-
Merkelig oppførsel
I går formiddag tok jeg på meg turklærne og tok Nairo med på en kjøretur bort til Prestebakke. Der parkerte vi ute ved hovedveien der grusveien går inn mot Trestikkehuken, og tok så beina fatt innover. Normalt ville jeg nok kjørt helt inn til siste krysset før Trestikkehuken, men veien har blitt bommet.
Vi tuslet avgårde i nydelig vintervær:
Oppe i disse trærne satt det noen fugler som virkelig hadde konsert for oss:
Det gikk i snegletempo. Nairo skulle få lov til å snuse nesten så mye han ville:
Vi kom ned den første bakken, og da kom jeg på at det går en sti inn der som ender opp i lysløypa like bortenfor. En fin liten runde, for da ville Nairo få gått litt på sti også. Vi kom ca 40 meter inn, så snur Nairo og drar meg tilbake i den retningen vi kom fra. Ikke bare sånn “her lukter det godt, så her vil jeg gå”, men på grensen til panikk. Jeg stoppet for å prøve å roe han ned og prøve å finne ut hva som lå bak denne oppførselen, men det klarte jeg ikke. Han tittet/lyttet ikke i noen spesiell retning, hverken dit vi skulle gått eller i noen andre retninger, han bare ville tilbake til grusveien.
Etter å ha roet han litt ned, gikk vi tilbake til grusveien, og da var alt som normalt. Han luktet og koste seg, og viste ikke tegn på redsel eller at han hørte noe i noen retning, så vi tuslet tilbake mot bilen. Ikke langt fra bilen går det en traktorvei som også kan ligne litt på en sti, så jeg forsøkte å gå inn der også, men ikke tale om. Så da kjørte vi hjem igjen.
Jeg aner ikke hva dette kom av, om han hørte eller luktet noe han ikke likte, eller om han rett og slett ikke ville gå på sti i går. Kanskje han har begynt å se dårlig og derfor helst vil gå på plant underlag? Nei, den teorien holder heller ikke helt, for han hopper gjerne opp og ned i grøfta når vi går langs veier og grusveier. Jeg tar gjerne imot forslag som jeg eventuelt kan teste ut for å se om de kan stemme, og om jeg i så fall kan gjøre noe for at det ikke skal skje igjen.
Del dette på:
-
Nyttårshelgen 2021-2022
Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3
Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.
Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:
Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:
Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.
Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:
Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.
I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:
Noe han koste seg veldig med:
Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:
Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.
Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:
Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:
Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p
Del dette på:
-
Siste helgen før jul er over
Og jeg tror jeg er ferdig med nesten alt, bortsett fra litt mathandling. Men la meg begynne med i går.
I går skulle jeg pynte mest mulig (og dermed også tørke støv og alt som følger med pynting), jeg skulle pakke inn flest mulig gaver, og gjøre så mye som mulig av alt annet som skal gjøres før jul. Joda, jeg fikk pyntet en del (det står igjen et par nisser jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere), og jeg fikk pakket inn alle gavene bortsett fra de til Eileif, de til mamma og de til Nairo. Ellers gjorde jeg faktisk ikke stort, lufta gikk totalt ut av meg. Men Nairo og jeg fikk oss en fin tur langs grusveien i kaldt og klart vintervær (kuldegradene er på vei tilbake):
Nairo gikk i langlina, noe han koser seg veldig med. Og når han koser seg, koser jeg meg også. Av og til tar jeg en innkalling på han, og det er ikke alltid det går like fort (det må jo snuses samtidig):
Og så raser han ut igjen for å finne igjen luktene han måtte avbryte på vei til meg:
Eileif lagde tomatsuppe med kokte egg til middag i går. Den tomme eggekartongen ble lagt sammen annen papp i gangen, og jeg hørte flere ganger at Nairo gjerne ville ha kartongen, men jeg fikk stoppet han. Bortsett fra den ene gangen:
Ikke vet jeg hvorfor akkurat denne pappen var så spennende, det lukter jo ikke mat av en tom eggekartong. Og han har ikke tatt noen annen papp noen gang før. Men jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å le av han, samtidig som jeg tok bort restene (og han prøvde å ta restene ut av hånda mi 😉 ).
I dag har jeg hatt et tettpakket program. Ikke nødvendigvis noe jeg er så glad i på søndager, men av og til bare blir det sånn.
Første stopp var en tur til mamma for å hjelpe henne litt, og hun har en fantastisk utsikt til festningen (bilde tatt gjennom verandavinduene):
Så var det tid for det fjerde og siste adventseventet for i år. Egentlig var det bare det tredje siden ett av eventene dessverre måtte avlyses. Men det var et koselig totimers event i Tistedal, da eventeier hadde tatt det som et Creation Celebration-event. Sola skinte, og “politiets” utrykningskjøretøy passet på oss:
Litt kaldt i skyggen, men en nydelig vinterdag i dag også:
Så var det nedom Tistasenteret da jeg hadde et håp om å bli ferdig med julegavene. Jeg manglet noe til Eileif og noe til mamma, pluss at det var noen andre småting jeg skulle ha. Og jaggu fungerte de små grå, og jeg ble ferdig! Hurra!
Siste stopp var en tur tilbake til mamma, og så hjem til middag. Og håndballkamp. Og for en håndballkamp! Jeg kjente jeg ble mer og mer deppa mot slutten av første omgang, men med 4 mål på 2 1/2 minutt i starten av andre omgang steg humøret igjen, og fytte grisen for noen jenter vi har! Hurra!
Nå er det snart seng, og så venter 3 dager med jobbing før jeg tar 11 dager juleferie. Gjett tre ganger om jeg gleder meg!
Del dette på:
-
Fire cacher på Ør
Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.
Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:
Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:
Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:
Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:
Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:
Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:
Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.
Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?
På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:
Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂
Del dette på:
-
Ulveholtet for n’te gang
Ikke misforstå, jeg er veldig glad i stiene i Ulveholtet. Og ikke misforstå, jeg er alltid glad for at det er cacher å finne. Men når det blir publisert, arkivert og publisert cacher i hytt og gevær i det samme området, da blir jeg litt lei. For noen få uker siden hadde jeg vel igjen rundt 20 cacher å finne der, men plutselig ble en haug av de arkivert, og nå gjensto 8. Og for samtidig å få testa ut leggen min, dro Eileif, Nairo og jeg dit i går for å finne disse 8 før de også forsvinner (og nye blir publisert).
Jeg tror gårsdagens tur var min syvende tur dit, det er ihvertfall det det digitale fotoalbumet mitt og bloggen gir meg av treff når jeg søker på Ulveholtet. 9. juli 2017, 2. desember 2017, 14. april 2018, 10. mai 2018, 30. juli 2020 og 1. august 2020. Og så i går, da. Og jeg tror faktisk ikke at jeg har gått nøyaktig samme runden to ganger, for det er så mange variasjoner å ta av der oppe.
Siden jeg tidligere har tatt både starten og slutten på den runden som er igjen der nå, ble det i underkant av 2 km med transportetappe før første cache skulle tas. Eileif og Nairo gikk som alltid foran meg:
Som sagt, så skulle leggen min testes i går, og da må jeg gå i krabbefart og jeg må ta hyppige pauser, rett og slett for å forhindre at smertene kommer. Det er også lenge siden Nairo var på en skikkelig skogstur, så jeg tror det var greit for han å få pauser også:
Vi kan fremdeles ikke merke på han til daglig at han er noe plaget av forkalkningene, noe jeg er veldig takknemlig for.
En selfie må som vanlig til:
Alle 8 cachene ble funnet uten problemer, så fokuset var rett og slett på turen i går. Og med stort sett opphold og rundt 13 grader var det en perfekt turdag! I tillegg møtte vi så å si ikke folk, kun to damer som gikk oss i møte pluss en stor vennegjeng som hadde rigget seg til rundt bålplassen utenfor en av hyttene.
Denne ustødige brua har jeg gått over ved flere anledninger, den skremmer meg ikke noe mindre av den grunn:
Da er det mye bedre med klopper:
Noen av kloppene lå under vann, det hadde regnet litt dagen før og det er generelt noen våte partier der. Men det gikk så fint å gå hele runden, bare hoppe litt hit og dit her og der for å ikke tråkke oppi de mest leirete områdene.
Nairo la seg ned på en av mine pauser, det skjer ikke altfor ofte:
På neste pause snudde han ryggen til meg, akkurat som om han ville si at han ikke ville snakke med meg, han ville bare gå videre:
Vakreste gutten, som jeg egentlig ikke kan forstå allerede har blitt 10 1/2 år gammel:
Eileif ble ordentlig fascinert av hengsel-systemet på denne døra:
Det er jo egentlig bare helt fabelaktig hva de har fått til!
Siste pausen ble til denne utsikten:
Turen ble på noe over 7 km, det er månedsvis siden sist jeg gikk så langt. Normalt ville jeg vel ha brukt rundt 2 timer, vi brukte noe over 3. Egentlig ganske deprimerende at jeg må bruke så lang tid, og det frister ikke å legge ut på cachetur sammen med andre cachere så lenge jeg er i denne tilstanden; samvittigheten min over å holde de igjen ville ikke vært bra. Men det gikk fint med leggen, kjenner kun at jeg er litt støl i dag.
Jeg var også spent på om Nairo ville merke noe i går kveld eller i dag, men neida, ingenting. Trøtt og sliten, ja så absolutt, men ikke noe stivhet når han reiser seg eller går. Hurra!
Del dette på:
-
Oppsummering av påsken 2021
Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.
Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.
Palmehelgen:
Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:
Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.
Mandagen:
Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.Tirsdagen:
Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:
Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.
Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.
Onsdagen:
Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.Skjærtorsdag:
Tok med Nairo på tur ved Berby:
Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!
Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.
Langfredag:
Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:
Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂
Påskeaften:
Jeg dro til Moss og cachet alene:
Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.
Første påskedag:
Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.Andre påskedag:
Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:
Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂
Generelt for hele påska:
Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:
Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!
Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:
Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…
Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂
Del dette på:
-
Frem og tilbake ved Berby
En av cachene mine ved Berby trengte ny loggbok. Normalt sett ville jeg gått en hel runde der, ca 5 km og veldig lettgått, jeg pleide vel å bruke en times tid på denne runden. Men med den upålitelige leggen min turte jeg ikke å gå hele runden, så Nairo og jeg tok korteste veien til cachen. Og jeg var hele tiden klar for å snu og heller be Eileif om å ta vedlikeholdet i sin neste friuke.
Vi dro ned ganske tidlig i håp om å slippe altfor mye folk, og sånn ble det nesten. Gikk den første biten bak et par familier med relativt små barn på sykler, så jeg var jo nødt til å ta de igjen på ett eller annet tidspunkt. Samtidig ville jeg ikke presse leggen for mye ved å gå fort, men det gikk ganske så bra og vi kom oss helt frem til cachen, som hang altfor synlig. Fikk byttet loggbok (må få byttet selve boksen snart også, tenkte ikke så langt i dag), og plassert den litt mer usynlig men allikevel lett å finne.
Nairo var tørst, men ikke det minste interessert i bli tatt bilde av:
Det er vel ikke det mest flatterende bildet jeg har tatt av han 😉
Bakerst i neste bilde kan dere se den ganske nybygde brua over Berbyelva, den gamle brua var kjempeskummel å gå over på slutten:
Jeg aner ikke hva bygningen til høyre har blitt brukt til.
Nairo foran gapahuken cachen er lagt ut ved:
Og han skuler bort mot denne lille stryket:
Familiene vi passerte hadde passert oss igjen, så vi gikk tilbake samme veien som vi kom. Møtte så først to mennesker, og så to mennesker til med hund. Jeg hadde sett de på god avstand, så jeg fikk Nairo ned i sitt et stykke på utsiden av veien, og han oppførte seg rimelig bra når den andre hunden passerte.
Nesten tilbake til bilen møtte vi en ny gruppe med mennesker pluss en hund, da gikk jeg ut på jordet (som ikke er sådd ennå) og vi fikk en helt nydelig passering på god avstand.
Det ble litt over 4 km totalt, og nesten ikke vondt i leggen, hurra! I tillegg gjorde ikke betennelsen i kjeven noe ut av seg, jeg vet av erfaring at det å få opp pulsen kan gjøre at betennelser pulserer litt, men det gikk helt fint (selv om hevelsen ikke er helt borte ennå). Nairo var sliten og jeg fikk en skikkelig opptur etter å ha klart å gå litt mer enn bare en kilometer eller to. God start på april!
Del dette på:
-
To små turer
Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!
Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:
I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:
Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.
Se dette fantastiske været:
Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:
Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:
Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.
I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:
Min utsikt på denne turen er stort sett dette:
Slettes ingen dum utsikt, det heller <3
Del dette på:
-
Bursdagshelg
Jeg har bursdag i dag! Hipp hurra for meg! 😀
I går ville jeg jo ut på tur. Gåturen ble skrinlagt pga Eileifs ankel, kjøreturen gikk også i vasken da Eileif går på nattjobbing nå i natt og ville sove seg frempå i går formiddag. Og siden jeg liker å komme meg ut relativt tidlig, dro Nairo og jeg alene på tur. Dermed ble det ikke mange funn, som jeg hadde ønsket meg, men det ble ihvertfall noen.
Jeg gadd ikke kjøre langt, derfor dro vi til Store Erte for å ta noen av cachene i en ganske ny trail der. Jeg hadde ikke tenkt godt nok igjennom den avgjørelsen, for dette er et populært turområde og det er ikke båndtvang lenger. Så det endte med at Nairo og jeg busha en hel del for å komme oss unna folk og løse hunder, og turen ble deretter tung. Så vi snudde mye tidligere enn jeg hadde tenkt. Men de kilometerne vi gikk var veldig fine:
Noe grusvei ble det, men også veldig fine skogsstier:
Vi tok oss en pause ved den innerste cachen vi skulle finne, og Nairo fant ut at graving var en fin pausesyssel:
Og jeg prøver stadig vekk å få til en fin selfie av Nairo og meg, men det er jaggu vanskelig 😉
Det var ikke sol i går og det kom noen små skurer med regn, men jeg koste meg i skogen. Og så tok jeg en liten tur nedom vannet på vei tilbake til bilen:
Det var noen som campet like til venstre for bildet over, men jeg smøg meg forbi og kom meg ut på odden for å ta dette bildet:
I dag har jeg bare sittet på stumpen, hele dagen (bortsett fra en tur ut med Nairo). Jeg har sett på Skal vi danse fra i går, jeg har festet garn i ermer og bolen på genseren, jeg har kost meg med alle de utrolig koselige hilsnene på telefon, sms, Facebook, Snapchat og Twitter, og jeg har fått akkurat det jeg ønsket meg av mannen min:
Headsett med mikrofon (hater propper i ørene), så har jeg til både når jeg vil se på noe i fred på pc’en og når jeg skal snakke lenge i telefonen 🙂 Og så fikk jeg ny dunpute, den gamle er kanskje nesten like gammel som meg… Pluss putebeskytter, det hadde jeg aldri hørt om før, men jeg ser poenget med den. Og så penger fra mamma da, jeg har noen ideer om hva jeg skal kjøpe for de.
Selvfølgelig har jeg kost meg med den samme middagen som jeg har hatt på bursdagen min de siste årene:
Nå er straks både langhelgferien og bursdagen over, og det er tilbake til normalen igjen fra i morgen.
Del dette på:
-
Kjøretur i går, gåtur i dag
I går dro jeg hjemmefra litt før klokka halv ni for å ta en lang kjøretur gjennom en stor del av Østfold. Jeg er dritt lei av å cache alene, men skal det bli noen funn på meg i disse korona-tider, må jeg jo bare komme meg ut. Og planen var å få tatt en del av mesterskapscachene.
Jeg startet med å kjøre til Degernes. Her brukte jeg fryktelig mye lengre tid enn jeg hadde håpet, og jeg endte opp med å sende en melding til CO for å få hjelp. Idet jeg hadde sendt meldingen, snudde jeg meg rundt og fikk øye på boksen. Typisk!
Så var det videre oppover til Rakkestad. Denne gikk lett som en plett, og så dro jeg sørover til Skjeberg. Der var det denne brua som sto på planen:
Her hadde jeg sett i flere logger at folk hadde måttet bruke hjelpemidler, men jeg fant og fikk tak i cachen i løpet av sekunder, så jeg tror kanskje den ikke var replassert sånn som den skulle vært.
Så dro jeg nordover igjen, denne gangen til Varteig og nok en bru. Men her var det utsikten som fanget min interesse:
Det vil si, cachen her var helt fabelaktig, og verdt hvert eneste favorittpoeng den har fått!
Videre opp til Skiptvet, den var en rask og enkel sak. Samtidig som jeg var i Skiptvet, tok jeg også en labrunde der, på Skiptvet bygdetun:
En av de bedre lab’ene jeg har tatt, og bonusen var også enkel og grei.
Videre nordover, og nå til Våler. Også en enkel og fin cache som gikk kjapt å ta, og siste stopp før jeg kjørte sørover igjen var Moss, som hadde en veldig forseggjort installasjon.
Rygge kommune var en enkel multi, problemet her var mugglertetthet og at jeg bare såvidt akkurat rakk opp til cachen. Men det gikk på hengende håret!
Så var det Råde, og her brukte jeg usannsynlig lang tid på å finne en parkeringsplass. Måtte kjøre noen kilometer frem og tilbake for å finne steder å snu, og til slutt måtte jeg ta en grøfteparkering med nødblinken på. Liker ikke sånt, men men.
Siste stopp for dagen var en superenkel park&grab i Berg i Halden, og dermed var jeg 16 funn rikere, hvorav 11 av de var mesterskapscacher. Med det klatret jeg en del på resultatlistene, men noe høyere kommer jeg ikke siden jeg ikke får cachet mer i september, som er den måneden mesterskapet pågår. Jeg blir nok også dyttet litt nedover listene etterhvert som de bak meg på lista får tatt flere cacher, og det er fremdeles en del cacher til som skal bli publisert.
I formiddag tok jeg med meg Nairo til lysløypa på Prestebakke. Det er lenge siden vi har gått der, og det er en fin liten runde på ca 3,5 km. På den måten fikk han litt nytt å lukte på, og jeg fikk testet ut de nyeste turskoene mine litt mer. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si… Ikke det minste vondt i tåa nå som jeg har funnet ut hvordan jeg best skal snøre skoene. Ikke spesielt vondt under føttene, sånn som jeg kan få i andre sko. Men 3,5 km med smerter i skinnleggen på høyre bein er ikke spesielt koselig, og jeg aner ikke hvorfor. Det er ikke krampe, og det gir seg i løpet av få minutter hvis jeg stopper eller når gåturen er over. Jeg har hatt dette fra og til i lengre tid, men i dag merket jeg det spesielt godt, og jeg vet ikke om det har med de nye skoene å gjøre. Så neste ting jeg skal prøve er turstøvlene mine, se hvordan både tåa og leggen reagerer på de. Skulle da leggen bli bra men tåa bli vond, får jeg gå med tursko på venstre fot og turstøvel på høyre fot 😀 😉
Nairo koste seg ihvertfall på turen, og som vanlig var det en vakker utsikt utover Ørsjøen:
Det var mye folk der i dag, men ikke turgåere. Det var (antar jeg) grunneiere som rydder bort gress, tynner trær og feller trær, og det blir riktig så fint!
Del dette på:
