Ulveholtet er erobret!

Ulveholtet er erobret!

Det er godt man har en porsjon stahet, for i dag ville Eileif, Nairo og jeg gjøre oss ferdige med cachene ved Ulveholtet. For min del var det fjerde gang tilbake dit, og nå er det faktisk greit. Hvis det ikke kommer flere cacher der, da… ;)

Denne gangen gikk vi i motsatt retning og tok cachene i synkende rekkefølge. Ikke helt hvordan OCD’en min vil ha det, men heller det enn å måtte hanskes med myra en gang til. Så vi fikk en strekning på et par kilometer langs den eldste runden før vi kunne begynne å logge de nyere cachene.

Selvsagt måtte vi ta noen bilder her ved elva igjen:

En veldig fornøyd Nairo som fikk både drukket og vasset:

Det var et praktfullt vær i dag! Nesten litt for varmt for lang gåtur, men helt nydelig!

Denne elven var det ikke noen bro over. Gutta valgte å krysse midt i, jeg holdt meg på steinene nede til venstre:

Cachene var greie å finne, og det setter jeg stor pris på. Vi tok oss en matpause ved dette idylliske tjernet:

Noen ender var ikke helt fornøyde med at vi var der, men de sluttet å kvekke når vi satt oss ned og holdt oss i ro.

Nairo fikk våtfôr, vi spiste hjemmelagede baguetter. Men tror dere ikke Nairo ville ha mer enn bare sin mat da?

Du tigger vel ikke, Nairo?

Joda, han fikk selvsagt baguett også ;)

Når vi forlot det fine matpauseområdet, slet vi mer med å finne sti. Det ble litt bushing, og det tar på kreftene. I tillegg begynte vi etterhvert å nærme oss myra igjen, og selv om det på langt nær var like ille som sist, synes vi det ble litt vel slitsomt, og gledet oss egentlig mer og mer til å komme tilbake til bilen.

Men, vi hadde tid nok til å nyte naturen og sette pris på sånne små kunstverk som dette:

Det ble hyppigere pauser mot slutten, men av en eller annen grunn ville ikke Nairo sitte sammen med oss:

Ifølge kartet er dette Milorghytta:

Da vi hadde logget den siste cachen vi manglet, var vi tilbake ved elva vi ikke klarte å krysse sist vi var her. I dag gjorde vi som sist, vi bushet langs elva tilbake til den blåmerkede løypa som den eldste cacherunden går ved, og gikk den siste biten tilbake til bilen på god sti. Totalt 9 km i til dels krevende terreng, og både Eileif og jeg kjenner det godt i kroppen. Men! Jeg er strålende fornøyd med å ha fullført, og at alle cachene ved Ulveholtet nå er smileys på mitt kart :)

4 Replies to “Ulveholtet er erobret!”

  1. Ulveholtet er tøft nok ,koselig og lese dine blogger .🚶‍♀️🏃‍♀️🚶‍♀️🏃‍♀️🐕👍

    1. I.lunde: Den eldste runden er kjempefin, denne nye er vesentlig tyngre. Men veldig godt å være ferdig med den! :)
      Tusen takk, det setter jeg stor pris på å høre! <3

  2. Godt med alt man er ferdig med 😃 Ser ut som en fin tur, og er litt godt å kjenne det i kroppen etterpå. Fine bilder av dere alle 😊
    Vi har også hatt nydelig vær i dag, mne på kvelden kom regnet 😢 Tror det skal regne i hele morgen, men har med tørre klær 😀

    1. Heidi: Det er helt klart! Det er plass til mange flere cacher i området, så jeg er litt redd jeg ikke er ferdig der, men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd ;)
      Fin og tung tur, jeg har jo ikke tatt bilder av de verste partiene, for da hadde jeg nok med å holde meg på beina og ikke bli bløt.
      Trøttsomt å være på tur når det regner, håper det blir kortvarig for dere. Fortsatt god tur! :)

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)