Litt om det meste
-
Mandag og tirsdag – Norge på tvers
Det var ren og skjær luksus å sove i en normal seng, og det er ingen tvil om at vi våknet opp mer uthvilte mandags morgen enn hva vi hadde vært gjennom helgen! Planen var egentlig å bli på Turisthytta bare én natt, men Siv Anita snakket med sin kjære som fortalte at det var meldt regn i Bodø både mandag og tirsdag, så da fant vi fort ut at vi ble i Sulitjelma under tak frem til vi dro mot Bodø og flyplassen tirsdag.
Mandag formiddag gikk med til geocaching. Det er ikke kjempemange cacher i Sulitjelma, men vi fikk logget ihvertfall noen. Én ga vi opp, da den rett og slett satt helsefarlig til, og jeg håper inderlig cacheeierne tar til vettet og flytter den!
Sulitjelma er opprinnelig en gruvelandsby, og i tillegg til å se rester av gruver over alt, inkludert i nærheten av turisthytta, så har de også et gruvemuseum. Vi tok oss ikke råd til å gå inn og titte, men det var et falleferdig murhus uten tak helt inntil museet, og siden det var en cache der, ble det til at vi tittet oss litt rundt:
Det var også en cache et stykke opp på fjellet, ikke langt fra turisthytta. Utsikten ned mot Sulitjelma var fabelaktig!
Vi kjørte også ned til noen gjenmurte gruver som vi hadde sett fra hytta. Snøen ligger fremdeles i fjellet:
Faktisk var veien videre opp fra hytta stengt på grunn av manglende brøyting!
Og her er Turistforeningens hytter i Sulitjelma:
Nyhytta bakerst, sikringshytta (og den hytta du får lov til å ta med hund inn i) er foran.
På mandagskvelden kom hytteverten innom turisthytta for å sjekke at alt sto bra til. Det ga oss en gylden mulighet til å høre mer historie om hyttene, gruvedriften og Sulitjelma, og det viste seg også at mannen var født i ett av husene som sto her, da hans far jobbet i gruva. Nok en gang: det er en gullskatt å møte lokalbefolkning, slik at man får masse historie!
Sola og skyene ga oss en spektakulær avslutning på dagen:
På tirsdag morgen pakket vi sammen sakene våre og la i vei mot Bodø. En obligatorisk stopp for å ta bilde av Sulitjelmas bensinstasjon var på sin plass:
La meg også få bemerke at “bensinstasjonen” sto avmerket på bil-GPS’en 😉
Cacher skulle selvsagt finnes i dag også, og på den første stoppen, ved en vakker gammel gård, fikk jeg vårt funn nummer 500:
Geitene tittet nysgjerrig på oss, sola skinte og Nord-Norge viste seg så absolutt fra sin beste side på min siste dag nordpå.
Inn til Bodø kom vi, og vi fikk tittet litt rundt i byen og på havneområdet. Hurtigruta lå til kai, og vi fikk også sett da den la ifra og fortsatte på sin ferd. Enorm båt:
Vi koste oss med lunsj på Egon og fortsatte cachingen en stund til, før det var på tide for meg å komme meg på flyet. Det skulle gå kl. 1810, men på grunn av mangel på flygeledere på Gardermoen, ble vi ca en halvtime forsinket ved avgang. Medvinden gjorde at vi landet bare 10 minutter etter skjema på Gardermoen, og det var ei sliten Kjersti som gikk smilende imot sin kjære mann. Nairo fikk totalt raptusanfall da jeg kom hjem, han trodde vel ikke helt sine egne øyne da han så at mamma var kommet hjem 🙂
Så hva vil jeg huske fra denne turen? Jeg vil huske gleden over å være lengre nord enn jeg har vært før. Jeg vil huske fjell og hav og dramatisk natur. Jeg vil huske de fantastiske øyeblikkene: gå ut på Kanonen, varme oss i ei torvgamme, vasse i et iskaldt fjellvann, komme frem til svenskegrensa og faktisk kunne si at jeg har gått Norge på tvers. Selv om jeg ikke er sliten lenger, vil jeg nok aldri glemme hvilket slit det var å gå alle disse høydemeterne i et så bratt terreng. Jeg vil huske cacher, jeg vil huske masse om historien til Hellemobotn og Sulitjelma og jeg vil huske stemning.
Og sist, men på ingen som helst måte minst: jeg vil huske reisefølget mitt. Kjære Siv Anita: tusen hjertelig takk for at du hadde en drøm om å gå Norge på tvers. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk være med. Tusen hjertelig takk for din kunnskap om turer i fjellet, som du så gladelig delte med en anti-fjellgeit fra østlandet. Tusen hjertelig takk for guiding over alt. Tusen hjertelig takk for samtaler, latter og stille stunder. Tusen hjertelig takk for en opplevelse jeg aldri vil glemme, en opplevelse jeg vil gjemme i hjertet mitt i alle mine dager.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lørdag og søndag – Norge på tvers
Lørdag morgen kom, og vi sto opp etter en ikke altfor god natt. Jeg sov og våknet om hverandre, Siv Anita hadde frosset gjennom hele natta, og det gir ikke akkurat kvalitetssøvn. Vi bestemte oss for å la teltene stå, og også legge igjen noen få ting vi ikke trengte, slik at vi kunne bære litt lettere på turen mot grensa og tilbake.
I vei la vi. Hellemobotn lå stadig lengre og lengre bak oss, og nå kunne vi bare såvidt skimte fjorden:
Oppover gikk det fortsatt, men vi var fortsatt heldige med at det ikke kom stort med nedbør. Noen ørsmå skurer i ny og ne, men ikke noe mer, takk og pris.
Pauser måtte vi også ha, og denne store steinen fungerte perfekt som levegg:
Som dere ser, lå tåka tett på fjellene over oss, men den trakk aldri helt ned til oss.
Hvis dere går inn på det første innlegget jeg skrev om Norge på tvers-turen, kan dere et stykke ned se et bilde fra da den første gjengen i Ingen Grenser var i disse traktene. På bildet står de på en stein som kalles Kanonen, den stikker ut over Hellemojuvet, og det er ca 230 meter rett ned. Det var hit Siv Anita og jeg nå kom, og spenningen var stor på om vi klarte å komme oss ut på Kanonen. Jeg la meg ned på fjellet bortenfor mens Siv Anita gikk i retning Kanonen, og selv der jeg lå, var det fryktelig langt ned!
Ut på Kanonen kom hun!
Og jeg tenkte at høydeskrekk fikk være høydeskrekk, så jeg tok med meg kameraet mitt og prøvde selv. Og jeg kom meg utpå jeg også!
Utrolig stolt av oss som klarte det, men jeg merket høyden godt i beina, og visste godt at jeg ikke kunne ta ett skritt til. Så helt ut kom jeg ikke, men det var absolutt ikke målet.
Ser dere igjen i det første innlegget jeg skrev om turen, så ser dere bilde av en torvgamme. Denne var nå neste stopp, og heldigvis har samene som eier området og som på frivillig basis drifter og vedlikeholder gamma satt opp skilt fra T-merkingen og mot gamma. Og den var lett å finne!
Et fantastisk byggverk som består av ei ramme av trestokker innerst og torvblokker ytterst. Over deler av gamma hadde de lagt et nett for å holde torven på plass. Rundt på utsiden var det to små fiskevann, det var vedstokker (ikke lov å hogge fra den lille skogen som var der, da tilveksten av trær var veldig lav), og det var også en liten utedo.Inni gamma var det veldig hjemmekoselig:
Klokka var nå litt utpå ettermiddagen, så vi fyrte opp i svartovnen og lagde oss mat og noe varmt å drikke. Samtidig fikk vi tørket en del klær og fikk ordentlig varmen i oss. Det hang en gradestokk i gamma, og den viste kun 5 grader ute, så noen sommertemperatur var det absolutt ikke.
En stund etter at vi la i vei igjen, ser vi en liten innsjø, og at T-merkingen fortsatte på andre siden av den. Jeg lurte på hvordan i alle dager vi skulle komme oss over der, og plutselig sa Siv Anita at hun så “broen”…
Hennes fjellstøvler tålte så absolutt å komme noen cm under vann, men mine vinterstøvler ville ikke tåle det. Her var jeg veldig klar for å gi opp…men det hadde blitt et så stort nederlag og en så stor skuffelse at jeg bet tennene sammen, tok av meg støvler og to par sokker, brettet opp regnbukse, fleecebukse og superundertøy, og uti bar det:
Jeg mistet følelsen i føttene etter 3 skritt, men Siv Anita kom like bak meg, og så snart vi kom på land, satt hun igang med å tørke og varme føttene mine mens jeg fikk dratt på meg sokker og støvler igjen. Og jeg må si jeg følte meg ennå mer som ei “villmarksjente” etter å ha klart det! 🙂 10 minutter etterpå var varmen og følelsen tilbake i føttene, takk og pris 🙂
En liten stund senere kom vi til nok et sted vi måtte vasse over. Her var det ikke mer enn halvannen/to meter over, men mye sterkere strøm, og litt dypere til den ene steinen vi kunne trå på. Så her gikk Siv Anita over i sine støvler, kastet de tilbake til meg, og jeg gikk litt lengre bort i elva, hvor det var grunnere vann. Så slapp vi ihvertfall å bli kalde på beina, noen av oss 🙂
Kl. 1855 nådde vi målet, Svenskegrensa!
En helt fantastisk følelse å ha klart det!!! Da hadde vi gått totalt 13,5 km og vi befant oss på 566 meter over havet. Det var helt flatt den siste kilometeren eller to. Jeg aner ikke hvordan jeg regner ut stigningsprosent, men jeg skal love dere at det var bratt i de verste partiene! Men uansett: Gratulerer til oss som klarte det!
Så var det bare å snu og sette kursen tilbake samme vei som vi var kommet. Gamma gikk vi ikke innom på vei tilbake, nå var målet å hente teltene og det som var inne i de, og så komme oss lengre ned mot havet for å få litt bedre nattetemperatur. Teltene sto heldigvis der vi forlot de, men på dette tidspunktet hadde vi fått regn, så det meste var jo vått og fuktig.
Vi pakket sammen. Siden det var overskyet og regn, var det ikke akkurat dagslys på denne tiden av kvelden. Og når vi kom til dette partiet (pluss et tilsvarende like etterpå), var vi ikke særlig høye i hatten (beklager elendig kvalitet på bildet):
Dessverre kommer ikke hellingen på fjellet ordentlig frem på bildet, men fjellet skrånet nedover både foran oss og til høyre. Vi skulle gå direkte på det glatte fjellet til venstre og inntil kjettingen, og aller helst holde oss på beina for å unngå å slå oss ihjel. Disse partiene var tunge å gå opp, men de var mentalt helt forferdelige å gå ned under de forholdene vi hadde. Lykken var stor da vi kom helskinnet ned fra de, og bare hadde “vanlig” nedstigning igjen.
Klokka ble sent, men så fort vi kom til den første av de to elvene, satt vi opp teltene og slo oss til ro. Dette var i myggland (regn, elv, skog), så vi tok i bruk det vi hadde for å holde de unna:
Den siste halvtimen før vi campet, var jeg så sliten at beina mine bare ristet, så selv om jeg ikke lå veldig godt den natta, så sov jeg ihvertfall bedre enn jeg hadde gjort natta før. Totalt gikk vi 18,06 kilometer på lørdagen, og det er det lengste jeg noensinne har gått på én dag!
Søndagen kom, og vi startet dagen med noe varmt i koppen og litt frokost. Været hadde snudd, og vi hadde sol mesteparten av turen ned mot Hellemobotn. Båten skulle ikke gå før kl. 1445, så vi hadde all verdens tid for de siste 2,13 kilometerne, og bare 60 høydemeter ned.
Vi stoppet på en utkikksplass like over Hellemobotn, og der møtte vi en av samene som bor der på sommeren. Han fortalte oss masse om området og gamle tradisjoner, blant annet at fjellene rundt oss var hellige fjell fra gammelt av, og at de ble brukt i forbindelse med offerhandlinger i gamle dager. Utrolig moro og spennende å få høre om alt dette!
På vei ned møtte vi et følge vi hadde møtt tidligere. Nå var de redusert fra 4 til 3, og de fortalte at en av de hadde skadet ankelen, så de hadde fulgt han ned til kaia for at han skulle få tatt båten utover og komme seg til lege. Vi møtte også et annet par som hadde vært på tur i 9 dager, og som nå skulle ta båten ut og dra videre til Fauske.
Vel nede i Hellemobotn hadde vi masse tid til overs, så vi tok oss en rusletur rundt for å titte litt. En utrolig vakker plass!
Vi kom også i prat med han som hadde skadet ankelen sin, han het Charles og kom fra Texas. Turen han var med på var gjennom en organisasjon som tilbyr turer innenfor teamlederskap i villmarken, og de hadde vært ute i 4 uker! Pratet med han helt ut til Drag og sørget for at han kom seg videre med taxien som sto og ventet.
Totalt på selve gåturen gikk vi 24 kilometer. I tillegg er det jo sånn at stigninger ikke bare går oppover, men det går litt opp og ned. Og ifølge GPS’en gikk vi totalt 982 høydemeter, noe som jo nesten er dobbelt så høyt som vi var da vi var ved grensa. Med tanke på at jeg bor i et flatt fylke, er det jaggu ikke noe rart jeg var sliten! 🙂
Vi pakket oss inn i bilen og satt kursen sør- og østover til Sulitjelma. Der finnes det en ny Turistforeninghytte som vi hadde sett oss ut, ikke minst fordi de reklamerte med at det var dusj der! Det var det dessverre ikke, men de hadde varmtvann og panelovnene sto på hele året, så det var en kjærkommen avveksling til telt og fuktige soveposer. Ren luksus, faktisk! 🙂
Hadde ikke fjellene rundt oss vært så høye, hadde jeg kunnet få sett midnattssola denne kvelden:
Men det gjorde ikke så mye at sola forsavnt bak fjellet, jeg var bare glad for at vi hadde fullført målet vårt, og i tillegg både kommet oss ut på Kanonen og fått sett gamma.
Siste del av turen kommer i morgen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Torsdag og fredag – Norge på tvers
Nå er jeg hjemme igjen! Turen har vært helt fantastisk, og jeg er redd bare ett innlegg fra alle dagene vil bli eviglangt, så jeg deler turen opp i tre deler. Jeg oppdaterte ingenting underveis, rett og slett fordi jeg a) ikke hadde dekning over alt og b) lot internett være internett og bare koste meg på ferie 🙂
Dessverre er en del av bildene tatt på kveldstid og på natten ganske uklare. Hadde jeg slått på blitsen, ville det sett ut som om det var mørkere enn det var, men siden det uansett var litt lite lys, ble lukkertiden så lang at jeg ikke alltid klarte å holde kameraet stødig nok. Men jeg tror dere skal kunne se de fleste motivene uansett 🙂 Jeg legger også ut bildene i litt større versjon enn jeg pleier, så jeg blir veldig glad hvis dere sier ifra om bildene ikke laster, om det tar veldig lang tid å laste de, eller om dere rett og slett foretrekker de mindre utgavene av bildene. Here goes! 🙂
Eileif kjørte meg til Gardermoen torsdag kveld. Flyet gikk ikke før kl. 2140, og som vanlig var vi ute i god tid. Men vi fikk tiden til å gå, og når vi til slutt sa hadet og jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen, hadde de jaggu begynt boarding. Halvannen time senere satt jeg føttene mine på jord lengre nord enn de noen gang har vært før, og der sto Siv Anita og ventet på meg. Herlig å se henne igjen! Sekken min kom ganske kjapt og så satt vi kursen mot Saltstraumen.
Et mektig skue! Å lese tallene over vannmasser og fart er nesten uvirkelig, det går liksom ikke an å forestille seg det!
Selvsagt er det cacher i nærheten av Saltstraumen, så vi fartet litt hit og dit på begge sider av brua for å finne og logge. Nydelige motiver var det over alt:
Og selv om klokka var passert midnatt, var det folk stort sett over alt. Dessverre var det overskyet, så noe midnattssol ble det ikke på meg (og det gjaldt for hele turen), men fine motiver trenger ikke nødvendigvis sol:
Etter å ha logget oss ferdig og også sett en nise svømme rundt i strømmen, dro vi til campen Siv Anita hadde satt opp et stykke på veien mot Fauske. Kan ikke klage på slikt husly! 🙂
Fredag morgen satt vi kursen mot Drag. Selvsagt var det cacher på veien, og vi benyttet en cachestopp til å også få i oss litt mat og varm drikke:
Jeg skal innrømme at jeg var litt mer opptatt av den storslagne naturen rundt oss enn selve cachene, men det var absolutt moro å få logget mange cacher når jeg først var på tur. Siv Anita var en dyktig cachejeger, både når det gjaldt å peke ut de cachene hun allerede hadde funnet, men også til å finne nye cacher.
Hun startet jo med caching noen måneder etter oss, men har logget mange fler. Så mange fler at dette ble dagen hvor hun fant og logget sin cache nr. 1000, og det ved denne nydelige fossen:
Gratulerer så mye med jubileet, det var ordentlig moro å få være en del av det!
Videre nordover bar det, og når man kommer over slike motiver, må man jo bare stoppe:
Tidlig på ettermiddagen kom vi til Drag. Båten skulle ikke gå før kl. 1855, så vi hadde god tid. Først ble det en runde for å finne cacher, og så pakket vi om sekkene våre. Noe skulle være igjen i bilen og noe var det ikke nødvendig å dra med seg dobbelt av. I tillegg sørget vi for å få nogenlunde likevekt på hver vår sekk, for å slippe belastningsskader.
Og plutselig var hurtigbåten der:
Det så ikke stort ut, det som stakk over bryggekanten, men under dekk var det to salonger og nok plass til at alle (for det var faktisk mange!) fikk være med.
Båtturen inn til Hellemobotn tok 1 time og 20 minutter, og etter å ha pratet med ei av de som bor der på sommeren, la vi i vei. Første stigning var ikke lang, og ikke så fryktelig bratt heller, og plutselig hadde vi denne utsikten mot Hellemobotn:
Et fantastisk stykke norsk natur!
Videre oppover bar det, og fosser var det både her og der i fjellsidene:
Fosser ender som kjent i elver (eller eventuelt rett i fjorden), og tidlig på kvelden var det et par elver vi måtte over:
Og så begynte stigningene. Tok ikke lang tid før jeg var fryktelig anpusten og hadde puls langt over hva som er normalt for meg, så det ble hyppige pauser på meg, mens fjellklatreren Siv Anita fortsatte med jevnt og trutt tempo. Og lengre og lengre vekk fra Hellemobotn kom vi:
Planen for dagen var egentlig å komme oss opp til en gamme vi hadde lest om, men vi skjønte fort at vi måtte gi opp den muligheten, og heller campe i lyngen:
Fredag kveld gikk vi i totalt 2 timer og 40 minutter, vi gikk ikke lenger enn 3,81 km, men til gjengjeld klatret vi 294 høydemeter. Utrolig slitsomt! Veldig godt å legge seg ned, la pulsen og pusten komme ned til et akseptabelt nivå og prøve å sove. Hadde noen 2-minutters regnbyger, men det var så lite at det ikke var plagsomt.
Opplevelsene på lørdag og søndag kommer i neste blogginnlegg 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå drar jeg snart!
I dag er dagen kommet! Det føles som en evighet siden Siv Anita og jeg begynte å snakke om denne turen, men nå er vi ved startdatoen! Om ikke mange timene setter jeg kursen mot Gardermoen, og i kveld (litt for sent etter min smak, men men) lander jeg i Bodø og setter dermed beina mine på jord lengre nord enn jeg noen gang har vært før.
De siste par-tre dagene har jeg pakket og pakket og pakket. Jeg er av den typen at jeg liker å ha med meg nok ting til at jeg er sikker på at jeg har alt, men nå må jeg jo tenke anderledes. Jeg skal tross alt bære på dette fra i morgen ettermiddag til søndag ettermiddag, og vi skal gå noen kilometer både rett frem og opp og ned. Men jeg tror nå at jeg har vært fornuftig, og sekken har blitt seende slik ut:
Stappfull og skjevt pakket! Men noe av det som er i den nå skal ikke være med på selve gåturen, så den skal pakkes om før vi legger i vei i morgen. I tillegg skal det stappes nedi noe mat, pluss at jeg skal låne telt av Siv Anita.
Så hva veier nå dette spetakkelet? *trommevirvel* Jo, den veier ca 11 kg! Vil tro den ender opp på ca 13 kg for gåturen, så dette skal bli spennende! Og hvis Siv Anita tropper opp med en sekk som bare veier 5 kg, ja da blir jeg litt furten tror jeg. Ikke fordi jeg mener vi skal bære likt, men fordi jeg synes selv jeg har vært så fornuftig i hva jeg har tatt med 😉 Og så er jeg fornøyd med at den ikke veier 20 kg! 🙂
Ha en strålende helg, alle sammen! Jeg håper jeg kan få oppdatert bloggen bittelitt underveis, og så kommer de store oppdateringene til uka en gang. I tillegg må dere gjerne melde dere inn i gruppa vår på Facebook, Eileif har fått admin-rettigheter der, og kommer til å legge ut litt etterhvert som jeg sender han sms’er 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Maleri i gave
Da vi var i Haugesund, benyttet vi anledningen til å besøke mammaen til han vi bodde hos. Til bryllupet fikk vi et kort av henne, med beskjed om at vi skulle få velge oss ett av hennes malerier i bryllupspresang. Jeg har allerede et trykk av et av maleriene hennes hengende på veggen, pluss at jeg har kjøpt et par trykk og gitt bort i gave.
Jeg slet veldig med å velge kun ett maleri. Hun er utrolig dyktig, og jeg hadde lenge 3-4 klare favoritter. Men til slutt valgte jeg dette:
Disse naustene har man utsikt til fra naustet til SV, og det var nettopp derfor jeg endte opp med dette maleriet. Gjenkjennelsen, å vite at man har vært der (og skal tilbake en eller annen gang) og de vakre fargene.
Jeg vet ikke ennå om jeg er fornøyd med plasseringen av maleriet, eller om det blir til at jeg flytter på det, det får tiden vise 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Værvarsel og pakkeutfordring
De av dere som har fulgt meg en stund, husker sikkert hvor opptatt jeg var av værvarselet i dagene før bryllupet i fjor. Det var det eneste jeg ikke hadde kontroll på, og derfor var det en av de tingene jeg var mest bekymret for. Jeg er nesten like opptatt av været nå, siden Norge på tvers-turen nærmer seg med ikke bare stormskritt, men også med turbofart. Jeg drar nordover til torsdag!
Selvsagt følger jeg med på alle værsidene på nett. Pent.no har ikke Hellemobotn i sin oversikt, men jeg har sjekket for Drag, som er stedet vi tar båt innover i fjorden fra:
Fredag ser jo bra ut, men lørdag og søndag er ikke akkurat noe å skryte av…Storm.no er noe bedre:
De melder ihvertfall ikke veldig mye regn!Og yr.no, som ble min favoritt etter bryllupet siden de var de eneste som meldte slik været ble, svikter meg totalt denne gangen:
Her bøtter det ned hele helgen…Og legg også merke til temperaturene hos alle tre tjenestene. 7-15 grader. Men, vi får bare gjøre det beste ut av det, vi skal klare det uansett, og vi blir jo tørre og varme en eller annen gang etter at vi er ferdige! Ikke kan jeg krympe særlig mer heller tror jeg 😉
Jeg har også begynt å pakke. Noe småtterier gjenstår, som noe klær (som henger til tørk etter gårsdagens vasking), noe toalettsaker og noen andre småting. Allikevel er jeg rimelig usikker på om jeg får med meg alt:
Og jeg sliter med å finne ut hva jeg evt kan la være hjemme. Noe av det jeg har pakket skal ikke være med på selve gåturen til helgen, men størstedelen skal være med. I tillegg skal det kjøpes mat når jeg kommer nordover, og jeg skal også bære telt, som Siv Anita er så snill og låne meg. Kjenner jeg gruer meg litt til å sette sekken på vekta når den er ferdig pakket.
MEN! Jeg gleder meg så masse til turen! Regn eller ikke, det blir jo helt fantastisk å se landskapet i nord, oppleve Saltstraumen, fjell, fjord og forhåpentligvis midnattssol (så sant skyene stikker av). Og ikke minst til å tilbringe 5 døgn sammen med verdens beste Siv Anita!
Oppdatering på pakkingen kommer i morgen eller torsdag, og nå har jeg en app på mobilen som gjør at jeg forhåpentligvis kan få lagt ut et lite blogginnlegg eller to mens jeg er borte 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Turen hjem
Fredagen startet veldig avslappende, vi satt på brygga stort sett hele dagen og bare slappet av. Pia og Nairo holdt på som vanlig; Nairo gjorde det han kunne for å sjarmere, Pia lekte litt og glefset litt 🙂 Hun fant seg en pinne hun synes var veldig god å tygge på, men det er ikke greit å være syk jente, så hun ble sliten og sovnet:
Vakre jenta! Var ikke moro å dra fra henne, skulle gjerne tatt henne med hjem!
Her er også en videosnutt av Pia og Nairo:
Fredag ettermiddag dro jeg en tur på Oasen kjøpesenter og møtte ei jeg har blitt kjent med på Twitter. Hun er opprinnelig haldenser, men har flyttet til Karmøy, og det var kjempekoselig å treffe henne! Fler felles kjente har vi, og det var en rar følelse å sitte på vestlandet og snakke med noen som kjente til alle plassene jeg nevnte i Halden og Aremark 🙂
SV har jo blitt småhekta på geocaching, og mens jeg var ute og fartet, la han ut sin første cache ikke langt fra naustet sitt. Siden jeg ikke visste hvor boksen var, måtte jeg jo prøve meg på FTF på den, og det fikk jeg jaggu! Moro med FTF så langt hjemmefra 🙂
Så fikk vi besøk av et vennepar av SV, vi hadde noen koselige timer med grillmat og skravling. Fint vær ble det utover kvelden også, det regnet stort sett hele fredagen bortsett fra mens vi grillet.
I går var det tid for hjemreise. Vi hadde jo masseoverført cacher langs veien før vi dro, men noe gikk galt, så vi fant ikke en eneste cache på turen bortover. Førte over noen til GPS’en mens vi var i Haugesund, så vi ihvertfall skulle finne noen på vei hjem.
Fler av de vi stoppet ved måtte vi bare droppe å lete etter pga mye folk. Midt oppe på Haukeli, på grensa mellom Hordaland og Telemark, sto vi og så på en cache, men 50 cm fra den sto en mann på utsiden av bilen sin, så det var bare å dra videre. Men vi stoppet noen hundre meter senere, slik at Nairo skulle få kose seg litt i snøen i dag også:
Men før vi fant den første cachen på turen, kjørte vi gjennom “verdens lengste tunnel”:
Hele 30 meter lang, og jeg ler like godt hver gang vi kjører gjennom den 😉
Langfoss har selvsagt et par cacher. Den første ligger helt inntil fossen, den andre ligger litt lengre inn i fjorden. Og her fikk man et helt annet inntrykk av fossen og hvor stor den faktisk er:
Over 600 meter fall, den 5. høyeste i Norge og den 16. høyeste i Europa. Mektig!
Vi stoppet også i Morgedal – skisportens vugge. Her var det også to cacher, men vi så av loggene på den første at de siste 5-6 som hadde vært her ikke hadde funnet den, så den gadd vi ikke å bruke mye tid på. Den andre ligger helt inntil museet, og rett ved siden av lå noe som gjorde at Eileif fant frem barnet i seg:
Dårlig skiføre, gitt 😉
Ute i en liten innsjø foran museet står en evigbrennende OL-fakkel. Tok selvsagt noen bilder av den, men i vannet mellom fakkelen og meg, fant jeg denne vakre blomsten:
Siste cachestopp var ved Heddal stavkirke. Denne kirken ser man godt fra veien, men vi har aldri tatt oss tid til å stoppe der. Det gjorde vi denne gangen, og jeg angrer ikke et sekund:
Kirken er Norges største stavkirke, og er et mesterverk i byggkunst!
Vi tok oss ikke tid til å gå inn, men pga cachens plassering, fikk vi sett kirken fra alle vinkler utvendig. En finurlig cache som vi holdt på å gi opp, men vi fant til slutt 🙂
Siste stopp var i Kongsbergtraktene for å få i oss litt mat, og så hadde vi en liten strekke-på-beina-pause på Storebaug. Normalt bruker vi 8-9 timer på kjøringen, i går brukte vi 11 timer pga alle stoppene. Men det var det verdt!
Rakk fint å få pakket ut alt i går kveld, og vi sluknet som lys når vi la oss og sov lenge i dag 🙂
Tusen takk til SV for nok en gang å ha huset oss og tatt godt vare på oss mens vi har vært på besøk, som vanlig kommer vi garantert tilbake en eller annen gang!
Nå har jeg noen dager på meg på å pakke, og så legger jeg ut på tur igjen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Late dager i Haugesund
Vi koser oss på ferie! Dagene går med til å sitte på brygga og skravle og nyte utsikten, og til å kjøre litt rundt og titte på byen. Og selvsagt også å besøke gode venner.
På tirsdag var vi en tur hos K og T. Har ikke sett de på 3 år, så det var kjempekos! I tillegg fant vi en cache ved Amanda, Haugesunds største kjøpesenter.
I går gjorde vi heller ikke stort, litt handling og ellers bare avslapping. Eileif, Nairo og jeg gikk en liten ettermiddagstur, og fikk samtidig logget 3 cacher.
Verten vår skal være hundevakt noen dager for ei nydelig Golden Retriever-tispe som har skadet foten. Nairo går sammen de fleste hunder, men han har en tendens til å være litt ivrig på å være amorøs. Løpetid eller ikke, tispe eller hannhund, han skiller ikke på noen. Pia er ei stødig jente som absolutt blir med på en lek, men hun er stødig som fjell og sier klart ifra når Nairo gjør noe hun ikke vil. Jeg vurderer å stjele med meg Pia hjem! 😉
At Nairo er en masete tenåring, er det ingen tvil om, men han klarer også å legge seg fint ned og titte på henne 🙂
I dag tok Eileif, Nairo og jeg en cacherunde på formiddagen. Første stopp var Haraldshaugen:
Stor og fin cache som var lett å finne. Like ved står dette korset, som ikke akkurat ble reist i går:
I tilknytning til denne var det også en cache, som raskt ble funnet og logget.
Så dro vi videre til Avaldsnes og kirken der. En vakker gammel kirke:
Cachen som ligger nærmest kirken er inaktiv pga arkeologiske utgravinger, så den fikk vi ikke logget. Og cachen som ligger ved parkeringsplassen fikk vi heller ikke logget, siden 3 tyske bobiler hadde parkert 5 meter fra cachen 🙁
Logget en annen cache ikke langt unna, før vi dro hjem. Da hadde D stått opp, og bestemte seg for å teste badevannet:
Han synes det var litt kaldt, men ikke så kaldt, så han hoppet uti flere ganger 🙂
Så dro SV, Eileif, Nairo og jeg en tur til Sveio for å hilse på SV’s mamma. Til bryllupet vårt fikk vi gavekort av henne på å plukke ut et maleri hun har malt, og etter å ha lidd valgets kvaler en stund, plukket vi ut et maleri av noen av naustene her ved naustet vi bor. Skal få tatt bilde av det når vi får det på veggen hjemme.
SV har hørt så lenge på snakk om geocaching, at nå har han satt igang også. Han fant sin første cache tidligere i dag, og når vi først var i Sveio, måtte vi titte etter noen der også. Cachen i tilknytning til Sveio Kirke fant vi dessverre ikke, men vi fant tre andre. Så selv om vi ikke har fått cachet så mye her borte, så har vi ihvertfall noen funn. Og kanskje det blir noen til i morgen?
Vi drar hjemover på lørdag, da har vi søndag hjemme før Eileif skal på kurs på mandag. Blir noe caching på vei hjem også, siden vi nå har fått overført noen cacher manuelt til GPS’en.
Håper mine kjære lesere har det bra, og at dere ikke bare har regn. Vi har hatt varm sol i dag 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sol, regn, snø og sol
I går tidlig satt vi kursen mot vestlandet og Haugesund. Vi forlot Halden i strålende solskinn, og vi håpet vi skulle ta med oss sola på turen, men vi kom ikke til Oslofjordtunnelen engang, før regnet høljet ned. Og møkkaværet dro vi med oss nesten helt til Haugesund.
Vi hadde fler stopp underveis, men en av de viktigste tingene for meg, var å finne en snøflekk til Nairo. Og det fant vi midt oppe på Haukeli:
Jeg tror ikke Nairo har vært så lykkelig siden vi hentet han, for sist vinter hadde vi jo nesten ikke snø i det hele tatt. Han fikk ett av sine typiske raptusanfall, han satt igang med typisk spisshundoppførsel (=graving), og jeg tror også han smilte 🙂
Det var nok av snø i fjellet, men heldigvis ikke noe på veien:
På vei ned fra Haukeli tok vi den obligatoriske stoppen ved Langfoss. Her sitter gutta og beundrer fossen:
Og det er like fint på andre siden av vannet fossen renner ut i:
Vi hadde planer om å finne noen cacher underveis på turen, men noe hadde gått galt i overføringen av cacher til GPS’en, for den viste bare et par cacher på hele turen, og det vet vi er feil. Så da får vi heller cache litt på vei hjem.
Tidligere enn beregnet ankom vi naustet som er vårt hjem de neste dagene. Og at det er vakkert her, er det ingen tvil om!
D satt nesten umiddelbart igang med å fiske, og det tok ikke lang tid før den første makrellen satt på kroken:
Nairo synes fisken var fantastisk morsom der den sprellet, og han gjorde det han kunne for å innby til lek:
Etter noen timers søvn, sitter nå Eileif, Nairo og jeg på brygga og venter på at D og SV skal stå opp:
Skal en tur inn til by’n i dag, og så skal vi prøve å få besøkt K og T. Sola har ennå ikke stått opp, men jeg er fornøyd så lenge det er opphold 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tiden går
Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!
Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.
Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉
Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:
Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!
Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.
{minsignatur}
Del dette på:
