• Yttergangen har fått en makeover

    Da jeg kjøpte huset for nesten 15 år siden, hadde jeg ikke råd til noe særlig oppussing. Det ble satt opp en halvvegg i stua, soverommet ble tapetsert og malt (men ikke helt ferdig), og det ble begynt på garderoberommet. Ved en misforståelse ble noen lister tatt ned i yttergangen, men siden økonomien ikke strakk til, ble gangen bare stående sånn.

    I løpet av årene har de to andre soverommene blitt malt og garderoberommet blitt ferdig, ellers har vi ikke gjort noe som helst her. Men for nøyaktig en måned siden satt vi igang med yttergangen, og det er det jeg har kommet med små hint om 😉

    Sånn var utgangspunktet, sett fra innergangen:

    Ytterdøra er til høyre ved den utslitte dørmatta, toalettdøra er til venstre, skjult bak gangdøra i bildet.

    Her et bilde mot toalettdøra:

    Og så et bilde fra hjørnet ved toalettdøra, hvor dere ser ytterdøra til venstre og såvidt inn i innergangen til høyre:

    En hvit list ble satt opp for 14 år siden, ellers ingen lister. Grønnfargen går igjen i innergangen, men siden yttergangen er liten (ca 3,5 kvadrat) og uten vindu, blir det utrolig mørkt der.

    Så tok vi ut alt:

    Alt vi hadde i gangen ble lagret i innergangen (og litt på kjøkkenet) imens vi holdt på, og herlighet så mye det faktisk er plass til på 3,5 kvadrat! Men dere ser jo på det øverste bildet hvor fullt det faktisk var der.

    Så var det bare å maskere og sette igang med maling. Og fargevalg ble en aldri så liten utfordring for meg. Jeg har i mange år tenkt at jeg skal ha grått der ute og inne på toalettet, men da vi står i malebutikken og ser på gråfarger, synes jeg det bare ble trist. Joda, grått er absolutt fint, men jeg fikk ingen inspirasjon av det i det hele tatt. Men så fikk jeg øye på en farge som heter Lady SOFT TEAL 6350, og jeg tok en råsjanse på den. Nå aner jeg ikke hvordan den ser ut på deres skjermer, men på min skjerm ser den nesten litt mintgrønn ut:

    I virkeligheten ser den noen ganger grå ut, noen ganger varmt grønn ut og noen ganger blågrønn ut, og det er vel egentlig blågrønn den er, for Teal er jo blågrønt. Men det er en veldig dus blågrønn og jeg er faktisk veldig fornøyd!

    Så kom det lister:

    Og selv om hvite lister ble veldig hvite, så lyser det opp betraktelig mer enn det var å ha lister i samme farge som veggen.

    I skrivende stund mangler det en list under døra inn til innergangen, men den skal opp så fort Eileif får kjøpt den (for jeg har ikke tenkt å leve uten den lista, jeg vil ha en ferdig gang). I tillegg må vi få tak i 2 skruer i kobberfarge for å få opp skohornet. Og så burde det vært en bitteliten list under toalettdøra, men jeg aner ikke hvordan det skal gå til med den plassen som er tilgjengelig og det som må dekkes.

    Vi har hengt opp 4 kroker bak gangdøra, der henger små ryggsekker pluss mine skjerf.

    I kveld gjorde vi oss ferdige, så ferdige som vi kan være uten den siste lista og de to skruene. Fra innergangen:

    Det er en overvekt av ting og tang på høyre side, det er fordi både Nairo sine ting og mine ting henger der. Derfor ser det mye mer ryddig ut på Eileif sin side 😉

    Mot toalettdøra:

    Både toalettdøra og gangdøra har fått nye håndtak.

    Fra hjørnet ved toalettet mot ytterdøra og gangdøra:

    Vi har brukt de samme krokene til klær som vi hadde før, men vi har vært flinke og ryddet bort veldig mye av det vi ikke trenger til daglig. Ny dørmatte, nye plastkurver hvor den ene er til småklær som luer, hansker og buffer, og den andre er til bittelitt hageutstyr og litt annet smått og godt. Skohylla er også den samme, hadde vi hatt nok maling igjen, hadde den fått et par strøk. Men sånn ble det ikke. Nøkkelskapet er fjernet.

    Og så tok jeg et bilde utenfra med gangdøra lukket, så dere kan se hvordan det ser ut også:

    Nei, vi er ikke håndverkere på noen som helst måte, og det er en del som ikke ser pent ut hvis du titter nøye etter. Men hele poenget var å få en lysere farge, få på plass listene og gjøre det litt mer ryddig, og det synes jeg vi har klart. Og jeg er veldig fornøyd med både fargevalg og sluttresultat!

  • En avbrutt tur og en milkshake

    I går la Eileif, Nairo og jeg ut på en lang cachetur på ca 10 km rundt Kløsa, et vann i Rakkestad. Starten på turen var rimelig gjørmete etter hogstmaskiner:

    Men da vi hadde kommet forbi dette partiet, var det en blanding av fine stier og myr. Jeg regner med at myrene var sterkt delaktig i hvorfor vi fant denne:

    Det var bare den ene vi fant som var moden, men vi så noen kart også.

    Jeg hadde småvondt i føttene i går. Stoppet tidlig for å ta av gnagsårsokkene, og det hjalp en stund, men så ble det verre igjen. Og da vi etter cache nummer 5 kom til en myr vi måtte over, bestemte jeg at her var det stopp. Og ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg er dritt lei av å ikke klare å gjennomføre normale turer uten å få vondt, og jeg er dritt lei av å måtte avbryte turer jeg til vanlig ville klart uten problemer. Er det bare alderen, må jeg regne med sånt?

    Vi satt oss ihvertfall rett ned der vi bestemte oss for å snu, og tok en pause. Nairo var ikke imponert over at vi hadde stoppet:

    Det går an å smile selv om man er sur på sin egen kropp:

    Nairo satt lenge og luktet mot dit vi skulle gått:

    Det jeg må si jeg var glad for i går, var at det var Eileif og Nairo jeg var på tur med, for det er lettere å måtte stoppe sammen med de enn samme med andre, sprekere mennesker.

    For et par uker siden tagget ei venninne meg i et innlegg fra Strømsfoss-kiosken på Facebook, de hadde lagt ut menyen sin, og en av tingene de serverer, er milkshake med salt karamell. Salt karamell er vel noe av det beste jeg vet, så da bestemte vi oss for å stoppe i Strømsfoss på vei hjem.

    Det ble først en tur innom Møllerens hus, og der er det så mye å se på at jeg faktisk kunne gått rundt der ennå. Herlighet, for en alt-mulig-butikk, ihvertfall når det gjelder klær og interiør!

    Så var det rett over brua og ned på rasteplassen, der denne båten lå fortøyd:

    Eileif sto i en korona-vennlig kø, og returnerte med denne til meg:

    Knallgod! Joda, den kunne godt smakt enda mer salt karamell, men god var den! Så den ble absolutt et plaster på såret for den avbrutte turen.

  • Årets første grillings

    Jupp, du leste riktig. Vi har ikke grillet tidligere i år, så i dag fikk vi ikke bare startet grillsesongen, men også innviet den nye grillen:

    Nairo tok livet med knusende ro, og koste seg med tannpirkere:

    Hans tannpirkere er smågreiner fra treet ved verandaen, og som dere ser i forgrunnen på bildet, biter han de bare i småbiter.

    Værmessig var det ingenting som tilsa at i dag skulle være en typisk god grilldag, det har regnet mer eller mindre hele dagen:

    Så det var litt kjølig å sitte på verandaen, men det var kun imens Eileif grillet. Vi spiste inne, som vanlig.

    Jeg glemte å ta bilde av maten både underveis i grillinga og før vi spiste, men det ble veldig bra, og grillmesteren synes den nye grillen funker som ei kule. Så da blir det kanskje mer grilling før vinteren kommer?

  • Trollstien på Ormtjern

    Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.

    Så vi tuslet videre på fine stier:

    Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.

    Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.

    Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!

    Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:

    Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:

    Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!

    Legg merke til skiltet før brua:

    Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:

    Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.

    Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:

    Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?

    Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.

    Moder natur er også en dyktig skaper:

    Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.

    Troll? Heks?

    Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!

    Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀

  • To på shopping og én idiot

    Jeg gikk ut i ferie om fredag, og siden det var meldt drittvær hele helgen, planla jeg ikke noen caching. Ikke har vi planlagt noe ferie heller, men jeg har en del ting jeg har lyst til å gjøre/må få gjort (har laget en liste ala den jeg hadde i hjemmekontorperioden), og det må litt shopping til for å få gjort noen av de tingene. Det var like greit å få handlet en del av det i går, og Eileif ble med meg.

    Det ble Clas Ohlson, Meny, Halden Farvehandel og Rema, og dette er det vi kom hjem med:

    Hunden hadde vi fra før, altså 😉
    Litt mat og godis, en grill, et malingsspann, en plastkurv, litt malingsutstyr, et brød og ingredienser til noe godt. Planene mine omfatter altså mye forskjellig 😉

    Men i dag skal jeg fortelle om grillen, som vi satt igang med monteringen av i formiddag. Den gamle grillen vår har levd i mange år, og vi har vært veldig fornøyde, men nå hadde den gjort sitt:

    Så i nesten sidelengs regn gikk vi ut på verandaen for å montere, og Nairo skal som vanlig hjelpe til:

    Som kjent, leser ikke mannfolk bruksanvisninger, så den huket jeg tak i, og fant frem til tegningen i avdelingen på norsk:

    Ikke akkurat den mest detaljerte monteringsanvisningen, men hvor vanskelig kan det være?

    Vi pakket ut alt, og fikk oversikt over alle store og små deler:

    Det skapte ikke store utfordringer å få beina sammen, men vi var hele tiden usikre på hvilke skruer, muttere og skiver som skulle brukes hvor. Og hjulene ble veldig vinglete, men vi fant ut at vi skulle gjøre oss ferdige og se hvordan det så ut til slutt:

    Bunnen fikk vi også på plass:

    Med tilhørende ventiler, sidebord og kullrist.

    Med så ble det stopp. Håndtaket på lokket var ikke noe problem, men det skal være en liten hylle inni som heves og senkes i takt med lokket, og det fikk vi ikke til. I tillegg hadde det begynt å regne enda mer, så vi ble enige om å pakke bort hele grillen for denne gang. Eileif skal til byen i morgen, så da kunne han stikke innom Clas Ohlson og se hvordan det ser ut på utstillingsmodellen.

    Jeg var egentlig fornøyd med den avgjørelsen, men jeg var også litt irritert på at vi ikke klarte det. Så jeg begynte å google litt, sjekket anmeldelsene på Clas Ohlson sine sider, og så at noen hadde skrevet at det var vanskelig å følge monteringsanvisningen, mens andre synes det var enkelt. Ble oppmerksom på at anvisningen lå ute digitalt, og åpnet den i håp om at den var annerledes enn den som fulgte med i pakka. Men nei, det var det samme bildet på alle språkene. Scrollet helt tilfeldig videre nedover, og joda, bakerst, bak alle språkene, var en oversikt over alt i pakken, hvor mange som skulle være av hver del, og hvordan og i hvilken rekkefølge det skulle skrus sammen. Her skulle jeg altså briefe med å lese bruksanvisningen og dermed være bedre enn de mannfolka som ikke leser den, og så er det jeg som blir sittende igjen som den største kronidioten. La meg bare si det sånn at vi fikk oss en god latter, og det kommer en fortsettelse på dette blogginnlegget… 😀

    Comments Off on To på shopping og én idiot
  • 9 års bryllupsdag

    Takk, Eileif, for at du sa ja til meg denne dagen for 9 år siden:

    Foto: S.V.T.

    Takk, for at du sto ved min side den dagen, og har fortsatt å stå ved min side hver dag etterpå:

    Foto: Wenche Strand

    Takk for at dette er de fineste blomstene jeg noen sinne har båret:

    Foto: S.K.H.-T.

    Takk for alle de fine ordene du sa den dagen for 9 år siden, og som du fortsetter å si til meg:

    Foto: S.K.H.-T.

    Takk for at du hver dag velger å fortsette å leve sammen med meg. Jeg elsker deg mer i dag <3

  • Hjemmehelg

    Dette har vært en ordentlig rolig hjemmehelg. I går ville jeg ut på tur med Nairo så tidlig som mulig, siden det var meldt veldig varmt vær. Som tenkt, så gjort, jeg hadde sett meg ut en multicache ikke langt hjemmefra som jeg tenkte å ta før turen, men så bråbestemte jeg meg for å ta med Nairo på de få titalls meterne fra parkering til utgangspunktet for cachen, og det var en lur avgjørelse:

    Restene av en stor fangstgrav, og etter at jeg fant informasjonen jeg trengte, bestemte jeg meg for å gå en omvei til der cachen skulle være, for det var jo stier i nesten alle retninger her! Klokka var såvidt passert 9, men det begynte allikevel å bli rimelig varmt, så jeg ville ikke gå for lang tur. Men litt hit og dit ble det, i fin og åpen skog:

    Cachen ble funnet, og vi kjørte hjem igjen. Ikke noe vits å gå tur med Nairo når gradestokken spretter over 25 grader allerede på formiddagen.

    Men jeg var ikke helt ferdig med å være ute, og jeg så at det var skygge rundt omkring der jeg skulle holde på, så jeg bandt fast Nairo i et tre og hentet sag og gardintrapp. Hver sommer, når grantrærne ordentlig våkner til liv, mister vi mye sikt øverst i innkjørselen:

    Ikke bare er det irriterende, men det er også direkte farlig. La det være sagt at bildet er tatt fra et høyere nivå enn jeg har når jeg sitter i bilen, så sikten har ikke vært fullt så ille som det ser ut som, men det måtte uansett gjøres noe. Og etter en stund med ikke helt trygg arbeidsposisjon oppe på en vinglete gardintrapp, ble det sånn:

    Ikke 100 % bra, men MYE bedre. Jeg vil ha bort mer, også nedover i innkjørselen, men armen min sa at det var nok for denne gang.

    I dag måtte jeg også få Nairo ut så tidlig som mulig, da det var meldt høyere temperaturer enn i går. Etter nøye overveielser (og litt input fra en nabo) bestemte jeg meg for å gå en runde jeg ikke har gått på veldig mange år, ikke siden før vi fikk greie på at det var villsvin i området. Dette er en fin liten runde på såvidt over 3 km hvor vi kan gå rett ut fra døra hjemme, og jeg har savnet runden.

    Det har blitt hogd mye siden sist jeg gikk der, men fremdeles står det en del fin skog igjen:

    Og det blomstrer i veikanten:

    Jeg valgte langbukser på turen og det ble fryktelig varmt, så jeg kan egentlig bare forestille meg hvor varmt det var for Nairo. Men jeg visste vi kom til å gå i en del gress, så jeg ville ikke ha shorts på meg.

    Det var godt å komme inn igjen, for selv om vi gikk ut før kl. 10, ble det egentlig litt vel varmt. Nå håper jeg virkelig at vi ikke får en reprise av sommeren 2018 og deler av fjorårets sommer, jeg vet ikke hvordan Nairo skal klare en sånn sommer til… Heldigvis har han i år igjen skjønt at vifter er fine ting, for da jeg kom ned etter en dusj, fant jeg han sånn:

    Det er ikke lett å finne gode måter å kjøle han ned på når han ikke vil ligge på kjølematte, ikke vil uti vann (hverken hav, innsjø eller plaskebasseng), og når han helst vil ligge oppe hos meg om natta, den varmeste etasjen i hele huset. Det har vært et par-tre netter hvor Eileif har tatt han med seg ned i kjelleren (den kaldeste etasjen) og lukket døra, og det har fungert fint, men Nairo går ikke ned av egen vilje. Nå er det meldt så varmt fremover at vi nok må tvinge han ned igjen.

    Siste skoleuka står nå foran oss, så blir det to uker til på jobb for meg hvor jeg SKAL få unna alt det viktige, og så blir det jaggu litt ferie 🙂

  • 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • En heldag i skogen

    I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.

    Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:

    Vi er flinke til å ta pauser underveis:

    Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!

    Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!

    Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?

    Dekorativt er det ihvertfall!

    Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.

    Nairo koste seg i sola:

    Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:

    Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:

    Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂

    I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:

    Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:

    Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):

    Han rettet seg opp og var så vakker, så:

    Og møkkete 😉 <3

    Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:

    Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!

    Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:

    Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!

    En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!