesten 4 måneder gammel lita tulle. Da hadde Eileif tatt Nairo over i magebeltet, og pappaen til det lille nurket lurte på om Nairo hadde lyst til å hilse på. Han har aldri hilst på en baby før, så jeg tok et godt tak i selen hans, og det gikk så fint! Jeg tror ikke Nairo helt forsto hva dette lille vesenet var, man kunne tydelig se forundringen i uttrykket hans. Men han var så flink! Snuste pent i ansiktet hennes, tittet litt og rygget tilbake. Samme en gang til. Flinke lille gutten min <3 Og selv om det ikke ble mye mosjon på han i dag, så er han helt klart full av inntrykk, han har stort sett sovet siden vi kom hjem.
Så selv om det ikke dukket opp så mange i dag, så hadde vi det utrolig koselig og jeg er strålende fornøyd!
Del dette på:
-
Pust rolig inn….og rolig ut
Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.
I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!
Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:
Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.
Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!
Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.
Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!
Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig 😉
I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk 😉
Del dette på:
-
3000!!!
Jeg har jo sakte men sikkert nærmet meg 3000 cachefunn. Lørdag formiddag hadde jeg et ærend i Sarpsborg, og så snart det var ferdig dro Raymond og jeg på en kjørecachetur i Varteig. Det ble 26 funn, blant annet Varteig kirke:
Og Klemsdalstøtta:
Jeg kunne ha rundet den dagen, men jeg endte på 2993 da vi ga oss. Det vil si at jeg skulle ha rundet 3000 funn litt senere denne uka, når jeg fyller hull i datomatrisen. Men noe i meg sa at det ble helt feil. Så da jeg kom hjem, begynte jeg å telle og regne litt, titte på cachekartet og vurdere hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg skulle på event på søndag (i går), kunne det kombineres med noe annet? Det eneste jeg visste, var at cache nummer 3000 måtte bli en Multi, en Wherigo, en Letterbox, en Earth eller et CITO.
Men så ramlet en tanke ned i hodet mitt, og jeg visste umiddelbart at den måtte jeg bare klare å gjennomføre! Så lørdag kveld dro jeg med meg Eileif ut for å finne tre cacher, den ene var Fagerhults kapell:
Og ja, så mørkt var det at hadde det ikke vært for billysene, hadde vi ikke sett kirken. Cachene fant vi ved hjelp av lommelykt og hodelykt 😉
Så kom søndagen, og jeg måtte ta 3 cacher, hvorav en skulle være eventet. På vei til eventet var det to cacher jeg ikke har tatt, så det passet perfekt! Jeg var tidlig ute på parkeringsplassen for å gå tur med Nairo før eventet, og idet jeg skal ta han ut av bilen kommer ei cachevenninne og parkerer ved siden av meg. Jeg får sagt hei, og hun svarer “Det har kommet en ny cache!”. Så jeg hang meg på henne, og det viste seg at det var dagens adventscache som hadde blitt publisert like oppe i skogen. Vi fikk en delt STF, og sto og skravlet litt og koste oss med nydelig bevertning, før jeg gikk tilbake til bilen og gikk tur med Nairo.
Så ruslet jeg mot eventplassen, men kunne jo da ikke ta begge de jeg hadde planlagt. Så jeg gikk bortom den nærmest parkeringsplassen for å vite hvor den ligger til en dag jeg trenger et funn, og så logget jeg den andre. Eventet ble derfor funn nummer 2999 i et skikkelig møkkavær, men vi hadde det veldig koselig:
Noen hadde allerede gått da jeg tok bildet, og så møtte vi noen flere når jeg tok følge med STF-kollegaen tilbake til bilen. Da var jeg veldig klar for å finne nummer 3000! Og den planen som ramlet ned i hodet mitt på lørdagen var bare helt perfekt. Lisa har lagt ut en multi som jeg ikke har tittet etter. Og for en innertier det var å gå for en av hennes cacher, hun som er så delaktig i at jeg har funnet så mange cacher de siste 15 månedene. Denne jenta som jeg har tilbragt så mange timer med, hatt så mye moro sammen med! Jeg visste at selve cachen ikke var noe spesielt, en helt enkel multi, men det gjorde ingenting! Så dit dro jeg, gjorde utregningen to ganger for å være helt sikker, og fant cachen på første forsøk. Hurra!
Litt stusselig var det å feire helt alene, men gleden var absolutt på plass. Og tenk at det bare var 11 måneder og 2 dager siden funn nummer 2000. Det har gått fort, det!
Det er på sin plass å sende ut noen takk. Først og fremst til min kjære bedre halvdel, den minst aktive halvdelen av Team Pilaris. Han som så å si alltid stiller opp, selv om han ikke synes det er kjempemoro. Han kjører tur, han går tur, han står ved min side i mørket. Tusen takk, Eileif! <3
Så en takk til Raymond, som også har bidratt stort til mange funn i år, både sammen med Lisa og uten Lisa. Kjøreturer og gåturer, masse hjelp med mysterys, han holder ut med sutringen min når jeg ikke har en god dag, og han er også flink til å sitte i bilen og se på at jeg hopper ut, finner, logger og replasserer 😉 Tusen takk, Raymond!
En takk til alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder cacher. Det sier seg selv at denne besettelsen hadde blitt historie hvis ikke CO’ene hadde holdt på, det er vanskelig å få mange funn bare basert på eventer.
En takk går også til alle andre cachevenner, både dere jeg snakker ofte med og dere jeg snakker sjelden med. Dere jeg har gått på turer sammen med, og dere jeg bare møter på eventer. Selv om det kan være uenigheter i hva som er “rett” måte å cache på, så har vi alle det samme målet: å finne cacher.
Og sist, men på ingen som helst måte sist, Lisa. Skjønne, morsomme, vittige, støttende Lisa, cachekona mi 😉 Et enkelt spørsmål om en gåtur til Linnekleppen for 15 måneder siden har så langt resultert i uendelig mange timer sammen, en hel haug med cacher, gode samtaler, morsomme situasjoner, latterkramper og mange mil både kjørt og gått. Jeg kunne sagt så mye pent, mye mer enn jeg har sagt i loggen på cache nummer 3000. Men; tusen takk, Lisa! <3
Nå er det bare å fortsette mot nummer 4000, som jeg allerede har en plan for. Men først er det å fortsette med å fylle datomatrisen, og jeg mangler bare 7 cacher på å ha funnet 1000 cacher i år. Det er nesten dobbelt så mye som den gamle årsrekorden! Og det målet når jeg senest i neste uke 🙂
Del dette på:
-
Den beste måten å overføre cacher til GPS på?
Jeg har flere ganger tidligere blogget om måter å overføre cacher til GPS på. I det forrige innlegget om dette temaet ble det i kommentarfeltet nevnt Project-gc’s virutelle GPS, men jeg forsket ikke noe mer i det før for et par måneder siden. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg pr i dag har funnet den beste måten for meg å overføre cacher på! Jeg sier ikke at det er den beste måten som finnes, jeg sier heller ikke at det er den beste måten for alle. Det kan til og med være at jeg gjør det på en tungvint måte, men jeg gjør det på en måte jeg forstår og en måte jeg klarer. Og ikke synes jeg at det tar lang tid heller, og jeg får med meg alt jeg vil ha (og enda litt mer, så det er masse rom for spontancaching).
Her er fremgangsmåten, men la meg påpeke at så vidt jeg forstår, er dette en tjeneste som forutsetter at du er betalende medlem hos project-gc (koster i underkant av kr. 200,- pr år). I tillegg må du være betalende medlem hos geocaching.com for å kunne bygge GPX-filer.
På dashboardet, klikk på symbolet for Virtuell GPS:
Klikk så på Opprett ny liste:
La oss si at jeg vil cache i Sarpsborg til helgen, så jeg kaller listen for Sarpsborg og trykker på Opprett:
Klikk så på Verktøy og Kartsammenligning:
På Profilnavn velger jeg meg selv (trykk på symbolet til høyre i ruta, så kommer du automatisk opp når det er du som er innlogget). Helt frem til nylig har jeg trodd at jeg måtte legge inn et navn i boksen for Sammenlign med, men det trenger du ikke. Velg land, fylke og kommune. Huk av for Ingen funnet, og trykk Filtrer (det er også rom for å legge inn flere filter her, det har jeg ikke satt meg inn i):
Kartet jeg da får opp ser sånn ut:
Her kan du selvsagt zoome inn og bare ta med et mindre område, hvis du vil. Men nå kommer det jeg synes er så himla genialt, og som jeg har ønsket meg i lang tid inne på geocaching.com. På bildet over, legg merke til det jeg har sirklet rundt, nemlig den virtuelle GPS’en. Hold musepekeren over den, så får du opp de fire symbolene til høyre for den. Klikk på symbolet til venstre av de fire, strekene som er forbundet med punkter. Tegn så en sirkel rundt de cachene du vil ha med deg:
Det jeg tegnet er det som er markert som et rosa felt, det blir sånn når du slipper musepekeren der du startet sirkelen. Den trenger ikke være hverken rund eller perfekt, og det trenger ikke å være en sirkel heller, du skal bare tegne rundt de cachene du vil ha med deg.
Hold så musepekeren over den virtuelle GPS’en igjen og klikk på symoblet av en GPS med et +tegn, altså symbol nummer 2 fra høyre. Da legger alle cachene seg inn på lista du laget først:
Klikk der oppe på den virtuelle GPS’en, da får du denne oversikten:
Her kan du gjøre diverse ting med lista, det har jeg ikke satt meg inn i, så jeg trykker da på Eksporter og Bygg GPX. Da får du enda litt flere innstillinger å ta stilling til:
Innstillingene jeg har satt er bare som eksempel, men jeg synes valget jeg har ringet rundt er like genialt som å kunne tegne en ring rundt cachene jeg vil ha med, nemlig valget Legg til Garmins forbedringer. Da lager systemet en falsk logg hvor du blant annet ser attributter, og det er jo verdt gull!
Når du har gjort de innstillingene du vil, trykker du på Bygg. Etter en stund får du en mail om at fila er klar for nedlastning, da går du til Jobber oppe til høyre, ved siden av den virtuelle GPS’en, laster ned zip-fila, pakker den ut og lagrer den på GPS’en i GPX-mappa. Voila!
Vet du at du skal krysse kommunegrensa på cachedagen, eller vil du ha med flere kommuner samtidig, kan du selvsagt gjøre det. Når du har klikket på symbolet av en GPS med +tegn, så trykker du på den lille pila foran ordet Filtre like over kartet på venstre side, bytter ut kommunenavnet med den nye kommunen, trykker Filtrer, tegner rundt de aktuelle cachene på kartet igjen, og trykker igjen på GPS med +tegn. Fortsett sånn til du er fornøyd, og klikk så inn på den Virtuelle GPS’en og Eksporter, som forklart over.
Og husk også å slette lista i den Virtuelle GPS’en når du er ferdig, jeg synes ihvertfall det er fint å ha det ryddig der 😉
Jeg håper dette kan være til hjelp for noen der ute, jeg skal ihvertfall love dere at jeg ble jublende glad da jeg fant ut av dette! Og hvis det er noen av dere som har brukt dette lenge og som har noen ekstra tips og triks, blir jeg veldig glad for å få høre om det i kommentarfeltet 🙂
Del dette på:
-
Juleshoppingtur til Drøbak
I år holdt det nesten på å ikke bli noen juleshoppingtur, men vi fikk det til, og i går var dagen. Opprinnelig snakket vi om å dra til Kongsvinger, men siden det er en 3-timers kjøretur og C ønsket seg litt nærmere, endte vi opp i Drøbak. Målet var noe kulturelt, shopping og mat, og derfor startet vi med et besøk i julehuset. Mamma og jeg var der for mange år siden, men enkelte steder kan man besøke flere ganger:
Her fikk jeg kjøpt en julepresang og en adventsgave.
Hverken C eller S driver med geocaching. Eller, det vil si, S’s mann har registrert seg, men de cacher ytterst lite. Men begge jentene vet hvor stor min interesse for dette er, så da jeg spurte om det var greit om jeg tok en cache eller tre, var det helt greit. Heldigvis 🙂 Så første cachen ble den som ligger like utenfor julehuset. Ikke kjempelett å ta usett, men det gikk.
Så skulle vi ut på Oscarsborg festning, men siden vi hadde litt tid før båten gikk, ble det litt mer caching. En fin måte å holde varmen på, for selv om det var nydelig vær i går, så var det kaldt. Vi tuslet til havna, og på vei mot den første cachen der fikk vi øye på det staselige huset dere ser i bakgrunnen:
Antar det må ha hatt en eller annen fyr-oppgave.
Det neste vi fikk øye på var de store havfruene:
Jeg aner ikke om det er det skulpturen heter, men de er jo havfruer og de er større enn den lille i København, så da kaller jeg de det 😉
Så var det ut til cachen, og den fant vi uten store problemer:
Selv om det ikke var skyfritt i går, så var det vakkert:
Enda litt mer tid hadde vi, så det ble en cache ved akvariet (som S fant, jeg var på god vei forbi gjemmestedet) og en til ute på en pir. Så tuslet vi tilbake mot den riktige kaia, og vi gikk gjennom noen små og trange gater som minnet om rene sørlandsidyllen:
Båten kom, og turen ut til Oscarsborg tok lang nok tid til at jeg rakk å bli kvalm, men ikke lang nok tid til at jeg hverken kastet opp eller mistet balansen da vi kom i land. Det første som møtte oss var denne støtten:
Så var jo spørsmålet hvor vi skulle gå først. Ser ikke helt ut som om C og S ble enige:
Men hovedmålet var den store bygningen, og siden det lå en cache sånn nesten på vei dit, viste jeg vei 😉 Og det som møtte oss var fire konger:
Mektig å stå mellom signaturene deres!
Så kom vi ned til hovedbygningen. Den er formet som en halv sirkel, og inngangen fra siden vi kom var en vindelbro over en vollgrav! Stilig!
Og små søte kanoner som vi er vant med fra Fredriksten.
Innenfor muren kom vi til en stor plass, og tvers ovenfor vindelbroen var denne veggen:
Når vi så gikk på utsiden av den buede muren (ikke gjennom døra på bildet over), fikk vi denne utsikten utover Oslofjorden:
Ser du godt etter på bildet over, kan du se strømninger fra to sider rett over treet i midten av bildet. På bildet over står jeg også rett foran en kanon, og den er av et litt annet kaliber enn kanonene ved vindelbroen:
Oscarsborg har jo en gammel historie, i likhet med Fredriksten, men Oscarsborg spilte også en stor rolle i WWII, og det var herfra Blücher ble senket. Utrolig mektig å tenke på, og jeg ble faktisk veldig følelsesmessig påvirket av dette.
Vi gikk så inn igjen, og på vei dit fant vi jaggu enda en vollgrav:
Vi tilbrakte en god stund inne på museet, tittet på bilder og videoer, leste informasjon og så utstillinger om hvordan de levde her under krigen.
Før båten gikk rakk vi en liten tur over på den nordlige øya (kun en bitteliten bro å gå over). Jeg tittet kjapt etter en av cachene der, men tok meg ikke tid til å lete skikkelig siden båten straks skulle gå. Og nede ved kaia fant jeg dette gjerdet, stilig:
Du ser båten i bakgrunnen.
Båten går til/fra to kaier i Drøbak sentrum, og vi valgte å gå i land på den kaia vi ikke dro fra. Dermed fikk vi en liten spasertur tilbake til bilen, og der fant vi dette skiltet over inngangsdøra til et hus:
Disse menneskene hadde tydeligvis en stor plass i Drøbak, for de var også involverte i kirken (og ja, det var en cache der 😉 ):
Nå var vi rimelig kalde og sultne, så vi gikk tilbake til sentrum/Storgata og inn på Peppes for en kopp/glass kakao og en varm baguett:
Og en selfie, så klart:
Nå var det tid for shopping, så vi kjørte ut av sentrum til Drøbak Amfi. Endte opp med å få gjort unna 5 julegaver, og kjøpte 3 ting til meg selv, blant annet et nydelig og utrolig mykt lilla/rosa skjerf til kr. 20,-, førpris kr. 199,-!
Nå var det helt klart middagstid, og vi diskuterte om vi skulle finne et sted å spise på vei hjem eller om vi skulle dra inn til Drøbak sentrum igjen. Vi valgte det siste, og fikk dermed sett Torget og handlegatene julepyntet:
Det er julehuset dere ser bak til venstre.
Vi prøvde oss på 2 restauranter først. Den ene hadde et litt for høyt prisnivå for hva jeg synes var ok (i likhet med de fleste butikkene i handlegatene, blant annet så vi ei jakke til kr. 13.000,- (eller var det 16.000,-?) hengende på utsiden av en butikk), den andre restauranten var nok litt for brun. Så vi endte på en kinarestaurant som ihvertfall jeg synes hadde en veldig god atmosfære, fine priser og god mat. Jeg valgte kyllingspyd, vårruller og scampi:
Så var det bare å dra hjem, men ikke uten en stopp på Storebaug:
Rart det der, hvordan det nesten alltid blir en stopp der når man har vært langt avgårde og/eller borte hele dagen 😉
Jeg var hjemme rundt 2145, nesten 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. En veldig fin, interessant og koselig dag med to jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Bloggtørke
Hei alle sammen! Joda, det er fremdeles liv i meg, og jeg har ikke glemt hverken adresse, brukernavn eller passord til bloggen, det bare blir ikke blogget for tiden. Finner liksom ikke noe å blogge om som kunne vært leseverdig.
Allikevel må jeg jo ta dere med på de få tingene som har skjedd denne uka som kanskje er bittelitt leseverdig?
Om mandag hadde jeg en feriedag igjen. Det ble den sløveste dagen på veldig lenge, jeg gjorde ytterst lite. Siden det fremdeles er jakt, og siden jaktkartet til Halden kommune ikke fungerer i år, blir det så å si ingen skogsturer for tiden. Jeg har ikke lyst til å havne mitt i et jaktlag, og jeg har heller ikke lyst til å møte løse jakthunder. Derfor ble det en liten tur langs veien om mandag:
Været var ikke av det beste, men som dere ser fikk vi en åpning i skyene akkurat da vi var ute og gikk, og det var så vakkert!
Denne uka var det tre datoer jeg manglet et cachefunn på, den første var om torsdag. Cachen jeg hadde sett meg ut ligger med en del boliger rundt seg, men jeg tror ingen så hva jeg holdt på med:
Den neste dagen var i går, nok en gang boliger på alle kanter og også flere gående, men etter å ha ventet ut noen som skulle ha bilen ut av garasjen, fant jeg cachen og fikk logget og replassert før en mann dukket opp til fots:
I dag fant jeg et lite område sør for Strömstad hvor jeg tenkte at Nairo og jeg kunne gå og ta cachene. Stoppet noen få ganger på vei dit, og idet jeg parkerte bilen for å ta ut Nairo hørte jeg et skudd. Sukk… Jakt her også, da blir det bare å droppe gåtur og heller kjøre og finne cacher. 9 funn i dag, ett funn mindre enn planlagt, men den siste fant jeg ikke noen logisk vei til, jeg tror jeg skulle vært på andre siden av en annen vei. Samme det, jeg har 8 flere funn enn i går og er fornøyd.
Nairo måtte jo få strekke på beina, så vi kjørte til Dårskilds högar, som uansett ligger på vei hjem. Et par hundre meter før parkeringen kommer dette dyret hoppende over veien og videre ut på jordet:
*ler* Nei, du ser ikke noe dyr, nei? Det er midt i bildet, og først var jeg helt sikker på at det var en hjort. Men fargen på pelsen lignet ikke på hjort i det hele tatt, det lignet mer på rein. Og reinsdyr har vi ikke her nede.
Elg var det ikke, rådyr var det ikke. Og hvis det var en hjort, hvorfor så jeg ikke flere? Lever ikke de alltid i flokk?
Vel, Nairo og jeg parkerte, og jeg fikk øye på en mann ved huset like ved siden av. Jeg spurte han om han visste om det var jakt i området i dag, men han var ikke sikker. Han hadde hørt skudd tidligere på dagen, men det var langt unna. Så jeg tok Nairo ut og begynte på runden vi har gått en del ganger før. Men jeg følte meg ikke trygg, var redd det skulle dukke opp noen med gevær i skogkanten, eller at en hund skulle komme løpende. Så det ble en runde så kort at jeg ikke vil kalle det tur engang. Nairo fikk gjort fra seg, dett var dett. Men vi fant litt høstfarger:
På vei hjemover, ikke langt fra avkjørselen til Dårskilds högar, så vi hjorten (eller hva det nå var) igjen. Fremdeles alene, og fremdeles med en farge som ikke helt stemmer overens med hvordan andre hjorter ser ut. Så hvis ikke noen vet med sikkerhet, får jeg leve i uvisshet.
Del dette på:
-
Pissbløt kjørecachetur
Igjen tok Eileif, Nairo og jeg turen ut så jeg skulle få finne litt flere enn et par-tre cacher. Jeg nærmer meg målene mine med antall funn i år og antall funn totalt, men det er en liten bit igjen og jeg har ikke lyst til å sitte i romjula og skjønne at jeg ikke klarer det, så det er bedre å ta et tak nå.
Jeg har feriedag i morgen og Eileif jobber ettermiddag til uka, derfor gikk det helt fint med en søndagskjørecachetur. Normale søndager blir helst tilbragt hjemme, unormale søndager kan vi gjøre litt ut av 😉
Kirkecacher er aldri feil, Degernes kirke var en fin variant i murstein med panel-spir:
Vi stoppet også innom “navnesøsterskolen” til den ene jobben min, jeg har ikke tall på hvor mange telefoner jeg har fått hvor innringer spør etter noen som ikke jobber hos oss, men som sier “ja” når jeg spør om det kanskje er skolen i Rakkestad de er på jakt etter. Ikke lett med to skoler i samme fylke med samme navn 😉
Så en stopp ved en bro, masse vann i elva:
Og masse mer ble det i dag, for det regnet fra start til slutt på turen vår. Allikevel lot vi bilen stå her og tok med oss Nairo på en liten gåtur forbi kraftstasjonen:
Og videre inn til nok en cache. Gjørmete og sølete sti som endte med en søkk våt cache og like søkk våte mennesker og hund. Men; nok et funn!
Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er lett å holde humøret oppe når man blir gjennomvåt av å bare tenke på å gå ut av bilen. Men jeg prøver ihvertfall!
Busskur kan være kjedelige greier, så det er alltid stas å se noen som er litt mer forseggjorte:
Cachen satt ikke på skuret, men ikke så veldig langt unna.
Vi hadde gjort unna et par små kjøretrailer, og nå gjensto noen få enkeltcacher før vi dro hjem. To av de lå i litt gangavstand fra parkeringsplass, så Nairo fikk nok en tur ut av bilen. Denne gangen ved steinringer og gravrøyser:
Alltid spennende!
Neste steinring lå helt åpent etter hogst:
Og når vi så kom hjem til Halden igjen, spanderte vi på oss ta-med-hjem-ferdig-mat. Hamburgertallerken på Eileif, sushi på meg:
26 funn og 3 DNF ble dagens fasit. Det betyr at jeg mangler henholdsvis 54 og 61 funn før nyttår for å nå målet mitt, og det må jeg da klare 🙂 Og det var himmelsk deilig å komme hjem, få av meg søkkvåte klær, fyre opp i ovnen og ta en varm dusj! <3
Del dette på:
-
Mange på én gang
Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.
Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3
Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:
Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!
Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:
I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.
Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:
Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.
På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.
Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!
Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det 🙂
Del dette på:
-
Et blikk inn i historien
Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.
Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:
Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:
Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av 😉
Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:
Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!
Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:
Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:
Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:
Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:
Men fyttegrisen så fint det var her!
Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.
Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:
Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher 😉 Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!
Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:
Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:
16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Halvpanisk morgen
Jobben med å fylle datomatrisen går sin gang. Og la meg først påpeke: det er ingen som tvinger meg til dette, det er helt og holdent frivillig, og jeg kan selvsagt kutte ut akkurat når jeg vil. Samtidig er dette noe jeg har veldig lyst til å klare, og når det går litt på tverke, må det vel være lov til å bli litt stressa og kanskje sutre litt også?
Denne uka var det tre dager på rad jeg trengte minst et funn; tirsdag, onsdag og i dag. Det er en del cacher i Berg (på andre siden av byen fra hvor jeg bor) jeg aldri har tittet etter, og selv om det blir en god omvei før jobb, er det logisk å ta turen ut dit for enkle og kjappe funn. Så jeg har gitt meg selv litt ekstra god tid på morgenen og kjørt ut dit før jobb. Om tirsdag gikk det så å si smertefritt, et par minutters leting i mørket før jeg kunne signere loggen:
Bildet er tatt rett opp i himmelen fra parkeringsplassen på jobb, det var vesentlig mørkere under den eineren boksen lå 😉
I går gikk det enda lettere, stoppet på rett sted og hintet var veldig entydig, så jeg kunne nesten strekke hånda ut gjennom bilvinduet. Hurra!
I morges dro jeg tilbake til samme område. Hintet var egentlig ganske tydelig i dag også, men jeg har jo ikke all verdens tid til rådighet for å lete, og det ble ikke noe funn. Visste at jeg kom til å kjøre forbi et par andre på vei tilbake til sentrum, stoppet ved en av de og tror kanskje jeg fant cachen, men den var for høyt oppe for meg. Derfor ble dette bildet tatt fra parkeringen på jobb:
Og det stresset meg. Jeg hadde jo egentlig hele dagen å ta av bortsett fra timene på jobb, så jeg gikk ikke helt i shut down-modus, men jeg ble litt halvpanisk allikevel. Skulle jeg gå for en av reservecachene i sentrum? Eller skulle jeg kjøre ut igjen på kvelden og f.eks ta en av de som ble publisert i nærområdet om lørdag? Det hadde tross alt tatt meg en times tid.
Nei, jeg gikk for en av reservene mine i sentrum rett etter jobb. Slet litt med å finne rett vinkel å angripe cachen fra, men fant en parkeringsplass et sted jeg antagelig ikke burde parkert og gikk de siste 50-60 meterne mot GZ. Heldigvis så jeg cachen på god avstand, så jeg pustet lettet ut da den var signert også:
Så da er jeg fremdeles i rute, neste tomme dag er på lørdag og da har jeg en avtale sammen med Lisa og Raymond, så den datoen skal gå lett å få fylt opp. Og jeg må si at selv om dette prosjektet er litt stressende, så er det himla tilfredsstillende å se dag etter dag og uke etter uke bli fylt opp med minst et ett-tall 😀
Del dette på:
