-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2015
Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.
2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.
I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.
Været var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?
Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.
Hvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.
I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:Det er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!
I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.Mestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.
Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.
Som nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.
Flest funn på ett kalenderår: 303.
Flest funn på én dag: 56.
Flest funn på en helg: 56.
Flest funn på en kalendermåned: 93.
Flest fylker på én dag: 5.
Flest kommuner på én dag: 13.
Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
Flest FTF på én dag: 7.
Flest FTF på en kalendermåned: 8.
Måneder i strekk med FTF: 4.
Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
Fylt 8 hull i D/T-matrisen.Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!
-
Nummer 1 – favorittcachekalender
Og da var endelig dagen kommet for avsløringen av 1. plassen! Og så er det jo julaften da, sånn at vi ikke glemmer det 😉
Denne kalenderen har vært både en fornøyelse og en hel masse slit å lage. Hvert innlegg har tatt mye lengre tid enn jeg trodde de kom til å gjøre, men jeg begynte å forhåndsskrive innleggene mot slutten av november, så jeg har heldigvis vært i forkant hele veien. Da har jeg vært sikret at jeg har fått lagt ut et innlegg hver dag, selv på dager med liten tid. Det mest vanskelige var faktisk å plukke ut “bare” 24 cacher, og selv om 1. plassen var selvskreven fra første dag, har det vært mange andre som har kjempet om de lavere plasseringene. Det som har vært mest moro, har vært å se gjennom alle cachene vi/jeg har funnet, og ikke minst har det vært utrolig moro med alle tilbakemeldingene dere har gitt meg! Det er sånt som gjør det verdt å legge litt jobb i dette!
Men nå, over til dagens “luke” og den cachen som absolutt fortjener å stå øverst på lista. Det er…Ingrid Bergman’s Rose (GCJ5MX)!
Ingrid Bergman var en av Sveriges største skuespillere, og hun levde fra 1915 til 1982. Hun døde i London på sin 67-årsdag, og en liten del av asken etter henne er bevart på kirkegården Norra Begravningsplatsen i Stockholm ved siden av hennes foreldre, men mesteparten ble spredt i havet ved øya Dannholmen utenfor Fjällbacka i Västra Götaland i Sverige (se også her for mer info).
Takk og pris for at noen fant ut at denne plassen var verdt en cache, for en mer innholdsrik tur opp fra havnivå og til en fantastisk utsikt skal man lete lenge etter! Eileif og jeg var her 11. oktober 2010. Man starter ved bysten av Bergman i Fjällbacka og finner stien og trappene opp i fjellsiden:
Når man vel har kommet forbi den første delen med trapper, må man klatre seg videre over store, firkantede steiner, gjennom en ravine:
Juvet man ser Ronja og Birk hoppe over i filmen om Ronja Røverdatter er filmet nettopp her! Men da har de latt være å filme akkurat der disse henger:
Ved enden av denne passasjen går trappene videre oppover til venstre, og på toppen møtes man av denne utsikten inn mot Fjällbacka:
Og denne utsikten utover havet:
Cacheboksen er en helt vanlig regular-boks som er gjemt enkelt og greit. For her skal i mine øyne ikke boksen spille noen førstefiolin, her er det opplevelsen av turen opp og utsikten som er det viktige. En litt slitsom men veldig spennende og fascinerende tur opp er det så absolutt, og den anbefales på alle mulige måter. Min høydeskrekk slo inn på vei ned igjen, men jeg skal absolutt tilbake dit før eller senere!
Da sier favorittcachekalenderen min takk for seg! Tusen hjertelig takk til Tove som kom med ideen om en type cachekalender, jeg håper både hun og alle dere andre har kost dere gjennom desember, og at dere har fått tips til cacher dere kan lete etter eller nye steder dere kan gå turer. Kanskje jeg også har fristet noen fler til å begynne med geocaching?
En riktig god julaften ønsker jeg dere alle, og jeg håper at dere alle får feiret på akkurat den måten dere vil. God jul!
-
Nummer 2 – favorittcachekalender
Da var vi kommet frem til 2. plassen, og selv om jeg absolutt står inne for at denne fortjener akkurat den plasseringen, så er det med tungt hjerte jeg må si at jeg ikke har noe bilde til dere. Men det har sine årsaker.
I august i fjor var Eileif og jeg på en cachetur til Karlstad i Värmland i Sverige. Planen var egentlig å telte til neste dag, men været var ikke helt på vår side, så vi ble enige om å bli i Karlstad til utpå kvelden og så dra hjem. Årsaken til at vi ville vente til kvelden kom, er cachen bak dagens “luke”, nemlig Nattfiske (GC2T703). Her har jeg ringet inn hvor den befinner seg på geocachingkartet:
Cachen heter som sagt Nattfiske, og den første delen av navnet henspeiler til hva slags cache det er, nemlig en nattcache. En nattcache er en cache som bare kan finnes når det er mørkt. I dette tilfellet leder cachekoordinatene oss til et skogsområde, og så må man ved hjelp av lommelykter og/eller hodelykter finne små reflekser som er festet til trærne. Disse er selvsagt ikke synlige i dagslys (og er derfor veldig vanskelig å ta bilde av)! Her er et eksempel på hvordan refleksene kan se ut:
(bildet er lånt herfra)
Refleksene er bare 9 mm i alle retninger, så det er ikke store greiene 🙂
Refleksene ledet oss videre innover i skogen, utenfor alt som het stier. Det gjaldt å både følge refleksene men også å følge med på hvor man gikk, så man ikke snublet, tråkket i noe hull eller på andre måter skadet seg.
Egentlig kunne denne cachen ha havnet på favorittlista bare fordi den er en nattcache, og dermed en opplevelse i seg selv, men det stopper ikke der. Andre delen av cachenavnet, nemlig “fiske” viser til selve cacheboksen. For på cachesiden står det at når du kommer til et tre med 3 reflekser i, er du veldig nært cachen, og den må man faktisk fiske etter! Nå skal jeg ikke røpe for mye, siden cacheeier ikke skriver noe om det selv, men jeg kan si så mye som at det er fuglefisking med et snev av hund og magnetisme som skal til 😉
For å toppe det hele, ble dette vårt funn nummer 300, og det var virkelig en verdig milepæl. En helt fantastisk opplevelse, og vi gikk umiddelbart til innkjøp av reflekser selv, vi har bare ikke ennå funnet det perfekte stedet å lage en nattcache. Men bare vent 😉
-
Nummer 3 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
I dag avsløres 3. plassen! Nesten så jeg synes det er litt spennende selv 😉
I august i 2010 var Eileif og jeg på en 3-dagers geocachingtur. Vi kjørte indre Østfold nordover, svingte av vestover ved Kongsvingertraktene og kjørte hjemover på “bakveiene” parallelt med E6. Den første dagen på turen fant vi cachen som har fått 3. plass, og det er… *trommevirvel*… Part of flykningeruta, Hallangen (GC1X16T). Den ligger i Akershus, og den ligger langs flyktningeruta som ble brukt under 2. verdenskrig. Rett ved siden av ligger innsjøen Hallangen.
Vi startet jo vår geocachingkarriere i januar samme år, og var mest vant til å finne vanlige bokser under trær eller steiner, eller små bokser som sitter fast på skilt eller henger i trær. Derfor var denne litt vanskelig…
Det var en liten åpen plass rundt denne stubben, og jeg skal love dere at vi tittet på bakken under alle trærne og buskene som sto rundt plassen. Men ingen cache… Helt til vi oppdaget at stubben, som ikke er plassert der, den er rest etter et helt vanlig tre, kanskje så litt rar ut på den ene siden:
Her har altså cacheeier (som forøvrig har fler geniale installasjoner rundtomkring) skåret ut en del av stammen, kuttet til og festet døra og hult ut stubben inni for å få plass til en regular-cache (typ matboks-størrelse). Helt fantastisk, og absolutt verdt 3. plassen på min favorittliste! At cachen i tillegg ligger på et historisk område trekker bare opp på alle mulige måter! Anbefales! 🙂 Men vær kjapp hvis du skal finne denne cachen, for jeg leser nå i loggene at stubben har blitt invadert av maur og har begynt å råtne…
-
Nummer 4 – favorittcachekalender
Da er det tid for en ny “luke”, og 4. plassen går mer til et sted enn til selve cachen. Stedet fortjener så absolutt å ha en cache, men du trenger ikke oppleve stedet for å finne cachen. Men jeg vil si at det er en absolutt nødvendighet å oppleve stedet, ihvertfall hvis du har den aller minste interesse for dyr!
Stedet jeg snakker om er Langedrag, og cachen heter Langedrag (Mountain farm and wildlife park) (GC1YB0D). Jeg ga Eileif (og dermed også meg selv 😉 ) en tur dit til vår første bryllupsdag, så vi var der 16. juni i år, dvs to dager før selve bryllupsdagen.
Langedrag ligger mellom Numedal og Hallingdal i Nesbyen i Buskerud, og det er en naturpark, fjellgård og leirskole. Byggingen av gården startet i 1978, og filosofien til parken er “Naturen er vår beste læremester”. Jeg var der på leirskole i 1985, og har lengtet tilbake helt siden da, så det var en fantastisk opplevelse for meg å få dra tilbake dit, og jeg vet at Eileif også fikk noen gode minner i hjertet sitt etter turen dit.
Jeg klarer ikke skrive et innlegg om Langedrag uten et skikkelig bilderas 😉
Utsikten er fantastisk!
I inngangsbilletten får du blant annet tilgang til tunet. Der kommer du tett på for eksempel kyr og hester:
Du har geiter som potensielle følgeskamerater over hele gården:
Du kan også være med på fôringsrunden, hvor du kan komme inn til blant annet fjellrevene:
På runden du går på egenhånd rundt på gården, får du sett elg, villsvin, reinsdyr (som du også kan være med inn til på fôringsrunden) og rådyr:
Du får se Tuva inne hos den sosialiserte ulveflokken:
Vi betalte ekstra for en tur inn til den ville ulveflokken og inn til gaupene. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal beskrive den fantastiske følelsen av å være 2 meter fra ulv. Uvirkelig!
Og det å ha en stor katt som nesten stryker deg oppetter beina er også en ekstrem følelse:
Cachen er en fin boks som ligger på vei opp til Langedrag, og du må som sagt ikke betale deg inn for å ta cachen. Cachen anbefales så absolutt, og det gjør også et besøk på gården!
-
Nummer 5 – favorittcachekalender
Topp 5!
5. plassen går til en finurlig installasjon så og si midt i Halden sentrum. Den heter Screw IT, go to the theatre (GC256TR), og er dessverre ikke tilgjengelig i skrivende stund. Men jeg skal love dere at den er bra!
Fredrikshald teater er en empirebygning fra 1838, og teateret er eid og driftet av stiftelsen Halden Historiske samlinger. Det er Norges eldste teater, tegnet av Balthazar Nicolai Garben (kilde: Wikipedia). Såvidt jeg vet, eksisterer fremdeles noen av de originale kulissene.
(bildet er lånt herfra)
Cachen har fått sin plass på min liste fordi den er så utrolig vanskelig og så utrolig lett. Nok en gang er det “boksen” som er årsaken til dette, og ikke minst plasseringen den hadde. Den hører så utrolig godt hjemme der at man ikke klarer å forestille seg at den er det den er, selv om man stirrer rett på den 🙂 Etter å ha logget DNF (Did Not Find) på den, fikk vi litt hjelp fra cacheeier, og 7. mai 2010 fant vi den (bilde av cachen finner du i innlegget jeg linker til, bildet er ikke tatt der den hadde plassen sin). Dette er en cache man absolutt skal lete etter, så sant den får en tilsvarende plassering når den kommer opp igjen 🙂
-
Nummer 6 – favorittcachekalender
Dagens favoritt er kanskje en skuffelse for dere lesere. Det er en helt vanlig regular boks, det er ikke noe utsikt der den befinner seg, og det er ingen fin gåtur til den. Allikevel har den en spesiell plass i mitt hjerte.
Veldig mange av grenseovergangene mellom Norge og Sverige har fått cacher hos seg. Veldig praktisk for oss som bor i grensetrakten, vi har jo faktisk Sverige på tre sider. Svinesund er jo kjent for de fleste, og der ligger det cacher. Overgangen på Kornsjø er mindre kjent, og der ligger det en cache en kort gåtur fra veien. Overgangen på Holtet har selvsagt en cache, den er det vi som eier. Minst kjent er nok overgangen som dagens cache ligger på, nemlig Gränsen – The replacement cache (GC20F1V). Det eneste “spesielle” her, er grensesteinen:
Ellers er det en helt vanlig grenseovergang midt inne i skogen:
Så hvorfor i alle dager har denne cachen fått være med på favorittlista mi? Jo, fordi det var den aller første cachen vi fant! Etter å ha lest om geocaching i flere måneder og ikke hatt tilgang på noen form for GPS, kjøpte jeg meg ny mobil i januar 2010, og den var det GPS på! 23. januar det året dro vi derfor ut og fant først denne og så en til. Det er mulig at jeg er veldig sentimental av meg, men jeg glemmer ihvertfall ikke den første cachen. I tillegg kjører jeg forbi her så og si hver uke, og ser derfor cachen veldig ofte. For ja, den er synlig, men ikke på bildene 🙂
-
Nummer 7 – favorittcachekalender
Plassen i dag har gått til nok en cache i vårt naboland, nemlig cachen Vita Sannar (GC12WKG). Vita Sannar er en campingplass i Mellerud i Västra Götaland, og den ligger ved innsjøen Vänern. Turen dit tok vi 17. juli 2010, da hadde vi en dagstur i de traktene og fant 11 cacher. Ikke det største utbyttet, men en fin dag.
Det er helt fantastisk vakkert her, og jeg forstår godt at det har blitt anlagt en stor campingplass her. Nå er ikke campinglivet noe som frister meg så mye, men for barnefamilier må dette være himmelen.
Men Vita Sannar har ikke fått 7. plassen bare fordi det er fint der, men også fordi cachen er oppfinnsom. Dette var første gang vi så en sånn type løsning, og vi slet lenge før vi fant den. Tar dere en titt på blogginnlegget jeg skrev om denne turen, finner dere et bilde av cachen. De av dere som driver litt med caching vil antagelig smile gjenkjennende til installasjonen, og kanskje minnes at dere også hadde problemer med å finne en slik første gangen 🙂 Det hadde nok vært veldig lett for cacheeierne å finne et mer bortgjemt sted å plassere en helt vanlig boks, men de har gjort det litt mer vanskelig med denne løsningen, og det setter vi pris på 🙂
-
Nummer 8 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
Det finnes utrolig mange forskjellige “bokser” til geocaching. Ta et bildesøk på google etter “geocaching container“, og du vil se at det egentlig bare er fantasien som setter grenser. Heldigvis er mye ferdigprodusert, og da er det veldig mange “bokser” å få kjøpt som ligner på noe annet.
Et godt eksempel på nettopp dette er cachen på plass nummer 8, nemlig HB#5 Avlopp (GC1V5AX). Den ligger ved Heestrand, et lite stykke sør for Fjällbacka på den svenske vestkysten, og Eileif og jeg var på en cacherunde der 11. oktober 2010. Vi hadde da drevet med geocaching i ca 9 måneder, men hadde ikke funnet så mange med anderledes løsninger, så denne bød på litt hodebry for oss.
Bak bygningen cachen er plassert på, er det en fjellvegg. Vi trodde logisk nok at boksen skulle befinne seg i steinhaugene på bakken ved fjellet, men etter å ha endevendt nesten alle steinene uten å finne noe, måtte vi gi opp det alternativet. På bygningen hang det en form for oppslagstavle med dører, og vi var også bombesikker på at det var cachen. Men nei. Etter en stund begynte vi å lure på hvorfor det var satt opp en slik en på baksiden av bygningen:
Og så viste det seg at det bare var en “lure-slik-en”, og at det var nettopp den vi var på utkikk etter 😉 Helt genial, og fortjener derfor så absolutt en plass på favorittlista 🙂
-
Nummer 9 – favorittcachekalender
Så langt i denne favorittcachekalenderen har det vært mye fokus på omgivelsene til og rundt cachene, og ikke så mye fokus på selve cachen. Dagens “luke” endrer på det, da jeg har Huldra@Daftö (GC30EC1) på 9. plass.
Daftö Camping Resort ligger like ved Strömstad på vestkysten av Sverige, og det er en gigantisk campingplass:
Bildet er lånt herfra, da det var umulig for meg å få tatt noe bilde da vi var der 13. mai i år. Det var stappfullt av folk, og den eneste grunnen for at vi fikk logget cachen, var dens geniale utforming og plassering. Jeg skal ikke røpe noe for dere som ikke har vært der, men jeg kan si så mye som at trær kan brukes til så mangt 😉