Himmel og hav
Jeg har slitt med lav energi og at alt er tungt i det siste, noe som også gir utslag i fysiske vondter. Det finnes helt sikkert mange ting man kan, og kanskje også bør, gjøre for å komme seg ovenpå igjen, men for meg var det viktig å finne ut av hva som gir meg energi. Og selv om det er mye jeg er glad i å gjøre, så var det én ting som sto klart ut fra begynnelsen når det gjelder å gi meg energi og overskudd, og det er å gå tur. For selv om det kan være fysisk krevende å gå tur, så sitter jeg alltid igjen med en god, sliten følelse.
Hvis vi legger til Eileif og Nairo i turen, slenger inn noen cacher og legger turen til vakker og lettgått skog som ender i havet, da blir det ikke noe annet enn perfekt for meg, og det var nettopp det vi gjorde i går, vi dro til Öddö rett sørvest for Strömstad.
Vi plukket den ene cachen etter den andre, lettfunnede og godt vedlikeholdte cacher. Men sommerfuglene i magen tok skikkelig til vingene da jeg ved den nest siste cachen vi tok hørte brølet fra bølgene. Og der på den lille stranda ble vi værende en stund. Nydelige farger, lukten av hav, sjelefred fra ende til annen.
Nairo venner seg aldri helt til havet, men luktene og smakene er spennende:
Vinden er litt brysom når han får den rett i ansiktet:
Men titter han etter lyder innover på land, kan han stå sånn i evigheter:
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra. Ville bare se på bølgene, prøve å fange sjøsprøyten på bilde, få det der perfekte bildet hvor dråpene fyker i alle retninger, men som samtidig skaper en form for symmetri, et system i kaoset. Jeg vil ikke si jeg klarte å få det til, men jeg tok et langt sted i riktig retning.
Og en sånn mestringsfølelse er også med på å gi energi og opptur.
Å ta gode bilder av Nairo er også noe jeg drømmer om. Dette bildet skriver seg ikke på noen måte inn i historiebøkene som godt, men morsomt er det så absolutt.
Hav og himmel. En følelse av uendelighet.
Gyldent lys, hvitt hav, våt sand, brun tang. Jeg må bare uttrykke takknemlighet for at vi var akkurat der akkurat da:
Nairo avsluttet sin stund på stranden med å flytte litt på den:
En deilig dag som absolutt ga påfyll på energikontoen. Det er ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å ha sånne plussdager, spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten. Selvsagt må det fylles opp med hvile også, det gjelder å finne den gyldne middelveien som gjør at alle rom i sjela får det de trenger.
6 Comments
Ina
Tusen takk for nok et fint innlegg. Å som jeg har sagt før du er flink til å ta bilder .
Ha en fin første advent kveld .
Kjersti
Ina: Tusen takk!
Takk det samme 🙂
boerboelheidi
Det er så sant, jeg kan være bra sliten når jeg kommer hjem fra tur noen ganger, men likevel så full av energi, og så godt humør da 😀
Noen ganger er man jo så sliten at man knapt nok orker tanken på å ut å gå, men om man først kommer seg ut så er det ofte helt “skummel” virkning.
Jeg har hatt turer der hvert steg har føltes tungt, men de er heldigvis veldig få 🙂
Har man hund så må man nesten på turer uansett, og jeg husker veldig godt en tur jeg hadde med Amanda i fjor vinter, selvsagt en del snø.. og jeg hadde satt en minimumstid vi skulle være ute. Alt føltes så tungt og slitsomt og jeg så bare på klokken for å se når jeg kom på tiden vi kunne snu. Og akkurat når den tiden kom så ble alt så mye lettere,og vi var ute 3 ganger så lenge, og fikk en utrolig fin tur 😀
Men noen ganger er man jo så syk at man ikke bør ut også, da er det godt å være to om hunden, eller å ha en hund som godtar en dag eller to uten noen tur.
For å ikke glemme den energien man får når man finner en cache! 😀
Kjersti
Heidi: Du har helt rett i alt du sier. Noen ganger er rumpa så tung og dørstokken så høy at det omtrent er klin umulig å komme seg opp og ut. Men så ser du på den pelsdotten som er veldig ivrig, så du kommer deg ut allikevel, og har en kjempefin tur.
Men, man må jo ta alle faktorer med i betraktning. Og er man syk på en sånn måte at en tur bare vil gjøre vondt verre, da holder man seg hjemme, helt klart. Heldigvis takler Nairo fint sånne dager, jeg kan heller kompensere med litt ekstra hjernetrim de dagene, for det trenger ikke være anstrengende for meg.
Det gir et ekstra smil på min munn å finne en cache ja, ingen tvil om det. Og ikke minst så gir det et ekstra smil på kartet 🙂
Tove
Flotte bilder som gir ro i sjelen. Er påkledningen riktig så kan en tilbringe lang tid der ved sjøkanten og bare filosofere eller ikke tenke i det hele tatt. Det er noe med bølgene som kommer igjen og igjen og det “öpna landskapet” – tror jeg. Har jo særdeles liten erfaring med fenomenet 😉
Og bildene av Nairo er søte, morsomme og et av dem viser tydelig at det er flere farger på pelsen.
Håper energinivået ditt stiger etter hvert.
Kjersti
Tove: Det at det er åpent er absolutt en medvirkende faktor til avslapningen, for det er så totalt forskjellig fra å gå i skogen. Så du har nok rett i det 🙂
Takk for det, det håper jeg også!