Litt om det meste

  • Nok et lunt ribbeskjørt

    Beklager at det er så stille fra meg for tiden, men dagene går med til å jobbe, spise smertestillende, og holde meg mest mulig i ro. Dagene etter operasjonen sist uke har mildt sagt vært forferdelige på alle måter, og i morgen er det på’n igjen 🙁

    Men det var ikke det jeg skulle snakke om i dag. Det blir ikke mye strikking for tiden, men nå har jeg endelig fått ferdig det “store” prosjektet jeg har holdt på med en stund, og det var nok et lunt ribbeskjørt. Forrige gang strikket jeg til meg selv, denne gang har jeg strikket til C.

    Samme garn, Drops Merino Extra Fine, men denne gang i fargen mørk grå. Etter flere prøvinger ble det også lengre enn mitt, så neste gang jeg eventuelt strikker et sånt til meg selv igjen, skal jeg være flinkere til å prøve det.

    Oppskriften finner du her på Ravelry.

    Jeg holder fremdeles på med noen småprosjekter, dere får se når garnet er brukt opp.

  • Jeg feiga nesten ut…

    I dag var det nok en operasjon som sto på planen. Eileif hentet meg to timer før jeg hadde time, da det tar en stund å kjøre til Moss, og jeg må være der inne en time før for å ta en beroligende tablett.

    I bilen på vei innover tok redselen totalt over og tårene trillet uavbrutt. Hadde jeg kjørt selv akkurat der og da, så hadde jeg snudd bilen og kjørt hjem, rett og slett feiget ut. Jeg klarte ikke på noen som helst måte å si til meg selv at jeg skulle klare det, og jeg hadde ferdig i hodet mitt det jeg skulle si når jeg kom inn på tannlegekontoret. At vi bare måtte droppe det.

    Nå klarte jeg allikevel å gjennomføre det. Tabletten hjalp ingenting, adrenalinet mitt var altfor høyt for at den skulle ha noen effekt. Men for første gang prøvde jeg i dag å ha musikk på ørene, og det hjalp bittelitt. Ikke så mye at jeg nå ikke gruer meg til neste uke, men en mikroskopisk bedring er bedre enn ingenting.

    Tannlegen ville ikke ta ut stingene han sydde for to uker siden, så nå har jeg sting i hele overkjeven. Jeg har også fått beskjed om å tygge litt på den siden som ble operert for to uker siden, så da får jeg jo prøve på det da. Jeg har jo ikke tygget der på to uker fordi det har gjort vondt, men nå gjør det jo mer vondt på den andre siden. Og får jeg mat mellom tennene, så får jeg være forsiktig med å få det løs uten å dra i stingene.

    Jeg føler meg på ingen måte stolt over meg selv for at jeg klarte å gjennomføre dette til tross for at jeg var så redd som jeg var. Jeg synes egentlig bare synd på meg selv, og har lyst til å pakke meg litt inn i den følelsen en liten stund. Trøste meg selv, sutre og klage litt.

  • Forundringspakke til Nairo

    Jeg synes det er litt vanskelig å finne tyggeting til Nairo som faktisk varer litt. De fleste tingene jeg kommer over, er borte i løpet av null niks. Så jeg tittet litt rundt og forhørte meg litt her og der, og endte opp med å legge inn en bestilling på nett.

    Ingenting å utsette på selve nettbutikken, men siden jeg ikke på noen som helst måte er fornøyd med fraktselskapet de bruker, velger jeg å ikke legge ut navn på noen av de. Så gjenstår det å se om både Nairo og jeg blir fornøyde med innholdet i denne store esken:

    Jeg bestilte litt av hvert når jeg først var i gang, både av tyggeting og godbiter. Og Nairo var ekstremt interessert etterhvert som jeg pakket opp. Ikke noe rart, kanskje? 🙂

    Her er det godbiter (oksekjøtt, vom og fjærkre), tyggesnacks av lam, tørket andehals, tyggerull av kylling, tyggebein med fyll, og leversnacks.

    Og jeg oppdaget at jeg ikke har plass til dette, så jeg måtte rydde i et kjøkkenskap 😉

  • Oppsummering av uke 2

    Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.

    Ukas høydepunkt:
    Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:

    Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!

    Ukens nedtur:
    Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.

    Ukens savn:
    Sjokolade. Definitivt sjokolade.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Utsikten fra den ene jobben min:

    Ukens Nairo:
    Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:

    Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet 😉

    Ukens shopping:
    Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:

    En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.

    Ukens strikking:
    For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.

    Ukens naturbilde:
    Må bli dette fra turen i går:

    Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!

    Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.

    God søndagskveld!

  • Ferdig med cachene i Eskevikskogen

    Sist helg turte jeg ikke gå noen tur. Nå venter 4 uker med like mange operasjoner, så inneværende helg er antagelig siste mulighet til å gå tur på en stund. Jeg var ikke helt sikker på om smertene ville holde seg unna i dag heller (har ikke vært smertefri en eneste dag enda), så da planla jeg en liten tur, for å være på den sikre siden.

    Lille julaften tok jeg noen cacher i Eskevikskogen, men jeg fikk ikke fullført runden. Derfor gikk turen tilbake dit i dag, og i dag ble jeg ferdig. En utrolig fin runde i lett skogsterreng, med mulighet for avstikkere til andre cacher. Anbefales!

    Smertene holdt seg også nok unna til at de ikke ble plagsomme.

    Jeg lurer veldig på hvor jeg skal gå tur når jeg er i stand til det igjen. Går jeg i områder hvor det ferdes lite folk, er det som regel i områder hvor villsvina er. Og vil jeg unna grisene, må jeg til populære turområder, noe som er ekstremt stressende for Nairo (og dermed stressende for meg også). Greit at jeg kanskje overdriver muligheten for å møte villsvin, men jeg er så redd de at jeg ikke har det minste lyst til å ta noen sjanser. Jaja, jeg har noen uker på å gruble litt.

  • Første uka i 2017 er straks over

    Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.

    Ukas høydepunkt:
    Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:

    Ukas nedtur:
    Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.

    Ukas savn:
    Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?

    Ukas hverdagsøyeblikk:
    Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.

    Ukas Nairo:
    Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.

    Ukas shopping:
    Må være dette:

    Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉

    Ukas strikketøy:
    Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:

    Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂

    Ukas naturbilde:
    Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:

    Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?

    PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.

  • Topp geocachingopplevelser i 2016

    På tide å ta et lite tilbakeblikk på geocachingopplevelser i 2016! Tidligere år har jeg kalt dette tilbakeblikket for Topp 5 geocachingopplevelser, men nå klarer jeg ikke helt å kutte ned lista til 5, så da får det bli så mange som det blir.

    Stort sett tar jeg bare tradisjonelle cacher, og veldig ofte blir det også en eller annen form for trail. Derfor er det vanskelig for meg å trekke frem fine oppgaver (mysteryer) eller forseggjorte cacher, siden jeg sjelden tar slike. Så denne oppsummeringen av opplevelser fokuserer helt klart på selve turen, stemningen og/eller naturen.

    Som vanlig kommer oversikten i kronologisk rekkefølge.

    Mitt aller første event holdt jeg 1. januar, og jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå. Været var ikke av det beste, grusveien inn til gapahuken var isete, og ville det dukke opp folk klokka 12 1. nyttårsdag?

    Vel, som vi kan lese av innlegget jeg skrev etter eventet, så var det helt klart en suksess. Og siden flere ønsket at dette skulle bli en tradisjon, avholdt jeg jo event 1. nyttårsdag i år også.

    6. mai tok jeg en fridag fra jobb. C og jeg skulle på konsert i Oslo på kvelden, men først måtte Nairo ha “svensketabletten” hos veterinæren. Og det er ytterst sjeldent jeg tar han med til veterinæren uten å gå en tur med han etterpå. Litt belønning må han jo få!

    Denne dagen bestemte jeg meg for å ta en runde på Erte, det var 3 uloggede cacher der og jeg kunne gå runden videre rundt Lille Erte. Da vi kom til den siste av disse tre cachene endret hele planen seg, på grunn av denne illsinte skapningen:

    Nå vil jeg jo ikke kalle dette for en fin cacheopplevelse, men at det var en opplevelse er det ingen tvil om! Ikke minst var det en opplevelse jeg håper aldri vil gjenta seg.

    Et par dager senere tok vi turen over grensa for å finne et par cacher. Den ene av de var Rövargrottan, og dette er et godt eksempel på steder man aldri ville sett hvis det ikke var for geocaching:

    Turen i seg selv var ikke noe spesielt, men det var utrolig moro å se denne store grotten, og det er ikke vanskelig å forstå at man kunne leve der for mange år siden.

    Så er vi over i juni, og akkurat den helgen Eileif og jeg skulle feire 5 års bryllupsdag skulle det også være et stort event på Spåtind. Vi logget Will Attend på event på både fredag og lørdag og på CITO på søndag, og jeg la planer for fjelltur på lørdagen. Målet for helgen var ikke å ta så mange cacher som mulig, men å kose oss, gå tur og nyte, treffe både kjente og nye bekjentskaper, ligge i telt og se ny natur. Og det var akkurat sånn vi hadde det.

    Fra den helgen vil jeg dra frem cachen vi fant på fjellturen, nemlig Solskiva:

    Vi skulle også vært på toppen bak i bildet, men som sagt, vi skulle kose oss og nyte, og derfor lot vi den være.

    Så måtte jeg dessverre en tur til Danmark. Nå er det på generell basis ikke noe galt i å dra til Danmark, men årsaken til turen for mitt vedkommende var bare trist.

    Men, jeg fikk logget to nye cacher i et nytt land når jeg var der nede, og det var jo en liten positiv side oppe i det hele. Den ene cachen ligger veldig nært bygningen på bildet over.

    I flere år har Nøve, Tove og jeg prøvd å få til en helg hvor vi kan møtes og gå tur og cache litt. I begynnelsen av juli fikk vi det endelig til, og det er en helg jeg kommer til å huske. Selvsagt på grunn av det fabelaktige selskapet man har i disse to damene, men også på grunn av naturen, turen og cachene. Vi tok flere cacher som er verdt et besøk i løpet av helgen, men den jeg vil dra frem er Sørbølkulpen:

    Helgen etter dro Eileif, Nairo og jeg til Skjåk. Vi tok så utrolig mange fine cacher at det nesten er urettferdig å bare fremheve én. Derfor linker jeg til fisken på Aursjoen, til Hold deg på matta, og til en fargerik drøm, men siden jeg for første gang fikk sett den fabelaktige utsikten over Geiranger, er det dette jeg vil vise bilde fra:

    Til sist kommer en cache fra en tur i november. Vi har begynt å ta for oss en del av øyene i den svenske vestkystskjærgården, og akkurat denne dagen dro vi til Öddö:

    Vinden, lyset, stemningen, opplevelsen, ja alt der ute var perfekt akkurat denne dagen, og hadde jeg hatt med meg nok mat, hadde jeg nok sittet der fremdeles. Cachen nærmest der bildet er tatt er denne.

    Tidlig i 2016 satt jeg meg et uuttalt mål om å ta minst 366 cacher i løpet av året. Ikke en hver dag, men sånn at jeg i gjennomsnitt ville finne minst en cache pr dag når året var slutt. Fasit endte på 386 funn (som også er ny personlig rekord i antall funn på ett år), så det klarte jeg med god margin takket være en skikkelig innsats på 83 funn totalt i november og desember.

    Andre statistiske ting jeg fikk gjort i 2016 var å logge 3 land på én dag (Danmark, Sverige og Norge), jeg kom 4 cacher nærmere å fullføre D/T-matrisen (mangler nå “bare” 29, og de er selvsagt av de vanskeligere), jeg fikk fylt ut en del hull i datomatrisen og mangler nå “bare” 164 datoer, og jeg satt ny personlig rekord i antall FTF på både én dag og på én kalendermåned med 9 stk i desember (event-FTF’er).

    Totalt sett er jeg utrolig fornøyd med cacheåret 2016. Jeg har ikke satt meg noen konkrete mål for 2017 annet enn å fortsette å kose meg med dette, nyte opplevelsene cachingen gir meg, og ikke stresse med å finne hverken mange, nye, gamle, vanskelige, store, små eller noe som helst annet.

  • På’n igjen :(

    Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg for 4 1/2 år siden hadde tre turer til tannlegespesialist i Moss? Hvis dere mot formodning vil friske opp minnet, kan dere lese om det her, her og her.

    I ett av de innleggene skriver jeg at jeg håper jeg kan se frem imot 10 år med kun vanlige kontroller, men så heldig var jeg ikke. Nå er det på’n igjen, og første operasjon var i dag. Jeg skal innover 4 ganger til i løpet av de kommende ukene, og det ville være å lyve hvis jeg sier at det går bedre denne gangen, eller at det er mindre vondt denne gangen.

    En liten selfie ca en time etter at jeg forlot tannlegestolen. Jeg vil påpeke at jeg først og fremst forsøker å smile (det er det munnen min strever med), mens øynene mine uttrykker overraskelse over manglende smil:

    Lekkert, sier du? Vær glad jeg ikke åpnet munnen så dere fikk en titt på hvordan det ser ut inni der. En rekke sting gjør faktisk fryktelig vondt nå som bedøvelsen har gått ut. Og smertestillende hjelper ikke, ihvertfall ikke i dag.

    Jeg har ikke noe nyttårsforsett om å prøve å bli mer positiv i hverdagen, men jeg kan ihvertfall si: one down, four to go! Og så har jeg fått inntrykk av at jeg slipper “modelleiren” denne gang, og DET er jeg glad for, det! Men akkurat nå er det bare vondt.

  • Desemberboka

    Det ble nesten to bøker i desember, men jeg har noen få sider igjen i bok nummer to, så den blir med i januaroppsummeringa istedenfor.

    Boka i desember heter Barndomshjemmet, og er skrevet av Lisa Jewell:

    De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammelt steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varmt og koselig kjøkken og med late, solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
    Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker i årene som følger. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.

    Og her er min omtale:

    Rot fra ende til annen. Altfor mye hopping i tid, og nesten klin umulig å huske hva som har skjedd i de forskjellige tidsepokene. En total skuffelse som får terningkast 2 ene og alene fordi jeg føler jeg blir kjent med mammaen i boka, en spennende person. Uten henne ville det blitt terningkast 1.

    Det er kanskje verdt å nevne at på bokelskere.no har det blitt trillet 50 terningkast på denne boka, og den har i gjennomsnitt fått terningkast 4,4. Så det er ingen tvil om at det er noen som liker boka bedre enn meg.

  • Godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Siden fjorårets Godt nytt cacheår-event var så vellykket, måtte jeg jo selvsagt holde et event 1. nyttårsdag i år også. Jeg følte litt på at fallhøyden var stor, men i mine øyne var dagens event like vellykket som fjorårets. Kanskje enda litt bedre på grunn av det nydelige været vi fikk i dag:

    Selv om vi var på plass et kvarters tid før oppsatt eventstart, hadde det faktisk kommet 3 deltakere når vi var på plass. Tror de var glade for at vi fikk igang bålet, for selv om det var strålende sol, så har temperaturen gått litt nedover det siste døgnet.

    Det strømmet på med folk, i all hovedsak kjentfolk fra både nær og fjern. Utrolig koselig!

    Jeg har 17 nick i loggboka, og selv om det er litt færre enn i fjor, så er jeg allikevel imponert over hvor mange som tar turen til skogen langt ute på landet midt på dagen 1. nyttårsdag.

    Latteren satt løst (jeg har en tendens til å legge hodet mitt på hoggestabben, så da får jeg bare ta imot ertinga som kommer min vei 😉 ), skravla gikk i ett, og det ble grillet både pølser og minimarshmellows:

    Tusen takk til alle som kom, jeg setter umåtelig pris på å få være en del av dette herlige miljøet!

    Nesten en time etter at eventet egentlig skulle være slutt, satt vi kursen mot to cacher jeg ikke har tatt. Det trengs hjelpemiddel for å få tak i de, og siden vi ikke har sånt tilgjengelig, hadde jeg egentlig avskrevet å noensinne få logget disse to. Men nå var det noen som heller ikke hadde fått tatt de som hadde hjelpemiddel, og vi kunne få slenge oss med de.

    Nå viste det seg at en av disse cachene lå ødelagt og lett tilgjengelig på bakken, så den kunne vi fått logget uten hjelp. Men nå fikk vi logget begge to, og å allerede ha 3 funn på årets første dag er jeg veldig fornøyd med.

    Oppsummering av mitt cacheår 2016 kommer i løpet av en ukes tid, følg med!