-
Tak og helg
Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, så det sånn ut fra innkjørselen vår:
Åh, så godt det er å se at de er igang! At vi en stund ikke kan se ut gjennom kjøkkenvinduet er en bagatell jeg kan leve godt med 🙂
Eileif har fått seg en smell i ryggen igjen, dessverre. Men når det først skulle skje, var det litt fint på en måte at det skjedde nå, for da har ikke Nairo vært alene hjemme når det har hamret og bråket på taket. Jeg har nemlig vært litt bekymret for det, men det går fint nå som Eileif er hjemme.
Her ser dere stillaset på den andre siden av huset, og ganske mye mer av taket:
Og jeg er sjeleglad for at det ikke er jeg som holder på der oppe, det er fryktelig langt ned!
Helgen har gått stille for seg. Eileif holder seg mest mulig i ro, med bare noen korte gåturer rundt i 1. etasje eller bittelitt ut med Nairo for å få beveget litt på seg. Jeg hadde planer om å dra ut og finne noen cacher i går, men det var meldt regn alle de stedene jeg kunne tenkt meg å dra, så jeg ble hjemme. Skikkelig sløvedag iblandet litt sånn sedvanlig husarbeid som å tømme oppvaskmaskinen, vaske bad og toalett, og rydde bort grill, bord, solseng og solstoler fra verandaen. Vi har ikke brukt verandaen stort i sommer, så da blir den ikke brukt noe mer nå utover høsten. Og så var det jo Stjernekamp og strikketøy i går kveld.
I dag har stort sett gått ut på det samme, men adskillig mindre husarbeid :p Gåtur med Nairo (brukte 3 minutter kortere tid på en av turene vi går ofte, fordi han ikke fikk lov til å bli stående og snuse over alt. Håper de snart finner ut av denne grusomme sykdommen/tilstanden som florerer blant hunder for tiden!), mye sløvings foran pc’en, og reprisen av gårsdagens Skal vi danse sammen med strikketøy. Nå kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har to pinner igjen å strikke (for da tar garnet slutt), så er det festing og vasking igjen, og så er jeg ferdig!
Og for dere som har noe med skolevesenet å gjøre, og som har eller kan ta høstferie i uke 40: det er 3(!) uker igjen til høstferien!
Del dette på:
-
Første langhelg er over
Det er jo mulighet for to langhelger med jobbfri i mai, og dette var den første. Den har helt klart vært innholdsrik, og derfor har også dagene gått veldig fort!
Torsdagen ble jo brukt til langtur på Ulveholtet. Veldig slitsomt, men også veldig godt å være ferdig med den runden. Er så fint med alle smileyene på cachekartet mitt 😀
Fredagen ble brukt til gjøremål. Håret mitt har stort sett vært satt opp siden jeg var ferdig hos frisøren, så jeg har ennå ikke vennet meg til at det har blitt kortere, men samtidig tok hun jo bare det som var slitt, så forskjellen er ikke stor. Jeg gleder meg til nye briller er ferdige, og det var godt å få tatt tennene til Nairo. Gruer meg alltid når han skal sederes eller i narkose, heldigvis var dette bare tredje gang på 7 år.
Gårsdagen ble det jo kjøring og caching. Litt amputert siden jeg så gjerne ville gå litt også, ikke minst for Nairo sin del, men det ble som det ble.
I dag skulle Eileif over grensa, så jeg ba han kjøre en liten omvei så jeg kunne ta vedlikehold på en cache, og så skulle han slippe av Nairo og meg ved Elgåfossen, så vi kunne gå hjem. Kjedelig langs hovedveien, men det var jo litt å se på, pluss at det ble 5 fine kilometer.
Jeg glemte helt å ta bilde av Elgåfossen, men det var ikke så aller verst med vann i den nå.
Det lyste hvitt i hvitt langs veien:
Og så fant jeg denne fine blå:
Er det blåveis eller noe helt annet?
Kirken vår lyser hvitt blant det grønne:
Og det siste bildet for dagen var av elva ved Svingen/Bråtorp:
Ellers har jeg fått gjort en god del småting i dag, og totalt sett er jeg derfor veldig fornøyd med denne første langhelgen. Langhelg nummer to byr også på masse spennende! 😀
Del dette på:
-
Blæh helg og vakker mandag morgen
Ingenting ble helt som det skulle denne helgen. Planene måtte skrinlegges, og jeg endte opp med å være skikkelig sløv hele helgen. Ingenting galt med en sløv helg, men jeg ble så sløv at jeg i går kveld satt igjen med en følelse av at jeg hadde kastet bort to perfekte dager. Jaja, shit happens.
Jeg prøvde meg på en bli-ny-dag om lørdag, men jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å venne meg til min nye look:
Hva synes dere, skal jeg holde på denne stylingen, eller gå tilbake til sånn som det var? 😉
Et lyspunkt i helgen var dette:
Et tydelig tegn på at min veldig mye bedre halvdel vet nøyaktig hva jeg liker, selv før jeg har smakt det. Sjokolade med nougat inni, kan det bli bedre? <3
Mandagen startet med et vakkert skue:
Bildet klarer på ingen måte å yte virkeligheten rettferdighet. Denne regnbuen var så utrolig klar i fargene, og den var ikke brutt noe sted. Helt perfekt. Og hvis du titter veldig nøye etter, kan du også se at den er dobbel. Den ytterste buen ble litt klarere enn den er på dette bildet, men det klarte jeg ikke å få tatt bilde av.
Nå satser jeg på at uka bare blir bedre og bedre, og at den topper seg med noe koselig til helgen. Hvor og hva, nei det aner jeg ikke ennå 🙂
Del dette på:
-
Klar – svisj – ferdig
For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!
Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.
Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.
Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.
Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:
Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.
Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.
I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:
To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉
Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.
Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:
Det er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3Del dette på:
-
Kyststien fra Elgåfossen til Ejgdesjön
Helgene går unna i en rasende fart, jeg synes knapt jeg går ut av døra fra jobb nummer 2 på fredags ettermiddag og sier “Helg!” før det er søndag ettermiddag og helgen nesten er over. Det er uvant å jobbe 100 % selv om jeg gjorde det i våres, jeg tror forskjellen ligger i at jeg nå bruker størstedelen av dagene på å lære nye ting.
I går var jeg effektiviteten selv. Var en tur på Gårdsbutiken og fikk kjøpt fôr og litt knask til Nairo, gikk en tur på 4,5 km på vei hjem, og fikk gjort en god del husarbeid (inklusive 5 maskiner med klesvask) og en god del papirarbeid. På kvelden satt jeg limt fast til TV’en, hipp hurra og jippi for seieren til Agnete og Egor!
I dag sa hele kroppen at jeg skulle ut på langtur. Planen for hvor jeg skulle gå var allerede lagt, jeg var bare nødt til å se an været litt for å se om det faktisk ble en langtur, og det ble det. Som nevnt før har jeg fått litt dilla på Kyststien, og i dag gikk turen fra Elgåfossen på norsk side til Ejgdesjön på svensk side. Her ser dere løypa:
Bilde fra Endomondo. Eileif kjørte Nairo og meg til punktet på høyre side, få meter fra svenskegrensa, og han hentet oss igjen da vi var fremme.
Bohusleden går på de samme stiene og veiene som Kyststien stort sett hele denne etappen, så jeg fulgte både blå og orange merker i dag:
I tillegg var også store deler av løypa merket også med rødt, men jeg har ingen peiling på hvilken tur rødmerkinga viser. Noen som vet?Jeg fant også ut at jeg har gått store deler av denne turen før, men hver for seg. Den første biten fra start og inn til ca 3 kilometersmerket gikk jeg i romjula i fjor, da jeg var på cachetur sammen en gjeng andre cachere. Den siste biten fra ca 6 kilometersmerket har jeg gått mange ganger, det skal jeg vise litt senere i innlegget.
I dag skriver vi 9. november, og til min ekstremt store overraskelse fant jeg skogens gull i dag:
Den var ganske så bløt, og noen av de hadde allerede begynt å råtne, men jeg kunne ikke bare la de stå, så jeg tror jeg får en overrasket mamma i morgen (ikke fortell henne noe nå da!). Jeg fant litt mer senere på turen også, så hun får ihvertfall en liten smakebit 🙂Her står jeg der man kan ta en avstikker til gapahuken cacherne og jeg gikk til i fjor. Jeg droppet å gå bortom der i dag, men fortsatte rett frem, rett inn i tykkeste skogen:
Gapahuken ligger nord i Søndre Hogsjøen, og her er utsikt fra stien og utover vannet, nesten samme utsikt som man har fra gapahuken:
På vei nordover mot Nordre Hogsjøen gikk vi langs elva som binder disse to vannene sammen. Og der det er elv kan det også være små fossefall, og selv om dette fossefallet ikke har noe fritt fall, så var det fint allikevel:
Det var ikke mye sopp igjen i skogen bortsett fra det jeg fant av kantareller. Men sopp som vokser på trær er det alltid mye av, og jeg synes de har så fine farger og mønstre:
Treet ligger på bakken. Der stien svinger vestover kom vi til et hogstfelt. Jeg måtte le for meg selv, for trærne med blå-, rød- og orangemerking hadde sluppet unna hogstmaskinene, eller ihvertfall deler av stammene til trærne. De så ut som trafikklys der de sto på rekke og rad over hele feltet:
Selv om stien var godt bevart over hogstfeltet, så var dette strekningen med mest vann og gjørme. Det var ikke få ganger det sa schwupp når jeg løftet opp føttene for å ta neste steg!Like etter at vi kom inn i skogen igjen skimtet jeg noe gult et stykke foran oss. Skogsmaskin var det første jeg tenkte (jeg har jo aldri brillene på meg på tur), men etterhvert som vi kom nærmere skjønte jeg hva det var: en riksrøys!
Jeg blir alltid så glad når jeg kommer over disse, for de står ikke avmerket på kartene jeg bruker for å planlegge turer, og de er så fine der de står! Her står vi altså bokstavelig talt midt på grensa mellom Norge og Sverige. Ser du helt bakerst i bildet, på andre siden av det lille vannet (som heter Svenstjernet), så kan du skimte et lite skilt som helt sikkert sier at grensa går akkurat her. Og bak ryggen min var det også kappet ned trær for å markere grensegaten.Jeg er ikke noe god på gammel kongehistorie, så jeg aner ikke hvilken/hvilke konge/konger hvis initialer har blitt meislet inn i denne steinen. Kan det være Carl Johan den fjortende? Og hva står K’en for?
Et par hundre meter etter grensa var vi fremme ved Snarsmon, restene etter en gammel taterlandsby. Her har vi vært mange ganger før, og resten av turen gikk på nettopp den veien vi oftest har gått for å komme hit. Det er synd at det ikke er mer igjen av den gamle byen, men det er utrolig spennende at de har fått tatt vare på såpass mye som de har gjort, selv om det bare er veggene etter noen hus:
Den siste biten av denne etappen av Kyststien (som jo her heter Kuststigen) går langs vannet Ejgdesjön. Været i dag var egentlig skyet opphold med litt vind, men her brøt sola ordentlig gjennom og jeg måtte kaste jakka. Nydelig!
Nairo fikk vasset og var deilig full av vann og sand da Eileif hentet oss 😉 Jeg har den godt sliten-følelsen i kroppen etter å ha gått ca 8,5 km, og er også veldig fornøyd med å ha tilbakelagt nok en etappe av Kyststien. Forøvrig en veldig fin etappe, anbefales!
Del dette på:
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
Del dette på:
-
Helgeblogger
Når jeg ser tilbake på de 10 siste blogginnleggene mine, så ser jeg at jeg har blitt en helgeblogger. Jeg kjenner ingen som heter Helge, så det jeg mener er at jeg har blitt en person som hovedsaklig blogger på helger og helligdager. Om jeg liker det? Nei, egentlig ikke. Men når jeg selv mener at det ikke skjer så veldig mye interessant på hverdagene, så er jeg ganske så sikker på at dere ikke vil finne noe av det så veldig interessant heller. Men jeg lover, skulle det dukke opp noe interessant selv på en ukedag, så skal dere få høre om det!
Jeg hadde jo planer om å gå tur om mandag også, men været var ikke av det beste, og da jeg fikk en sms med spørsmål om jeg ville ha besøk, takket jeg ja til det og fikk samtidig tatt et skippertak med støvtørking i stua. Resten av uka har gått med til kurs, dvs det har vært en helt normal uke.
Så hva bringer så denne helgen? Vel, ikke noe særlig utenom det vanlige. Hadde helgen vært et par døgn lenger, hadde jeg rukket alt jeg vil/bør/må gjøre, men jeg får bare prioritere. Så i morgen blir det den ukentlige turen til Gårdsbutiken for trening og skravling, og på søndag håper jeg på nogenlunde oppholdsvær så Nairo og jeg kan gå tur i ukjent terreng. Har fått tips om en runde jeg ikke har gått før, og jeg har til og med laget klart et kartbilde til dere, så dere kan se nøyaktig hvor vi har gått.
I tillegg må jeg vaske klær (man har jo nå en tenåring i hus skal vite), og jeg bør sette igang beskjæring av et epletre. Sistnevnte forutsetter hjelp fra min bedre halvdel, og han har planer om en hel haug i helgen han også. Det han ihvertfall må gjøre, er å skifte til sommerdekk.
Jeg satser i alle fall på at både dere og jeg får en strålende helg, helst med lite burde-burde og mye vil-vil 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Shoppingdag og TVkveld
Tidlig i formiddag satt E, Nairo og jeg oss i bilen og satt kursen mot harryland og Nordby. Vi var begynt å gå tom for nødvendige matvarer i fryseren, pluss at vi skulle se etter en del andre ting på Nordby. Vi fant ikke alt vi ville ha der, så en stopp på Stene måtte også til, og med det unnagjort, satt vi kursen mot Gårdsbutiken. Der har de nå 3 for 2 på en type godbiter (bilde kommer lengre ned), de har 20 % avslag på alle hundesenger og tepper, og de har tilbud på en Furminator-kopi. Alle disse tilbudene varer til og med i morgen, så løp og kjøp!
E fikk tatt seg én kopp kaffe når vi kom hjem, før han måtte dra og hente D. Og siden de da også handlet den vanlige ukeshandlingen, har det kommet mye nye varer inn i huset i dag.
4 poser med matvarer.1 pose med nye cachebokser.
1 pose fra H&M med nogo attåt i.
1 pose fra Gårdsbutiken.
Her er godbitposene Gårdsbutiken har 3 for 2 på for øyeblikket. Det finnes, hvis jeg ikke husker feil, 2 smaksvarianter til, kylling og … husker ikke. I tillegg kjøpte vi refill-godbit til den ene leka til Nairo.
Sto lenge og vurderte om jeg skulle kjøpe en matskål til Nairo, for etter at vi begynte å gi vom i tillegg til tørrfôret, må jeg jo vaske opp matskåla hans hver dag. Og jeg innbilder meg at det er lettere å vaske to skåler annenhver dag enn én skål hver dag. Men så tok jeg meg i det og kjeftet litt på meg selv, for det er jo egentlig bare unødvendig pengebruk å ha to skåler, så jeg kan heller ønske meg ny skål til jul 🙂 Og egentlig har vi fler skåler allerede, så det går vel helt ærlig sagt mer på at jeg har lyst på en fin skål til han istedenfor de vi har i metall og reserveskåla i plast. Plast er forresten noe herk, bakteriene setter seg så godt i de.
I tillegg vil jeg, mens jeg husker det, fortelle at vår finspiste hund har fått tilbake mye av appetitten. Det er jo lenge siden jeg spurte om tips fra dere om hva vi kunne gjøre for å få han til å spise mer, og det vi har endt opp på nå, er at han får ett måltid hver dag. Han får hovedsaklig tørrfôr (fremdeles valpefôr, som det er mer fett i), men han får ikke full posjon av det, vi har som nevnt i litt vom. Og på de 4 ukene som har gått siden vi startet med dette, har han gått opp 600 gr! Kjempefornøyd!
I H&M-posen lå det manuelle lamineringsark, pluss vottevanter. Eller heter det vantevotter? Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at hverken E eller jeg har noe praktisk å ha på hendene når vi går tur eller er på cachejakt. Av vanter/hansker har jeg enten sånne som er for pene, eller sånne man ikke klarer å gjøre noe i. Og når E fant disse i dag, skulle de så absolutt bli med hjem.Pulsvanter med vott som kan enten være over fingrene eller kneppes fast oppe på håndbaken. Strikkede vanter pleier ikke å være så varme, men disse er foret og virket veldig gode. Og skulle de ikke være det, kostet de såpass lite at det ikke var mange bortkastede kronene.
Nå i kveld er det TVkveld som vanlig. Normalt er fredager en gigantisk TVkveld, med Idol, Nytt på nytt for min kjære (jeg styrer unna), Idol igjen, og så Senkveld. Men jeg synes Idol er lite engasjerende så langt i år, og valgte derfor å blogge istedenfor. Men Senkveld skal jeg se!
I går fikk jeg lagt på granbar på 4 av rosene mine, planen er å få tatt de siste 3 i morgen. Har allerede lagt på en del jord på de, så de minusgradene vi har hatt skal de ha tålt bra (-5 i morges). Klematisen må nå klippes ned og kastes, og så fikk jeg noen blomsterløk av mamma som må graves ned før telen setter seg. Når dette er gjort, tror jeg alt av hagearbeid er over for i år.
Håper dere alle har en strålende fredagskveld, og kos dere masse i helgen! Jeg har ikke glemt at jeg skal legge ut et innlegg om resultatene av turklærtipsene dere har gitt meg, det tar bare litt tid 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 19 – Et bilde av håndskriften din
{minsignatur}
Del dette på:
-
For en helg!
Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.
Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.
I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.
Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.
Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.
Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂
Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.
Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!
Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.
Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.
Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!
På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!
Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
