• To par nye sko

    Jeg synes det er kjempevanskelig å finne “joggesko” som er gode å gå i, uansett om det er såkalte fritidssko (som jeg da bruker på jobb på vår og høst), eller om det er “joggesko” jeg bruker til turer i skog og mark (les: geocaching) fra vår til høst. Gnagsår får jeg av alle typer sko når de er nye, så der må jeg bare være flink med gnagsårsokker og alt sånt, men noen sko blir aldri gode, noen er gode i en sesong og så får jeg vondt i føttene av de, og hvis jeg en sjelden gang finner noen som funker kjempebra, skal jeg love deg at den modellen er ute av produksjon når jeg trenger et nytt par.

    Nå regner jeg med at det er få sko som er gode i 2 mil sammenhengende gåing, men jeg hadde litt ekstra vondt i føttene mot slutten av dagen vår i Horten om lørdag. Jeg har lenge tenkt at jeg må ha noen nye tursko, men ikke helt visst hvor jeg skal begynne å lete. Turstøvlene mine er fra Crispi, men de har veldig lite tursko. Solomon har jeg prøvd et par modeller fra, funker ikke på mine bein. Snakket litt med Raymond og Lisa om dette, og Lisa sa tvert: “Prøv Hoka”. Så da bestilte jeg to par fra Hoka om mandag, og i går lå de i pakkeautomat, klar til henting. Det er kjapt levert!

    Det ene paret er da til bruk på jobb på vår og høst, når det er for kaldt for sandaler og for varmt for skoletter:

    Dette er modellen Clifton 9 i fargen Pale Mauve/Peach Whip, jeg vil kalle de lys rosa. Mitt bilde ble litt mørkt dessverre, men dere kan se bedre på linken. En veldig uvant såle på disse, så det blir spennende å se hvordan kroppen og føttene mine reagerer.

    Det andre paret er til turgåing:

    Modellen heter Bondi 8 i fargen Cherries Jubilee/Pink Yarrow, og selv om sålen på denne ser lik ut som det andre paret, føles ikke disse like tykke og uvante. Disse blir testet til lørdag, for da er det ut på tur igjen.

    Eileif fikk seg også et par:

    Dette er også Clifton 9, men i fargen Harbor Mist/Black. Og ja, Hoka er dyrt, men akkurat nå var det salg på alle disse tre, så da var det greit å ta sjansen.

    Er det noen av dere som har/har hatt Hoka? Hvilken modell, og hva er deres erfaringer?

  • Tå i tursko fører til legetime

    Da jeg var med på månedens tur for en måneds tid siden, avsluttet jeg blogginnlegget med å nevne at jeg hadde på meg nye tursko og at jeg hadde forferdelig vondt i den ene tåa mi. De nye turskoene er disse:

    Crispi Crossover Mid Pro. Crispi har fungert veldig bra på mine føtter i mange år og jeg har hatt noen forskjellige modeller, men jeg vet også at det er noen modeller som blir for smale for meg. Men nå i det siste har jeg ikke hatt tursko som har fungert for føttene og spesielt tåa mi, og jeg var desperat etter å finne noen som ikke gjorde vondt. Derfor var egentlig skuffelsen stor når jeg hadde mer vondt enn normalt etter turen med disse. Men jeg forsøkte igjen, strammet snøringa litt annerledes, og det hjalp, selv om jeg på ingen måte har testet de ut på en skikkelig tur.

    Disse er helt nydelige rundt anklene, sitter som støpt og gir utrolig god støtte! Egentlig er de litt smale for meg, men åpner jeg opp snøringa helt mot tærne, går det bra. Sålen er stivere enn jeg er vant med. Og som en artig detalj, må dere titte på leppa, den sitter helt fast på innsiden av skoene! Aldri sett en sånn variant før!

    Uansett; i dag hadde jeg timen hos legen. Han har jo tidligere diagnostisert tåa mi: Hallux Valgus, og jeg vil gjette på at flere år i høye hæler har sin del av skylda. Nå går jeg i så lave hæler som mulig, og så brede sko som mulig, og det hjelper jo, men fremdeles har jeg vondt, og jeg vet at jeg feilbelaster ved å tråkke mer ned på yttersiden av foten, noe som selvfølgelig gir følgefeil i andre deler av foten, beinet og kroppen.

    Vel, det blir ikke gjort noe nå med min tå. Disse skoene hjelper faktisk litt når jeg snører de riktig, og jeg har fått resept på betennelsesdempende som jeg henter ut og tar som kur hvis jeg blir akutt verre. Men jeg vet også at jeg fort blir henvist videre hvis jeg får mer smerter, og hvis hverdagen min blir mer hemmet av dette. For den tåa er en av grunnene til at jeg ikke får gjort det jeg liker best: å gå turer.

    Jeg vil også få med at jeg har ikke ubegrenset med penger til å kjøpe sko i hytt og gevær, så jeg prøver alltid å handle på tilbud. Og jeg synes det er for ille å bli sittende med sko jeg ikke kan bruke, men ønsket om å finne noe som fungerer er rimelig stort.

  • Nye turstøvler

    Jeg har vært ekstremt fornøyd med turstøvlene mine fra Crispi. Gode på foten, god passform, kan ikke huske å ha fått et eneste gnagsår av de (og jeg får gnagsår av det meste), de har holdt tett og de har vært lette i vekt. Nå sang de på siste verset og dessverre var de av en utgått modell, så jeg måtte finne noen nye.

    Var innom XXL for noen uker siden og prøvde en modell der, men den var altfor smal i foten. I tillegg er turstøvler generelt veldig dyrt, så et godt tilbud var jeg så absolutt på jakt etter. Og det fant jeg! Fjellsport.no har feiret bursdagen sin, og de hadde nedsatt pris på Crispi Valdres, så den ble puttet i handlekurven og om fredag kunne jeg hente pakken på posten:

    Og de var like pene i virkeligheten som på bilder på nett:

    Det har regnet litt her de siste dagene, så i dag var en perfekt dag å prøve de. Jeg måtte ta litt vedlikehold på den ene cacherunden min på Aspedammen, og der vet jeg det stedvis er vått i terrenget.

    Jupp, støvlene matcher buksa:

    Jeg bruker alt ifra 36 til 38 i sko, helt avhengig av type sko. De gamle støvlene mine var i 39, så jeg tok sjansen og kjøpte disse også i 39. De er nok litt for lange for meg. Passer perfekt i bredden, men litt lange i lengden. Samtidig tror jeg ikke jeg kunne gått ned til 38. Jeg tror at ved å legge i noen såler og ved å bruke de tykkeste strikkasokkene jeg har, går dette fint. For selv om jeg skled litt rundt inne i støvlene, så var det ikke antydning til gnaging noe sted.

    De sitter godt på foten og har god ankelstøtte. De har en stivere yttersåle enn jeg er vant med, men det er sånt som går seg til.

    Nairo var fornøyd med skogstur:

    Så fornøyd at han (som vanlig) ikke hadde tid til å titte i kameraet:

    (guri malla, for en lang snute han fikk i den vinkelen!)

    Og sånn bare for å ta det med, så tok Eileif og jeg middagen på Nellies i dag:

    Namnamnamnam!

  • Cachetur med ny GPS

    For en stund siden fikk jeg beskjed fra banken min om at de ikke hadde lagret gyldig legitimasjon på meg. Det eneste de godtar som gyldig legitimasjon er pass. Jeg reiser aldri, så jeg har ikke noe gyldig pass, men det var ingen bønn, det måtte jeg skaffe meg. I dag hadde jeg time for nytt pass, og for å få det, måtte jeg identifisere meg. Gyldig identifikasjon hos politiet er førerkort eller bankkort med bilde. Jeg har bankkort med bilde fra banken min. Den samme banken som kun godtar pass som legitimasjon. Så for å få et pass, kan jeg altså identifisere meg med det banken ikke godtar som identifikasjon, som de har gitt meg. Hurra, for en logikk! :/ Når man i tillegg må kjøre 75 km én vei til nærmeste passkontor, blir det en dyr affære.

    MEN! Man kombinerer selvsagt et sånt ærend med en cachetur! Og når man i tillegg har ny GPS, blir det ekstra moro 😀 Den gamle GPS’en fungerer fremdeles, men jeg synes den har blitt litt vel unøyaktig. I tillegg har den blitt hardere å trykke på. Ja, det er berøringsskjerm på den også (Garmin Oregon 550), men den reagerer ikke like godt som den gjorde når den var ny. Så da ble det en Garmin Oregon 700 på oss:

    Jeg knotet noe veldig for å skjønne menyer og slikt. Men når jeg til slutt fikk endret menyoppsett til noe som lignet litt mer på den gamle, så gikk det så mye bedre. I bruk i dag har det gått bra. Jeg synes kanskje ikke at den er noe særlig mer nøyaktig enn den gamle, jeg fikk en del off på de fleste cachene i dag, akkurat som jeg har pleid med den gamle. Men jeg kan ikke dra noen konklusjon etter bare 15 cacher. Det jeg savner aller mest, er å se de åpne skattekistene når jeg har trykket “funnet” på en cache. Nå bare forsvant de fra kartet. Det finnes sikkert en innstilling for det, og jeg klarer helt sikkert å google meg frem til det, men hvis du vet hvordan, må du gjerne si ifra til meg 🙂

    Så hvor gikk turen i dag? Jo, jeg tittet etter trailer i nærheten av passkontoret og fant den som heter Rundt Fugleleiken. Hele trailen er for lang til at vi kunne ha klart den i dag, men litt er bedre enn ingenting, så jeg overførte 30 cacher (inklusive noen som ikke er en del av trailen). Det var nydelig ved parkeringsplassen:

    Og inn i skogen bar det. Fine stier og fin natur:

    Det var mye åpen skog, og da ble det fryktelig varmt i dag:

    Så varmt at vi ganske snart fant ut at å prøve oss på alle 30 cachene ble litt i overkant, så vi kuttet ned og endte med halvparten.

    En bro sto midt i skogen, ikke en bekk i sikte:

    Og vi gikk også forbi en veldig søt jettegryte:

    Vi var på passkontoret en time før min tid. Jeg hadde hørt at det var mulig at de tok deg inn tidligere, så jeg registrerte at jeg hadde kommet, gikk inn på venterommet og rakk ikke engang å sette meg ned før mitt kønummer lyste på tavlen. Inn en dør, bort en gang, og der satt en politimann og ventet på meg. 10 minutter senere gikk jeg ut derfra igjen. Kjapt og greit, og kr. 450,- fattigere, bare fordi banken ikke har lagret gyldig legitimasjon på meg.

    Dagens middag ble kjøpt like borti gata for passkontoret:

    Og den ble spist sittende i bagasjen i bilen og på en stein på utsiden av bilen 😉

    En liten oppdatering når det gjelder de nye turskoene mine! De fikk sin første ordentlige test i dag, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Kjenner nesten ikke at de er på foten, ikke antydning til gnagsår, veldig gode!

  • En innholdsrik og deilig dag!

    I dag hadde jeg flere planer på tapetet, og alt av det koselige slaget! Dét er deilig det, å våkne på morgenen og vite at man bare skal gjøre koselige ting!

    Jeg startet med å dra en tur til Gårdsbutiken. Innehaveren, som også har oppdrettet Belger du Nord, har to Finsk Støver-valper for øyeblikket, og de måtte jeg jo hilse på. Man sier jo aldri nei til å hilse på valper, faktisk så spør man alltid om man kan få hilse på valper! 😉

    Det er kun to valper i dette kullet, en gutt og ei jente. Her er gutten:

    En veldig rolig og koselig gutt, men med pirayatennene så absolutt på plass. Det hadde også den noe mer viltre søsteren hans, her er et lite flatterende bilde av henne:

    Herlighet, som jeg lo! 😀

    Så dro jeg videre i retning Strömstad. Canada feirer i disse dager 150 år, og Geocaching HQ annonserte for en tid tilbake at de som deltar på et event 1. eller 2. juli får en suvenir. Heldigvis var det en barmhjertig cachevenn som bestemte seg for å arrangere event, og dit ville jeg. Jeg parkerte med vilje et stykke fra eventstedet for så å gå dit og prøve å ta noen cacher på veien. Nå er det ikke lett å finne cacher midt i Strömstad sentrum på en sommerdag, det er jo folk absolutt over alt! Men jeg fikk tatt én, og det var til og med en challenge jeg kvalifiserte for.

    Så var det tid for event, og noen hadde tatt både med seg og på seg rekvisitter for å feire Canada:

    Det ble et godt oppmøte på rundt 20 personer, slettes ikke verst.

    På vei tilbake til bilen fikk jeg tatt to cacher til, så da endte det opp med 4 funn: 1 event, 1 mysterychallenge og 2 tradisjonelle. Gåturen ble på ca 3 km på asfalt i de nye turskoene, og ikke det minste antydning til gnagsår! Måtte det fortsette sånn!

    Det har vært fryktelig varmt i dag, og det er ikke lett å mosjonere Nairo i denne varmen. Vi kan jo ikke gå tur midt på dagen, og det er ærlig talt ikke mye energi i han uansett. Jeg tror også han savner armlenet på den gamle sofaen, for han ligger ikke så mye oppe i den nye sofaen, som jo ikke har noe særlig med armlener. Men når jeg tidligere i kveld flyttet på et pledd, så han sitt snitt til å bruke det som hodepute imens Eileif og jeg tittet på tv:

    Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en liten kveldstur. Temperaturen er i ferd med å gå ned og det er levelig å bevege seg ute både for tobeint og firbeint. Og så er det noe magisk med å være ute når sola fremdeles skinner og månen er oppe:

    God natt, alle sammen!

  • Nye tursko

    Føttene mine har noen småskavanker som gjør det vanskelig å finne gode sko til hverdags og jobb. Heldigvis er det som regel lettere med tursko og turstøvler, men mitt største problem der er at jeg fort får gnagsår som for meg umiddelbart blir vannblemmer. Jeg har hatt to par turstøvler som ikke har gitt meg vannblemmer, det siste paret er støvlene jeg fremdeles bruker, av merket Crispi. Derfor var jeg på jakt etter Crispi når jeg nå trengte tursko, men der må jeg si det var et lite og dyrt utvalg.

    Eileif sverger til sine Merrell-sko og -støvler. Forrige helg stakk vi innom outletbutikken til XXL på Nordby, og jeg prøvde sko i bøtter og spann, men når jeg fikk disse på beina, var det som å gå i bomull:

    Disse heter Merrell Moab Ventilator W, og du finner de her hos XXL. Disse er logisk nok ikke vanntette, men hvis jeg vet at jeg skal gå i områder hvor det er vått, velger jeg uansett støvlene mine, selv om det er sommer.

    Jeg gleder meg masse til å teste de! Jeg har de siste par årene hatt et par Salomon, som helt klart er et bra merke, men som ikke har funket på mine føtter i det hele tatt. Når man fremdeles får gnagsår etter jevnlig bruk i to år, da er det liksom ikke håp. Så jeg håper disse fra Merrell gir meg noen gode turer med fungerende føtter i noen år fremover.