• Dobbelt lykketall!

    04/10/2017 /

    Jeg vet ikke hvordan andre mennesker bestemmer hva deres lykketall er, men mitt lykketall kommer helt klart fra datoen jeg er født, den 4. Og når jeg i dag fyller 44 år, betyr det at jeg skal kose meg i et helt år med å være dobbelt lykketall i alder. Hurra!!! 😀

    Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å ha bursdag, men i forrige uke fikk jeg en påminnelse jeg kanskje kunne vært foruten:

    Nei, jeg er nok ikke dårlig etter i dag, men jeg er heller ikke best etter i dag? Hva er da dette for noe? 44 er da ingen alder, så jeg går ikke med på at dette gjelder for annet enn akkurat denne melkekartongen 😉

    Men, jeg kjenner jo av og til litt på det faktum at jeg ikke er i hverken 20-årene eller 30-årene lenger. Det er absolutt ingenting galt med 40-årene, jeg trives ganske bra her, men kroppen trenger litt ekstra i ny og ne. Så om helgen slo jeg til med den snodigste ansiktsmasken jeg noen sinne har prøvd:

    Ser jo ikke på noen som helst måte bra ut 😉 Masken kommer fra Camilla Pihl, fås kjøpt på Vita, og finnes også i panda-variant. Og i tilfelle du ikke ser det, jeg skal forestille en tiger 😀

    Det ble en minifeiring av bursdagen min om lørdag. Ikke at det var planlagt som noen feiring, men siden det ikke blir noen feiring sånn ordentlig, tar jeg lørdagen med i betraktningen. Ingrid Bjørnov kom til Halden med sitt show Steinway to Heaven, og to venninner og jeg kjøpte billetter allerede tidlig i år. Først spiste vi middag på Bryggerhuset:

    Og så var det 80 minutter med latter, minner, ettertenksomhet og fantastisk pianospill på Brygga kultursal:

    Nope, du vil ikke finne Ingrid Bjørnov på bildet uansett hvor lenge du leter, jeg tok bilde før showet begynte. Men uansett: dama må geniforklares! Jeg kommer aldri til å bli lei av hennes måte å betrakte både verden og hverdagen på.

    Så hva har jeg gjort i dag, på selve dobbelt lykketall-dagen? Jo, jeg har tatt meg ferie ut uka, og jeg har takket alle de snille menneskene som har ringt, sendt meldinger og gratulert meg på Facebook. Etter å ha funnet en cache, gikk Nairo og jeg en tur på Prestebakke:

    Været kunne vært betraktelig bedre, men vi var heldige og slapp unna regnet, det kom når vi kjørte hjem.

    Eileif jobber overtid i dag, jeg er faktisk usikker på om han i det hele tatt kommer hjem før jeg går og legger meg. Jeg er barnslig nok til å si at jeg synes det er pyton å være alene på bursdagen min, det er liksom den ene dagen i året jeg ikke har lyst til å være alene. Det er sikkert noen av dere som nå tenker at jeg skal slutte å klage, Eileif har endelig en jobb å gå til, og jeg er selvsagt helt enig. Men akkurat denne overtiden kunne kommet alle de andre dagene denne uka, bare ikke i dag. Sånn ble det nå ikke, og jeg skal klare å leve med det 🙂

    Nå skal jeg snart fortsette prosjekt hud, jeg har en date på badet med noen av mine favorittprodukter fra Ole Henriksen 😀

    read more

  • Det ble to bøker i september

    01/10/2017 /

    I mange måneder på rad har jeg bare klart én bok i måneden. Nå er det på ingen måte noe mål å lese så mange bøker som mulig i måneden, men for meg kan det være et lite kvalitetsstempel hvis det går fort å lese en bok, da betyr det gjerne at jeg ikke har lyst til å legge den fra meg.

    I september kom jeg meg gjennom to bøker. Den første var Dødsbølgen av Clive Cussler:

    Dirk Pitt fra National Underwater & Marine Agency befinner seg i Antarktis for å finne årsaken til at seler og delfiner forsvinner derfra. Han kommer naturforskeren Maeve Fletcher og hennes gruppe med turister til unnsetning. De befinner seg i en hule hvor de plutselig får fysiske problemer. Pitt aner en forbindelse mellom deres opplevelse og den plutselige sjødyrdøden, og sporene leder til Arthur Dorsett, en eksentrisk mangemillionær og Maeves far. I Dorsett-gruvene benyttes lydbølger for å få tak i diamantene, og disse lydbølgene kan forårsake naturkatastrofer. Etter Pitts beregninger vil den neste bølgen treffe befolkede øyer i Hawaii-gruppen. Dette er den 13. romanen om Dirk Pitt.

    Og dette synes jeg om boka:

    Dette er den andre boka jeg leser av Cussler med samme hovedrolleinnehaver. Om jeg har lest de i rett rekkefølge vet jeg ikke, men jeg tror egentlig ikke det er noen rett rekkefølge.
    Boka er bra. Syk, men bra. Jeg håper ikke dette er et mulig reelt scenario, for da er ikke boka bra lenger, bare syk. Litt langdrøy, litt for utrolig til tider, men bra skrevet, bra beskrivelser og troverdige karakterer. Terningkast 4.

    Så var det over til Sammen til det siste av Anna McPartlin:

    Det er en lys og klar dag i april. Førti år gamle Mia “Rabbit” Hayes er mange ting. Hun er Molly og Jacks elskede datter. Hun er Grace og Daveys søster og tolvåringen Juliets mor. Hun er Marjorie Shaws beste venninne og Johnny Fayes store kjærlighet. Og nå er hun på vei til et hospice for å dø. Mia har vært syk lenge og forsøker å forsone seg med at hun snart vil forlate familien sin. Rundt henne står alle dem hun elsker, og som elsker henne like høyt tilbake. Moren Molly kjemper forgjeves for å finne en kur mot datterens brystkreft, faren sliter med å takle datterens sykdom, og resten av familien sliter med å ta farvel. Og har Juliet egentlig forstått hvor ille det står til med moren? Og hvem skal ta seg av henne når Mia er borte? Sammen til det siste er blitt en sterk og håpefull historie om å møte livets overraskelser med latter og å finne glede i hvert øyeblikk, en historie skildret med en forbausende letthet og varme. Dette er en bok du sent vil glemme.
    Anna McPartlin er en irsk forfatter og stand-up-komiker. Hun har flere suksessrike romaner bak seg, men Sammen til det siste er hennes første tittel oversatt til norsk.

    Og min dom er som følger:

    Jeg har lest så mange krimbøker i det siste at det første jeg tenkte når jeg plukket opp denne, var at dette måtte jo bare bli bra. Og det ble det! Det står “Umulig å legge fra seg” på forsiden, og det stemte nesten for meg, jeg hadde ikke lyst til å slukke lyset og sove de kveldene jeg leste denne.
    Fengende, gripende, godt beskrevne karakterer, sårt, morsomt, innholdsrikt. Dessverre en fryktelig realitet for mange. Terningkast 5.

    Jeg tror kanskje at jeg for tiden er fryktelig lei krimbøker. Derfor er det så synd at jeg holder på med en nå og har rundt 20 uleste i den sjangeren og ikke mer enn 5-6 i andre sjangere, for jeg tror ikke jeg klarer å gi krimbøkene en reell sjanse når jeg er såpass lei. Men hvis jeg nå pløyer gjennom de andre bøkene, ender jeg med 20 krimbøker på rad senere, og det gjør det jo egentlig ikke noe bedre. Jeg får se om jeg finner noen løsning på dette luksusproblemet 😉

    read more

  • Mer om aktivitetsklokka

    28/09/2017 /

    Som nevnt for en stund siden, så fikk jeg aktivitetsklokke i bursdags- og julegave av Eileif. Nå har jeg fått brukt den en stund, og da må jeg oppdatere litt hva jeg synes om den.

    Jeg nevnte at det ikke er mulig å pause en tur. Jeg har fremdeles ikke funnet noen innstillinger som gjør det mulig å pause en gåtur, men jeg har funnet innstilling som gjør det mulig å pause en løpetur. Derfor bruker jeg nå alltid aktiviteten løping når jeg går tur, da kan jeg pause underveis, og så gjør jeg aktiviteten om til en fottur/gåtur på appen når jeg kommer hjem. Bakdelen med dette er at jeg tilegner meg diverse “trofeer” for løpingen, og de forsvinner ikke når jeg endrer til fottur/gåtur, men nå er jeg ikke spesielt opptatt av disse trofeene.

    Jeg nevnte også at jeg kom til å savne Endomondo, men det slipper jeg! Jeg fikk uten problemer koblet sammen klokka/appen og Endomondo, så hver gang jeg har gått en tur, registreres aktiviteten også på Endomondo. Hurra! Men, jeg må jo da også inn på Endomondo og gjøre om aktiviteten fra løping til fottur/gåtur.

    Klokka har en bevegelseslinje som forteller med ujevne mellomrom at jeg må bevege meg. En artig oppdagelse var når jeg skjønte at den registrerer strikking som bevegelse, så jeg kan i prinsippet sitte helt stille og strikke, og samtidig få klokka til å slutte å mase på meg 😉

    Den eneste tingen som fremdeles virkelig irriterer meg, er at den er uhorvelig treg til å koble seg opp mot satellittene når jeg skal ut og gå. Jeg vet jo at det avhenger av en haug med forhold, jeg har jo tross alt en flittig brukt turGPS. Men å måtte stå og vente i 5-10 minutter før jeg kan begynne å gå er utrolig kjedelig, og det drar ned helhetsinntrykket av klokka. Jeg har forsøkt å slå på GPS’en når jeg er på vei dit jeg skal gå tur, men det ser ikke ut som det korter ned ventetiden.

    Vil jeg fortsatt anbefale denne klokka! Absolutt! Det er moro å se at jeg så og si daglig klarer målet på både antall steg og antall trapper. Det er utrolig moro å følge med på søvnmønsteret mitt. Men hvis du er enda litt mer avhengig av GPS-biten enn hva jeg er, så ville jeg nok sett meg om etter en annen klokke. Eileif sin, for eksempel, den koblet seg opp i løpet av et par minutter.

    read more

  • Bryggelangs

    25/09/2017 /

    Den siste delen av arbeidsdagen var jeg på et kurs/foredrag i Offentleglova. I utgangspunktet ekstremt tørt og kanskje også litt kjedelig, men på alle måter både viktig og nødvendig. Kurset ble holdt av advokat Kurt O. Bjørnnes, og han løftet innholdet til et både interessant og morsomt nivå, så får du mulighet til å gå på et kurs hos han, anbefales det virkelig!

    Etter kurset hadde jeg et kvarters tid til overs før jeg hadde en privat avtale. Kurset og den private avtalen befant seg 200 meter fra hverandre og i tilknytning til indre havn, så det ble veldig naturlig å ta seg en tur bryggelangs. Ikke det beste været, men det var opphold, og det er jaggu det viktigste nå på høsten.

    Festningen har ikke flyttet seg en meter siden sist:

    Jeg tror jeg har kommet sjøveien til Halden én gang, og med min sjøsyke er det helt greit at det ikke har skjedd oftere. Men jeg vil tro det er et magisk syn å komme inn herfra:

    og se festningen troner over byen.

    For 2 år siden fylte Halden by 350 år, og da ble denne benken satt opp:

    Antar den er laget i Iddefjordsgranitt, og kan ikke tenke meg den er det minste god å sitte på. Men den er vakker, og jeg digger toppen på ryggen, som er konturen av toppen på festningen. Og ja, det står “Gud med oss” i byvåpenet vårt.

    Til uka er det høstferie for oss her nede. Jeg har selvsagt ikke noe som heter høstferie, men jeg har planer om å ta to eller tre dager ferie. Ingen planlagte aktiviteter, men håper på godt nok vær til å komme meg ut på tur. Har dere noen planer, eller er det jobbing hele “ferien”?

    read more

  • Påskehare og CITO

    23/09/2017 /

    Det er CITO-periode nå, noe som betyr at man får en suvenir hvis man deltar på et CITO. Heldigvis er det cachere i området som tar ansvar og publiserer et CITO både denne helgen og neste helg, og siden neste helg kan bli litt vanskelig for meg, var det helt klart at jeg skulle delta i dag. Lisa hadde også mulighet i dag, så vi rottet oss sammen og fant også ut at vi skulle ta noen flere cacher i samme slengen, og da ble det noen i mystery-geoart’en Påskeharen som sto for tur. På kartet ligger denne like sør for Strömstad, for de som er interesserte.

    Det er en kjent sak at jeg ikke er glad i mysteryer, men jeg hadde løst noen av de, og de vil jeg selvsagt få logget på ett eller annet tidspunkt. Og i dag var et like godt tidspunkt som noe annet 🙂

    Vi kom oss avgårde fra Lisa litt over klokka 9 og jeg fikk logget 3 cacher på vei til eventet. Det var også to andre cacher ikke langt fra eventplassen, så vi gikk for de før eventet startet. Nydelig utsikt på Rossö:

    Jeg er jo egentlig ikke noe flink til å utfordre meg selv i det daglige, men når det er relativt enkle klatrecacher, må jeg jo bare prøve. Og dette gikk veldig fint!

    Jeg var kun redd for å miste fotfestet, da greinene var relativt glatte. Men ingen skader, hverken på vei opp eller ned 🙂

    Vi kom oss til eventplassen ca en halvtime uti eventet, og det var bra med folk der. På dette bildet har jeg vel bare klart å fange omtrent halvparten:

    De to minste eventdeltakerne og deres mor brukte mye av tiden på stranda:

    Og utsikten er like upåklagelig på denne delen av Rossö:

    Vi dro videre for å prøve oss på noen cacher til, og vi endte opp med 3 funn på vei hjem. Ved den ene holdt jeg på å få hjerteinfarkt av denne lille krabaten:

    Jeg er ikke akkurat redd for frosker, men jeg synes de er så uberegnelige i bevegelsesmønsteret sitt at jeg gjerne holder god avstand til de.

    Det ble en klatrecache til, men den tok Lisa seg av da jeg ikke helt klarte å få beinet opp på den greina jeg måtte opp på for å rekke cachen på en ordentlig måte. Hun satt som et søtt, lite ekorn oppi der:

    En fin, hyggelig, pratsom og innholdsrik dag med 1 CITO og 8 mysteryer skal jeg på ingen måte klage på, og jeg kjenner jeg har vært ute i friluft i dag. Deilig!

    read more

  • Tidenes mest forsinkede julegaver

    19/09/2017 /

    Før jul i fjor, ja vi snakker altså for 10 måneder siden, så kom jeg over en ting jeg fikk akutt lyst på selv, og jeg hadde også lyst til å gi bort denne tingen i julegave til to venninner. Jeg fikk med meg at denne tingen skulle selges på julemarkedet, men da jeg kom dit på lørdagen ble jeg fortalt at de hadde blitt utsolgt allerede dagen før. Men de ville bli lagt ut i nettbutikken når nye ble laget over nyttår.

    I et par måneder var jeg innom denne nettbutikken daglig i håp om at det var blitt laget nye, men ingenting skjedde. Så leste jeg på Facebook-siden deres at de skulle snart lansere ny nettbutikk, og da ville det bli lagt ut en del nye varer samtidig. Ingen informasjon om når dette kom til å skje, så jeg fortsatte å sjekke daglig.

    Og så, plutselig, var den nye nettbutikken der! Og det var blitt laget flere av den tingen jeg så gjerne ville ha! Uheldigvis ikke i alle fargevarianter, men jeg kjøpte én farge til meg selv og en annen farge til mine to venninner. Hurra!

    Disse to venninnene bor henholdsvis 3 og 8 timers kjøretur unna, og jeg var ikke spesielt lysten på å sende disse tingene i posten, da de lett knuser. Derfor ble de liggende her hjemme, i håp om at jeg skulle se venninnene mine før en ny jul kom. Og heldigvis har jeg fått sett begge to, og nå kan jeg endelig vise dere denne nydelige (og praktiske!) tingen, for nå trenger jeg ikke å være hemmelighetsfull lenger!

    Det jeg snakker om er verdens søteste strikkebolle:

    Min er som dere ser rød, Heidi fikk sin i gult i sommer og Annikken fikk sin i gult når jeg var hos henne for halvannen uke siden. Snakk om ekstremt forsinkede julegaver! Men de er håndlaget i Halden fengsel, og kan kjøpes i deres nettbutikk når det blir laget nye.

    Det eneste negative jeg har å si om de, er at de er litt små. Så man kan bare bruke de tynneste garntypene i de, ellers vil ikke garnet snurre rundt når man drar ut mer garn. Det finnes veldig mange garnboller på markedet, men jeg vil si at disse er de absolutt søteste jeg har sett! Og for meg som kun sitter i sofaen og strikker, er det veldig praktisk at garnet ikke hopper ned på gulvet og skremmer livskiten ut av Nairo som får nøstet på seg 😉

    read more

  • TV-høsten har startet

    15/09/2017 /

    Nå er TV-høsten endelig i gang, og siden vi ikke har opptaksfunksjon på dekoderen, er vi helt avhengige av å se programmene når de faktisk går eller når de blir sendt i reprise. Dette skaper litt trøbbel, men mer om det senere.

    Skal vi danse:

    Det desidert viktigste programmet for meg, rett og slett fordi jeg er glad i dans (og skulle ønske det var meg som var utpå parketten). Jeg pleier ganske fort å finne meg en favoritt som helt tydelig er flink til å danse, men som regel er dette en kjendis jeg kjenner til fra før. I år ser det ut som om de flinkeste er de jeg ikke har hørt om før, så jeg har ikke helt klart å peke ut hvem jeg heier på ennå. I tillegg føler jeg at det oftere og oftere er ukjente kjendiser med. Dette programmet ser jeg på under direktesendingen, og det skal mye til for at jeg ikke skal se på det.

    Stjernekamp:

    Hadde det ikke vært for at Stjernekamp går samtidig med Skal vi danse, så hadde jeg helt klart sett direktesendingen av Stjernekamp. Her pleier jeg også fort å finne meg en favoritt som jeg kjenner fra før, men jeg er allikevel kritisk nok til å fastslå at selv om det er en artist jeg liker, så heier jeg ikke på de hvis de ikke er allsidige nok. Jeg er veldig glad i Benedicte Adrian, men hun er ikke allsidig nok. Jeg er også veldig glad i Gaute Ormåsen, men er veldig usikker på om han er allsidig nok når alt kommer til alt. Adam Douglas har jeg ikke noe kjennskap til, men han har en fantastisk stemme! Makeda har jeg ikke hørt om før, men både hun og Lisa Børud har også fantastiske stemmer. Stjernekamp ser jeg på reprisen på søndag, eller på nett-tv hvis jeg ikke er hjemme når reprisen går. Joda, jeg får stort sett alltid med meg hvem som har røket ut før jeg rekker å se programmet. Finalen ser jeg på når det går direkte, hvis det ikke kræsjer med finalen i Skal vi danse.

    71 grader nord:

    Ett av mine favorittprogram, men når jeg ellers i uka legger meg ved 2130-tiden, så klarer jeg ikke sitte oppe til 22 på tirsdagene. Derfor har det så langt denne sesongen blitt til at jeg ser den første halvtimen, hører på det mens jeg sitter ved pc’en den andre halvtimen, og så får jeg ikke med meg den siste halvtimen siden jeg da er på vei i seng. Jeg skulle så inderlig ønske at de sendte det ihvertfall en halvtime tidligere!

    Gutta på tur:

    Et kjært gjensyn med en gammel favoritt. Nå har vel konseptet tur-programmer gjort noen syvmilssteg siden sist Gutta på tur gikk på tv, men jeg synes fremdeles det er koselig å se på. Såvidt jeg forstår, er det bare 4 program som har blitt spilt inn, så da er vi allerede halvveis i sesongen. Men jeg liker den rolige timen på søndagskvelden, og jeg håper det dukker opp noe annet som er like koselig å se på når disse 4 programmene er ferdige.

    Hvilke program bare MÅ du ha med deg i høst? Jeg tar imot tips med stor takk, så lenge de ikke går altfor sent på kvelden.

    read more

  • I morgen er endelig dagen her!

    12/09/2017 /

    I desember i fjor skrev jeg dette innlegget, som helt klart var både bursdag, julaften, 17. mai og alle andre høytidsdager på én gang. Nå ble det ikke helt som vi trodde den gangen, han fikk ikke lov til å være i praksis samtidig som han tok lappen på lastebil og trailer og henger og alt hva det nå heter.

    Så i hele år har det vært teorikurs og kjøretimer. Tiden har sneglet seg frem, men han har i tur og orden bestått det som har vært av teoriprøver og oppkjøringer.

    Etter en liten “sommerferie” (eller hva man nå skal kalle det når man går på kurs som arbeidsledig og dermed ikke får lov til å jobbe), har det nå i høst vært den siste biten med kurs, nemlig på lastebil med henger eller semitrailer eller hva de nå kaller det. Teorien ble bestått, og i dag klarte han den siste oppkjøringa! Jeg ble sittende på kontoret og gråte av glede når jeg fikk sms’en med “Bestått” i morges, det er noen hundre kilo som nå ble løftet av våre skuldre. Flinke, dyktige mannen min, jeg er så stolt av han!

    Selvsagt måtte han få en gave når jeg kom hjem fra jobb. Den har ligget og ventet lenge på han, for jeg visste at han kom til å klare det. Da han for noen år siden tok lappen på bil, fikk han en liten lekebil av meg. Da han fikk beskjed om at han skulle få fast jobb, fikk han en liten gaffeltruck. Da han klarte oppkjøringa på lastebil, fikk han selvsagt en lastebil. Og i dag fikk han semitraileren som hører til trucken:

    Og i morgen begynner han i den faste jobben, endelig!!! Hvis det blir som vi har blitt forespeilet, skal han i all hovedsak gjøre samme jobb som han har gjort der som ferievikar og midlertidig ansatt, det vil si kjøre truck. Men så skal han kjøre traileren når det er mangel på folk der. Fast jobb etter 8 år som arbeidsledig! To normale inntekter! Vi kommer ikke til å kunne leve noe utsvevende liv av den grunn, nå starter seriøs sparing av penger for å gjøre alle reparasjoner og alt vedlikehold vi ikke har hatt råd til i mange år. Men akkurat det er ikke viktig i dag, det viktigste er at han klarte det, at ventetiden er over, og at vi bare er glade og fornøyde. SuperEileif’en min! <3

    read more

  • Solnedgang over Oslofjorden

    11/09/2017 /

    Jeg er ikke spesielt glad i ferjer, rett og slett fordi jeg blir sjøsyk. Men når jeg skal til Skien er Moss-Horten det beste alternativet da det tar kortest tid. Og etter alle ulykkene som har vært i Oslofjordtunnelen de siste årene, er jeg ikke så gira på å kjøre der lenger.

    Så om lørdag var det bare å stålsette seg og ta ferja på morgenen. Da hadde vi ikke spesielt godt vær, så jeg holdt meg innendørs og fokuserte alt jeg kunne på å ikke bli sjøsyk. Og det gikk rimelig greit (sjøsyken min sitter ofte i hodet). Været var betraktelig bedre når jeg var på vei hjem, og da sto jeg på dekk mesteparten av overfarten. Hadde en trivelig samtale med tre småjenter hvor vi snakket om alt fra døde oldefedre og regnbuer til livbøyer og å kaste sko overbord.

    Temaet regnbue var rimelig lett å komme inn på, da vi hadde selskap av denne vakre varianten:

    Skyformasjoner er alltid spennende, og selv om jeg ikke aner hva jeg synes denne ligner på, så var den veldig vakker:

    Tilbake mot Horten var det vakkert lys, vakre skyer og generelt en fin kveldsstemning:

    Å kunne stå i nesten 20 minutter og ta bilder av en vakker solnedgang gjorde helt klart at sjøsyken stort sett holdt seg unna.

    Naturen er vakker, dere!

    read more