Pilaris – Kjerstis blogg

En stund etter at jeg sto opp, fikk jeg et vakkert skue ut av kontorvinduet. Jeg er bombesikker på at det var pappa som feiret bursdagen sin med å farge himmelen rosa:

Gratulerer med dagen, kjære pappa! Det ligger roser på graven din, og du er i hjertet mitt, alltid <3

Til torsdag er Pufflingens valper 8 uker, så denne helgen var siste mulighet for meg for å få hilst på de igjen. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det gjelder å hilse på valper 😉 Det blir også litt spesielt for meg så lenge jeg har falt så totalt for valpenes mamma, Muffy er liksom litt min (men hun skal få fortsette å bo hos deg, Fia 😉 ).

Valpene ble sluppet ut når jeg kom, og de har blitt store siden sist jeg var der! Dette tror jeg er Lilla Alchemilla:

Og dette tror jeg er Aconitum, som jobber med å rydde opp i hagen:

Her er jeg rimelig sikker på at det er Anthriscus som har satt seg ordentlig på rumpa, akkurat sånn bare valper kan:

Mamma Muffy veileder to valper i hvordan å komme over skyhøye brøytekanter:

Jeg tror det er Adonis som ligger her og tar livet helt med ro:

Her er det nok Aconitum igjen, som har funnet seg en pinne. Den pinnen vil “tante” Sally gjerne ha, og hun tok den også. Se så slukøret valpen ser ut på siste bilde, stakkars.

Liten valp med høye bakbeinsløft på tur ut i den store verden sammen med mamma:

Sally-jenta, som jeg også er så glad i:

Vakre lapphundrumper! Og så de bittesmå halene som allerede krøller seg så fint!

“Road-kill”-leke var kjempepopulært, og både Muffy og valpene ville gjerne ha den. Muffy hadde drakamp med de, men på de to siste bildene ser dere at valpene samarbeider for å lure mamma. En valp står klar til å gjøre en avledningsmanøver, en annen distraherer mamma, og den tredje stikker av med leka 😉

Utspekulerte små pelsdotter 😉

Vi kom oss inn og satt oss selvsagt i valpenes område, kjøkkenet. Den ene grinda, som deler spisestua fra kjøkkenet, sto delvis åpen. Allikevel klarte disse to å legge seg på hver sin side av grinda og late som om de ikke fikk tak i hverandre. Det var et skikkelig leven med bjeffing, knurring og flekking av tenner, akkurat så nydelig som valper får det til. Innimellom stoppet de, akkurat som de ville si “Nei, vi gjør ikke noe galt, vi er så uskyldige, såhh!”, og så satt de igang igjen 😉

Men selv små og søte valper blir trøtte og slitne innimellom, og vakrere og mer uskyldige skapninger skal man lete lenge etter:

To tvillinger som sover søtt:

Tror det er Adonis til venstre og Anthriscus til høyre.

Her er det Anthriscus som sier “Hei!”:

“Neida, jeg er ikke trøtt i det hele tatt!”:

“Jeg bare blunker til deg, jeg har bare ikke lært å blunke med kun ett øye enda”:

“Det var da veldig så tung snuta mi ble da!…zzzz.zzzz” 😉

Valpekos!

Valpepiraya!

Og en trøtt og sliten mamma Muffy:

Jeg har ikke engang tenkt å si sorry for å bombardere dere med så mange bilder i ett og samme innlegg, for jeg klarte ikke kutte ut noen. Alle bildene forteller jo en liten historie!

Tusen takk for at jeg fikk komme en siste gang og hilse på valpene, Fia! Jeg skulle så ønske at en av de skulle flytte hit til meg, men det får bli en annen gang, en gang i fremtiden. Og så må jeg ønske alle valpene lykke til i sine nye hjem, jeg håper jeg får fulgt med på de via bilder her og der.