Pilaris – Kjerstis blogg

Jeg har vært på Sauøya et par ganger før, men kommer det nye cacher, så får man jo et ønske om å logge de 😉 Selv om det er sabla tungt å gå der med bakker som går opp og ned og stier som går mer oppover enn nedover, så er det jo et veldig fint område, en perle i Halden sentrum.

Cathrine og jeg har snakket sammen mye på telefon og mail i jobbsammenheng. Vi gikk i parallellklasse i 9. klasse, men vi husker ikke hverandre derfra, så vennskapet som har oppstått kommer kun fra jobben. Og siden vi har fått så god kontakt, var det lett å spørre om hun ville være med på tur. Hovedsaklig for den ene nye cachen, men også for å ta noen stolper, for det har jeg såvidt begynt med i år. Er jeg i nærheten av noen stolper, kan jeg like godt scanne de.

Vi møttes på torvet:

Skravla gikk igang umiddelbart på oss begge, og den stoppet egentlig ikke før vi satt oss i hver vår bil igjen, sånn bortsett fra at jeg hadde nok med å puste et par ganger i de verste bakkene, og da kommer det ikke mange ord ut av min munn 😂

Cathrine har ikke cachet før, og hun hadde heller ikke lastet ned app’en, men hun fikk æren av å “finne” den nye cachen der ute. Jeg forklarte hva hun skulle se etter, og jeg hadde allerede sett cachen da vi kom til GZ, og det tok ikke mange sekundene før hun fant den. Moro, og så fornøyde:

Målet videre var stranda ytterst, og da tok vi med oss alt av stolper underveis. Vi fikk litt utsikt her og der, gjennom skogen:

Ytterst er det også utsikt til Rødnabbene, spennende å følge med på om det blir noe restaurering der ute noen gang:

For dere som ikke er kjent, så var Rødnabbene et badeanlegg hvor det også ble arrangert dansefester, men driften opphørte i 1957. Etter det har det forfalt, men det finnes noen som ønsker å sette lokalet i stand igjen. På bildet over kan bygningen skimtes litt til høyre for midten, og det finnes en cache der.

Jeg hadde litt knask i sekken, så vi fant oss en plass i sola og koste oss. Skravla gikk, og vi fikk selskap av både veldig nærgående ender:

og litt for nærgående svaner:

Hvitveisen har kommet de siste dagene, og de er jo så søte:

Da vi hadde tatt den siste stolpen på Sauøya, som forøvrig har denne utsikten mot Halden sentrum og festningen:

kom jeg til å tenke på en cache ikke langt derfra, som har en høy terreng-rating, og som jeg egentlig har avskrevet etter et forsøk for mange år siden. Cathrine var villig til å være med meg i den retningen, bare for å se om det var mulig å få tatt den, og på vei dit møter vi en annen cacher som jeg har snakket litt med før. Han sa at den var fullt mulig å ta med hjelp av litt kreativitet, så vi stakk bortom (etter at Cathrine hadde hørt på han og meg snakket et for henne helt uforståelig språk i noen minutter 😂 ). Vi brukte litt tid på å finne cachen, for mobilen min var ikke helt samarbeidsvillig. Men det var Cathrine som fant den, og jaggu klarte vi å få den både ned fra treet og opp igjen uten å hverken miste eller ødelegge. Utrolig deilig å få logget en cache jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta, og vi var igjen veldig fornøyde:

Tok et par stolper til på vei tilbake til torvet, og dro hver vår vei med samme tanke i hodet, at dette må vi gjenta, for dette var koselig! Og når har hun sagt at hun skal laste ned cacheapp’en også, så da har jeg jo så mange steder vi kan gå, spesielt hvis jeg ikke trenger funn. Tusen takk for turen, Cathrine, det var ordentlig trivelig, og jeg gleder meg til neste anledning!

Cacheren vi møtte fortalte at det hadde blitt publisert en ny cache nesten i sentrum. Jeg hadde ikke fått varsel på mobilen, men fikk varsel idet han fortalte det, så jeg avsluttet dagen med å få logget den også. Derfor endte jeg med 2 tradisjonelle og 1 multi i går, ikke mange funn, men bedre enn ingenting. Hovedsaken i går var turen med Cathrine, og det var vellykket!