-
CITO og caching på Lindholmen
I dag bar det tilbake til Strömstads skjærgård for CITO og caching. Jeg hadde som vanlig sett meg ut en rekke cacher jeg ville prøve på, og dro avgårde i god tid for å ta noen før eventet. Endte opp med at jeg bare logget én cache før parkeringsplassen til eventet, og den cachen var enda en cache i mystery geoarten Påskeharen (se her for nummer 1 i serien).
Jeg surret litt angående parkering, men møtte så en gjeng på 4 cachere som pekte meg i korrekt retning, og ganske snart hadde jeg tatt de igjen, så vi cachet sammen frem til eventstedet:
Så er det meg og hav og strand og sånt da, jeg blir jo aldri lei. Kameraet ble flittig brukt i dag, men jeg skal begrense meg med antall bilder 😉
Det var ikke mye rydding vi trengte å gjøre på eventplassen, og glad er jeg egentlig for det. For selv om kroppen fungerte bra i dag, så fungerer det dårlig å bøye meg altfor mye. Men ett bilde på huk måtte tas, for å få med noen bølger:
En cacher til slang seg på da vi skulle plukke cacher fra eventet og tilbake til bilene. Vi kom oss litt opp i høyden, og da blir det om mulig enda vakrere:
Vel tilbake ved bilene var det to av cacherne som ville ta tre cacher til. To av de sto på min plan, så jeg ble gladelig med, det er uten tvil mer koselig å cache sammen med folk enn alene.
Den tredje cachen hadde jeg avskrevet på grunn av D/T-ratingen, men damene ville prøve seg, og jeg hang på. Og oppover bar det!
Vi kom oss opp, vi fant cachen, og damene var veldig fornøyde!
Og jeg var like fornøyd! 🙂 Det ble i dag 1 CITO, 5 mysteryer og 13 tradisjonelle, altså 19 funn totalt, og et par nye D/T-ratinger på min matrise. Nå er jeg ikke opptatt av å fylle den matrisen, men det er alltid moro å få fjernet noen hull der.
Det aller viktigste er at jeg har kost meg fra ende til annen i dag. At smertene kommer som kastet på meg etter 3 minutter i bilen på vei hjem, og som gjør at jeg bruker lang tid på å gå de 20 meterne fra garasjen til inngangsdøra, får jeg bare ta med på kjøpet. Det er uansett bedre å ha vært masse i bevegelse i dag, enn å bare ha sittet på stumpen hjemme og hatt vondt hele tiden 🙂
Del dette på:
-
Påskeslutt
Ikke mange timene igjen av påsken 2017 nå. Det har vært en innholdsrik påske hvor jeg har fått gjort mer vil-ting enn må-ting, jeg har funnet ganske mange flere cacher enn hva jeg trodde jeg kom til å finne, og jeg har fått strikket mye mindre enn jeg ønsket da det å sitte ikke er noe jeg gjør med glede for tiden.
I dag har vaskemaskinen fått kjørt seg, jeg har fått gjort vedlikehold på to av cachene mine, og jeg har funnet en cache, noe som gjør at jeg har kommet opp i totalt 20 funn siden skjærtorsdag. Fornøyd med det!
En av cachene jeg har hatt vedlikehold på i dag var mitt første utlegg, Glende bro. Der har trærne også startet våren:
Og hvitveisen blomstrer fremdeles:
Jeg har også brukt utallige timer på å gå gjennom themes til bloggen, og har i.g.j.e.n. byttet til et nytt. Dette fungerer både med størrelse på headerbildet, farger, at det er link til kommentarfeltet fra forsiden, at det er trådet kommentarfelt og en del andre ting som er viktig for meg. Det jeg ikke liker er den utstrakte bruken av store bokstaver, men det får jeg bare leve med. Kan dere leve med det? Er det noe som ikke fungerer? Som vanlig: hyl ut og si ifra 🙂
Jeg håper dere har hatt en fin påske og at dere har fått ladet batteriene.
Del dette på:
-
Event på Rossö
Det er ikke manko på event/CITO for tiden, og i dag var jeg på mitt fjerde på en uke. Det siste for denne gang er til helgen, det forundrer meg ikke om jeg dukker opp der også.
I dag var det event på idylliske Rossö, like sør for Strömstad. Jeg hadde aldri vært der før, og jeg kjører sjeldent veiene i de traktene, så jeg ville prøve å få tatt noen flere cacher i området når jeg først var der. Noen av de har vært der en stund, andre var nesten splitter nye (men selvsagt uten FTF-muligheter).
Det ble 3 stopp på vei ut til eventet. Færre enn jeg hadde planlagt, men på de andre stedene var det enten folk i veien, eller så var jeg usikker på hvor jeg skulle kjøre.
Siden det ikke ble så mange stopp, var jeg tidlig på eventstedet, og da fikk jeg tid til å titte litt rundt. Rossö er helt klart en av de mange perlene i den svenske skjærgården, med små, idylliske hytter og sjøbuer:
Utsikten var det heller ikke noe å si på:
Vi var ikke så mange på event i dag, men koselig var det uansett. EO disket opp med nydelige muffins:
Og for de som samler på skjell, var dette området en skattekiste ut av en annen verden. Her et av de større eksemplarene:
Pappaen til EO tok sjøveien til eventet:
Og så var det denne utsikten igjen da:
På vei hjemover ville jeg igjen prøve meg på de jeg hoppet over på vei til eventet, og en cachekompis hang seg på. De fleste av cachene jeg ville ta hadde han allerede tatt, men det var én cache han ikke hadde logget, og så ble jeg med han til en cache han hadde på planen, som jeg heller ikke hadde tatt.
Totalt endte jeg opp med 11 funn i dag: 1 event, 4 mysteryer (3 hadde jeg løst helt på egen hånd!) og 6 tradisjonelle. En veldig fin cachesøndag!
Del dette på:
-
Event og cachetur på Venås
I dag var det duket for et CITO på Venås, og jeg øynet muligheten til å kombinere dette med å ta en cachetur med Nairo. Det er noen cacher her og der på Venås og Høiås som jeg ikke har logget, og dette var en fin anledning til å få litt flere smilefjes på kartet i det området.
Dette CITO’et appellerte nok mer til de yngre eventdeltakerne, og det er stor stjerne i boka til EO for gjennomføringen og sysselsettingen av barna. Godt oppmøte var det også, både av store og små!
Ved eventslutt var det godt å komme igang med turen, det ble kaldt å stå stille. Nairo var mer enn klar til å bli med på tur.Jeg hadde notert meg 8 cacher, men 3 av de var fulle av DNF’er i nettloggene, så de hoppet jeg over.
Turen gikk på gamle og godt opptråkkede jordveier til nye grusveier og små skogsstier. Sistnevnte er mest koselig, spør du meg:
Akkurat her var vi ikke så langt fra en vei, og Nairo ble veldig nysgjerrig når han hørte bildur:
Sola dukket også opp!
Det var skikkelig deilig med 5 km i skogen i dag! Nairo og Eileif gikk 1 mil i går, så jeg tror Nairo er veldig fornøyd. Men nye eventyr venter i morgen 🙂Må også nevne at jeg var så og si smertefri under turen. Så var det 35 minutter i bil hjem, og da hadde ryggen/hofta/beinet stivnet igjen. Bare et par uker igjen til MR nå, jeg vil vite med sikkerhet hva dette er så jeg får gjort noe med det. Men, stivnet bein eller ikke, en herlig påskeaften!
Del dette på:
-
Til Strömstad på skjærtorsdag???
Det er ren galskap å dra til Strömstad på skjærtorsdag hvis man ikke har planer om å feste. Derfor tenkte jeg at det var trygg bane når geocachingeventet ikke begynte før klokka 17. Men der tok jeg skammelig feil, gitt.
Jeg hadde overtalt Eileif til å bli med, og vi skulle få i oss middag i Strömstad før eventet begynte. Vi trodde vi var smarte når vi ikke valgte hovedveien inn til Strömstad, men politiet hadde satt opp sperringer stort sett over alt, så derfor havnet vi midt i streeten allikevel.
Etter det som da ble obligatorisk køkjøring gjennom sentrum, fant vi oss parkeringsplass like ved eventplassen, sånn cirka her:
Så gikk vi ned til Buktens for å spise, og vi hadde faktisk flaks nok til å få oss bord inne. I tillegg kom maten såpass fort at vi rakk å bli ferdige før eventstart, men selvsagt hadde det allerede kommet mange når vi kom:
Det gikk rykter om et stort cacheslipp ved eventslutt, noe vi ikke gadd å henge oss på. Så når vi kom hjem og jeg sjekket mailen, hadde det blitt publisert over 80 mysteryer fra én CO, og like etterpå kom det et par tradisjonelle og en rekke whereigo’er fra en annen CO. De to tradisjonelle ligger ikke langt unna meg i luftlinje, men de ligger så utilgjengelig til i villsvinland at de skal få være for min del, ihvertfall sånn foreløpig.Del dette på:
-
Oppsummering av den første apriluka
Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:
Ukens høydepunkt:
Her må jeg ta med to ting.
1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!Ukens nedtur:
Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.Ukens savn:
Egentlig ingenting.Ukens hverdagsøyeblikk:
Er nødt til å dele dette i tre:
1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:
2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!
3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:
Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:
En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!Ukens Nairo:
Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p
Ukens shopping:
Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.Ukens strikketøy:
Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.Ukens naturbilde:
Det ble tatt på festningen i dag:
I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀Del dette på:
-
Hurra og hurra og hurra!
Min bedre halvdel holder jo på med lappen på lastebil. Siden dette er et kurs gjennom Nav, tar det lang tid i forhold til hvis man skulle betalt sertifikatet selv. Men, det går sakte men sikkert fremover, og i går besto han teorien! Hurra! Er så stolt over han, og jeg er sikker på at de to gjenstående prøvene går like bra, når han skal ta de.
I dag ville jeg ut og gå en skikkelig cachetur igjen. Jeg har jo gått et par småturer med vekslende hell etter nyttår, jeg har vært redd for at smertene i munnen skulle ta totalt overhånd. Men den siste uka har smertene avtatt en god del, så jeg følte meg trygg på at det skulle gå greit, spesielt så lenge jeg hadde med smertestillende, bare sånn for sikkerhets skyld 😉
Valget falt på en trail i Rokke. 18 cacher langs skogsstier og grusveier føltes helt passe, og det tok ikke lang tid etter at Eileif, Nairo og jeg la i vei før vi møtte en liten skapning på veien:
Nå er ikke jeg spesielt glad i hverken frosker eller padder, så jeg er glad vi kom oss unna. Ikke lenge etter holdt jeg på å tråkke på en annen frosk, det ble litt hyling da ja.Vi kom forbi en fin liten bålplass med lavvo:
Og utsikten var til dette lille tjernet:
Det var skikkelig tåkete i dag, men det skaper bare en spesiell stemning som absolutt kan være koselig:
Cachene ble funnet, de var av god kvalitet med supre hint, og jeg koste meg hvert eneste skritt. Nairo fikk til og med hilst på en slange!
Tjihi :pDet er alltid godt å ha med Eileif når det er klatrecacher på turen:
Siden vi sjelden er på tur sammen med andre, så er det selfier som må til hvis vi skal avbildes sammen. Close up!
Runden ble på litt over 6 km, og hurra! Ikke det minste vondt i munnen! Det vil si, jeg kjente litt murring mot slutten, og jeg tok tabletter når vi kom hjem, men det gikk mye bedre enn forventet! Og hofta/låret fungerer aller best når jeg er i bevegelse, så selv om jeg kjente litt murring der også, var det aldri noe problem. Derimot, så gjorde kjøreturen hjem at jeg stivnet helt, så det har vært vondt resten av dagen. Minner meg veldig om da jeg hadde prolaps i…tja…kan det ha vært i 2003?Med disse 18 funnene var jeg oppe i 1497 funn totalt. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om at jeg var så nærme en liten milepæl, så jeg hadde ikke overført flere cacher til GPS’en. Men jeg visste at vi kom til å kjøre forbi flere cacher på vei hjem, så jeg bråbestemte meg for å være litt spontan og prøve å ta 3 cacher med mobilen. Jeg er ikke noe glad i å cache med mobilen, jeg synes det er vanskelig å følge pila på kartet på c:geo, og like vanskelig å følge en virrende kompassnål. Men det gikk greit på den første stoppen.
Så var det en stopp ved De tre furuer som nå bare er 2 1/2:
Der fant jeg cachen like mye på instinkt som ved å følge pila på mobilen, og da manglet jeg bare ett funn.På den siste stoppen kunne jeg egentlig bare lagt bort mobilen. Gjemmestedene som passet til hintet var veldig mange, så det gjaldt egentlig bare å gå systematisk til verks og se om jeg fant den lille boksen. Og det gjorde jeg jaggu, så nå kan jeg feire 1500 funn! Hurra! Klarer jeg å nå 2000 funn i år? Det er ikke noe mål, men det hadde vært moro 🙂
Tre ganger hurra på to dager er moro! Så kan jeg slenge på en liten ekstra hurra for at ventetiden på MR ikke var så lang som jeg fryktet, selv om det allikevel blir en stund å vente. Satser på at alle helger og helligdager fremover blir fulle av sol og turer, så jeg kan kjenne minst mulig på det å ha vondt.
Del dette på:
-
En helt vanlig lørdag
Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:
Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:
Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:
Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:
Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:
Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:
Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:
Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:
Det var nydelig vær i dag!
Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:
Nairo trodde han hørte noe:
Tok en cache på vei hjem:
Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!
Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:
Klart for enkel og god lørdagsmiddag:
(kylling, ris og bernaise).Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:
Solnedgang:
Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:
Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:
Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:
En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!Del dette på:
-
En liten skogstur
Det har jo ikke blitt mange turene så langt i år, av logiske årsaker. Litt bittert siden denne vinteren har vært perfekt for turgåing med milde dager og så og si ingen snø. Men for meg har det ikke vært noe vits å legge ut på tur når smertene har vært så store.
Jeg spiser fremdeles smertestillende, ikke mer enn jeg må, men allikevel litt for mye utifra hva jeg kunne ønske. Men i dag ville jeg ut, og jeg fant en runde med noen cacher hvor jeg hadde tatt noen av de for et par år siden, og så var det 5 cacher jeg ikke hadde tatt som sammen med tidligere funn ville gi oss en liten rundtur.
Først dro vi ned til Tistasenteret og handlet morsdagsgaver til mamma og var hos henne en liten stund. Så var det tid for tur ved Store Erte.
Cachene lå som perler på en snor og ble like enkelt funnet. Det var først når vi var ferdig med funnene og kom ned til vannet at kameraet ble tatt ut av lomma:
Det blåste surt, men ellers var både vær og føre upåklagelig. Sola varmet faktisk de gangene vi var i le for vinden!
Nairo var ikke det minste interessert i å bli tatt bilde av i dag:
Turen var på såvidt over 3 km, og smertene holdt seg unna. Hovedproblemet var faktisk ising når jeg pustet gjennom munnen, så helt smertefritt var det dessverre ikke. Men det var godt å være ute litt igjen!Runden med cacher anbefales så absolutt, tar ikke mer enn en times tid i lettgått terreng.
Del dette på:
-
Søndagskjøretur
Jeg lengter så veldig ut for tiden, men jeg tør ikke gå noen særlig tur før operasjonene er over og smertene har begynt å avta. Derfor ble det en kjøretur i dag, og selvsagt noen cacher underveis.
Første stopp var ved en gammel skanse like over grensa. Her har vi funnet en cache tidligere, men den er tydeligvis arkivert og en ny har kommet på plass der. Og fine steder drar vi gjerne tilbake til:
Jeg er bombesikker på at det er Darth Vader som gjemmer seg der oppe!
Det ble ikke mer enn 6 funn i dag, men det er helt greit. Hovedmålet for dagen var å komme meg ut, og det gjorde jeg.Nairo fikk også luftet seg litt, både ved den første cachen og ved den siste, som var like over grensa på norsk side, men da litt lengre nord enn den første cachen:
Som dere ser på de to første bildene, så var været skyet med opphold. Innen vi kom til siste cache hadde det begynt å snø, skikkelig julesnø dalte ned i store flak. Men utsikten var fremdeles fin:
Nairo har lagt på seg litt i det siste, og ved siste veiing satt han ny personlig rekord med 19 kilo! Om han nå begynner å være litt for tung eller om det bare er en fluffy pels, er jeg jaggu ikke helt sikker på, men her ser han litt chubby ut gitt:
Tenk, i dag er det 6 år siden vi reiste til Malung og hentet han hjem!Et siste bilde fra den siste cachen for dagen:
Det var ordentlig godt å se noe annet enn husets fire vegger, jobbene, og et tannlegekontor.Del dette på:
