-
Første feriehelg
Jeg har gått ut i ferie, men det føles ikke sånn siden jeg skal på jobb i morgen. Så selv om dette teknisk sett har vært første feriehelg, så har jeg hatt helt vanlig helgefølelse.
Det var meldt grusomt varmt vær i går, så jeg lot Nairo bli hjemme og tok en tur til byen for å handle litt og cache litt. Ville ha 4 funn, og da var det ikke noe vits å dra ut av byen, for jeg har jo litt igjen å ta av her. Første stopp var bittelitt handling på Extra, da jeg visste de hadde noe jeg var på jakt etter. Så startet jeg cachingen med å finne en mystery som jeg har hatt løsningen til i flere år, men som jeg aldri har surret meg til å finne. Nå er den i boks. Dro så til en tradisjonell, men selv om det var merket sti på kartet på GPS’en min, var det ikke en sti i sikte, bare masse gress og tistler og sikkert brennesle også. Så jeg lot den være og dro til en annen tradisjonell som var et kjapt og enkelt funn med denne utsikten:
Neste stopp var Clas Ohlson, der fikk jeg kjøpt et avlastningsbord som jeg har satt på verandaen (bilde kommer lengre ned) pluss metallsugerør siden sugerør i papp ikke akkurat er det beste jeg vet.
Så kjørte jeg noen få meter for å ta en tradisjonell som ble publisert like før 17. mai, men som ikke egnet seg å ta i pentøy. Den egnet seg ikke å ta i shorts heller, da det var noe brennesle jeg måtte gjennom, men jeg kom opp med en lur idé:
Jeg hadde på ingen måte behov for noen fleecejakke sånn egentlig i går, det var altfor varmt, men den var kjekk å ha akkurat her! Dobbeltknute på ermene på utsiden av låret, dra igjen glidelåsen på jakka, og vips så var ikke leggene mine i nærheten av å bli brent! Cachen ble funnet, og jeg kom meg helskinnet ut derfra med samme metode 😀 Fin utsikt er det der også:
Så måtte jeg innom Tistasenteret. En kjapp tur innom Byoung, men prøving av 3 plagg hjalp ikke noe, ingenting med hjem derfra. En kjapp tur innom Nille og Vita, så apoteket for å hente ut Bravecto til Nairo pluss et par andre ting.
Over på sydsiden der jeg leverte inn begge halssmykkene mine pluss armbåndet mitt til reparasjon/sjekk/rens hos gullsmeden (armbåndet ble ødelagt i januar, men halssmykkene har jeg ikke hatt av meg på mange år, gjett om jeg føler meg naken!). Tilfeldigvis parkerte jeg ved siden av en av byens tre dyrebutikker, så jeg stakk innom og endte opp med et par tyggebein pluss hundeis til Nairo (bilder kommer lengre ned).
Siste cachestopp for dagen var en adventscache fra noen år tilbake ute i Eskeviken. Det er ikke flust med parkeringsplasser der ute, men jeg prøvde meg uten hell. En beboer vinker på meg, og jeg ble litt stressa og knotet veldig med knappene til vinduet før jeg fikk det ned og fikk snakket med han. Han tipset meg om å parkere i gata eller kanskje det var noe ledig langs veien et par hundre meter lengre ut. Jeg takket, kjørte 200 meter og fant en fin plass på utsiden av veien. Rusler ut og finner cachen, og får samtidig sett byen fra en vinkel jeg sjelden ser den i:
For dere som ikke er kjent, så er festningen oppe til høyre, på utsiden av bildet.
Kommer tilbake til bilen og oppdager at vinduet bak førersetet var åpent! Jeg hadde tydeligvis trykket på den knappen når jeg skulle snakke med mannen på parkeringsplassen, så selv om bilen var låst, hadde det vært fritt frem for hvem som helst å ta med seg alt som lå i den i de 15 minuttene jeg var borte! Heldigvis gikk det bra denne gangen…
Siste stopp var Kiwi for å handle bittelitt, og så hjem til et altfor varmt hus og en veranda det ikke gikk an å sitte på da sola sto rett på. Men noe seinere på ettermiddagen var det bittelitt skygge der ute, så Nairo kunne få isen sin. Han er generelt ikke noe glad i is/frosne ting, men tigge gjør han uansett 😉
Og denne gikk ned på høykant! Jeg måtte faktisk ta den fra han flere ganger, for han glemte omtrent å puste underveis 😀
Kvelden ble brukt til å glane på tv og til å skru sammen avlastningsbordet, pluss å høre musikk ljome utover dalen, det var noen i nabolaget som hadde fest. Og så sjelden som det skjer, er det bare koselig når det først høres ordentlig!
Det var meldt varmt i dag også, så Nairo og jeg gikk som vanlig en tur på morgenkvisten. Da fikk jeg sett hvilken av naboene som hadde fest i går 😉
Satt også litt ute på formiddagen, og her ser dere bordet jeg har kjøpt:
Helt enkelt med to hyller og god plass under. Klarer ikke helt å bestemme meg for hvordan jeg skal sette stolen og bordet i forhold til hverandre, og samtidig tenke på at både stolen og grillen helst skal stå under tak til enhver tid. Men jeg finner nok ut av det til slutt.
Fikk et skikkelig uvær over her sånn rundt 12-tiden, det tordnet og plaskregnet så ille at jeg bare måtte være med Nairo dit han ville være for å føle seg trygg, som i dag var på gulvet utenfor badet i 2. etasje. Heldigvis ga deg seg rimelig kjapt uten at vi mistet hverken strøm eller nett, og heldigvis har også temperaturen gått betraktelig ned etter det.
Sånn. Jobb i morgen, og så er det ferie! Håper jeg, det forutsetter at jeg blir ferdig med alt i morgen. Og allerede har jeg skrevet inn 2 cacheeventer i kalenderen, det skal bli så bra!
Del dette på:
-
Event i går, morgentur i dag
Forrige gang jeg var på et event, var mitt eget jubileumsevent 18. januar. Så kom korona, og alt som var planlagt ble avlyst. La det være sagt at jeg har ingen problemer med å ikke få dratt på noe så bagatellmessig (i den store sammenhengen) som et geocachingevent, men det var veldig deilig når det ble åpnet for eventer igjen. Derfor dro jeg hjemmefra noe før kl. 9 i går, med kurs for Solbergfoss i Askim. Hadde flere cacher på planen, men det ble bare 2 på vei opp, da var det 2 andre jeg stoppet ved, men som jeg ikke fant/ikke ønsket å lete godt nok etter.
Da hadde jeg brukt såpass med tid at jeg dro rett til eventet, og for en fin eventplass!
Noen kjente, noen kjente nick med ukjente fjes, og noen ukjente nick med ukjente fjes. Men utrolig koselig å endelig slarve litt caching med likesinnede igjen!
Jeg dro fra eventet en halvtimes tid før eventslutt, ville ta noen cacher på vei hjem. Planen var 8 funn i går, men jeg hadde planlagt veldig dårlig og blant annet tatt med cacher litt høyere i vanskelighetsgrad enn jeg hadde tid til. Så da jeg hadde lagt den siste cachen bak meg, hadde jeg bare 7 funn. Dermed ble det spontan mobilcaching i Fladstadparken i Rakkestad:
En ikke-vedlikeholdt cache som var grei å finne, og som noen hadde lagt inn en nødlogg i. Funn er funn 🙂
Dessverre er vi inne i en ny varmebølge (nei, jeg liker ikke varmen), og derfor gikk jeg ut med Nairo før klokka 8 i dag. Hadde tenkt å gå frem og tilbake på en grusvei i nabolaget, la han rusle i sitt eget tempo i langlina, men en flokk kanadagjess satt en stopper for det. Dere kan se de rett over kornet på jordet til venstre for veien:
Eller, det er feil å si at flokken stoppet oss, for de fløy jo. Men det var igjen noen gjess i åkeren på begge sider, og de virket ikke interesserte i å flytte seg. Sånn som denne, som såvidt ser over toppen av åkeren:
Dere kan skimte hodet midt i bildet 🙂
Derfor bestemte jeg meg for at vi skulle snu, det var ikke noe vits å stresse gjessene mer enn nødvendig. Dessuten var det allerede varmt i sola.
Fanget dette blinkskuddet:
Det er ett eller annet mildt og tankefullt i uttrykket hans på dette bildet som bare går rett i hjertet mitt <3
Modent korn er vakkert, altså:
Og så dugg i gresset, da:
Egentlig veldig fornøyd med det bildet (over) også, spesielt med tanke på at det er tatt med mobilen.
Resten av dagen har vi bare vært inne. 2 vifter går for fullt, bare for å få litt bevegelse i lufta. Og selv om jeg synes det er noe dritt med såpass varmt vær, så synes jeg mer synd på Nairo.
Planen for de kommende dagene er å sørge for at alt er i orden til å vise dere det siste vi har holdt på med i sommer. Men jeg kan gi dere en lite sniktitt til:
Selv om ingen av dere har kommentert noe på de to foregående sniktittene jeg har lagt ut, regner jeg med at de fleste av dere har en anelse 🙂
Del dette på:
-
Hjemmehelg
Dette har vært en ordentlig rolig hjemmehelg. I går ville jeg ut på tur med Nairo så tidlig som mulig, siden det var meldt veldig varmt vær. Som tenkt, så gjort, jeg hadde sett meg ut en multicache ikke langt hjemmefra som jeg tenkte å ta før turen, men så bråbestemte jeg meg for å ta med Nairo på de få titalls meterne fra parkering til utgangspunktet for cachen, og det var en lur avgjørelse:
Restene av en stor fangstgrav, og etter at jeg fant informasjonen jeg trengte, bestemte jeg meg for å gå en omvei til der cachen skulle være, for det var jo stier i nesten alle retninger her! Klokka var såvidt passert 9, men det begynte allikevel å bli rimelig varmt, så jeg ville ikke gå for lang tur. Men litt hit og dit ble det, i fin og åpen skog:
Cachen ble funnet, og vi kjørte hjem igjen. Ikke noe vits å gå tur med Nairo når gradestokken spretter over 25 grader allerede på formiddagen.
Men jeg var ikke helt ferdig med å være ute, og jeg så at det var skygge rundt omkring der jeg skulle holde på, så jeg bandt fast Nairo i et tre og hentet sag og gardintrapp. Hver sommer, når grantrærne ordentlig våkner til liv, mister vi mye sikt øverst i innkjørselen:
Ikke bare er det irriterende, men det er også direkte farlig. La det være sagt at bildet er tatt fra et høyere nivå enn jeg har når jeg sitter i bilen, så sikten har ikke vært fullt så ille som det ser ut som, men det måtte uansett gjøres noe. Og etter en stund med ikke helt trygg arbeidsposisjon oppe på en vinglete gardintrapp, ble det sånn:
Ikke 100 % bra, men MYE bedre. Jeg vil ha bort mer, også nedover i innkjørselen, men armen min sa at det var nok for denne gang.
I dag måtte jeg også få Nairo ut så tidlig som mulig, da det var meldt høyere temperaturer enn i går. Etter nøye overveielser (og litt input fra en nabo) bestemte jeg meg for å gå en runde jeg ikke har gått på veldig mange år, ikke siden før vi fikk greie på at det var villsvin i området. Dette er en fin liten runde på såvidt over 3 km hvor vi kan gå rett ut fra døra hjemme, og jeg har savnet runden.
Det har blitt hogd mye siden sist jeg gikk der, men fremdeles står det en del fin skog igjen:
Og det blomstrer i veikanten:
Jeg valgte langbukser på turen og det ble fryktelig varmt, så jeg kan egentlig bare forestille meg hvor varmt det var for Nairo. Men jeg visste vi kom til å gå i en del gress, så jeg ville ikke ha shorts på meg.
Det var godt å komme inn igjen, for selv om vi gikk ut før kl. 10, ble det egentlig litt vel varmt. Nå håper jeg virkelig at vi ikke får en reprise av sommeren 2018 og deler av fjorårets sommer, jeg vet ikke hvordan Nairo skal klare en sånn sommer til… Heldigvis har han i år igjen skjønt at vifter er fine ting, for da jeg kom ned etter en dusj, fant jeg han sånn:
Det er ikke lett å finne gode måter å kjøle han ned på når han ikke vil ligge på kjølematte, ikke vil uti vann (hverken hav, innsjø eller plaskebasseng), og når han helst vil ligge oppe hos meg om natta, den varmeste etasjen i hele huset. Det har vært et par-tre netter hvor Eileif har tatt han med seg ned i kjelleren (den kaldeste etasjen) og lukket døra, og det har fungert fint, men Nairo går ikke ned av egen vilje. Nå er det meldt så varmt fremover at vi nok må tvinge han ned igjen.
Siste skoleuka står nå foran oss, så blir det to uker til på jobb for meg hvor jeg SKAL få unna alt det viktige, og så blir det jaggu litt ferie 🙂
Del dette på:
-
Sløv og svett
Nå er jaggu denne uka straks over også! Og vi er over halvveis i juli, hvor ble de ukene av?
Uka startet med litt jobbing:
Helt alene, hele dagen, med bordvifta på full guffe og radio som koselig bakgrunnsstøy. Arbeidsoppgavene gikk unna i et mye raskere tempo enn jeg fryktet!
Når arbeidsdagen var slutt, befant jeg meg her:
Aldri sittet akkurat der før, artig vinkel selv om skiltmasten skygger for nesten hele klokketårnet. Årsaken til at jeg satt akkurat der, var at jeg hadde negltime. Og jeg ble SÅ fornøyd!
Sjekk ut Neglrommet på Facebook, utrolig dyktig jente!
På onsdag kom det noen etterlengtede dråper med regn på ettermiddagen:
Dessverre kom det så altfor lite, og det varte ikke lange stunden, men temperaturen ble helt klart litt mer levelig etterpå, så Nairo og jeg satt litt på verandaen:
Dagen etter var det like varmt igjen, og jeg blir så glad når jeg ser Nairo søker til vifta på eget initiativ:
Om fredag forsøkte jeg faktisk å ligge litt i sola, det var litt vind, så jeg tenkte det skulle gå bra:
Men plutselig var det ikke mer vind, og jeg trodde jeg skulle krepere, så det ble vel 10 minutter og så inn i skyggen igjen. Ikke at det nødvendigvis er så mye kaldere her inne, men jeg slipper ihvertfall unna direkte sol.
I går var jeg på kjørecachetur, en runde jeg hadde gruet meg litt til for jeg synes det er dønn kjedelig, og ikke minst så er det trøttsomt å hoppe ut og inn av bilen hver 300 meter. Men, jeg fikk selskap, og da gikk det så mye lettere!
I dag tidlig var det under 20 grader, så Nairo og jeg gikk et par kilometer langs veien. Følelsen av å måtte ta på meg jakke var hel nydelig, og Nairo storkoste seg også:
Resten av dagen har gått med til sløving, noe som innebærer å sitte stille og gjøre minst mulig for å slippe å svette så innmari. Vel, jeg har fått gjort en del husarbeid, 5 minutter her og 10 minutter der hjelper på.
Ifølge værvarselet blir det like mye svetting i neste uke også, men sløving blir det lite av. Det skjer så mye til uka, og jeg gleder meg så utrolig til alt at jeg nesten ikke klarer å sitte stille! 😀
Del dette på:
-
Det er så kaldt!
I likhet med meg, er ikke Nairo spesielt glad i denne varmen. Han peser omtrent hele dagen, og han skjønner ikke helt at det er vanskelig å få brukt opp all energien han har i kroppen, uten at det skal bli ennå varmere for han. Han kommer gjerne bort med tennisballen og inviterer til lek, men så legger han seg ned og peser etter 3 minutter. Og da snakker jeg om lek inne, ikke ute i solsteken.
Det er lenge siden han har fått kyllingklubbe, og i dag tenkte jeg å kanskje hjelpe han litt med å få ned temperaturen ved å gi han den frossen. Jeg har prøvd dette før, men det er lenge siden, så jeg var spent på reaksjonen. Men den var akkurat som forrige gang:
Er såvidt han vil slikke på maten, for det er jo altfor kaldt! :p Samme skjer hvis jeg gir han noe som helst annet som er frossent, han vil helst ikke ha det.
Men det tok heldigvis ikke lange tiden før han mente den var spiselig:
Og da koste han seg virkelig. Om det hjalp på pesingen hans er jeg dog veldig usikker på 😉
Del dette på:
-
Folketomt i varmen
Og med skolenes sommerferie kom jaggu varmen tilbake også. Har full forståelse for at mange er veldig glade for det, for meg er det knekkende likegyldig om jeg har ferie eller er på jobb når det er så varmt, jeg blir sløv og relativt inaktiv uansett.
Men, folketomt er det på jobb ihvertfall. Jeg er bare på den ene jobben hele denne uka, og vi har vært 4-5 på jobb hver dag. Og det kaller jeg så absolutt folketomt når det pleier å være godt over 300 på huset. Jeg har en 10 cm høy bunke med papirer jeg må gjøre noe med, og selv om jeg egentlig ikke har noen tidsfrist på veldig mye av det, så har jeg gitt meg selv tidsfrist. Derfor er det godt å sitte noenlunde i fred for å få unna disse tingene. I dag fikk jeg nesten ikke gjort noe som helst, da jeg ble sittende i telefonen med IT-support i over 45 minutter da mailen min ikke ville virke. Håper det er i orden i morgen!
Neste uke blir det noen dager på den ene jobben og noen dager på den andre jobben. I tillegg er det meldt litt mindre varme fra helgen av. Fremdeles varmt, men litt mer levelig. Og det skal bli så godt!
Ellers er det lite som skjer på ukedagene, derfor blir det mer blogging på helgene. Jeg har hele tiden dette “lavterskelblogging”-uttrykket i bakhodet, men jaggu er det vanskelig å komme over den terskelen. Kan ikke være interessant å blogge om morgenstell eller middagsspising eller kveldstur til postkassa? Vel, gårsdagens tur til postkassa kunne vært interessant om jeg hadde hatt kamera tilgjengelig, men samtidig hadde jeg ikke rukket å ta bilde av at Nairo skremte opp en katt i grøfta, så katten nesten bokstavelig talt hoppet over veien og Nairo etter så langt båndet hans rakk. Eller jeg kunne ha blogget om at jeg på søndag vasket 3 maskiner med klær, så 2 på mandag og 1 i dag. Men ærlig talt, skittentøy er da ikke bloggverdig? Eller går det innunder uttrykket lavterskelblogging?
Del dette på:
-
Hot chicks on a hot day in Rådeskogen
Det er antageligvis galskap og en smule uansvarlig å legge i vei på en lengre skogstur når gradestokken er oppe i 30 grader, men det var lenge siden Lisa og jeg hadde vært på tur, vi hadde begge lyst på gåtur og mange cacher, og da ble det WT’en i Rådeskogen i går. Men først måtte vi stoppe og finne cachen ved Tomb kirke, man kjører liksom ikke forbi en kirkecache:
Så gikk vi igang med gåturen. WT’en er på ca 60 cacher, i underkant av 2 mil. Og den starter ved Tomb videregående, der man blant masse annet finner denne minnebautaen:
Den stakkars damen døde på sin 41-årsdag.
Terrenget var veldig lettgått, og en blanding av grusveier, traktorveier og skogsstier. Og det var veldig godt skiltet hele veien:
Tømme sko må også til, det er IKKE godt å gå med barnåler i skoene!
Det tok ikke lang tid før vi ble veldig enige om å droppe den øverste halvdelen av WT’en, det var rett og slett for varmt. Men, som jeg pleier å si, da har jeg en grunn til å komme tilbake til området, og det er aldri feil 🙂
Vi gikk inn i et naturreservat:
Og selv om det selvsagt er veldig trist å se nedbrent skog, så er det noe dekorativt over de døde trærne også:
I tillegg legger jo en brann til rette for ny vekst i området.
Apropos trær, jeg måtte opp i ett av de. Hadde ikke treet vært så klatrevennlig som det var, og hadde cachen hengt høyere oppe, hadde jeg nok takket nei, men akkurat her var det lett å ta klatrejobben:
Smiler også gitt 🙂
Cachen løsnet fra tråden sin, så jeg måtte holde meg fast med beina for å kunne bruke begge hendene til å knyte den fast igjen. Og om det var utmattelsen etter dette eller noe helt annet som gjorde at jeg endte opp med å se ut som jeg gjør på det neste bildet, nei det aner jeg ikke:
Men det ser jo bare helt rart ut! :p
Det var en liten avstikker til en cache ved en gapahuk, og vi stakk selvfølgelig bortom:
Veldig deilig med et kvarters pause i skyggen! Og en veldig fin gapahuk, men en stor vedstabel på utsiden også. Håper inderlig ingen tar den i bruk!
Så kom vi til en veldig stor bronsealderrøys, moro!
Og rett etter den var det en veldig godt tilrettelagt rasteplass:
Med et tilhørende utkikkstårn. Ser du Lisa?
Hun hadde tenkt å prøve seg helt opp, men det stoppet på andre avsats. Jeg hadde antagelig bare kommet til første, hvis jeg hadde prøvd. Men jeg holdt meg klokelig på bakken:
Ved den siste cachen hadde vi selskap av denne enormt store flokken av unger:
Mammaen fulgte godt med fra sivet til høyre, og ble med ungene sine inn i sivet rett frem. Jeg gikk inn i et siv på motsatt side, og ble bare brent to steder av brennesle.
9,5 km og 37 funn (og en litt irriterende DNF), og ekstremt godt å komme seg tilbake til bilen og aircondition! De siste ca 30 cachene skal få ligge til en kjøligere dag. Men det var en fin tur med mye å se på og lettgått terreng.
Tilbake i Halden ville jeg ha sushi til middag, og vi stakk en tur på Tistasenteret mens sushien ble laget. På vei tilbake for å hente sushien, gikk vi forbi fontenen ved biblioteket, og der stoppet Lisa:
Resten av kvelden ble ekstremt sløv, det tar virkelig på å gå såpass langt i en sånn varme. Nå ser det ut som varmen avtar fra tirsdag, og det skal bli en fornøyelse!
Del dette på:
-
Nairo overrasker
Nairo sliter i denne varmen. Han har så mye energi han gjerne skulle hatt ut, men han orker jo ikke. Og det er ikke mange meterne han skal gå når han er ute på korte lufteturer, før han peser som et damplokomotiv i motbakke.
Inne er det nesten like varmt som ute. Vi prøver å stenge sola ute, men får ikke sluppet inn noe særlig kjølig luft på natta og morgenen, så det er rimelig stillestående her inne. Vifta i taket satt jeg igang i dag, og den hjelper jo litt, men bare akkurat rundt der vifta er. Den hjelper ikke 5 meter unna, her jeg sitter.
En kollega viste meg her om dagen et bilde av sin hund liggende på gulvet med snuta vendt mot ei lita vifte, tydelig veldig fornøyd med den kalde brisen. Jeg tenkte umiddelbart at det ville Nairo få et nervøst sammenbrudd av, men ville prøve allikevel, og dette var resultatet 7 sekunder etter at vifta ble skrudd på:
Skikkelig overrasket! Og han ble liggende lenge, så det var tydelig at dette var godt. I tillegg blåser vifta på meg også, så jeg har det litt mer levelig nå i kveld 🙂
Del dette på:
-
Lufta tok slutt
Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.
Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.
Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.
Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:
Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.
Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:
Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…
I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:
Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? 😉
I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet 🙂
Del dette på:
