-
Caching, Escape room og Albykringle i Moss
Jentedag! Cecilie ba meg med på caching, Escape room og Albykringle i dag, og jeg var ikke vond å be. Jeg var klar over kjøreruta på forhånd, og la derfor opp til caching som passet noenlunde til veien vi skulle kjøre, med noen avstikkere så klart 😉
Bilselfie:
Etter å ha fått 8 funn og 1 DNF var vi klare for Escape room på Evasion i Moss:
Jeg har vært 2 ganger på Evasion i Fredrikstad, men aldri i Moss, så vi slet litt med å finne lokalene. Men når vi først var på plass, var dette en glede fra ende til annen. Vi klarte rommet med 11 minutter igjen, og selv om vi hadde fått litt hjelp, så var det stor mestringsfølelse og virkelig artig, så rommet Murder Mystery anbefales!
Vi satt kursen mot Jeløy. Noen cacher jeg hadde på planen ble droppet, og det ble enda en DNF, men denne ved Torderød gård fant vi:
Staselig bygning som Cecilie gjerne kunne bodd i, men ikke noe for meg.
Vi stoppet også ved en badeplass, og det var ikke noe problem å få øye på cachen, men det satt to menn 2 meter unna, og da vil jeg ikke “lete”. Det blir for dumt å spoile cachen på en såpass offentlig plass. Men vi fikk sett noen ordentlig fine solsikker på den lille turen vi måtte gå:
Et par stopp til, så var vi på Alby hvor målet var kringle. Og sammen med kakao var dette helt nydelig:
Kose oss i høstsola-selfie:
Og et glimt av hav er aldri feil:
3 cacher til ble det på vei vekk fra Jeløy, så totalen i dag ble 2 DNF og 14 funn. De funnene ble fordelt på 6 tradisjonelle, 6 mysteryer (3 av disse er challenger) og 2 multier. Om dette ble nok til å fullføre periodens challenge fra HQ finner jeg ut så fort jeg får logget, antagelig ikke før i morgen.
Men for en dag! Skikkelig heldige med været, strålende selskap, nydelig mat både på Alby og medbragt i bilen, uvurderlig cachehjelp hvor Cecilie foreslo noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt på en av cachene, og hennes tips gjorde at vi fant den, og et veldig morsomt escape rom. Takk, Cecilie! ❤️
Del dette på:
-
Cachedag med lite uttelling
Periodens challenge fra HQ er å samle sammen 100 poeng for den laveste suveniren og 1000 poeng for den høyeste. I utgangspunktet ikke noe vanskelig, men den første lørdagen i perioden var jeg ikke klar over at lab-cacher ikke teller med, så da tok jeg for få vanlige cacher. Den andre lørdagen var for en uke siden, da var vi på Nordens ark og caching ble ikke prioritert i det hele tatt. Så var det i går, og siden ettermiddagen og kvelden skulle brukes til noe helt annet enn caching (blogginnlegg kommer i morgen), så bestemte jeg meg for å ta noen av cachene med mange favorittpoeng på vei inn mot Fredrikstad. Cacher med flere enn 10 favorittpoeng gir mer poeng i challengen.
Som tenkt, så gjort. Jeg dro hjemmefra ved 10-tiden og hadde pakket bilen for både caching og ettermiddagsavtalen. Første stopp var ved Brandstorp gårdsbutikk:
Cachen ble funnet rimelig kjapt, og jeg benyttet muligheten til å shoppe litt:
Eplemost, to typer alkoholfri cider, og to typer müsli.
Kjørte videre, parkerte ved Borge skole og tok beina fatt på fin sti/skogsvei:
Cachen ble funnet kjapt og greit, og jeg gikk videre til en gammel bunker, men der kom dagens første DNF.
Tilbake til bilen, og videre til to field puzzles. Jeg pleier å styre unna de da det er få ting som er så kjedelig som å stå ved en cache og ikke få logga fordi du ikke får tak i loggboka, men begge gikk veldig fint, og jeg koste meg stort med at jeg klarte å finne ut av de.
Neste stopp burde vært kjapt og enkelt, men der kom dagens andre DNF. Så var det nok en field puzzle, og denne gikk også veldig fint:
Den siste jeg stoppet ved ble også en DNF, så status for dagen ble 3 DNF og 5 funn fordelt på 1 mystery og 4 tradisjonelle. Langt fra de 10 funnene jeg hadde håpet på, men jeg hadde rett og slett ikke tid til mer.
Etter en stopp på Rema og på Tistasenteret, kjørte jeg til ettermiddagens avtale, som jeg skal fortelle alt om i morgen.
Periodens challenge er ferdig søndag om en uke, så lørdag er min siste mulighet for å få nok poeng. Jeg er i prinsippet bare halvveis i de poengene jeg trenger, og siden den lørdagen egentlig ikke skal dreie seg om caching (ihvertfall ikke bare caching), er jeg veldig usikker på om jeg klarer den store suveniren. Ett lite halmstrå er hvis noen tar noen av mine cacher og gir meg favorittpoeng, men jeg kan jo ikke belage meg på det.
Del dette på:
-
Helgens hendelser
Jeg skal ikke påstå at helgen hadde begynt da jeg kjørte til jobb om fredag, men jeg tar det med allikevel. P4 er fast inventar på radioen i bilen. Stort sett setter jeg meg alltid i bilen for sent til å høre dagens inngangsspørsmål til konkurransen Fem kjappe, men akkurat om fredag var jeg tidlig nok ute, så jeg sendte SMS med riktig svar, og jaggu ble jeg plukket ut til å være med på lufta! Nervøs som bare rakkern, men jeg kom meg gjennom alle 5 spørsmålene med riktige svar (husker bare 4 av de), og ble den heldige vinner av et gavekort på togreiser fra Vy. Ikke at jeg tar toget så veldig ofte, men gratis transport til og fra f.eks. Oslo en gang eller to er slettes ikke dumt. Og veldig artig å ha vært med i konkurransen 😀
I går måtte jeg ut og finne noen cacher igjen. For min egen del trengte jeg 6 funn, men for å komme litt på vei i periodens challenge fra HQ, måtte jeg ha noen flere funn. Hadde egentlig ikke det minste lyst til å dra ut, ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, så jeg tvang meg ut alene og dro til Sarpsborg-området. Der ble det 10 funn: 5 lab’er, 3 mysteryer (hvorav 1 challenge) og 2 tradisjonelle. Turens eneste bilde ble tatt da dagens BeReal skulle tas idet jeg var ute og gikk:
Da jeg hadde logget cachene og sjekket hvordan jeg lå an i forbindelse med periodens challenge, oppdaget jeg at lab-cacher ikke teller med i challengen, så da har jeg ikke kommet like langt på vei som det jeg håpet. Men det er noen lørdager igjen å ta av, så jeg får bare gjøre en bedre innsats da.
Kvelden ble tilbragt i sofaen sammen med Stjernekamp:
Og ja, strikketøy! Har fått tilbake litt strikkelyst, så får vi se hvor lenge det varer 😉
Like før jeg skulle legge meg, satt tannkjøttverken igang igjen. Det er jo ikke tannverk jeg har, sånn egentlig, men det er nok tanna det kommer fra, og det er tannkjøttet sin feil. Slet en stund før jeg sovnet, sov godt når jeg først sovnet, våknet noe før kl. 0300 med ekstreme smerter igjen, klarte å sovne etter en times tid, og sov godt frem til litt over 0600. Fikk en runde med smerter en times tid etter det, men resten av dagen har det gått greit, bank i bordet. Det er ømt, og kroppen er utslitt, men heller det enn de smertene.
Jeg nevnte jo duftlys her om dagen, her er det:
Fremdeles kjenner jeg ingenting av lukten når jeg er i nærheten av lyset, men jeg kan kjenne det såvidt når jeg går gjennom stua.
I ettermiddag, sammen med middagen, ble det reprisen av gårsdagens Skal vi danse:
Jeg hadde jo fått med meg hva som skjedde i går, men jeg må liksom bare se allikevel.
Nå er det snart natta, og en ny og helt sikkert innholdsrik uke venter.
Del dette på:
-
En runde på universitetet i Ås
I dag er siste dagen i denne periodens utfordring fra HQ, så hvis jeg ville ha den mest vanskelige suveniren, måtte jeg ut på tur i går. Jeg trengte uansett 9 funn for å fylle datoen med minst 10 (min egen utfordring for meg selv), så da var det greit å kombinere det med et forsøk på HQ’s utfordring.
For å få den mest vanskelige suvernien, manglet jeg Letterbox, Earth, Multi, Lab og Virtuell (Tradisjonell, Event og Mystery hadde jeg fra før). Da jeg tittet på cachekartet, så jeg at jeg kunne få Lab, Earth, Multi og Virtuell på universitetet i Ås (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), og hvis jeg kjørte en omvei inn dit, kunne jeg få en Letterbox også. Planen var dermed lagt, og jeg startet med Letterbox’en, som var et kjapt og enkelt funn. Tok også en avstikker til for å ta en cache jeg trengte for å fylle en tom utleggsdato, der brukte jeg mye lengre tid enn ønsket, men jeg fant den til slutt.
Parkerte så på Ås, og visste at jeg hadde mye gåing frem og tilbake for å finne alt jeg ville, for det var ikke bare Lab’en som hadde 5 punkter, men Multien hadde 2 pluss finale, og den virtuelle hadde 5 steder jeg måtte innom. Så det gjaldt å holde tunga rett i munnen og gå minst mulig frem og tilbake.
Når det er sagt, så var det mye fint å se på, blant annet dette som jeg tror er søte små gresskar:
Den første cachen jeg sa meg ferdig med var Earthen. Jeg er ikke noe glad i Earthcacher, jeg synes de stort sett er vanskelige, men denne var veldig vanskelig. Har sendt inn svarene og ennå ikke hørt noe fra CO, så da er de vel noenlunde riktige.
Så satt jeg i gang med lab-runden samtidig som jeg hentet inn svar på delsteg i andre cacher. Like før jeg var ferdig med lab’ene ble det en DNF på en tradisjonell, det var litt irriterende. Men lab’runden ble fullført, og selv om jeg ikke trengte noen mystery, ville jeg ta med meg bonusen for lab-runden, men der ble det også en DNF.
Men jeg tuslet videre, og prøvde å ta inn alt det var å se på, blant annet mange gamle bygninger:
For ikke å snakke om alle statuene:
Når jeg først gikk forbi, tok jeg en tradisjonell som heldigvis var veldig enkel. Så var det tid for den virtuelle, og med litt hjelp kom jeg meg i mål med den. En av bygningene jeg skulle hente informasjon fra var dekket til på grunn av renovasjoner, men det finnes alltid måter å finne det man trenger på.
Som sagt, så var det mye å se på, og denne lille dammen eller vannspeilet fascinerte meg veldig:
Og imens jeg gikk rundt omkring, fikk jeg plutselig høre folkemusikk, og et blikk over en gressplen viste en haug med mennesker som danset leikarring:
Det satt meg rett tilbake til barndommen og min egen “karriere” på feltet. Husker ikke hvor lenge jeg danset, husker ikke et eneste trinn, men jeg husker jeg danset.
Jeg må også vise frem denne søte andedammen:
Ser dere anda? Og så må jeg tilbake hit sånn midt på sommeren for å se alle vannliljene i blomst, de sprer seg jo godt utover fra det andre grønne i midten der.
Sist for dagen var multien. Informasjonen jeg trengte var fra to steder, det første gikk jeg forbi veldig tidlig på dagen, det andre stedet ble siste stopp. Gjorde de utregningene jeg måtte, og kom frem til noe lovende på GZ, men fant ingen cache. Jeg måtte jo ha en multi for å klare periodens utfordring, så jeg ga meg ikke. Fikk øye på noe 15-20 meter unna, gikk dit, og der var cachen. Synes det var merkelig å få koordinater så mye off, men etter en gjennomgang da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg hadde regnet feil. Sånt skjer, jeg er bare glad jeg fant den!
Som dere har sett av bildene, så var været nydelig, helt vindstille og rundt 20 grader. Det ble 2 DNF og 11 funn, fordelt på 5 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 virtuell, 1 multi, 1 earth og 1 letterbox. Så, som sagt, hvis jeg ikke plutselig får beskjed fra CO på Earthen at den er feil, så har jeg klart periodens vanskeligeste suvenir. Hurra!
Del dette på:
-
Event, FTF og klatring
Periodens challenge fra HQ er å ta forskjellige cachetyper. De har bestemt hvilke cachetyper dette er, og jeg fant tidlig ut at jeg skulle gjøre et forsøk. Tradisjonell og mystery ble tatt med en gang, og i går tok jeg turen til Asmaløy på Hvaler for å delta på event, som også er en av typene man må ta. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det er event på en lørdag OG ved havet 😄 Nydelig utsikt:
Ved eventslutt ble det publisert en cache, og siden jeg stort sett aldri klarer å karre til meg noen FTF’er på egen hånd, ville jeg så klart få med meg denne even-FTF’en. Heldigvis var det for øyeblikket ordnet til med hjelpemiddel for å få tak i cachen, og Ugle tok ansvar:
Raymond og jeg hadde på forhånd blitt enige om å gå Barneklatring-trailen som lå på en runde med samme parkeringsplass som eventet, og jeg hadde lovet å klatre opp til alle cachene jeg turte og som jeg kom meg opp til. Den første vi kom til både turte jeg og kom jeg meg opp til, men jeg slet litt med høydeskrekken der oppe:
Nei, det er ikke fryktelig høyt, men mer enn høyt nok for meg.
Jeg var oppe i ett tre til, og så var jeg på vei opp men måtte gi meg i et annet tre, jeg klarte ikke å få beina opp til neste grein. En av klatrecachene var ikke en klatrecache lenger, og resten tok Raymond seg av.
Det var både stier og veier der vi gikk, og på en av veiene gikk vil til siden for å slippe frem et menneske på sykkel, som hadde med seg både hest og hund:
Og legg merke til høyre bildekant over, det BUGNET av bjørnebærkart:
Kan ikke huske å ha sett sånne mengder på mange år, men jeg husker det fantes et sted langs veien ikke langt fra hytta som det var masse bjørnebær på for mange år siden. Tenk å bare stå der og gomle! 😍
Vi fikk etterhvert skikkelig utsikt til sjø:
Ikke sånn rett ut i storhavet, men jeg er mer enn fornøyd med saltvann og en strand med (stikkende) gress på 😄
Dagens selfie:
Det var egentlig ikke varmt i går, men jeg ble så varm at det bare var å knyte både ytterjakka og fleecejakka rundt livet, det er tydeligvis noe jeg bare må venne meg til, og jeg må huske å alltid kle meg i flere lag, så jeg har mulighet til å både ta av noe og ta på noe. Sukk… 😂
Ved ett av de siste trærne brukte vi litt ekstra tid. Ikke fordi cachen var vanskelig å finne, men fordi vi måtte beundre denne skapningen en stund:
Den satt ganske lavt i treet idet vi kom, men hoppet noen meter opp og ble sittende der. Heldigvis var det ikke det treet Raymond måtte opp i:
På runden var det også en annen cache utenom trailen, og alle ble funnet rimelig kjapt og greit.
På vei til eventet hadde jeg stoppet innom en annen cache som jeg ikke fant. Vi snakket litt om den cachen på eventet, og jeg fikk bekreftet at den skal være på ett av stedene jeg hadde tittet, så jeg bestemte meg for å dra innom den på vei hjem også. Da ble det funn kjapt og greit, og jeg endte med totalt 12 funn, hvorav 11 tradisjonelle (en av de var FTF) og 1 event. Fine D/T’er var det på alle klatrecachene, og ikke minst på den som ble publisert ved eventslutt.
For å klare periodens challenge må jeg dra til Ås til lørdag og ta lab’er, virtuell, multi og earth, pluss at jeg må ta en letterbox på vei inn dit. Det blir langt å kjøre, men siden alle typene ligger samlet på Ås, blir det lettere enn å kjøre hit og dit for å ta en her og en der. Satser på at jeg klarer det, siden perioden er over dagen etter.
Del dette på:
-
4 cacher og årets Ingrid Bjørnov på Geiteberg
Det har blitt tradisjon for Solveig, Cecilie og meg å dra på Ingrid Bjørnov-konsertene på Geiteberg kulturbruk på Tomter, og årets tur var i går. Men jeg trengte 4 cachefunn i går, så jeg startet med en tur til Høiås-Venås-traktene. Første stopp var en mystery med field puzzle, og jeg fikk akkurat det jeg forventet meg. Nok til å gi et favorittpoeng!
Som vanlig byr området på fine stier:
Den neste cachen var lett som en plett, og jeg kunne bare nyte naturen:
Så flyttet jeg bilen noen meter og gikk til de to siste. Den første av de var en kjapt funn, men den siste slet jeg big time med. Både mobilen og GPS’en hoppet og spratt, og selv om hintet var klart og tydelig, var det mye som stemte med hintet. Nå begyte jeg å bli sent ute for avtalen med jentene, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på cachen. Gikk til der jeg akkurat da fikk GZ med GPS’en og jobbet meg systematisk utover, og da fant jeg den lille rakkeren! Puh!
Fikk hentet Cecilie og vi kjørte så til Solveig der dagens middag besto av hjemmelaget og selvsnekret pizza:
Jeg er ikke SÅ glad i pizzaskorpe, men det er godt når bunnen er tynn, og jeg fikk den mest luftige skorpen siden jeg ikke tok saus helt ut til kanten. Pizzaene ble bakt på pizzastein i gassgrill, nydelig!
Ikke hadde jeg bare skravleselskap under middagen, jeg hadde også koseselskap:
Etter i underkant av halvannen times kjøring, og heldigvis ingen flomutsatte områder, var vi fremme på Geiteberg kulturbruk:
Ingrid kom på scenen, og skuffet som vanlig på ingen som helst måte:
Hun har alltid en hemmelig gjest på disse konsertene, og denne gangen var det fiolinist i Det norske kammerorkester, Bjarne Magnus Jensen:
Og perkusjonist i Kringkastingsorkesteret, Joakim Nordin:
Både alene og sammen med disse to vartet Ingrid opp med mye humor, som vanlig, men denne gangen ble det mer fokus på klassiske stykker. Vakkert!
Halvannen time senere gikk vi ut av låven og ut på tunet i en nydelig sensommerkveld:
Vi fikk også se restene av solnedgangen da vi gikk tilbake til bilen:
Det har vært Grensetreff i Halden de siste dagene (biltreff), så vi tok en runde i streeten da vi kom tilbake til byen, og så var det bare å komme meg hjem og finne senga. Altfor sent for meg å lukke øynene ved 01-tiden, men så absolutt verdt det! ❤️
Del dette på:
-
Klovadalen rundt
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og Lisas datter i går, og vi dro til Kråkerøy for å gå multirunden Klovadalen rundt. Det var vel meldt regn stort sett alle steder i Østfold i går bortsett fra akkurat der, og jaggu var vi heldige nok til at det ikke kom en dråpe regn før vi var tilbake i bilene. Flaks!
Vi gikk i variert terreng med mye fine stier:
Og vi fikk også litt sol underveis, så ikke lang tid etter at dette bildet ble tatt måtte jeg ta av meg jakka:
Lisa får litt ekstra trening når hun skal plukke blåbær med ekstra vekt på ryggen:
Men lille snuppa var strålende fornøyd for hvert eneste bær hun fikk:
Siden dette er en multirunde, tar det litt ekstra tid. Men cachene var stort sett veldig lette å finne, Raymond var som regel først fremme og logget de fleste for oss:
Vi fikk utsikt til Kråkerøy kirke og et glimt av hav:
Lille snuppa gikk selv på mye av runden, og ofte dannet hun og jeg baktroppen. Passer meg perfekt 😊
Vi tok av fra multirunden for å se etter en tradisjonell, og den skulle befinne seg ved dette stedet:
Uheldigvis fant vi ikke boksen, men det var uansett dagens mest spennende sted. Her er “hytta”:
Det gikk såvidt an å gå bak den:
Men videre derfra ble det litt trøblete, spesielt for Lisa med påheng:
Som vi lo! 🤣 Vi MÅTTE ikke gå der, men det var moro å prøve 🤪
Vi gikk tilbake til multirunden, og snart fikk vi enda mer utsikt til hav:
Tok oss en pause her, og lille snuppa kom og satt seg hos meg, helt på eget initiativ ❤️
Da vi var ferdige med multiene, kjørte vi et kort stykke for å ta en mystery med en interessant D/T-kombinasjon som Lisa og jeg ikke fikk tak i for 2 år siden. Denne gangen gikk det ekstremt lett, og dermed endte dagen opp med 1 DNF, 13 multier og 1 mystery. I strålende selskap, som vanlig ❤️
Del dette på:
-
Nordens ark og Havets hus
Ut på tur sammen med Cecilie i går! Jeg visste på forhånd at vi skulle til Nordens ark, og det gledet jeg meg veldig til, da det er altfor lenge siden sist jeg var der. Heldige med været var vi også:
Mange av dyrene på Nordens ark har jeg aldri lært meg de norske navnene på. På informasjonsskiltene står navnet på svensk og latin (og muligens også på engelsk og tysk), så jeg tar i bruk google så dere får de norske navnene 😉
Her en aldeles nydelig liten sisel, som er en type jordekorn:
Så har vi de alltid veldig trøtte rødpandaene:
Jeg hadde med meg speilrefleksen, men alt jeg en gang kunne av innstillinger har gått i glemmeboka, for mange av bildene ble ikke bra. Må gjøre en liten innsats før neste gang kameraet skal i bruk.
Verdens sureste katt, pallaskatten:
Ser jo bare søt ut på bildet siden han/hun sover, men de ser skikkelig grumpy ut i våken tilstand!
Dette tror jeg er en brun skogsskilpadde:
Skilpaddehuset på Nordens ark ble åpnet nå i sommer, så det var en helt ny opplevelse for meg. Artig!
Anatolsk leopard:
Fikk ikke engang med hele halen til katten på bildet!
Og så en av mine favoritter, snøleopard:
Nå var det på tide med lunsj, og Cecilie hadde virkelig dekket opp:
Appelsinjuice, hjemmebakte pizzasnurrer, lefser og vannmelon. Nydelig! Og jeg var ikke klar over hvor mett man kunne bli av pizzasnurrer!
Vi ruslet videre, og neste stopp var amurleoparden:
Har du sett noe så nydelig?
Siste stopp for dagen var hos sibirtigrene:
Tittei! 😂
Dette er majestetiske dyr, altså!
De fikk en unge i oktober, men den så vi ikke noe til dessverre.
Da vi kom tilbake til bilen, ble vi sittende og skravle litt. Jeg spurte om Cecilie hadde vært på Havets hus i Lysekil, og det hadde hun, men hun spurte om vi skulle ta en tur dit også. Dermed ble det spontant en tur til Lysekil! Jeg har aldri vært der, og dermed aldri cachet der heller, så første stopp da vi kom frem var så klart en cache (som lå ved gangveien mellom parkeringsplassen og Havets hus). Nydelig utsikt fra cachen:
Like nydelig utsikt i nesten motsatt retning:
Så var det inn på Havets hus. Nå er ikke livet i havet det som interesserer meg mest, men det var moro å ha vært der! Her en eller annen sjøstjerne fra undersiden:
Så har vi den lett gjenkjennelige steinbiten:
En annen sjøstjerne, med fantastisk fin farge og veldig mange armer:
Det var så klart mye mer å se på, men bildene jeg tok ble liksom ikke bra nok til å legge ut, synes jeg.
Det var en cache til som lå ikke langt fra parkeringen, så det ble siste stopp for dagen. Her på tur ut på øya cachen ligger på:
Og utsikten ikke langt fra cachen:
Jeg var hjemme like før klokka 19, strålende fornøyd etter en kjempefin dag med masse inntrykk og masse skravling. Gleder meg allerede til neste gang, takk for en herlig tur, Cecilie ❤️
Del dette på:
-
Vedlikeholdstur til Stenen i Enningdalselva
Jeg vet jeg har sagt det før, men vedlikehold på egne cacher er noe av det mest kjedelige jeg vet om. Jeg har flere som jeg vet trenger tilsyn, så jeg må ta de i prioritert rekkefølge, som går på DNF’er først, og så de cachene som faktisk er på plassen sin men som ikke har det bra etterpå.
Her om dagen fikk jeg DNF på to cacher, hvor den ene fikk sin andre DNF. Da er det ikke annet å gjøre enn å komme seg ut, og en liten stund før jeg skulle dra i dag, fikk jeg den lyse ideen om å spørre Lisa om hun og datteren ville være med. Da blir det ihvertfall ikke kjedelig! Heldigvis både kunne og ville de være med, så vi møttes på parkeringen et par timer senere:
Skravla gikk de 3 kilometerne ned til Stenen, og der fant vi blåbær:
Cachen fant vi ikke, så det var bare å finne nytt gjemmested.
Jeg dristet meg ut på brua og fikk tatt bilde både sørover:
og nordover:
Og en selfie:
Den bittelille gapahuken måtte også foreviges:
Så ruslet vi tilbake samme vei som vi kom. Stakk innom den andre cachen jeg har der også, selv om jeg visste at alt sto bra til med den. Men da fikk både Lisa og datteren logget den.
Det var litt ustabilt vær i dag, og regnet kom da vi hadde rundt halvannen kilometer igjen til bilen. Selv om jeg hadde med meg jakke, så ble vi gjennombløte alle tre, så det var godt å komme seg hjem og skifte til tørre klær. Men vi fikk 2 veldig koselige timer hvor skravla gikk konstant, og så satser vi på flere turer utover høsten ❤️
Del dette på:
-
480 cacher og nesten 19 km gåtur
Jeg har lenge hatt lyst til å ta mange cacher på én dag, og hadde jeg ikke blitt syk for noen år siden, hadde drømmen gått i oppfyllelse da. Siden den turen gikk i vasken for min del, har jeg ikke helt sett hvordan jeg skal få det til, da en lengre kjøretrail krever minst to personer. Det finnes en sånn trail i Vestfold, det var den jeg skulle tatt den gangen jeg ble syk, men de fleste jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen.
Labcacher har jo blitt stort de senere årene, og i Horten-traktene har det blitt publisert en labcachetrail på (i skrivende stund) over 600. Noen av disse kan tas med bil, men de fleste må man gå til. I hele sommer har jeg hatt den turen i bakhodet, fulgt med på værvarselet, og lurt på om jeg skulle utsette meg selv for det eller ikke. Samtidig har jeg hatt en drøm om å finne minst 400 cacher på én dag og minst 500 cacher på én måned, og da værvarselet for i går ikke så aller verst ut, bestemte jeg meg for å dra. Alene. Potensielt drit kjedelig, men jeg kjørte hjemmefra ved 07-tiden, og fikk kun et par minutters ventetid på båten Moss-Horten:
Heldigvis var det stille på fjorden:
Jeg parkerte ved Borre kirke, begynner å bli lokalkjent der nå:
Og klokka 0915 startet jeg å gå. Alle spørsmålene har svaralternativer, så vet du ikke svaret er det bare å trykke til du får rett. Og alle labpunktene ligger med få meters mellomrom, så det går radig unna å komme opp i store antall.
Jeg fikk fin utsikt til fjorden en stund:
Og jeg var inne i fin skog:
Og på funn nummer 58 for dagen kunne jeg jubilere:
Mitt funn nummer 6000! Ikke noe stor stas å la en labcache bli jubileumscache, men samtidig ble gårsdagen såpass minneverdig at jeg fint kommer til å huske det uansett.
Husket å gå innom statistikken og ta denne screenshot’en før jeg fortsatte turen:
Forrige milepæl var 8. august 2021, så det var på tide med rundt tall igjen nå 😉
Jeg gikk videre i et fornuftig tempo, og tok pauser for å spise både blåbær og bringebær:
Og mat så klart, blant annet her:
Rundt funn nummer 150 var jeg så dritt lei at jeg vurderte å avslutte og dra hjem. Men så synes jeg det var for ille å ha dratt hele den veien og begynt så bra, at jeg tvang meg selv til å fortsette. Heldigvis forsvant den negative tankegangen, og sånn bortsett fra en eviglang slakk oppoverbakke som jeg slet veldig i, var det lite som tok fra meg motet resten av dagen.
Jeg liker helst å ta ting i rekkefølge, men det ville gitt meg en mye lengre vei å gå. Derfor valgte jeg å hoppe litt hit og dit, og jeg befant meg plutselig først i et boligområde, og så i en nydelig skog der jeg gikk rundt Adalstjern:
Jeg snakket kun med to mennesker på hele turen, den første var på vei inn i denne skogen. Det var en mann med to finske lapphunder, jeg kunne jo ikke bare la de gå fra meg 😀 Den andre var ei dame jeg møtte ved tjernet over, og vi hadde en like hyggelig prat.
På vei ut av dette området gikk jeg forbi noen hestehager, og ved den ene sto denne stubben:
På beina hadde jeg de relativt nye joggeskoene mine. Selv om jeg også hadde på meg gnagsårsokker, måtte jeg to ganger sette meg ned og få på gnagsårplaster på to steder sokkene ikke beskyttet meg. I tillegg hadde jeg nå gått såpass langt at det begynte å gjøre vondt under føttene, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg fryktelig vondt i venstre lilletå. Heldigvis gikk det midlertidig over etter en pause hvor føttene fikk lufte seg litt, men jeg merket jo at over 10 kilometer begynte å gjøre seg gjeldende. Underlaget var alt fra grus, sti og traktorvei til asfalt:
Jeg visste at jeg ikke kom til å ta hele runden, men jeg måtte følge med så jeg ikke ga meg før målene mine om minst 400 på én dag og minst 500 på én måned var nådd. Siden jeg ikke gikk lab’ene i rekkefølge, visste jeg hvor mange jeg hadde igjen på den siden som ville ta meg tilbake til bilen, så det var bare om å gjøre å få tatt nok i det området jeg var, sånn at de som sto igjen mot bilen var nok til å få meg i mål.
Da jeg skjønte at jeg hadde tatt nok, gikk jeg tilbake til der jeg forlot starten, og fortsatte der. Da satt denne lilletåa igang igjen, og da var det så ille at jeg ikke klarte å gå. Fant meg en stein som jeg satt meg ned på og tok av både sko og sokker, og tok frem det jeg hadde igjen av mat. Oppdaget at steinen var oppholdssted for en haug med maur, så det var bare å flytte meg ned i gresset noen meter unna. Samtidig begynte det å regne…noe jeg var klar over utifra værmeldinga, men da var jeg motløs en liten stund igjen. Men jeg visste at jeg ikke hadde langt igjen, så med en gang tåa føltes bra, var det bare å komme meg videre. Og så var jeg plutselig tilbake ved bilen, og hadde denne utsikten igjen:
Klokka var 1535, jeg hadde altså brukt 5 timer og 20 minutter inklusive pauser. 480 funn på én dag, 519 cacher på én måned (så langt):
18,7 km gåing, det må være det lengste jeg har gått noen sinne, og her er løypa:
De jeg har igjen ligger i området rundt universitetet, så det må da gå an å finne en parkeringsplass der neste gang det blir tur dit.
Jeg var så stolt av meg selv og fornøyd med dagen at jeg bare måtte ha en is på båten hjem:
Jeg er fullstendig klar over at noen mener det er “feil” å sette dagsrekorder med labcacher, og jeg er helt enig i at det er lettere å nå et sånt mål med lab’er enn ordinære cacher. Hvis jeg noen gang får mulighet til å ta f.eks. 500 ordinære cacher på én dag, er jeg absolutt med på forsøket, men så lenge lab’er er en del av spillet, mener jeg at det er like legitimt som ordinære cacher. Så må man også ta med i beregningen at 500 ordinære cacher blir tatt fra bil, imens flesteparten av lab’ene jeg tok i går måtte man gå til uansett. Jeg sier ikke at det ikke er fysisk anstrengende å hoppe ut og inn av en bil i mange timer, det er det så absolutt, men det er jaggu fysisk anstrengende å gå 18,7 km også.
Og apropos fysisk anstrengende. Det ble 3 vannblemmer. Lilletåa plager meg ikke i dag. Men jeg er så støl som jeg ikke har vært på mange år, spesielt venstre side fra hofta og ned. Det kommer ufrivillige umph-lyder ut av meg hver gang jeg reiser meg og setter meg ned, og jeg må bruke noen steg på å rette meg opp når jeg beveger på meg. Men jeg gikk en km med Nairo i formiddag, og det gikk helt fint.
480 funn. 519 så langt i juli. Rundet 6000 funn. Gått 18,7 km. Stolt, jeg! 😎
Del dette på:
