-
Svensk skjærgårdsidyll
I går kveld dro D til en kompis for å ligge over der, og da gikk det ikke lang tid før jeg satt meg ned med geocachingkart for å se om det var et område Eileif, Nairo og jeg kunne dra til i dag for å lete etter noen bokser. Valget falt på den nydelige svenske skjærgården, og området ble Daftö og Saltö.
Første stopp ble for å finne cachen Tångeflo. Her valgte vi tydeligvis å parkere og gå fra feil sted, for vi endte opp med å måtte klatre opp en rimelig bratt fjellskrent for å komme til cachen. Men det var et vakkert sted som ventet på oss, og cachen fant vi greit. Nedover er alltid en større utfordring når man har med seg hund:
Langt ned var det også!
Vel nede igjen fant Nairo ut at vann må man jo gå uti:
Tang var forresten nesten like moro som kongler, det var en del tang som virkelig fikk filleristet seg i dag 😉
Så dro vi videre til Daftö camping og fant en genial installasjon som gjorde det mulig å logge cachen (Huldra@Daftö) selv om det var fullt opp med folk på campingen i dag. Moro!
Neste stopp var cachen Saltpannebukten. Da var vi kommet ut på Saltö, og tuslet fra parkeringen og ned til en idyllisk liten vik. Og mens Eileif drev med akrobatiske øvelser bak meg for å få tak i cachen, foreviget jeg denne utsikten:
Vakkert!
Så tuslet vi inn i Saltö naturreservat, og mot cachen KNP – The Belt. Dette er en EarthCache som jeg ikke ennå vet om vi får godkjent, men jeg krysser fingrene for at svarene våre er riktige, slik at vi får logget vår første Earth.
Nydelig natur var det der ihvertfall, og jeg la meg ned på magen på solvarme steiner og knipset bilder i vilden sky:
Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til hytta blir ferdig og man kan tilbringe tid ved havet igjen! Blir jo helt satt ut av å lukte sjø og tang og av å høre måkeskrik!
Eileif og Nairo brukte tiden til å leke mens jeg knipset naturbilder, og når jeg først oppdaget de, måtte jeg jo ta noen bilder av de også. Nairo er nå 17 måneder gammel, men har så helt klart bevart valpen i seg, og det kommer veldig tydelig frem på dette bildet:
Innimellom stoppet gutta mine opp bare for å nyte vind i håret og i pelsen, det blåste noe vanvittig i dag!
Og så må jeg jo også bare vise at Nairo kan stå pent:
Litt skjev i ørene, men hadde jeg kunnet vri på ørene mine for å slippe vind inn i de i dag, hadde jaggu jeg også gjort det 😉
Blomster var det også der, nydelige lilla små fargeklatter:
Heter ikke disse strandnellik tro?
Og så har vi idyll på høyeste nivå:
Omsider kom vi oss til koordinatene for selve EarthCachen, hvor vi skulle måle hvor bredt beltet var akkurat der. Gutta slo seg ned på et naturfenomen jeg aldri har sett maken til tidligere:
Skjønner godt hvorfor dette blir kalt for et belte.
For å logge den siste cachen for dagen, måtte vi gå tilbake over den steinete stranda:
Skal ikke påstå at beina mine synes dette var en koselig gåtur, det er ikke godt å gå på massevis av steiner! Men vakkert var det, steiner i alle farger og størrelser, og flesteparten av de var slipt runde av vannet.
Den siste cachen het Saltögrottan, og det ble anbefalt å ta med seg lommelykt. Det trengtes ikke i dag, og Eileif kom seg helskinnet inn i grotten og fikk logget cachen. Får vi godkjent EarthCachen, blir det i så fall 5 funn i dag i herlig, om enn noe forblåst, skjærgårdsidyll. Og bare for å underskreke og fremheve idyllen, avslutter jeg med dette bildet:
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kakebakeren slår til igjen!
I bryllupet var vi så heldige at vi hadde fler mennesker som ville bake kake til og for oss. Hvis jeg ikke husker feil, var den eneste kjøpekaka en kransekake (som mamma kjøpte til oss), alt annet var hjemmebakt og smakte fantastisk godt!En av kakene var en snickerskake. Både Eileif og jeg fikk smakt på denne på bryllupsdagen, og vi fikk med oss så mye hjem at vi måtte legge mesteparten i fryseren. Men det tok ikke lang tid før det ikke var mer snickerskake igjen i fryseren, og ingen av oss har vel helt klart å glemme smaken på den.
Eileif ble tydeligvis inspirert av oreokakebakingen her om dagen, så i dag satt han igang med å bake snickerskake også. Vi klarte ikke helt å vente
med å smake til glasuren hadde stivnet, men det gjorde da ingenting! Fytterakkernsin så godt!Her er oppskriften, hvis noen har lyst til å prøve seg:
250 gr peanøtter (pluss peanøtter til topping)
1 pk Ritz kjeks (200 gr eller 68 stk)
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
6 eggehviter
5 dl sukker
Glasur:
2 pk kokesjokolade
100 gr smør/margarin
6 eggeplommer
100 gr melisKjeks og peanøtter kjøres i hurtigmikser, slik at den blir godt hakket. Bland i bakepulver og vaniljesukker. Stivpisk eggehviter og sukker. Bland i nøtte- og kjeksblandingen. Stekes i 20 min på 180 grader i langpanne 30×45 cm.
Glasur:
Smøret smeltes, la sjokoladen smelte i det varme smøret. La dette avkjøles. Ta i eggeplommer og melis, og pisk godt. Helles over kaken, mens kaken ennå er lun. Strø over med hakkede peanøtter.Enjoy!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Turklær
Turklær får jeg egentlig aldri nok av. Som nevnt før, er jeg hvert år på jakt etter gode shortser, men jeg sliter med å finne noen. I tillegg er det andre småting jeg trenger, så før helgen sendte jeg inn en bestilling til Stormberg. Tilbudsvarer er aldri feil, og når mesteparten man bestiller er på tilbud, slik at hvert plagg bare koster såvidt over hundrelappen, ja da går det an.
I dag hentet jeg pakken på posten, og nå har jeg fått prøvd alt. Dessverre går shortsene i retur. Denne modellen er lav i livet, og da slår muffinseffekten ut på meg. Og det er ikke pent! Så jeg ber om å få byttet de to shortsene jeg bestilte i to av disse, i håp om at de kanskje er bedre.
Eileif endte opp med denne buksa. Tror den har alt han ønsker i ei sommerbukse: kort i beina og hauger av lommer 🙂
Noen plagg blir igjen her hos meg. Jeg hater vanlige bh’er, så når jeg er på tur, foretrekker jeg sports-bh’er. Og denne passer akkurat:
Brede, gode stropper, ingen hekter, ingen spiler og bred hele veien rundt. Dog ikke på tilbud.
Så kjøpte jeg en av denne toppen:
Var veldig tvilende til fargene og mønsteret, men shit au, det er jo turtøy 🙂 Finnes også i en annen fargevariant.
Og så kjøpte jeg to av denne:
Ville her egentlig ha en rød og en sort, men de hadde ikke min størrelse i sort, så da ble det to røde. Både denne toppen og den mønstrede er i et svalt materiale, så nå venter jeg bare på varme sommerdager og ut på tur 🙂
Vil også poengtere at fargevalgene er veldig utypisk meg. De røde toppene er greie nok, men de heller litt mot orange i forhold til den rødfargen jeg er mest glad i. Den mønstrede er så utypisk meg som det går an å få det, og en knallrosa topp har jeg vel ikke hatt på meg siden det glade 80-tallet. Men, det er jo turtøy, det var billig, og av og til er det litt moro å gå utenfor sin egen komfortsone. Jeg skal ihverfall være synlig på tur! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bursdagstur til Høyås
Om torsdag hadde H bursdag. I år foreslo jeg at istedenfor at jeg kom på bursdagsbesøk, kunne vi gå en tur sammen, noe hun sa ja til. Og med strålende sol (om enn litt kald luft), dro Eileif, Nairo og jeg i dag ned til henne for å hente henne og gå tur til Høyås. Jeg har ikke vært på Høyås siden videregående (noe som jo selvsagt ikke er mer enn et par år siden… *host*), så jeg gledet meg til å gå på nesten ukjente trakter.
Etter at H hadde fått pakke opp gaven sin, kjørte vi til parkeringsplassen og la i vei. Vi fulgte lysløypa oppover på grusveien, og med min oppakning (vi kommer tilbake til den senere), ble det småtungt å gå. Men allikevel lettere enn jeg fryktet første gang jeg løftet på den ferdigpakkede sekken!
Vel fremme ved Høyås, måtte vi jo ta det relativt nybygde tårnet i øyesyn:
Dette er så vanvittig høyt at jeg var skeptisk til om jeg kom meg opp til første avsats. Men med litt slit, konsentrasjon for å ikke se ned gjennom nettingtrappene og hjertet i halsen, kom jeg meg til nettopp første avsats. Og mens H trippet helt opp til toppen (og ropte ting ned til meg), fikk jeg ihvertfall tatt et par bilder. Utsikten var upåklagelig:
Og her i motsatt retning, Høyåshytta ser dere også:
Som sagt var denne turen litt bursdagsfeiring. Og da må man ha med seg både det ene og andre i sekken. Selvsagt ble dette tatt som trening med å gå med sekk, og jeg fikk veid sekken før vi la avgårde. 10 (!) kg! Så hva putter man i en sekk for en tur på 7 km, som gjør at den veier 10 kg? Jo: to termoser (en med varmt vann og en med kaffe), 2 liter vann, 2 sitteunderlag, kakaoposer, skje, vannskål og Dentastick til Nairo, 3 termokopper, ekstra halsbånd og kobbel til Nairo, en 6-pack med KvikkLunsj, 3 skoleboller og en pakke med kakelys. For bursdagsbarnet måtte jo få “kake” med lys!
Det blåste dessverre nok til at lysene ikke ville brenne, men jeg fikk ihvertfall tent de såvidt det var 🙂
En stund prøvde vi å ha Nairo sammen med oss der vi satt, men han har jo ikke ro i stumpen sin til å slappe av. Eileif gjorde et forsøk på å få han til å forstå at det går fint å ligge:
Men Nairo var ikke helt enig i det, så da fant vi et tre til han istedenfor. Ironisk nok la han seg ned i lyngen ved treet:
Etter å ha kost oss med noe å bite i og litt varmt i koppen, var det på tide å finne en cache. Vi hadde notert oss fler cacher da vi ikke visste nøyaktig hvor vi skulle gå, men vi endte opp med å lett finne og logge cachen Høyåshytta – Hytter i Halden #4. H bare lo av oss, og synes antagelig at caching er en rar hobby 🙂
Så tuslet vi videre på skogsstier langs veien. Ordentlig deilig å bruke kroppen litt, og det var heller ikke helt feil at sekken var blitt litt lettere etter pausen 🙂 Dette treet måtte jeg bare ta bilde av, naturens eget vinkeljern 🙂
Den siste biten gikk vi på grusvei, og her sørget vi for å dokumentere at jeg innviet både ny sekk og ny turbukse:
Kjørte så hjem til H, hvor vi fikk servert pizza og kaker. Nairo var veldig ivrig på å hilse på Missy, men Missy var ikke like interessert i å hilse på Nairo. Etter mye “vinking” og piping fra Nairos side og litt fresing fra Missys side, klarte vi å få de så nær hverandre:
De har hilst på hverandre før også, og kom da like nært hverandre som i dag, men i dag varte nærkontakten litt lenger.
Så, hvordan var det nye utstyret? Buksa var bra! Den kunne godt ha vært litt høyere i livet, og strammemuligheten nederst på beina kunne ha vært anderledes, men buksa var god å gå i, og det ble ikke kaldt selv om vinden er kald. Mistenker at den blir litt klam på de varmeste dagene, men da får jeg heller ta på en shorts. Sekken var veldig god å ha på ryggen, selv med 10 kg. Selvsagt kjente jeg på kroppen at jeg bar tungt, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Jeg går jo også inn sommerturskoene, problemet med de er jo at de gnager litt på ankelkulen på innsiden av beinet. Nå har jeg satt på gnagsårplaster på kulene, og jeg kjenner ikke noe til gnaging i det hele tatt. Så alt i alt var dette en god testdag, og jeg har egentlig ingenting å klage på.
Nå er det ikke lenge før jeg skal krype inn i nyvasket sengetøy, og så venter en splitter ny uke på oss.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kakebakeren min!
Her i huset blir det ikke bakt særlig mye. Jeg baker horn med fyll de gangene vi skal til Nordens Ark (noe som for øvrig er aaaaltfor lenge siden nå), og en og annen sjelden gang smeller jeg sammen brownies fra pose. Men ingen av oss er noe særlig glad i å bake, og ikke er vi av de største kakespiserne heller, så da er det ikke noe vits.
Men de siste dagene har Eileif hatt veldig lyst på oreokake. Jeg meldte pass og sa at det fikk han fikse selv, men jeg hadde jo aldri drømt at han faktisk kom til å bake! Men jo da, når jeg kom hjem fra kurs i dag, sto det kake i kjøleskapet. Og en stund etter middag måtte jo vidunderet smakes på:
Og kaka var god, den! Nå er ikke jeg så glad i konsistensen i de to øverste lagene (sjokolademousse og ostemousse), men smakene var kjempegode, og med de sprøe kjeksbitene ble det totalt sett en god kake.
Og nå har vi jo bevis for at Eileif kan bake også, så da blir det kanskje mer kaker fremover? 😉
God helg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Konkurranse hos Borti Svingen
Borti Svingen har en ny konkurranse som jeg bare MÅ være med på! Temaet for konkurransen er “sammen”, og vi står ganske fritt til å tolke dette begrepet. Men bildet jeg vil bidra med kom veldig fort til hodet mitt:
Dette bildet er tatt den dagen vi hentet Nairo. Vi hadde en lang kjøretur bak oss, og Nairo, som har vært engstelig hele livet, synes verden var stor og skummel og uvant. Jeg prater med mamma i telefonen, for å fortelle henne at turen har gått bra og at nurket er i hus. Og han følte seg tryggest mellom/under beina mine. Ikke bare er Nairo og jeg sammen på bildet, men vi er også sammen for første gang på ordentlig, etter mange måneders venting.
Bildet er ikke teknisk bra, og det er ikke av “henge opp på veggen”-kvalitet. Men det er veldig kjært for meg, siden Nairo allerede fra første stund søkte til meg for trygghet og nærhet. Og derfor var dette uten tvil bildet jeg vil delta med i denne konkurransen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mobilblogg: Grillings
Med ny mobil, må jeg jo prøve å blogge fra verandaen, hvor vi akkurat har inntatt årets første grillmiddag. Nydelig! Nå sitter jeg med ansiktet mot sola og prøver å jevne ut den røde trekanten jeg pådro meg i går 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Forberedelsene fortsetter
Det går vel ikke en eneste dag uten at jeg tenker på Norge på tvers-turen. Går igjennom i hodet hva jeg trenger å kjøpe, hva jeg har, hva jeg skal ha med for hele turen, hva jeg må ha med for de dagene vi skal ut og gå, hva som kan ligge igjen i bilen, hvordan jeg skal pakke alt sammen og så videre, og så videre, og så videre. Skal ikke plage dere med alle disse tankene, men de tankene som blir satt ut i handling skal dere ihvertfall få høre en del om 🙂
Ryggsekk måtte jeg ha. Den største sekken vi har her, er en 35 liter fra Varde. Helt ok for de små dagsturene Eileif og jeg tar, uansett om vi skal gå til kun ett sted, eller om vi skal ha med oss mat og drikke i bilen på cacheturer, men egentlig litt liten hvis vi er fler enn to. Har fått tilbud om å låne større sekker av flere, men ville gjerne ha en selv, og kom over noen som solgte en Bergans 60 liter på finn.no. Har sendt to mail til selgeren uten å få respons, og når min turvenninne sendte meg en sms her om dagen med bilde av en sekk på tilbud, måtte jeg ta turen til den butikkjeden i dag for å titte. Og sekken ble med hjem, den!
En Helsport 60 liter som var utrolig god å ha på ryggen, og som ikke blir for lang for lille meg. Nesten så jeg gleder meg til å gå! 🙂 I tillegg var den på tilbud til kr. 499,-, og da går det så absolutt an.
Når jeg først var i en sports- og friluftsbutikk, måtte jeg jo titte litt mer. Jeg kunne tenke meg en singlet som det er litt lengde på (så ikke “muffinstoppen” min tyter ut mellom buksa og toppen), men jeg fant ikke noe jeg likte. Så må jeg ha en shorts, men den jeg prøvde fra Stormberg ble altfor lang i beina, og de hadde ingen andre jeg likte. Så der fortsetter jakten. Turbuksa jeg har fra Stormberg blir litt varm på sommeren, så en sommerturbukse må jeg ha. Og jaggu fant jeg det også!
En Lundhags-bukse som var satt ned fra kr. 1000,- til kr. 399,-! Litt lang i beina (alle bukser er jo for lange i beina for meg), men med en grei strammemulighet nederst, tror jeg det skal gå fint.
Så, da fortsetter shorts-jakten (Stormberg har noen fler modeller i nettbutikken sin), og så håper jeg at jeg kan finne et par joggesko (som aldri kommer til å bli brukt til jogging) som ikke koster skjorta, og som fungerer på beina. I høyreskoen på de jeg har nå, er sålen løs, og jeg blir gal av å gå med sålekanten under tærne. Og jeg tror det er greit å ha med seg noen joggesko på turen også, ikke for selve gå-turen, men for resten av oppholdet.
Og dere! Hvis dere har lyst til å følge turplanleggingen vår ennå mer, har vi nå en Facebook-side dere kan bli medlemmer i! Bare å gå inn på siden og be om å få bli med i gruppa, så godkjenner vi så snart vi ser forespørselen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Agility i Moss
Nairo og jeg tok i dag turen til agility- og lydighetsstevnet i Moss. Fast stevnedato er 1. mai, og det er nå fryktelig mange år siden jeg har tatt turen i den retningen, men det var det vel verdt. Sol fra skyfri himmel og vårvær på sitt beste gjorde det bare ennå bedre!
T skulle konkurrere med Barfi i dag, og det måtte jeg jo få med meg. Og etter litt titting og litt sms-ing, fant vi hverandre i god tid før det var hennes tur til å entre banen. Ordentlig koselig å endelig få hilst på hverandre, etter mye skravling på blogger, Facebook og via mail 🙂
Jeg lot Nairo sitte i bilen den første stunden, men var borte hos han med jevne mellomrom for å sjekke at alt sto bra til. Jeg lot bakdøra og noen vinduer stå oppe, men det var varmt for alle i dag, så jeg tok ingen sjanser. Så i perioder ble det litt gåing frem og tilbake, men jeg fikk da med meg litt av hvert allikevel. Møtte tidligere kollega W, hun driver sheltie-oppdrett, og fungerte i dag som heiagjeng for hunder fra hennes kennel.
Tok med meg Nairo opp mot banene, og det ble jo litt av en opplevelse for han, som vanlig. Han ville bort til alt av hunder og skygget unna alt av mennesker, akkurat slik Nairo er. Framgangen vi så i dag, var at han faktisk var i stand til å både sette seg ned og å legge seg ned for å til en viss grad slappe av, det har han aldri gjort før! Så selv om han til tider prøver å dra armen min ut av ledd i forsøk på å komme seg bort til andre hunder, så er jeg strålende fornøyd med oppførselen hans, og jeg kommer selvsagt til å fortsette å ta han med på slike ting.
Så var det T og Barfis tur, og med Nairo pent plassert i bilen, fikk jeg knipset noen bilder.
Ut av tunnelen:
Det går ikke fort over vippa, men man kan da ikke ha det travelt på en varm sommerdag 😉
Full fart over lengdehoppet:
Dessverre ble det en vegring i inngangen til slalomen, men når hun først kom igang, gikk det så fint så:
Høyt oppe på mønet! 🙂
Når T og Barfi var ferdige, hentet jeg Nairo igjen, og tittet litt til. Jeg hadde planer om å få med meg agility lag og hopp også, men da var Nairo varm og sliten og beina mine sa egentlig stopp, så vi satt kursen hjemover etter noe over 4 timer i solsteiken. Så plasseringen i agilityløpet og hvordan det gikk i lag og hopp vet jeg dessverre ikke, men jeg regner med at T skriver om det på sin egen blogg etterhvert. Og T: jeg har totalt 21 bilder her, kan brenne en cd og sende til deg hvis du vil ha 🙂
Og dere: det er ikke lurt å ha på seg en v-utringet t-skjorte når man står med sola rett på i flere timer, jeg har nå blitt flekkvis brun 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Björnerödspiggen
Søndag har som vanlig blitt turdag for Nairo og meg, og i dag var ikke noe unntak. Sol fra skyfri himmel gjorde jo alt så mye bedre, spesielt etter en uke med regn, og når værmeldingen nå sier sol i en uke fremover, ja da kan jeg ikke si jeg gleder meg til kurs. Heldigvis er det fri tirsdag, da skal jeg kose meg på agilitystevne i Moss.
Med tanke på Norge på tvers-turen vår til sommeren, er det påkrevd at jeg trener litt på å gå stigninger. Den første dagen av turen skal vi tross alt bevege oss fra 0 moh til ca 500 moh, og med det flate landskapet vi har her nede, er ikke dette noe jeg er spesielt vant til. Det er jo rimelig bratt fra sentrum og opp til festningen, men jeg har mer lyst til å gå i skogen. Og etter litt tankevirksomhet, kom jeg til å tenke på Björnerödspiggen rett over grensa. Eileif og jeg var der i 2010 for å finne en cache, og jeg husker at det var rimelig bratt opp dit.
Nairo og jeg la i vei. Björnerödspiggen er Bohusläns høyeste punkt med sine 222 meter, og vår tur startet på ca 89 moh. Turen opp er ikke mer enn ca 1,8 km, så stigningen er til tider rimelig bratt. I tillegg til å trene på stigning, skal jeg også bruke de neste par månedene på å gå inn sommerturskoene jeg fikk av Eileif i fjor. Jeg har ikke fått brukt de så mye, men nok til at jeg vet at de gnager på ankelkulene på innsiden av foten. Så jeg surret elastisk bandasje rundt anklene (skal kjøpe gnagsårplaster i morgen) før avreise.
Det gikk tungt oppover, såpass skal jeg innrømme. Men jeg er sta som et esel og gir meg ikke når det er noe jeg vil, så jeg trosset høy puls, svettetokter og hivende pust (ja, jeg overdriver bittelitt 😉 ), og fortsatte. Ca midtveis kom vi til dette partiet:
Fullt av varder over hele skråningen, og Nairo måtte jo selvfølgelig gå rundt en av de. Takk og pris for at han til en viss grad lyder “bli”, så jeg rakk å ta bilde og surre han løs før han rev ned varden 🙂 Selvsagt la vi en stein på en av vardene vi også 🙂
Allerede her, på ca 155 moh, var utsikten formidabel:
Dette er da utsikten i den retningen vi kom fra, og på utsiden av bildet på høyre side, står vindmøllene. Jeg er for miljøvennlig strøm, men jeg må også si at jeg synes det er litt trist når de ødelegger ellers vakker natur.
Videre oppover bar det. Nairo ligger i front, og han synes det er spesielt kjedelig å vente når jeg må bruke litt tid på en bakke:
Her sitter han oppe til venstre, mens jeg står og ser på den nydelige måten å markere løypa på. Dere ser det, dere også? 🙂
Vi kom da frem til slutt. Tårnet her er rimelig høyt, og jeg synes det er mer enn nok skummelt å gå opp i første avsats. Utsikten herfra er nok for meg, jeg ser jo helt til havet!
Nairo måtte pent vente nede, da trappa opp i tårnet er vanvittig bratt og består av veldig smale trappetrinn. Ser dere han sitter der, midt i furua?
(husk at alle bildene er klikkbare, da får dere større bilder)
Det står også en gapahuk der, og etter å ha skrevet i hytteboka, falt øynene mine på dette skiltet:
Og ved siden av gapahuken ligger denne haugen:
Det er fryktelig vanskelig å forestille seg at det faktisk ligger mennesker gravlagt under denne enorme mengden med stein. Helt fantastisk hvordan de jobbet og slet for å hedre sine kjære med det som for de var en vakker grav.
Turen ned til bilen gikk fint. At kondisen min trenger en haug med trim før turen i juli er det ingen tvil om, og jeg skal nok finne alle løyper i nærområdet med stigning, så jeg får både trening og variasjon. Når det gjelder skoene, så hadde jeg tydeligvis fått polstret venstre ankel greit, for den merket ingenting til gnagende sko, mens høyre ankel ikke har det like bra nå. Men, med gnagsårplaster og evt fortsatt bandasjering, skal jeg tvinge de dyre skoene til å slutte å gnage. Jeg kommer nok uansett til å gå med vinterturstøvlene mine på turen i sommer, og heller ha sommerskoene som reserve, men det kommer litt an på hvor godt jeg får gått de ut.
Totalt brukte vi 2 timer på turen i dag, 1 time effektiv gåing og 1 time med pauser. Har det ikke travelt når jeg er på tur, utsikten og naturen skal jo nytes 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
